Forskjell mellom versjoner av «Før avreise»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
 
== Beskrivelse ==
 
== Beskrivelse ==
  
[[File:2011 vår Ekeland.jpg|thumb|left|400px|Arne Ekeland, ''Før avreise,'' 1984. Olje og akryl på letter, 272 x 402 cm. Foto: Brigitte Stolpmann.]]''Før avreise'' ble malt av Arne Ekeland i 1984, og er en del av UiOs kunstsamling. Maleriet er utført med olje/akryl på lerret, og måler 272 x 402 cm. Verket var opprinnelig tiltenkt Oslo Sentralstasjon. Verket er en del av en serie, produsert på 1980-tallet, med fiolett og oransje som hovedfarger. Denne serien har sitt utgangspunkt i en serie tusjlaveringer produsert fra 1975-1978 Det finnes også et verk som heter ''Før avreise 2'', med liknende motiv som i dette verk. <ref>Bjerke, ''Arne Ekeland: Apokalyptika'', 17.</ref>
+
[[File:2011 vår Ekeland.jpg|thumb|400px|Arne Ekeland, ''Før avreise,'' 1984. Olje og akryl på letter, 272 x 402 cm. Foto: Brigitte Stolpmann.]]''Før avreise'' ble malt av Arne Ekeland i 1984, og er en del av UiOs kunstsamling. Maleriet er utført med olje/akryl på lerret, og måler 272 x 402 cm. Verket var opprinnelig tiltenkt Oslo Sentralstasjon. Verket er en del av en serie, produsert på 1980-tallet, med fiolett og oransje som hovedfarger. Denne serien har sitt utgangspunkt i en serie tusjlaveringer produsert fra 1975-1978 Det finnes også et verk som heter ''Før avreise 2'', med liknende motiv som i dette verk. <ref>Bjerke, ''Arne Ekeland: Apokalyptika'', 17.</ref>
  
 
Verket skildrer grupper av arbeidende mennesker i samhandling. Det er både menn, kvinner og barn og de er alle nakne. Menneskene er samlet i grupper; noen snakker sammen, noen ser tankefeulle ut, mens andre bærer på sekker eller vasker klær. I mellomgrunnen og bakgrunnen ser vi hester, kjerrer, krukker, bål, hjul, flasker, bøker og noe som kan likne på et overbygg. Menneskene dominerer forgrunnen av bildet, mens vi i bakgrunnen finner bebyggelse og noe som kan minne om fabrikkrøyk.
 
Verket skildrer grupper av arbeidende mennesker i samhandling. Det er både menn, kvinner og barn og de er alle nakne. Menneskene er samlet i grupper; noen snakker sammen, noen ser tankefeulle ut, mens andre bærer på sekker eller vasker klær. I mellomgrunnen og bakgrunnen ser vi hester, kjerrer, krukker, bål, hjul, flasker, bøker og noe som kan likne på et overbygg. Menneskene dominerer forgrunnen av bildet, mens vi i bakgrunnen finner bebyggelse og noe som kan minne om fabrikkrøyk.

Revisjonen fra 13. des. 2017 kl. 21:44

Beskrivelse

Arne Ekeland, Før avreise, 1984. Olje og akryl på letter, 272 x 402 cm. Foto: Brigitte Stolpmann.
Før avreise ble malt av Arne Ekeland i 1984, og er en del av UiOs kunstsamling. Maleriet er utført med olje/akryl på lerret, og måler 272 x 402 cm. Verket var opprinnelig tiltenkt Oslo Sentralstasjon. Verket er en del av en serie, produsert på 1980-tallet, med fiolett og oransje som hovedfarger. Denne serien har sitt utgangspunkt i en serie tusjlaveringer produsert fra 1975-1978 Det finnes også et verk som heter Før avreise 2, med liknende motiv som i dette verk. [1]

Verket skildrer grupper av arbeidende mennesker i samhandling. Det er både menn, kvinner og barn og de er alle nakne. Menneskene er samlet i grupper; noen snakker sammen, noen ser tankefeulle ut, mens andre bærer på sekker eller vasker klær. I mellomgrunnen og bakgrunnen ser vi hester, kjerrer, krukker, bål, hjul, flasker, bøker og noe som kan likne på et overbygg. Menneskene dominerer forgrunnen av bildet, mens vi i bakgrunnen finner bebyggelse og noe som kan minne om fabrikkrøyk.

Formale virkemidler

Fargene i bildet er hovedsakelig lyse og komplementærkontrasten blå og oransje går igjen. Maleriet har et fint dybdeperspektiv ved at menneskene blir mindre og mindre bakover i bildet. De oransjetonede, myke og nakne menneskekroppene står i sterk kontrast til den blåfiolette og grålige, noe kjøligere og harde bakgrunnen, noe som er med på å forsterke perspektivet. Disse fargene var sentrale også i flere av hans senere verk. Hele maleriet er bygget opp av lyse og mørke fargeflater hvorav noen flyter rolig over i hverandre, mens andre er mer klart avgrenset. I måten dette er gjort på kan man se trekk fra kubismen, og det gir visse mosaikklignende assosiasjoner. Bildet har en karakteristisk koloritt hvor fargene har en bærende effekt.

Ekelands bruk av lys og skygge fremhever menneskenes ansiktskonturer. Det som fanger blikket er menneskegruppene. De er alle vendt mot noe som lyser dem opp, noe de ser på. Enkelte av skikkelsene ser i retning lyset mens de utfører gjøremålet sitt, andre løfter armen beskyttende over ansiktet/hodet. Hva dette lysende kan være blir ikke definert i bildet. Den samme bruken av lyse oransjetoner og hvitt gjelder også for den nærmest lysende kvinnen i øvre venstre del av maleriet. Kvinnen har vært et tema i Ekelands kunst. Hun har symbolisert, blant annet, seksualitet, det jordlige og en slags nærhet til naturen.[2] Denne blandingen av nærhet til naturen og industrisamfunnet vi ser i maleriet, gjenspeiler et gjennomgående motiv i flere av Ekelands verk.

Ekeland mente at mennesket realiserer seg gjennom arbeidet. Det bygger opp sin verden, omformer jorden og skaper nye produksjonsprosesser.[3] Men han mente også at det moderne industrisamfunnet utnytter og ødelegger menneskene, og at samfunnets største utfordring er å redde menneskene fra maktene og maskinene.[4] Den politisk og estetisk radikale Ekeland var kommunist, noe som gjenspeiler seg i bildet. Menneskene er fremstilt som aktører i en produksjonsprosess, heller enn enkeltindivider.

Menneskene i bildet er anonyme skikkelser, noe som er vanlig i Ekelands verk, men verket er imidlertid også realistisk forankret. Figurene har naturlige proporsjoner, og det samme har bebyggelsen, redskapene og landskapet. Ekelands tidligere bilder var ofte en blanding av abstrakt og figurativt formspråk. Ekeland begynte å male mer realistisk i etterkrigstiden, og da han fikk kritiske spørsmål til dette repliserte han: ”Jammen det [abstrakte] skjønner ikke folk, nå vil jeg male så folk forstår det.”[5] Han hadde en visjon om at kunsten skulle oppdra folket ved at kunsten skulle integreres i det offentlige rom.[6] Men selv om Ekeland var inspirert av både kubismen, ekspresjonismen og realismen, stod han likevel i en aktiv dialog med samtidskunsten, og lagde egne tolkninger framfor å kopiere spesielle kunstneriske forbilder.[7] Et særpreg vi ser er hans tannhjul-stil. Ekeland beskriver objekter ved hjelp av tannhjulets takkete konturer, som vi ser blant annet i den tak-lignende formasjonen til høyre i den fremre delen av bildet og broen oppe i høyre hjørne. Den såkalte tannhjul-stilen tilegnet han seg rundt 1960.[8]

Kontekst

1900-tallets kunst har vært eksperimentell og nyskapende. Århundret har vært preget av urolige politiske forhold og omveltninger i sosiale og økonomiske strukturer. Av viktige hendelser kan bl.a. nevnes industrialiseringen, utbruddet av 1. og 2. verdenskrig, samt den kalde krigen. Mye av kunsten som er produsert i dette århundret har til felles at de bryter radikalt med tidligere stiluttrykk, og at de uttrykker en form for utrygghet i samtiden og en nysgjerrighet på fremtiden; hvor er vi på vei? Vi ser at en stil som kubismen som oppstod tidlige på 1900-tallet i Frankrike, bryter ned, analyserer og spalter opp former og objekter til det nesten ugjenkjennelige. Ekspresjonismen som oppstår på 1920-tallet i Tyskland, uttrykker kunstnernes subjektive reaksjoner på virkeligheten, fargene er sterke og rene og har et selvstendig, bærende uttrykk. De futuristiske malerne, som holdt til i Italia og Russland, skildret nåtiden og den kaotiske maskinalderen, i en komposisjon hvor tid og rom er opphevet. Ekeland er også sterkt preget av den tiden han lever i, og lar seg inspirere av mange av de kunstformene som oppstod før og i løpet av hans virke som kunstner. Et gjennomgående og viktig tema for kunstneren er dyrkingen av fellesskapet og enkle basale verdier, kollektivismen og frigjøringen fra samfunnsutvikling som var preget av maskiner og økonomiske krefter. Ekeland hadde en forestilling om at kunsten skulle bringes ut til folket og ha en oppdragende rolle gjennom dekorativ utsmykning i offentlige rom og omgivelser.

Referanser

  1. Bjerke, Arne Ekeland: Apokalyptika, 17.
  2. Eielsen, ”Klassekampen – Mellom Utopi og dystopi”
  3. Bjerke, Arne Ekeland: Broen til Melkeveien, 66, 71.
  4. Norberg-Schulz, C. et al., Norges Kunsthistorie: Inn i en ny tid, 120.
  5. Bjerke, Arne Ekeland: Broen til Melkeveien, 59.
  6. Bjerke, Arne Ekeland: broen til Melkeveien, 95.</ref: Ekeland var interessert i den analytiske fasen av kubismen, han har flere halvkubistiske bilder og Før avreise er ett av dem. Han ble inspirert av blant andre Picasso og Braque.<ref>Norberg-Schulz et al., Norges Kunsthistorie: Mellomkrigstid, 233.
  7. Bjerke, Arne Ekeland: Broen til Melkeveien, 17.
  8. Haverkamp, ”Arne Ekeland”

Bibliografi

  • Bjerke, Øivind Storm. Arne Ekeland: Broen til Melkeveien. Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008.
  • Eielsen, Marte Stubberød. ”Mellom utopi og dystopi”. Klassekampen, 25. april, 2005. Tilgjengelig på http://www.klassekampen.no/3495/mod_article/item (Lesedato: 04.09.2011)
  • Haverkamp, Frode Ernst. ”Arne Ekeland”. Store Norske Leksikon, 06.09.2011. Tilgjengelig på: http://snl.no/Arne_Ekeland (Lesedato: 06.09.2011)
  • Norberg-Schulz, Christian, Trygve Nergaard, Even Hebbe Johnsrud og Alf Bøe. Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid. Bd 6. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.
  • Norberg-Schulz, Christian, Hans-Jakob Brun, Sidsel Helliesen, Harald Flor, Anniken Thue og Alf Bøe. Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid. Bd 7. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.

Eksterne lenker