Forskjell mellom versjoner av «Første side i boka om pi»
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Øverst til venstre er det malt et lyst blått pi-tegn. Radene med treplugger danner et stående rektangel. Den aller første raden er én knott lenger enn de andre. En brun treknott står alene øverst til venstre. | Øverst til venstre er det malt et lyst blått pi-tegn. Radene med treplugger danner et stående rektangel. Den aller første raden er én knott lenger enn de andre. En brun treknott står alene øverst til venstre. | ||
| − | De varme og lysende fargene legger seg foran i bildeplanet, mens de kaldere og mørkere fargene legger seg bak. Radene danner horisontale, vertikale og diagonale linjer. Der fargene er like trer det frem rektangler, kvadrater og trekanter. Utover dette er det ikke mulig å identifisere noen form for mønster. | + | De varme og lysende fargene legger seg foran i bildeplanet, mens de kaldere og mørkere fargene legger seg bak. Radene danner horisontale, vertikale og diagonale linjer. Der fargene er like trer det frem rektangler, kvadrater og trekanter. Utover dette er det ikke mulig å identifisere noen form for mønster |
| + | |||
| + | == Materialet == | ||
| + | Beret Aksnes er tekstilkunstner og utdannet seg ved Bergens Kunsthåndverksskole i årene 1975-79. Ganske tidlig valgte hun å spesialisere seg på filtet ull, men holdt også på med broderi og tegning. I arbeidene sine bruker hun sterke klare kontrastfarger. Hun liker filtens kvaliteter, som har en kaotisk struktur, og blir en kontrast til det naturvitenskapelige i kunstens hennes. | ||
| + | |||
| + | I denne versjonen av pi har hun derimotvalgt å arbeide i grå MDF og malte treplugg. MDF er en plate som er limt sammen av trefibre, og så presset sammen. Den har dermed en lignende kaotisk overflate på samme måte som filten. | ||
== Plassering: == | == Plassering: == | ||
Revisjonen fra 26. okt. 2018 kl. 12:42
Første side i boka om pi (2010) er en vegginstallasjon laget av den norske kunstneren Beret Aksnes. Det henger i Ole-Johan Dahls hus som tilhører Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Installasjonen er en visuell fremstilling av det irrasjonale tallet pi (π) som har uendelig mange desimaler.
Innhold
Motivbeskrivelse
Verket består av malte treplugger på 19 mørkegrå, gjennomfargede MDF-plater, og måler 661,5 x 595,5 cm. Trepluggende er limt inn i runde hull og har ti ulike farger (rød, mørk rød, gul, lys blå, mørk blå, lilla, brun og grønn). De odde tallene har varme farger, mens partallene har kalde nyanser. Det er 76242 knotter tilsammen, alle er 8 mm i diameter og får dermed en omkrets på ca. 2,5 cm.[1] Det er nøyaktig like stor avstand mellom alle trepluggene.
Øverst til venstre er det malt et lyst blått pi-tegn. Radene med treplugger danner et stående rektangel. Den aller første raden er én knott lenger enn de andre. En brun treknott står alene øverst til venstre.
De varme og lysende fargene legger seg foran i bildeplanet, mens de kaldere og mørkere fargene legger seg bak. Radene danner horisontale, vertikale og diagonale linjer. Der fargene er like trer det frem rektangler, kvadrater og trekanter. Utover dette er det ikke mulig å identifisere noen form for mønster
Materialet
Beret Aksnes er tekstilkunstner og utdannet seg ved Bergens Kunsthåndverksskole i årene 1975-79. Ganske tidlig valgte hun å spesialisere seg på filtet ull, men holdt også på med broderi og tegning. I arbeidene sine bruker hun sterke klare kontrastfarger. Hun liker filtens kvaliteter, som har en kaotisk struktur, og blir en kontrast til det naturvitenskapelige i kunstens hennes.
I denne versjonen av pi har hun derimotvalgt å arbeide i grå MDF og malte treplugg. MDF er en plate som er limt sammen av trefibre, og så presset sammen. Den har dermed en lignende kaotisk overflate på samme måte som filten.
Plassering:
Kunst og informatikk; to sider av samme sak
Like ubegripelig som tallet pi, er datateknologien, informatikken og vitenskapen det undervises i ved Ole-Johan Dahls hus, Universitetet i Oslo.
Forbindelsen til bygningens funksjon og Beret Aksnes´ kunstverk er åpenbar og interessant. Silvilarkitekt Einar Hagem kan fortelle om hvor viktig det ble i utvelgelsen av kunstnere å velge de som kunne understreke bruken av bygget, og som kunne ta hensyn til den verden som menneskene i bygget lever i.[2]
1.side i boka om pi er et av flere verk i Beret Aksnes´ pågående kunstprosjekt, som hun kaller Av Surd. Selv sier Beret Aksnes: "Fundamentalt for prosjektet er interessen for mønster og mønsterdannelse slik dette beskrives, visualiseres og forklares innen ulike vitenskapelige områder."[3] Denne aktuelle vegginstallasjonen minner oss da også vitterligen om data-kretskort, nuller og enere i det binære system, og piksler i fotografier.
Valg av kunst; en kreativ prosess
1.side i boka om pi er et av flere ku1nstverk som UiO har gitt KORO (Kunst i offentlige rom) ansvaret for å kjøpe inn til Ole-Johan Dahls hus. Installasjonen er nå en del av utsmykningen ved informatikk-bygningen.[4]
Det var viktig for kunstutvalget at informatikkmiljøets internasjonale og innovative karakter skulle understrekes. I bygningen finner vi fagområder som biovitenskap, fysikk, informatikk og matematikk.[5]
Kunstutvalget for huset ble satt sammen av KORO, og besto av Heidi Sand og Jeremy Welsh (kunstneriske konsulenter), Einar Hagem (Lind Hagem Akrkiters representant), Tone Westby (Statsbygg), og Terje og Knudsen og Ulla Uberg (Universitetet i Oslo). Heidi Sand ledet arbeidet med utsmykninger for huset.[6]
Tidlig ble det bestemt at veggplatene skulle brukes til kunst. Disse var der allerede for å minske vindusarealene og dermed redusere energitapet. Vegginstallasjonene ble bestemt å henge i første etasje. De henger på både innvendige og utvendige flater som bryter glassflatene i etasjen.[7]
Kunst som overraskelsesmoment
Når man kommer inn i bygget er det lett å gå forbi 1.side i boka om pi uten å legge merke til det. Som en følge av den grundige tilpasningsprosessen fremstår installasjonen som en godt integrert del av bygget den står i, som igjen er enkel med bruk av fine materialer. Dette inntrykket forsterkes av gråfargen på MDF-platene, som harmoniserer svært godt med fargene i resten av bygget. Installasjonen strekker seg fra øverst til nederst på veggen, og fyller ut flaten mellom vinduene.[8] Detter er i tråd med arkitektenes intensjon om å få en aktiv bruk av veggflatene mellom vinduene.Arkitekt Einar Hagem mener at kunst fungerer best i et bygg når det oppstår som et overraskelsesmoment.[9]
Og nettopp slik oppfører 1.side i boka om pi seg der den henger som en visuell effekt, uten å være prangende. På avstand ses et virvar av fargeprikker, men intet gjentagende mønster å feste blikket på. Det er først når du går opp i andre etasje at du kan se det malte tegnet for pi, øverst til venstre.[10]
Kunst som inspirasjon; læren om hvordan datasystemer konstrueres og brukes
Beret Aksnes forteller om sitt pågående kunstprosjekt Av Surd:
"Surd er et gammelt ord for irrasjonale tall som blant annet pi, e og phi, og det er blant de matematiske konstantene, de som er uavhengig av mål og vekt at jeg har hentet grunnmaterialet til de fleste arbeidene mine. Tallene, hvert siffer, blir omkodet til fargede punkt og / eller benyttet som underliggende grunnlag i oppbyggingen av ulike strukturer ved bruk av billedspråkets grammatikk - punkt, linje, 2D, 3D ... En regel er viktig: og det er at tallets siffer blir korrekt fulgt."[11]
Å skulle plassere essensen av dette ufattelige irrasjonale tallet på en todimensjonal flate kan fremstå som umulig, selv om Aksnes har bevist det mulig.
Det synes nærliggende å tenke at de teknikker som studentene lærer i oppbygging av dataprogrammer, og for å arbeide innenfor faget informatikk, er de samme teknikker som Beret Aksnes utøver i sin oppbygging av enkeltverkene innenfor prosjektet Av Surd.
Litteratur
Referanser
- ↑ Lønmo, "Kunst og informatikk : Art and Computer Science", 51.
- ↑ Wik, "Samtale med sivilarkitekt", 24-29.
- ↑ UiA, "Fersk kunst til Realfag".
- ↑ Illustrasjon 1
- ↑ Illustrasjon 2
- ↑ UiO, "Kunstutvalget for Ole-Johan Dahls hus", 6-7
- ↑ Wik, "Samtale med sivilarkitekt", 24-29.
- ↑ Illustrasjon 3
- ↑ Wik, "Samtale med sivilarkitekt", 24-29
- ↑ Illustrasjon 4
- ↑ UiA, "Fersk kunst til Realfag".
