Forskjell mellom versjoner av «Fisketorvet»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Forhold til Picasso)
Linje 27: Linje 27:
  
 
Fra 1926 og utover jobber Storstein konsekvent med det kubistiske formspråket, mye inspirert av Picassos prinsipper. Likevel, står ikke dette helt i samsvar med hva Picasso selv arbeidet med på 1920-1930 tallet. I 1917 drar Picasso til Italia for første gang, hvor han umiddelbart begynner å anvende en neoklassisistisk stil. Dette avbrekket fra sin ellers moderne stil, skulle til slutt føre ham inn i surrealismen, med verk som blant annet ''Crucifixion''(1930-35).<ref name=":1">McCully, ''Pablo Picasso'' </ref> Picassos tilnærming til surrealismen skilte seg fra sine kollegaer. Han deformerte figurer og fragmentering av motivet fra den syntetiske kubismen, sammenfalt med surrealistenes drømmeaktige scener, samtidig som det ga en ny dimensjon til surrealismen. Surrealismen lekte med ideen om å skape metamorfose skapninger, ofte hentet fra gresk mytologi. Dette introduserte Picasso for en ny ide om en kamp mellom menneske og det bestialske. Picasso fant poesien som en ny uttrykksform, gjennom surrealismen. Han utga en serie dikt som ble publisert i ''Cahiers d´Art'' i 1935 og i ''La Gaceta de Arte'' i 1936. Han skrev også et surrealistisk skuespill ''Le Désir attrapp par la queuq'' i 1941.<ref name=":1" />
 
Fra 1926 og utover jobber Storstein konsekvent med det kubistiske formspråket, mye inspirert av Picassos prinsipper. Likevel, står ikke dette helt i samsvar med hva Picasso selv arbeidet med på 1920-1930 tallet. I 1917 drar Picasso til Italia for første gang, hvor han umiddelbart begynner å anvende en neoklassisistisk stil. Dette avbrekket fra sin ellers moderne stil, skulle til slutt føre ham inn i surrealismen, med verk som blant annet ''Crucifixion''(1930-35).<ref name=":1">McCully, ''Pablo Picasso'' </ref> Picassos tilnærming til surrealismen skilte seg fra sine kollegaer. Han deformerte figurer og fragmentering av motivet fra den syntetiske kubismen, sammenfalt med surrealistenes drømmeaktige scener, samtidig som det ga en ny dimensjon til surrealismen. Surrealismen lekte med ideen om å skape metamorfose skapninger, ofte hentet fra gresk mytologi. Dette introduserte Picasso for en ny ide om en kamp mellom menneske og det bestialske. Picasso fant poesien som en ny uttrykksform, gjennom surrealismen. Han utga en serie dikt som ble publisert i ''Cahiers d´Art'' i 1935 og i ''La Gaceta de Arte'' i 1936. Han skrev også et surrealistisk skuespill ''Le Désir attrapp par la queuq'' i 1941.<ref name=":1" />
 +
 +
Den spanske borgerkrigen (1936-1939) integrerte seg i Picassos motiver. Selv om han ikke returnerte til hjemlandet etter sitt siste besøk i 1934, lå hans sympati med Spania. Han produserte en rekke etsninger og dyptrykk intendert som propaganda for en spansk republikansk regjering. Da den spanske byen Guernica ble bombet til grunnen 26. april 1937, fikk Picasso i oppdrag av den spanske regjeringen om å lage et veggmaleri til verdensutstillingen med et anti-krig budskap. Veggmaleriet Guernica (1937) ble et av det 19. århundrets støtte verker og en viktig stemme for en anti-krig propaganda. <ref>Saul, The horrible inspiration behind one of Picassos great works. 2018</ref>
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
Linje 37: Linje 39:
 
Ødegård, Åse. ''Aage Storstein: en billedbygger i norsk kunst.'' Oslo: Bonytt A.S., 1992.
 
Ødegård, Åse. ''Aage Storstein: en billedbygger i norsk kunst.'' Oslo: Bonytt A.S., 1992.
  
McCully Marilyn. ''Pablo Picasso'' (Oktober 2020) https://www.britannica.com/biography/Pablo-Picasso  
+
McCully Marilyn. ''Pablo Picasso'' (Oktober 2020) https://www.britannica.com/biography/Pablo-Picasso
 +
 
 +
Saul, Toby ''The horrible inspiration behind one of Picassos great works'' (Mai 2018) https://www.nationalgeographic.com/history/magazine/2018/05-06/pablo-picasso-guernica-painting-history/ 
  
 
=== Referanser ===
 
=== Referanser ===

Revisjonen fra 22. okt. 2020 kl. 13:07

Fisketorvet er et maleri av stavangerkunstneren Aage Storstein fra 1934. Bildet er malt med olje på lerret og har målene 205 x 265 cm. Maleriet befinner seg i Nasjonalmuseet.
Aage Storstein, Fisketorvet, 1934. Olje på lerret, 205 x 265 cm. Foto: Nasjonalmuseet. © Storstein, Aage/BONO

Motivbeskrivelse

Formalanalyse

Maleriets komposisjon består av dikotom ironi av ville rette linjer mot den kjølige og varme fargebruken, vel bekreftende av samtidens holdninger i det moderne samfunnet. Maleren lener seg på koloristisk fargebruk1, ved bruk av rene, sterke, ubearbeidede friske sorbet-lignende farger for et mer selvstendig uttrykk. Det er slik at maleren prøver tydelig å aksentuere2 fargene gul, rød, oransje, blått og grønt jevnt over i de rette vinklede og mørke konturene. I likhet med den spanske kunstneren Picasso, lener Storsteins maler talent seg på bruken av klare, sterke fargers grenseløse buede konturlinjer. Detaljene3 er herav gjennomtenkte og bekrefter bildets gjennomførte budskap i harmoni til dets ambiente4. Lokalfargene på de arkitektoniske byggverkene er nøytrale, selv om de kan være gule, gylne i tonen eller brune av forskjellige valører5. Det er en sen ettermiddag, men det spiller mykt sollys gjennom forskjellige deler av byen. Det livlige spillet av skygge og lys spiller rikelig frem både kalde og varme fargenyanser på tak og husvegger. Fargene på de arkitektoniske byggverkene er stort sett nøytrale6 med mye grå- og bruntoner, men brutte7 ved at de er tilført kulør eller lyshet i tonen, slik at fargene enten dempes eller forsterkes. Selv om det er en del bruk av varme farger8 som ligger i den røde eller gulrøde delen av fargespekteret med brune, røde eller gule undertoner og kalde farger9 fra den blå delen av fargespekteret med et fjernere uttrykk enn de varme fargene av blågrønne og blåfiolette undertoner. Kunstneren uthever en forskyvning i figuren til høyre for bildet og for midtfigurens høyre arm. Storstein er mye opptatt av form, farger og komposisjonell enhet, men ønsker å bevare et individualistisk særpreg hos figurene i bildet10. De duse pastellfargene, er et produkt av tilført hvitt i kalde eller varme farger for disse duse kremaktige fargene11. Det er så og si fargebruken som definerer maleriet og bekrefter bevegelsene. Maleren bruker en kombinasjon av lineære12 og maleriske metoder. Komposisjon, forrang og perspektiv med fokus på klare tydelige linjer og konturer samt flatevirkninger. Dette betyr at den fysiske formen ikke er forskjønnet13, altså at innholdet ikke er poetisert14.

Innholdsanalyse

Kunsthistorisk plassering

I Storsteins "Fisketorvet" har kunstneren trukket inn flere kubistiske elementer. Kubismen var en av de mest innflytelsesrike visuelle kunstretningene på begynnelsen av 1900-tallet. Retningen har i større eller mindre grad preget de fleste retninger i det 20. århundrets malerkunst. Denne perioden startet i begynnelsen av 1900-tallet i Paris, med spanske Pablo Picasso (1881-1973) og franske Georges Braque (1882-1963) i spissen.[1]

Opprinnelsen til betegnelsen "kubisme" kommer fra da maleren Henri Matisse (1869-1954) og kunstkritikeren Louis Vauxcelles (1870-1943) omtalte maleriet Hus i L'Estaque som satt sammen av kuber. Braque hadde malt dette bildet med inspirasjon fra Cézanne (1839-1806), som influerte mange kubister. I maleriet er formen på hus og trær forenklet så langt at de minner om geometriske figurer. Den kubistiske malerkunsten var et brudd på de komposisjonsprinsippene som hadde dominert malerkunsten siden 1400-tallet. Kubistene forsøkte heller å gjengi virkeligheten som fragmenter som blir gjengitt fra flere synsvinkler samtidig, i motsetning til det sammenhengende billedrommet som blir konstruert fra ett ståsted.[2]

Det er vanlig å dele kubismen inn i to hovedretninger, analytisk kubisme og syntetisk kubisme. Førstnevnte kjennetegnes ved en monokrom fargepalett og sparsommelig bruk av farger. Picasso og Braque bruker for det meste bare brunt, blått, grått, svart og hvitt i denne perioden, farger som også dominerte Storsteins fargepalett. I tillegg har beskueren mulighet til å se det avbildede objektet fra flere perspektiver samtidig. Objektet kan ofte ses forfra, bakfra og fra siden simultant. Syntetisk kubisme, den andre fasen av kubismen som oppstod mellom 1912 og 1914, begynte etter Picasso hadde begynt å bruke collage i maleriene sine. Avisutklipp og tøybiter ble brukt i kombinasjon med maling, og fargene blir lysere og kraftigere.

Storstein ble tiltrukket av Picassos malerstil, og spesielt influert ble han av den syntetiske kubismen slik Picasso utformet den i 1912-1916. Også Picassos ekspresjonistiske stil i midten av 1920-årene fikk betydning for Storstein. I tillegg delte de to kunstnerne samme intellektuelle tilnærming til kunsten. Denne gikk ut på å benytte kubistiske elementer for å få fram en indre visjon eller ide av disse tingenes vesen.[3] Likevel gikk Storstein aldri så langt som Picasso gjorde med deformeringen av figurene.

Under sitt opphold i Paris i 1920 gikk Storstein til lære under franskmannen André Lhote og søramerikaneren Pedro Araujo. Lhote var opptatt av kubistiske prinsipper men blir ofte omtalt som en "halvkubist", da han ikke abstraherte like mye som Picasso og Braque i sin egen kunst. Mest sannsynlig ble Storsteins interesse for geometrisering vakt mens han var hos Lhote.[4]

Bildene til Storstein fra utstillingen hans i 1930 viste et abstrahert formspråk og streng oppbygging, noe som indikerte at Storstein hadde gått i en kubistisk retning. Andre norske kunstnere rundt denne tiden, blant annet Olav Strømme og "freskobrødrene" Alf Rolfsen, Axel Revold og Per Krogh var også påvirket av kubismen, særlig på 1920-tallet, men kubismen ble et mer forbigående innslag i kunsten deres. Kubismen fikk ikke like stor innflytelse på norsk kunst som den gjorde i andre europeiske land.

Forhold til Picasso

Aage Storstein fattet stor interesse for Pablo Picassos kubistiske stilart fra 1910-1920. Storsteins andre studietur til Pairs i 1926, skal ha hatt stor innflytelse på hans kunstnerskap. Her begynte han på Académie Scandinave, under Henrik Sørensen og Per Krohg, som begge var tidligere elever av Matisse. I Storsteins verker etter Paris-oppholdet, ser man at han har anvendt prinsipper hentet fra Matisse. En annen viktig hendelse under studieturen var et besøk hos en sveitsisk tannlege i Lausanne i Sveits, som samlet på kunst av blant annet Ceanne og Picasso. Dette besøket var avgjørende i hans kunstnerskap, da det vekket interessen for kubismen for fult. Da han samme år fikk besøk av sin forlovede i Pairs, skal hun ha uttalt at "Storstein snakket entusiastisk og utrettelig om Picasso".[5]

Etter å ha observert Picassos verket på nært hold, begynte Storstein å etterstrebe Picassos kubistiske formspråk. I et udatert fargenotat fra 1920-årene, trolig etter besøket i Lausanne, har Storstein kopiert Picasso sin Mandolin(1924) ned til minste detalj.[6] Storstein begynte også å anvende de samme teknikkene som opptok Picasso under sin kubistiske periode. Blant disse var collage-teknikken av stor betydning for Storstein. Collageteknikken understreker forskjellen i tekstur, da motivet er satt sammen av ulike materialer som maling, avisutklipp, metall, tekstil etc. Collage-teknikken har en industrielle referanse, og stiller spørsmålstegn ved hva som er ekte of hva som er en illusjon. Storstein lager i alt syv papir-collager, blant disse en studie av Storrengjøring(1930), i tillegg til å eksperimentere med ulike materialer, som vi ser i Glass og brødbakke(1930). [6] Picassos bruk av skravering og rom for bevegelse blir også anvendt av Storstein etter studieturen i 1926. Under utformingen av Det nye krematorium, ser vi i et utkast fra "Detalj, to hoder" hvordan Storstein bruker de samme form-prinsippene som i Picasso sin Jeune fille au miroir(1932). [6]

Fra 1926 og utover jobber Storstein konsekvent med det kubistiske formspråket, mye inspirert av Picassos prinsipper. Likevel, står ikke dette helt i samsvar med hva Picasso selv arbeidet med på 1920-1930 tallet. I 1917 drar Picasso til Italia for første gang, hvor han umiddelbart begynner å anvende en neoklassisistisk stil. Dette avbrekket fra sin ellers moderne stil, skulle til slutt føre ham inn i surrealismen, med verk som blant annet Crucifixion(1930-35).[7] Picassos tilnærming til surrealismen skilte seg fra sine kollegaer. Han deformerte figurer og fragmentering av motivet fra den syntetiske kubismen, sammenfalt med surrealistenes drømmeaktige scener, samtidig som det ga en ny dimensjon til surrealismen. Surrealismen lekte med ideen om å skape metamorfose skapninger, ofte hentet fra gresk mytologi. Dette introduserte Picasso for en ny ide om en kamp mellom menneske og det bestialske. Picasso fant poesien som en ny uttrykksform, gjennom surrealismen. Han utga en serie dikt som ble publisert i Cahiers d´Art i 1935 og i La Gaceta de Arte i 1936. Han skrev også et surrealistisk skuespill Le Désir attrapp par la queuq i 1941.[7]

Den spanske borgerkrigen (1936-1939) integrerte seg i Picassos motiver. Selv om han ikke returnerte til hjemlandet etter sitt siste besøk i 1934, lå hans sympati med Spania. Han produserte en rekke etsninger og dyptrykk intendert som propaganda for en spansk republikansk regjering. Da den spanske byen Guernica ble bombet til grunnen 26. april 1937, fikk Picasso i oppdrag av den spanske regjeringen om å lage et veggmaleri til verdensutstillingen med et anti-krig budskap. Veggmaleriet Guernica (1937) ble et av det 19. århundrets støtte verker og en viktig stemme for en anti-krig propaganda. [8]

Litteratur

Mørstad, Erik. Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Ad notam Gyldendal, 1996.

Malmanger, Magne. Kunsten og det Skjønne. Oslo: Aschehoug & Co, 2000.

Rewald, Sabine. "Cubism", The Metropolitan Museum of Art. https://www.metmuseum.org/toah/hd/cube/hd_cube.htm

Ødegård, Åse. Aage Storstein: en billedbygger i norsk kunst. Oslo: Bonytt A.S., 1992.

McCully Marilyn. Pablo Picasso (Oktober 2020) https://www.britannica.com/biography/Pablo-Picasso

Saul, Toby The horrible inspiration behind one of Picassos great works (Mai 2018) https://www.nationalgeographic.com/history/magazine/2018/05-06/pablo-picasso-guernica-painting-history/

Referanser

Referanser - Formalanalyse

1Mørstad, Malerileksikon, 151.

2Mørstad, Malerileksikon, 14.

3Mørstad, Malerileksikon, 64.

4Mørstad, Malerileksikon, 21.

5Mørstad, Malerileksikon, 308.

6Mørstad, Malerileksikon, 211.

7Mørstad, Malerileksikon, 49.

8Mørstad, Malerileksikon, 310.

9Mørstad, Malerileksikon, 143.

10Ødegård. Aage Storstein, 47.

11Mørstad, Malerileksikon, 83.

12Mørstad, Malerileksikon, 186.

13Malmanger, Kunsten og det Skjønne, 32-44.

14Mørstad, Malerileksikon, 128.

  1. Rewald, "Cubism". The Metropolitan Museum of Art. Oktober 2004. https://www.metmuseum.org/toah/hd/cube/hd_cube.htm
  2. Mørstad, Malerileksikon, 163.
  3. Ødegaard, Aage Storstein - En billedbygger i norsk kunst, 50.
  4. Ødegaard, Aage Storstein - En billedbygger i norsk kunst, 50.
  5. Ødegaard, Aage Storstein , 20.
  6. 6,0 6,1 6,2 Ødegaard, Aage Storstein - En billedbygger i norsk kunst, 50.
  7. 7,0 7,1 McCully, Pablo Picasso
  8. Saul, The horrible inspiration behind one of Picassos great works. 2018