Fisketorvet

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 21. okt. 2020 kl. 12:06 av Imbendik@uio.no (diskusjon | bidrag) (Litteratur)

Hopp til: navigasjon, søk

Motivbeskrivelse

Formalanalyse

Maleriets komposisjon består av dikotom ironi av ville rette linjer mot den kjølige og varme fargebruken, vel bekreftende av samtidens holdninger i det moderne samfunnet. Maleren lener seg på koloristisk fargebruk1, ved bruk av rene, sterke, ubearbeidede friske sorbet-lignende farger for et mer selvstendig uttrykk. Det er slik at maleren prøver tydelig å aksentuere2 fargene gul, rød, oransje, blått og grønt jevnt over i de rette vinklede og mørke konturene. Liknende den spanske kunstneren Picasso, lener Storsteins maleriske talent seg på bruken av klare, sterke fargers grenseløse buede konturlinjer. Detaljene3 er herav gjennomtenkte og bekrefter bildets gjennomførte budskap i harmoni til dets ambiente4. Lokalfargene på de arkitektoniske byggverkene er nøytrale, selv om de kan være gule, gylne i tonen eller brune av forskjellige valører5. Det er en sen ettermiddag, men det spiller mykt sollys gjennom forskjellige deler av byen. Det livlige spillet av skygge og lys spiller rikelig frem både kalde og varme fargenyanser på tak og husvegger. Fargene på de arkitektoniske byggverkene er stort sett nøytrale6 med mye grå- og bruntoner, men brutte7 ved at de er tilført kulør eller lyshet i tonen, slik at fargene enten dempes eller forsterkes. Selv om det er en del bruk av varme farger8 som ligger i den røde eller gulrøde delen av fargespekteret med brune, røde eller gule undertoner og kalde farger9 fra den blå delen av fargespekteret med et fjernere uttrykk enn de varme fargene av blågrønne og blåfiolette undertoner. Kunstneren uthever en forskyvning i figuren til høyre for bildet og for midtfigurens høyre arm. Storstein er mye opptatt av form, farger og komposisjonell enhet, men ønsker å bevare et individualistisk særpreg hos figurene i bildet10. De duse pastellfargene, er et produkt av tilført hvitt i kalde eller varme farger for disse duse kremaktige fargene11. Det er så og si fargebruken som definerer maleriet og bekrefter bevegelsene. Maleren bruker en kombinasjon av lineære12 og maleriske metoder. Komposisjon, forrang og perspektiv med fokus på klare tydelige linjer og konturer samt flatevirkninger. Dette betyr at den fysiske formen ikke er forskjønnet13, altså at innholdet ikke er poetisert14.

Innholdsanalyse

Kunsthistorisk plassering

I Storsteins "Fisketorvet" har kunstneren trukket inn flere kubistiske elementer. Kubismen var en av de mest innflytelsesrike visuelle kunstretningene på begynnelsen av 1900-tallet. Retningen har i større eller mindre grad preget de fleste retninger i det 20. århundrets malerkunst. Denne perioden startet rundt 1914-1917 i Paris, med spanske Pablo Picasso (1881-1973) og franske Georges Braque (1882-1963) i spissen.[1]

Opprinnelsen til betegnelsen "kubisme" kommer fra da maleren Henri Matisse (1869-1954) og kuntkritikeren Louis Vauxcelles (1870-1943) omtalte maleriet i Hus i L'Estaque , malt av Braque, som satt sammen av kuber. I dette bildet er formen på hus og trær forenklet sålangt at de minner om geometriske figurer. Den kubistiske malerkunsten var et brudd på de komposisjonsprinsippene som hadde dominert malerkunsten siden 1400-tallet. Kubistene forsøkte heller å gjengi virkeligheten som fragmenter som blir gjengitt fra flere synsvinkler samtidig, i motsetning til det sammenhengende billedrommet som blir konstruert fra ett ståsted.[2]

Det er vanlig å dele kubismen inn i to hovedretninger, analytisk kubisme og ysntetisk kubisme. Førstnevnte kjennetegnes ved en monokrom fargepalett og muligheten til å se det avbildede objektet fra flere perspektiver samtidig. Objektet kan ofte ses forfra, bakfra og fra siden simultant. Den andre retningen oppstod mellom 1912 og 1914 da Picasso begynte å bruke collage i maleriene sine.

Under sitt opphold i Paris i 1920 gikk Storstein til lære under franskmannen André Lhote og søramerikaneren Pedro Araujo. Lhote var opptatt av kubistiske prinsipper men blir ofte omtalt som en "halvkubist", da han ikke abstraherte like mye som Picasso og Braque i sin egen kunst. Mest sannsynlig ble Storsteins interesse for geometrisering vakt mens han var hos Lhote.[3]

Bildene til Storstein fra utstillingen hans i 1930 viste kubistiske elementer. Abstrahert formspråk og streng oppbygging viste at Storstein hadde gått i en kubistisk retning. Andre norske kunstnere rundt denne tiden, blant annet Olav Strømme og "freskobrødrene" Alf Rolfsen, Axel Revold og Per Krogh var også påvirket av kubismen, særlig på 1920-tallet, men kubismen ble et mer forbigående innslag i kunsten deres. Kubismen fikk ikke like stor innflytelse på norsk kunst som den gjorde i andre europeiske land.

Storstein ble tiltrukket Picassos malerstil. Spesielt influert ble han av den syntetiske kubismen, slik Picasso utformet den i 1912-1916. Også Picassos ekspresjonistiske stil i midten av 1920-årene fikk betydning for Storstein. I tillegg delte de to kunstnerne samme intellektuelle tilnærming til kunsten. Denne gikk ut på å benytte kubistiske elementer for å få fram en indre visjon eller idé av disse tingenes vesen. Storstein forsøkte også å studere litteraturen om Picasso ved å kopiere bilder fra disse bøkene (som for eksempel "Mandolin", som Storstein brukte som fargenotat).[4]

Litteratur

Mørstad, Erik. Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Ad notam Gyldendal, 1996.

Malmanger, Magne. Kunsten og det Skjønne. Oslo: Aschehoug & Co, 2000.

Rewald, Sabine. "Cubism", The Metropolitan Museum of Art. https://www.metmuseum.org/toah/hd/cube/hd_cube.htm

Ødegård, Åse. Aage Storstein: en billedbygger i norsk kunst. Oslo: Bonytt A.S., 1992.

Referanser

Aage Storstein, Fisketorvet, 1934. Olje på lerret, 205 x 265 cm. Foto: Nasjonalmuseet. © Storstein, Aage/BONO
1Mørstad, Malerileksikon, 151.

2Mørstad, Malerileksikon, 14.

3Mørstad, Malerileksikon, 64.

4Mørstad, Malerileksikon, 21.

5Mørstad, Malerileksikon, 308.

6Mørstad, Malerileksikon, 211.

7Mørstad, Malerileksikon, 49.

8Mørstad, Malerileksikon, 309.

9Mørstad, Malerileksikon, 143.

10Ødegård. Aage Storstein, 47.

11Mørstad, Malerileksikon, 224.

12Mørstad, Malerileksikon, 186.

13Malmanger, Kunsten og det Skjønne, 32-44.

14Mørstad, Malerileksikon, 128.

  1. Rewald, "Cubism". The Metropolitan Museum of Art. Oktober 2004. https://www.metmuseum.org/toah/hd/cube/hd_cube.htm
  2. Mørstad, Malerileksikon, 163.
  3. Ødegaard, Aage Storstein - En billedbygger i norsk kunst, 50.
  4. Ødegaard, Aage Storstein - En billedbygger i norsk kunst, 50.