Forskjell mellom versjoner av «Foss i nedre Telemark»
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Tolkning == | == Tolkning == | ||
| − | Ettersom ''Foss i nedre Telemark'' er malt samme år Cappelen døde altfor ung av kreft, kan vi være tilbøyelige til å tolke den døende og råtnende naturen som et bilde på kunstnerens egen psyke. | + | Ettersom ''Foss i nedre Telemark'' er malt samme år Cappelen døde altfor ung av kreft, kan vi være tilbøyelige til å tolke den døende og råtnende naturen som et bilde på kunstnerens egen psyke - sykdom, smerte og forespeiling om død. Dette er dog lite sannsynlig, av flere grunner. Kunst som selvuttrykk ble ikke praktisert blant akademistene på Düsseldorfskolen, og Cappelen var dessuten ikke arbeidsdyktig da symptomene i sykdommen var mest fremtredende mot slutten av hans liv. Cappelen virket heller ikke til å være en tungsindig mann, tvert i mot fremstår han (gjennom berettelser fra hans nære, og brev han har skrevet) som et positivt og levende menneske med en stor kjærlighet for naturen - i alle stadier. Kunsthistoriker Gunnar Danbolt foreslår å tolke maleriet mer som et "generelt utsagn om natur og menneske enn et uttrykk for Cappelens indre liv." |
| + | |||
| + | == Litteratur == | ||
| + | Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie - frå vikingtida til i dag.'' | ||
[[Kategori:Nasjonalmuseet]] | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] | ||
[[Kategori:Maleri]] | [[Kategori:Maleri]] | ||
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | ||
Revisjonen fra 26. okt. 2018 kl. 12:59
(generelt/innledning)
Innhold
Motivbeskrivelse
(motivbeskrivelse - førsteinntrykk)
Fomale virkemidler
(fargebruk, lys/skygge, etc)
Verket i sin samtid: nasjonalromantikken
(Nasjonalromantiske trekk i maleriet)
Akademiet i Düsseldorf
Tolkning
Ettersom Foss i nedre Telemark er malt samme år Cappelen døde altfor ung av kreft, kan vi være tilbøyelige til å tolke den døende og råtnende naturen som et bilde på kunstnerens egen psyke - sykdom, smerte og forespeiling om død. Dette er dog lite sannsynlig, av flere grunner. Kunst som selvuttrykk ble ikke praktisert blant akademistene på Düsseldorfskolen, og Cappelen var dessuten ikke arbeidsdyktig da symptomene i sykdommen var mest fremtredende mot slutten av hans liv. Cappelen virket heller ikke til å være en tungsindig mann, tvert i mot fremstår han (gjennom berettelser fra hans nære, og brev han har skrevet) som et positivt og levende menneske med en stor kjærlighet for naturen - i alle stadier. Kunsthistoriker Gunnar Danbolt foreslår å tolke maleriet mer som et "generelt utsagn om natur og menneske enn et uttrykk for Cappelens indre liv."
Litteratur
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie - frå vikingtida til i dag.
