Forskjell mellom versjoner av «Foss i nedre Telemark»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
''Foss i nedre Telemark'' er et oljemaleri på lerret, malt av nasjonalromantikeren August Cappelen (1827 - 1852) i 1852. Bildet måler 77,3 x 102,6 cm, og henger for øyeblikket på nasjonalgalleriet i Oslo. Pr. i dag (26. oktober 2018) er maleriet en del av utstillingen ''Livets dans. Samlinger fra antikken til 1950.''  
+
''Foss i nedre Telemark'' er et oljemaleri på lerret, malt av nasjonalromantikeren [[August Cappelen]] (1827 - 1852) i 1852. Bildet måler 77,3 x 102,6 cm, og henger for øyeblikket på nasjonalgalleriet i Oslo. Pr. i dag (26. oktober 2018) er maleriet en del av utstillingen ''Livets dans. Samlinger fra antikken til 1950.''  
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==

Revisjonen fra 26. okt. 2018 kl. 12:56

Foss i nedre Telemark er et oljemaleri på lerret, malt av nasjonalromantikeren August Cappelen (1827 - 1852) i 1852. Bildet måler 77,3 x 102,6 cm, og henger for øyeblikket på nasjonalgalleriet i Oslo. Pr. i dag (26. oktober 2018) er maleriet en del av utstillingen Livets dans. Samlinger fra antikken til 1950.

Motivbeskrivelse

(motivbeskrivelse - førsteinntrykk)

Fomale virkemidler

(fargebruk, lys/skygge, etc)

August Cappelen, Foss i nedre Telemark, 1852. Olje på lerret, 77,3 x 102,6 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.

Verket i sin samtid: nasjonalromantikken

(Nasjonalromantiske trekk i maleriet)

Akademiet i Düsseldorf

Tolkning

Ettersom Foss i nedre Telemark er malt samme år Cappelen døde altfor ung av kreft, kan vi være tilbøyelige til å tolke den døende og råtnende naturen som et bilde på kunstnerens egen psyke - sykdom, smerte og forespeiling om død. Dette er dog lite sannsynlig, av flere grunner. Kunst som selvuttrykk ble ikke praktisert blant akademistene på Düsseldorfskolen, og Cappelen var dessuten ikke arbeidsdyktig da symptomene i sykdommen var mest fremtredende mot slutten av hans liv.[1] Cappelen virket heller ikke til å være en tungsindig mann, tvert i mot fremstår han som et positivt og levende menneske med en stor forkjærlighet for alt naturen - ikke bare det idealiserte, levende og vakre. Dette kommer frem i brev hvor han skriver at han "fråtser i Nordenvind og Solskin og gode, store furuer til Morgen, Middags og Aftensmad" og "syndede med Myrhuller og raadne stammer og andet Griseri og Søle."[2]

Kunsthistoriker Gunnar Danbolt foreslår en tolkning av bildet mer som et "generelt utsang om natur og menneske, enn et uttrykk for Cappelens indre liv." En tolkning kan dermed heller fokusere på samspillet mellom mennene, skogen og fossen. Hvordan mennesket benytter seg av naturens krefter og ressurser, og både arbeider mot og med kreftene som utspiller seg. Det stabile, men flyktige i naturen som gjenspeiles i mennenes arbeid, og de forskjellige stadiene i livet som er representert i furutrærne.

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie - frå vikingtida til i dag. Oslo: det norske samlaget, 2009.

Malmanger, Magne. August Cappelen. Oslo: Messel forlag a/s, 1997.

Norsk kunstnerleksikon, s.v. "August Cappelen".

  1. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 176.
  2. Norsk kunstnerleksikon, s.v. "August Cappelen".