Frøy og Gerd møtes

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Dagfin Werenskiold, Frøy og Gerd møtes. Foto: Brigitte Stolpmann

Motivbeskrivelse

Frøy og Gerd møtes, laget av maler og billedhugger Dagfin Werenskiold (1892-1977), er ett av i alt 16 polykrome trerelieffer som er integrert i borggården ved Oslo Rådhus. Prosjektet, kalt Yggdrasilfrisen, ble påbegynt under andre verdenskrig, etter oppdrag fra Oslo Kommune, og avsluttet på 1950-tallet. Alle verkene i relieffserien bygger på tekster om norrøn mytologi, hentet fra Den yngre og Den eldre Edda[1].

Relieffet Frøy og Gerd møtes er 2,3 x 2,2 meter og har tykkelse på 30 cm. – hvorav relieffdybden er på opptil 25 centimeter materialet som Werenskiold brukte var kvistfri dekksplanker av ren furu og som han limte sammen til blokker på ca. 1 tonn. Når relieffene var ferdig hugget og malt, ble de satt inn med tre lag linolje og to lag flytende plastikk for å bevare fargene og beskytte relieffene mot fuktighet og forurensing[2].


Ikonografisk innhold

Inspirasjonen til Frøy og Gerd møtes er hentet fra Eddakvadet Skirnesmål; myten om da den norrøne guden Frøy forelsker seg i jotunkvinnen Gerd. Frøy hadde en dag satt seg i Odins høysete Lidskjalv og der fikk han se Gymes gård og Gerd som kommer over tunet. Hun var den vakreste møy man kunne se og Frøy ble så forelsket at han sendte sin tjener og venn Skirne til Gerd for å fri til henne. Gerd viser seg å være uinteressert i et potensielt ekteskap med guden, men etter å ha mottatt trusler fra Skirne mot både sitt liv og sin fars, sier hun ja til å bli hans hustru. Scenen i relieffet er en fri fortsettelse av fortellingen som er lagt frem i Skirnesmål. Møtet mellom de to er et motiv som representerer fruktbarhet i norrøn mytologi, spesielt innenfor landbruk, ettersom Frøy er en fruktbarhetsgud og Gerd gjerne ble regnet som en fruktbarhetsgudinne[3].  


Formale virkemidler

Komposisjonen i relieffet Frøy og Gerd møtes er enkelt og tydelig og formspråket i verket er naivistisk. Werenskiold benytter seg av og viderefører en tradisjonell nordisk treskjæringsteknikk som har røtter helt tilbake til middelalderens bonde- og kirkekunst. I utformingen av de to store og grove skikkelsene ser man tydelig merkene etter bruken av huggjern for å forme relieffmotivet. Frøy og Gerd er plassert sentralt i relieffet, omgitt av et gyllent landskap blant frodige, rød-grønne grener med store blader. Relieffet domineres av fargene blått, rødt, og grønt, mot en gylden bakgrunn. Over Gerds hode er det en blå krone som et symbol på hennes sosiale status.

Relieffet viser altså Frøy som kommer Gerd i møte, med utstrakte armer og et ønske om å omfavne henne, mens Gerds kroppspråk er langt mer reservert. Hun står helt rolig og strekker frem en arm, den andre armen holdes tilbake. Dette viser innholdet i sagnet om at Frøy er veldig forelsket, Gerd på sin side er motvillig til å møte han. De to møtes i Barrelunden, og når man er oppmerksom på at ordet barre betyr byggkorn ser man at den gylne bakgrunnen i relieffet er en henvisning til dette. Werenskiold får også godt frem verdenstreet Yggdrasil gjennom tilstedeværelsen av de frodige grønne grenene som omkranser figurene.

Verket som sådan relaterer seg lite til Oslo som by eller til Oslo rådhus, men fremstiller scener fra vår eldste skriftlige kultur. Verket forankres derfor til nasjonen Norge og den norske kulturarven.



Referanser

  1. Grønvold, Anker og Sørensen, Det store løftet: Rådhuset i Oslo, 395.
  2. Carl Just, Rådhuset i Oslo; 2. del, 151-152.
  3. Holm-Olsen (oversettelse), Skirnesmål, Den Eldre Edda 2 rev. (2009).


Bibliografi

Borgen, Johan. Kunsten i Oslo Rådhus; Særutgave av kunsten idag. Oslo, 1950.

Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Det store løftet; Rådhuset i Oslo. Oslo: H. Aschehoug & Co, (W. Nygaard), 2000.

Hansen, Jan-Erik Ebbestad og Kari Møller. Norrøne myter og sagn. Oslo: Gyldendal Norsk forlag ASA, 1999.

Holm-Olsen, Ludvig (oversettelse), Skirnesmål, Den Eldre Edda 2 rev. (2009). Tilgjengelig på http://www.heimskringla.no/wiki/Skirnesmål_%28Ludvig_Holm-Olsen%29 [Oppsøkt 05.02.2011].

Just, Carl. Rådhuset i Oslo; annen del beskrivelse. Oslo: H.Aschehoug & Co. ( W. Nygaard), 1952.


Eksterne lenker