Forskjell mellom versjoner av «Fra Hønefossen»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Teknikk som virkemiddel)
Linje 12: Linje 12:
 
=== Perspektiv og komposisjon ===
 
=== Perspektiv og komposisjon ===
 
Motivet er malt i normalperspektiv, sett forfra, og som betraktere er vi plassert på nivå med motivet og skuer innover i bildet. Verket fremstår med klare linjer og har en tydelig forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, det oppstår dynamikk og dybde hvor igjen lyset spiller en sentral rolle. Komposisjonen er harmonisk og man kan tenke seg at den består av to trekant- eller pyramideformer. Den ene pyramideformen utspiller seg fra fossens hvite brus i forgrunnen, går til venstre i elven, deretter opp til himmelens lys, for så å gå ned gjennom pipens hvite røyk og ender opp i elvens forgrunn. Den andre utgjør selve odden der toppen av trekanten er hovedhusets møne. Slike gjennomførte pyramideformer gjør at motivet får en stabilitet og harmoni som er behagelig for betrakteren, og er mye brukt i det klassiske maleri.  
 
Motivet er malt i normalperspektiv, sett forfra, og som betraktere er vi plassert på nivå med motivet og skuer innover i bildet. Verket fremstår med klare linjer og har en tydelig forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, det oppstår dynamikk og dybde hvor igjen lyset spiller en sentral rolle. Komposisjonen er harmonisk og man kan tenke seg at den består av to trekant- eller pyramideformer. Den ene pyramideformen utspiller seg fra fossens hvite brus i forgrunnen, går til venstre i elven, deretter opp til himmelens lys, for så å gå ned gjennom pipens hvite røyk og ender opp i elvens forgrunn. Den andre utgjør selve odden der toppen av trekanten er hovedhusets møne. Slike gjennomførte pyramideformer gjør at motivet får en stabilitet og harmoni som er behagelig for betrakteren, og er mye brukt i det klassiske maleri.  
 +
 +
=== Det sublime ===
 +
I ''Fra Hønefossen'' viser også Dahl at de små menneskene er tett knyttet til den uendelige naturen, til det sublime; kraftfulle og ville på den ene siden, og på den andre at det typisk norske kulturlandskapet med byggeskikker og bøndenes levemåter hadde satt sitt sterke preg på nordmenns sinn og karakter. Det var slik den nasjonale identiteten og dermed selvstendigheten igjen skulle bygges opp i den unge nasjonen.
  
 
== Kontekst ==
 
== Kontekst ==

Revisjonen fra 22. okt. 2020 kl. 13:38

Johan Christian Dahl, Fra Hønefossen, 1847. Olje på lerret, 51 x 67,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Formspråk

Teknikk som virkemiddel

Fra Hønefossen er malt med olje på lerret. Oljen kommer tydelig til uttrykk i atmosfæren i verket og blir aksentuert ved blankheten og lyset i de lyse og helt hvite penselstrøk for eksempel i forgrunnen i elvens skum og i skyformasjonene i himmelen. Utarbeidelsen og gjennomføringen av disse essensielle maleriske elementer står helt sentralt hos Dahl. Det hvite og selve lyset trekker blikket til seg spesielt i himmelen og i elven, og gir verket et "opphøyet løft", dette står i kontrast til mørke og dype fargetoner i forgrunnen og delvis i bakgrunnen. Verket oppleves som helhet dermed dynamisk og dramatisk. Dramatikk oppstår også i måten lyset er malt, det fyller bildet med flyktige lyspunkter der solen skinner igjennom skylaget og lysets spill treffer landskapet. Det alltid skiftende været og elvens strie strøm settes opp mot det mer kontemplative ved fiskeren i forgrunnen og den fredelige atmosfæren som finner sted på odden. Disse nevnte virkemidler er karakteristiske for det romantiske konsept, og det er kunstnerens subjektive opplevelse og følelsesmessige tilstedeværelse som uttrykkes.

Penselstrøkene er sikkert utført, med en virtuositet og hurtighet som spesielt kan studeres i elvens brus, men vi ser også små og detaljerte penselstrøk som i utføringen av grantrærne og bladverket i de to store bjørketrærne midt i bildet. Malingen er påført pastos, men vi finner også eksempler på tynne laserende lag blant annet i elven. Dahls impulsive arbeidsmetode ga maleriene hans overbevisende liv, rytme og "spor etter håndens arbeid". Dette i motsetning til Dahls gode venn maleren Caspar David Friedrich (1774-1840) som arbeidet langsomt og der formålet var å bli kvitt all overflødighet.[1]

Perspektiv og komposisjon

Motivet er malt i normalperspektiv, sett forfra, og som betraktere er vi plassert på nivå med motivet og skuer innover i bildet. Verket fremstår med klare linjer og har en tydelig forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, det oppstår dynamikk og dybde hvor igjen lyset spiller en sentral rolle. Komposisjonen er harmonisk og man kan tenke seg at den består av to trekant- eller pyramideformer. Den ene pyramideformen utspiller seg fra fossens hvite brus i forgrunnen, går til venstre i elven, deretter opp til himmelens lys, for så å gå ned gjennom pipens hvite røyk og ender opp i elvens forgrunn. Den andre utgjør selve odden der toppen av trekanten er hovedhusets møne. Slike gjennomførte pyramideformer gjør at motivet får en stabilitet og harmoni som er behagelig for betrakteren, og er mye brukt i det klassiske maleri.

Det sublime

I Fra Hønefossen viser også Dahl at de små menneskene er tett knyttet til den uendelige naturen, til det sublime; kraftfulle og ville på den ene siden, og på den andre at det typisk norske kulturlandskapet med byggeskikker og bøndenes levemåter hadde satt sitt sterke preg på nordmenns sinn og karakter. Det var slik den nasjonale identiteten og dermed selvstendigheten igjen skulle bygges opp i den unge nasjonen.

Kontekst

Litteratur

Haverkamp, Frode et al. Dahl og Friedrich: alene med naturen. Katalog til utstilling, Statens kunstsamling i Dresden og Nasjonalmuseet i Oslo, 10.10.2014-4.1.2015. Oslo/ Dresden: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2014.

Referanser

  1. Haverkamp et al, Dahl og Friedrich: alene med naturen, 56.