Forskjell mellom versjoner av «Fra Lyshornet»
(→Formspråk) |
(→Lys) |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
=== Lys === | === Lys === | ||
| + | Det er en naturlig lyskilde i bildet; solen som gjemmer seg bak skyene, men også utenfor bildets ramme. Måten lyset bryter gjennom skyene på kan tilsvare en solnedgang, som skaper en varm og idyllisk stemning. Det varme lyset fra solen og de sterke oransje og rødlige fargene gjør at betrakterens blikk automatisk blir trukket til mellomgrunnen. | ||
=== Farge === | === Farge === | ||
Revisjonen fra 21. okt. 2020 kl. 13:25
Innhold
Motivbeskrivelse
Formspråk
Komposisjon
Forgrunn, mellomgrunn, bakgrunn...
Dahl har benyttet seg av topukts-pespektiv i maleriet. Dette fremheves av fjellformasjonene i forgrunnen som skapet diagonale linjer som leder opp mot horisonten og ut til venstre og høyre rammekant. Krysningspunktet er plassert litt til venstre i maleriet, til venstre for den nederste sauen.
De diagonale linjene som skapes av fjellene i forgrunnen og mellomgrunnen kombinert med de mørke, truende uværsskyene legger tyngdepunktet i maleriet mot høyre. Denne asymmetrien er med på å skape spenning i motivet.[1]
En annen diagonal linje i maleriet som leder betrakterens blikk gjennom motivet er den usynlige linjen fra den ryggvendte mannen i det høyre hjørnet og diagonalt opp mot bebyggelsen til venstre i motivet. Denne linjen motvirker ikke bare den sterke dragningen mot høyre, men mannens blikkretning skaper assossiasjon til lengsel, tilhørighet og kontemplasjon.
Visuell avskjæring
utsnitt
Penselstrøk?
Penselstrøkene fremstår som raske og brutale. Dette gjør bildets framtoning mer organisk og samtidig som det er med på å underbygge brutaliteten i landskapet. Det skapes en assossiasjon til bevegelse uten at det er brukt utflytende penselstrøk.[2]
Lys
Det er en naturlig lyskilde i bildet; solen som gjemmer seg bak skyene, men også utenfor bildets ramme. Måten lyset bryter gjennom skyene på kan tilsvare en solnedgang, som skaper en varm og idyllisk stemning. Det varme lyset fra solen og de sterke oransje og rødlige fargene gjør at betrakterens blikk automatisk blir trukket til mellomgrunnen.
Farge
Dahl bruker fargene i maleriet for å fremme kontraster; ved hjelp av mye blått i de mørke skyene i bakgrunnen, det mørke fjellet i forgrunnen, og det oransje lyset som trenger gjennom skyene og legger seg over fjellet i mellomgrunnen, så skapes det en dissonans i bildet.
I bakgrunnen er det både mørke skyer, men også en mildere himmel på venstre side av bakgrunnen. Himmelen til venstre er ikke skyfri, men den er ikke like truende som de mørke skyene til høyre i bakgrunnen. Her ser man en tydelig kontrast mellom to vidt forskjellige portretteringer av en himmel, begge like kraftige i sitt utrykk. I mellomgrunnen er det avbildet et frodig fjell som belyses av lyskilden, som ligger til venstre i verket, og de kraftige oransje og rødlige fargene får fjellet i mellomgrunnen til være mer fremtredende enn forgrunn og bakgrunn.
Kontekst
København
I 1811 dro Dahl til København for å studere ved Akademiet. Der får han blant annet studere Jens Jules (1745 – 1802) landskapsbilder. Dette gir Dahl en forståelse av hvor viktig lys og atmosfære var for landskapets karakter[3] noe som blir viktig for han videre.
I Fra Lyshornet ser vi nettopp dette lys-arbeidet. Lyset også har klare romantiske trekk da det er stemningsskapende. Atmosfære var, som den romantiske dikteren Goethe skriver, pusten til jorda[4]. Dahl bruker lyset for å formidle nettopp atmosfære og den levende naturen. Men det er ikke bare dette som knytter Dahl til romantikken som bevegelse.
Dresden og romantikken
Dahl bosetter seg i Dresden i 1818, et valg som blir avgjørende for hans kunstnerskap. Her møter han den tyske romantikken. Da Fra Lyshornet var ferdigstilt hadde han bodd i Dresden i Tyskland nesten 20 år. Dahls arbeid drar ofte paralleller til den tyske romantikeren Caspar Daniel Friedrich. Denne likheten er ikke tilfeldig da Friedrich og Dahl både bodde og jobbet sammen i Dresden.
Caspar Daniel Friedrich var Dahls største romantiske påvirkning. Vi ser dog at uttrykkene til de to kunstnerne blir forskjellige. Friedrich lener mot det gotiske, de tyske romantiske trekkene, mens vi ser at Dahls norske nasjonalfølelse skinne gjennom. Romantikkens nasjonale fokus skiller her de to kunstnerne. Romantisk var ikke bare Dahls begeistring for Norges fortid, hans kunst ble også en høysang til Norge[5]. Et viktig trekk videre for utviklingen av den norske romantikken.
Dahl satte på mange måter standarden for et nytt billedspråk innen landsaksmaleri, og innførte romantikken i den norske kunsten, som vi også ser i Fra Lyshornet. Når Dahl fikk hyllesten «den norske malerkunsts far» så var det nettopp fordi han var en foregangsfigur og den første norske malerne på europeisk nivå[6].
Litteratur
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3. utg. språkleg bearbeiding ved Kari Thorbjørnsen. Samlaget bøker for høgare utdanning. Oslo: Samlaget, 2009.
Mørstad, Erik. Malerileksikon: motivtyper, teorier og teknikker. Ny utg. Oslo: Unipub, 2007.
