Fra Lyshornet

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 21. okt. 2020 kl. 13:12 av Hmlangva@uio.no (diskusjon | bidrag) (Farge)

Hopp til: navigasjon, søk

Motivbeskrivelse

Johan Christian Dahl, Fra Lyshornet, 1836. Olje på lerret, 41 x 50,5 cm. Foto: Børre Høstland.

Formspråk

Komposisjon

Forgrunn, mellomgrunn, bakgrunn...

Dahl har benyttet seg av topukts-pespektiv i maleriet. Dette fremheves av fjellformasjonene i forgrunnen som skapet diagonale linjer som leder opp mot horisonten og ut til venstre og høyre rammekant. Krysningspunktet er plassert litt til venstre i maleriet, til venstre for den nederste sauen.

De diagonale linjene som skapes av fjellene i forgrunnen og mellomgrunnen kombinert med de mørke, truende uværsskyene legger tyngdepunktet i maleriet mot høyre. Denne asymmetrien er med på å skape spenning i motivet.[1]

En annen diagonal linje i maleriet som leder betrakterens blikk gjennom motivet er den usynlige linjen fra den ryggvendte mannen i det høyre hjørnet og diagonalt opp mot bebyggelsen til venstre i motivet. Denne linjen motvirker ikke bare den sterke dragningen mot høyre, men mannens blikkretning skaper assossiasjon til lengsel, tilhørighet og kontemplasjon.

Penselstrøk?

Lys

Farge

Dahl bruker fargene i maleriet for å fremme kontraster; ved hjelp av mye blått i de mørke skyene i bakgrunnen, det mørke fjellet i forgrunnen, og det oransje lyset som trenger gjennom skyene og legger seg over fjellet i mellomgrunnen, så skapes det en dissonans i bildet.

Kontekst

København

I 1811 dro Dahl til København for å studere ved Akademiet. Der får han blant annet studere Jens Jules (1745 – 1802) landskapsbilder. Dette gir Dahl en forståelse av hvor viktig lys og atmosfære var for landskapets karakter[2] noe som blir viktig for han videre.

I Fra Lyshornet ser vi nettopp dette lys-arbeidet. Lyset også har klare romantiske trekk da det er stemningsskapende. Atmosfære var, som den romantiske dikteren Goethe skriver, pusten til jorda[3]. Dahl bruker lyset for å formidle nettopp atmosfære og den levende naturen. Men det er ikke bare dette som knytter Dahl til romantikken som bevegelse.

Dresden og romantikken

Dahl bosetter seg i Dresden i 1818, et valg som blir avgjørende for hans kunstnerskap. Her møter han den tyske romantikken. Da Fra Lyshornet  var ferdigstilt hadde han bodd i Dresden i Tyskland nesten 20 år. Dahls arbeid drar ofte paralleller til den tyske romantikeren Caspar Daniel Friedrich. Denne likheten er ikke tilfeldig da Friedrich og Dahl både bodde og jobbet sammen i Dresden.

Caspar Daniel Friedrich var Dahls største romantiske påvirkning. Vi ser dog at uttrykkene til de to kunstnerne blir forskjellige. Friedrich lener mot det gotiske, de tyske romantiske trekkene, mens vi ser at Dahls norske nasjonalfølelse skinne gjennom. Romantikkens nasjonale fokus skiller her de to kunstnerne. Romantisk var ikke bare Dahls begeistring for Norges fortid, hans kunst ble også en høysang til Norge[4]. Et viktig trekk videre for utviklingen av den norske romantikken.

Dahl satte på mange måter standarden for et nytt billedspråk innen landsaksmaleri, og innførte romantikken i den norske kunsten, som vi også ser i Fra Lyshornet. Når Dahl fikk hyllesten «den norske malerkunsts far» så var det nettopp fordi han var en foregangsfigur og den første norske malerne på europeisk nivå[5].

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3. utg. språkleg bearbeiding ved Kari Thorbjørnsen. Samlaget bøker for høgare utdanning. Oslo: Samlaget, 2009.

Mørstad, Erik. Malerileksikon: motivtyper, teorier og teknikker. Ny utg. Oslo: Unipub, 2007.

Referanser

  1. Mørstad, Malerileksikon: motiver, teorier og teknikker, 94.
  2. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 161.
  3. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 168.
  4. Askeland, Norske malerier, 32.
  5. Askeland, Norske malerier, 27.