Forskjell mellom versjoner av «Fra Lyshornet»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Referanser)
Linje 11: Linje 11:
 
Skikkelsene i maleriet er en bonde med sine sauer og geiter, vendt mot det store landskapet. Fremstillingen av figurer med bakvendt rygg er typisk for romantikken. Figurene skal ikke være hovedfokuset i bildet. De er bare en liten del av den mektige naturen. De står foran en sublim komposisjon av fjell og tunge skyer som illustrerer den nasjonale følelsen. Mennesket er lite i forhold til den vakre naturen, som ikke betraktes som håpløshet, men heller setter oss i en ydmykende posisjon foran den mektige, sublime naturen. Vi får et sterkt innblikk i hvordan Dahl fremstiller menneskets relasjon med naturen, og hvordan han vil at vi skal betrakte den. Bildet formidler en følelse av melankoli og hjemmelengsel. Dermed er verket en representasjon over kunstnerens lengsel etter den idealiserte norske natur, og er derfor et typisk eksempel fra nasjonalromantikken.
 
Skikkelsene i maleriet er en bonde med sine sauer og geiter, vendt mot det store landskapet. Fremstillingen av figurer med bakvendt rygg er typisk for romantikken. Figurene skal ikke være hovedfokuset i bildet. De er bare en liten del av den mektige naturen. De står foran en sublim komposisjon av fjell og tunge skyer som illustrerer den nasjonale følelsen. Mennesket er lite i forhold til den vakre naturen, som ikke betraktes som håpløshet, men heller setter oss i en ydmykende posisjon foran den mektige, sublime naturen. Vi får et sterkt innblikk i hvordan Dahl fremstiller menneskets relasjon med naturen, og hvordan han vil at vi skal betrakte den. Bildet formidler en følelse av melankoli og hjemmelengsel. Dermed er verket en representasjon over kunstnerens lengsel etter den idealiserte norske natur, og er derfor et typisk eksempel fra nasjonalromantikken.
  
== Formspråk ==
+
==Formspråk ==
  
 
=== Komposisjon ===
 
=== Komposisjon ===
Dahl har benyttet seg av topukts-pespektiv i maleriet. Dette fremheves av fjellformasjonene i forgrunnen som skapet diagonale linjer som leder opp mot horisonten og ut til venstre og høyre rammekant. Krysningspunktet er plassert litt til venstre i maleriet, til venstre for den nederste sauen. De diagonale linjene som skapes av de mørke fjellene i forgrunnen og den lysere fjellene i mellomgrunnen, kombinert med de mørke, truende uværsskyene legger tyngdepunktet i maleriet mot høyre. Denne asymmetrien er med på å skape spenning i motivet.<ref>Mørstad, ''Malerileksikon: motivtyper, teorier og teknikker,'' 94. </ref> En annen diagonal linje i maleriet som leder betrakterens blikk gjennom motivet er den usynlige linjen fra den ryggvendte mannen i det høyre hjørnet og diagonalt opp mot bebyggelsen til venstre i motivet. Denne linjen motvirker ikke bare den sterke dragningen mot høyre, men mannens blikkretning skaper assossiasjon til lengsel, tilhørighet og kontemplasjon. Billedutsnittet kan beskrives som ultratotalt eller panorama og er med på å forsterke betrakterens inntrykk av det veldige eller storslagne i landskapet. De mange linjene i maleriet er også med på å gi inntrykk av at motivet strekker seg langt utenfor rammekanten og forsterker følelsen av landskapets uendelighet, ikke bare i tiden, men også romlig.                     
+
Dahl har benyttet seg av topunkts-pespektiv i maleriet. Dette fremheves av fjellformasjonene i forgrunnen som skapet diagonale linjer som leder opp mot horisonten, og ut til venstre og høyre rammekant. Krysningspunktet er plassert litt til venstre i maleriet, til venstre for den nederste sauen. De diagonale linjene som skapes av de mørke fjellene i forgrunnen og den lysere fjellene i mellomgrunnen, kombinert med de mørke, truende uværsskyene legger tyngdepunktet i maleriet mot høyre. Denne asymmetrien er med på å skape spenning i motivet.<ref>Mørstad, ''Malerileksikon: motivtyper, teorier og teknikker,'' 94. </ref>                    
 +
 
 +
En annen diagonal linje i maleriet som leder betrakterens blikk gjennom motivet er den usynlige linjen fra den ryggvendte mannen i det høyre hjørnet og diagonalt opp mot bebyggelsen til venstre i motivet. Denne linjen motvirker ikke bare den sterke dragningen mot høyre, men mannens blikkretning skaper assossiasjon til lengsel, tilhørighet og kontemplasjon. Billedutsnittet kan beskrives som ultratotalt eller panorama og er med på å forsterke betrakterens inntrykk av det veldige eller storslagne i landskapet. De mange linjene i maleriet er også med på å gi inntrykk av at motivet strekker seg langt utenfor rammekanten og forsterker følelsen av landskapets uendelighet, ikke bare i tiden, men også romlig.                     
  
 
Dahl har brukt penselstrøk som fremstår som raske og brutale. De små og kjappe penselstrøkene ble brukt for fremheve stemningen i naturen og ikke nødvendigvis for å skape et topografisk landskap.<ref>Simonnæs, ''Norsk kunst i bilder,'' 21 og 22''.''</ref>  Dette gjør bildets framtoning mer organisk og samtidig som det er med på å underbygge brutaliteten i landskapet. slik skapes det en assossiasjon til bevegelse uten at det blir brukt store utflytende penselstrøk. Dahls malerier er i stor grad preget av akademiets strenge lover for komposisjon, og detaljgjengivelse. ''Fra Lyshornet'' fremstår som naturalistisk på detaljplanet, men er romantisk i sitt uttrykk, og budskap.   
 
Dahl har brukt penselstrøk som fremstår som raske og brutale. De små og kjappe penselstrøkene ble brukt for fremheve stemningen i naturen og ikke nødvendigvis for å skape et topografisk landskap.<ref>Simonnæs, ''Norsk kunst i bilder,'' 21 og 22''.''</ref>  Dette gjør bildets framtoning mer organisk og samtidig som det er med på å underbygge brutaliteten i landskapet. slik skapes det en assossiasjon til bevegelse uten at det blir brukt store utflytende penselstrøk. Dahls malerier er i stor grad preget av akademiets strenge lover for komposisjon, og detaljgjengivelse. ''Fra Lyshornet'' fremstår som naturalistisk på detaljplanet, men er romantisk i sitt uttrykk, og budskap.   
Linje 20: Linje 22:
 
Som nevnt tidligere, har Dahl brukt solen som en naturlig lyskilde, og den befinner seg gjemt bak skyene, men også utenfor billedrommet. Store deler av motivet bader i sollyset, men det er en slags dissonans, både i mellomgrunnen og bakgrunnen. Måten lyset bryter gjennom skyene på kan minne om en solnedgang, som skaper en varm og idyllisk stemning.  Det varme lyset fra solen og de sterke oransje og rødlige fargene gjør at betrakterens blikk automatisk blir trukket til mellomgrunnen.  
 
Som nevnt tidligere, har Dahl brukt solen som en naturlig lyskilde, og den befinner seg gjemt bak skyene, men også utenfor billedrommet. Store deler av motivet bader i sollyset, men det er en slags dissonans, både i mellomgrunnen og bakgrunnen. Måten lyset bryter gjennom skyene på kan minne om en solnedgang, som skaper en varm og idyllisk stemning.  Det varme lyset fra solen og de sterke oransje og rødlige fargene gjør at betrakterens blikk automatisk blir trukket til mellomgrunnen.  
  
Denne fordelingen av lys og mørke - en mørkere forgrunn, lysere mellomgrunn og en blandet bakgrunn - er en svært effektiv teknikk for å skape dybde i bildet, og ikke minst for å skildre den store kontrasten mellom de små figurene i forgrunnen og de store solbelagte fjellene i mellomgrunnen. Bruken av lys og skygge er også med på å lede betrakterens bikk gjennom motivet. Det første man legger merke til er den lyse fjellformasjonen i mellomgrunnen. Videre ledes blikket over ved hjelp linjen som skapes av kontrasten mellom mellomgrunnen og forgrunnen. Deretter oppdages den lille mannen og flokken med dyr. Så følger bikket den usynlige linjen mot bebyggelsen og lyskilden i venstre hjørne, før den til slutt faller på de mørke stormskyene.    
+
Denne fordelingen av lys og mørke - en mørkere forgrunn, lysere mellomgrunn og en blandet bakgrunn - er en svært effektiv teknikk for å skape dybde i bildet, og ikke minst for å skildre den store kontrasten mellom de små figurene i forgrunnen og de store solbelagte fjellene i mellomgrunnen. Bruken av lys og skygge er også med på å lede betrakterens bikk gjennom motivet. Det første man legger merke til er den lyse fjellformasjonen i mellomgrunnen. Videre ledes blikket over ved hjelp linjen som skapes av kontrasten mellom mellomgrunnen og forgrunnen. Deretter oppdages den lille mannen og flokken med dyr. Så følger blikket den usynlige linjen mot bebyggelsen og lyskilden i venstre hjørne, før den til slutt faller på de mørke stormskyene.    
  
 
=== Farge ===
 
=== Farge ===
Dahl´s fargebruk skaper kontraster ved å bruke mye blått i de mørke skyene i bakgrunnen, og oransje i mellomgrunnen. Blått og oransje er komplementærfarger, noe som gjør kontrasten behagelig. Det lyse i mellomgrunnen kontrasterer det mørke i både for- og bakgrunn. Dahls fargebruk er naturalistisk og det er brukt en heterogen fargeskala med både varme og kalde farger. Bruken av rødlige fargetoner i vegetasjonen gir assosiasjoner til høst eller sensommer, og det var vanlig for de romantiske malerne å avbilde overgangsfasene i naturen.<ref>Mørstad, Malerileksikon: ''motivtyper, teorier og teknikker'', 182.</ref>
+
Dahls fargebruk skaper kontraster ved å bruke mye blått i de mørke skyene i bakgrunnen, og oransje i mellomgrunnen. Blått og oransje er komplementærfarger, noe som gjør kontrasten behagelig. Det lyse i mellomgrunnen kontrasterer det mørke i både for- og bakgrunn. Dahls fargebruk er naturalistisk og det er brukt en heterogen fargeskala med både varme og kalde farger. Bruken av rødlige fargetoner i vegetasjonen gir assosiasjoner til høst eller sensommer, og det var vanlig for de romantiske malerne å avbilde overgangsfasene i naturen.<ref>Mørstad, Malerileksikon: ''motivtyper, teorier og teknikker'', 182.</ref>
  
 
I bakgrunnen er det både mørke skyer, men også en mildere himmel på den venstre siden. Himmelen til venstre er ikke skyfri, men den er ikke like truende som de mørke skyene til høyre. Her ser man en tydelig kontrast mellom to vidt forskjellige portretteringer av en himmel, begge like kraftige i sitt utrykk. I mellomgrunnen er det avbildet et frodig fjell som belyses av lyskilden, som ligger til venstre i verket, og de kraftige oransje og rødlige fargene får fjellet i mellomgrunnen til være mer fremtredende enn forgrunn og bakgrunn. Bruken av de mørke fargene skaper et inntrykk om at fjellene og skyene i bakgrunnen er langt unna og bakover i bildeplanet, mens bruken av de lysere fargene gjør at fjellene i mellomgrunnen fremstår som lenger frem i bildet.
 
I bakgrunnen er det både mørke skyer, men også en mildere himmel på den venstre siden. Himmelen til venstre er ikke skyfri, men den er ikke like truende som de mørke skyene til høyre. Her ser man en tydelig kontrast mellom to vidt forskjellige portretteringer av en himmel, begge like kraftige i sitt utrykk. I mellomgrunnen er det avbildet et frodig fjell som belyses av lyskilden, som ligger til venstre i verket, og de kraftige oransje og rødlige fargene får fjellet i mellomgrunnen til være mer fremtredende enn forgrunn og bakgrunn. Bruken av de mørke fargene skaper et inntrykk om at fjellene og skyene i bakgrunnen er langt unna og bakover i bildeplanet, mens bruken av de lysere fargene gjør at fjellene i mellomgrunnen fremstår som lenger frem i bildet.
Linje 29: Linje 31:
 
== Kontekst ==
 
== Kontekst ==
  
=== København ===
+
===København ===
I 1811 dro Dahl til København for å studere ved Akademiet. Der får han blant annet studere Jens Jules (1745 – 1802) landskapsbilder. Dette gir Dahl en forståelse av hvor viktig lys og atmosfære var for landskapets karakter noe som blir viktig for han videre.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 161.</ref> I ''Fra Lyshornet'' ser vi nettopp dette lys-arbeidet. Lyset også har klare romantiske trekk da det er stemningsskapende. Atmosfære var, som den romantiske dikteren Goethe skriver, pusten til jorda.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 168.</ref> Dahl bruker lyset for å formidle nettopp atmosfære og den levende naturen. Men det er ikke bare dette som knytter Dahl til romantikken som bevegelse.
+
I 1811 dro Dahl til København for å studere ved Akademiet. Der får han blant annet studere Jens Jules (1745 – 1802) landskapsbilder. Dette gir Dahl en forståelse av hvor viktig lys og atmosfære var for landskapets karakter noe som blir viktig for han videre.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 161.</ref> I ''Fra Lyshornet'' ser vi nettopp dette lys-arbeidet. Også lyset har klare romantiske trekk da det er stemningsskapende. Atmosfære var, som den romantiske dikteren Goethe skriver, pusten til jorda.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 168.</ref> Dahl bruker lyset for å formidle nettopp atmosfære og den levende naturen. Men det er ikke bare dette som knytter Dahl til romantikken som bevegelse.
  
 
=== Dresden og romantikken ===
 
=== Dresden og romantikken ===
 
Dahl bosetter seg i Dresden i 1818, et valg som blir avgjørende for hans kunstnerskap. Her møter han den tyske romantikken. Da ''Fra Lyshornet''  var ferdigstilt hadde han bodd i Dresden i Tyskland nesten 20 år. Dahls arbeid drar ofte paralleller til den tyske romantikeren Caspar Daniel Friedrich. Denne likheten er ikke tilfeldig da Friedrich og Dahl både bodde og jobbet sammen i Dresden.
 
Dahl bosetter seg i Dresden i 1818, et valg som blir avgjørende for hans kunstnerskap. Her møter han den tyske romantikken. Da ''Fra Lyshornet''  var ferdigstilt hadde han bodd i Dresden i Tyskland nesten 20 år. Dahls arbeid drar ofte paralleller til den tyske romantikeren Caspar Daniel Friedrich. Denne likheten er ikke tilfeldig da Friedrich og Dahl både bodde og jobbet sammen i Dresden.
  
Caspar Daniel Friedrich var Dahls største romantiske påvirkning. Vi ser dog at uttrykkene til de to kunstnerne blir forskjellige. Friedrich lener mot det gotiske, de tyske romantiske trekkene, mens vi ser at Dahls norske nasjonalfølelse skinne gjennom. Romantikkens nasjonale fokus skiller her de to kunstnerne. Romantisk var ikke bare Dahls begeistring for Norges fortid, hans kunst ble også en høysang til Norge.<ref>Askeland, ''Norske malerier'', 32.</ref> Et viktig trekk videre for utviklingen av den norske romantikken.
+
Caspar Daniel Friedrich var Dahls største romantiske påvirkning. Vi ser dog at uttrykkene til de to kunstnerne blir forskjellige. Friedrich lener seg mot det gotiske, de tyske romantiske trekkene, mens vi ser at Dahls norske nasjonalfølelse skinne gjennom. Romantikkens nasjonale fokus skiller her de to kunstnerne. Romantisk var ikke bare Dahls begeistring for Norges fortid, hans kunst ble også en høysang til Norge.<ref>Askeland, ''Norske malerier'', 32.</ref> Dette er et viktig trekk for utviklingen av den norske romantikken.
  
 
Dahl satte på mange måter standarden for et nytt billedspråk innen landsaksmaleri, og innførte romantikken i den norske kunsten, som vi også ser i ''Fra Lyshorne''t. Når Dahl fikk hyllesten «den norske malerkunsts far» så var det nettopp fordi han var en foregangsfigur og den første norske malerne på europeisk nivå.<ref>Askeland, ''Norske malerier'', 27.</ref>  
 
Dahl satte på mange måter standarden for et nytt billedspråk innen landsaksmaleri, og innførte romantikken i den norske kunsten, som vi også ser i ''Fra Lyshorne''t. Når Dahl fikk hyllesten «den norske malerkunsts far» så var det nettopp fordi han var en foregangsfigur og den første norske malerne på europeisk nivå.<ref>Askeland, ''Norske malerier'', 27.</ref>  

Revisjonen fra 27. okt. 2020 kl. 11:45

Maleriet Fra Lyshornet er et landskapsmaleri malt av Johan Christian Dahl i 1836. Teknikken er olje på lerret og maleriet er 41 x 50,5 cm. Tittelen er valgt av kunstneren selv og avbilder Lyshornet som ligger i Os, sørøst for Fanafjell i Bergen. Maleriet tilhører i dag Billedkunstsamlingene til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Maleriet var en gave til Nasjonalmuseet fra Kr. Nicolaysen i 1936.[1]

Motivbeskrivelse

Johan Christian Dahl, Fra Lyshornet, 1836. Olje på lerret, 41 x 50,5 cm. Foto: Børre Høstland.
Fjellene kommer ned fra høyre side og ned i en v-dal hvor man kan se et lite tjern. Lenger bak er det malt flere små vann og helt bakerst kan en skue toppen av det som kan være Bergen by, mellom to fjell. Over fjellene ruver enorme skyer og dekker til himmelen utenom et lite område med sol og klar himmel helt til venstre ved horisontlinjen, dette er også lyskilden i dette maleriet. Store deler av motivet er godt belyst og de aller nærmeste partiene ligger delvis i skygge. Fjellene er omtrent tildekket av mose og strå med noen områder hvor fjellet skinner igjennom.

Forgrunnen er det mørkeste partiet, mellomgrunnen er mest belyst, bakgrunnen er minst belyst, men fargene i dette partiet er de lyseste foruten skyene. Bildet er dermed delt inn i tre ulike partier. I forgrunnen ser vi en man ikledd bunad og rød lue som har med seg en flokk sauer og dessuten to geiter. Mannen har ryggen mot oss og skuer innover i det mektige landskapet. Mellom fjellene stiger tåken, sollyset treffer de midterste fjellene. Selve lyskilden er utenfor billedrammen bak fjellet som vi kan se foten av i nedre venstre hjørne.

Motivets innhold

Maleriet av Lyshornet ble malt ved hjelp av skisser fra Dahls tur til Norge, og dermed er motivene fremstilt gjennom Dahls sine øyne og sitt minne. Dahls stolthet for sitt fedre stod sterkt, men stod enda sterkere under hans tid utenfor Norge. Fjellet ble et viktig motiv for Norges nasjonale karakter og stolthet.[2] Dette ser vi i flere av Dahls norske landskapsmalerier. Dahl ville dra folket ut fra tanken om at den norsk naturen var uten betydning, og overbevise folket at i den norske naturen fantes det en sterk norsk identitet. Naturen bærer Norges karakter, og derfor illustrerer Dahl det sterke åndelige forholdet mellom folk og natur.[3] Dette blir ikke bare fremstilt i landskapet, men også i folkeskikken.

Skikkelsene i maleriet er en bonde med sine sauer og geiter, vendt mot det store landskapet. Fremstillingen av figurer med bakvendt rygg er typisk for romantikken. Figurene skal ikke være hovedfokuset i bildet. De er bare en liten del av den mektige naturen. De står foran en sublim komposisjon av fjell og tunge skyer som illustrerer den nasjonale følelsen. Mennesket er lite i forhold til den vakre naturen, som ikke betraktes som håpløshet, men heller setter oss i en ydmykende posisjon foran den mektige, sublime naturen. Vi får et sterkt innblikk i hvordan Dahl fremstiller menneskets relasjon med naturen, og hvordan han vil at vi skal betrakte den. Bildet formidler en følelse av melankoli og hjemmelengsel. Dermed er verket en representasjon over kunstnerens lengsel etter den idealiserte norske natur, og er derfor et typisk eksempel fra nasjonalromantikken.

Formspråk

Komposisjon

Dahl har benyttet seg av topunkts-pespektiv i maleriet. Dette fremheves av fjellformasjonene i forgrunnen som skapet diagonale linjer som leder opp mot horisonten, og ut til venstre og høyre rammekant. Krysningspunktet er plassert litt til venstre i maleriet, til venstre for den nederste sauen. De diagonale linjene som skapes av de mørke fjellene i forgrunnen og den lysere fjellene i mellomgrunnen, kombinert med de mørke, truende uværsskyene legger tyngdepunktet i maleriet mot høyre. Denne asymmetrien er med på å skape spenning i motivet.[4]

En annen diagonal linje i maleriet som leder betrakterens blikk gjennom motivet er den usynlige linjen fra den ryggvendte mannen i det høyre hjørnet og diagonalt opp mot bebyggelsen til venstre i motivet. Denne linjen motvirker ikke bare den sterke dragningen mot høyre, men mannens blikkretning skaper assossiasjon til lengsel, tilhørighet og kontemplasjon. Billedutsnittet kan beskrives som ultratotalt eller panorama og er med på å forsterke betrakterens inntrykk av det veldige eller storslagne i landskapet. De mange linjene i maleriet er også med på å gi inntrykk av at motivet strekker seg langt utenfor rammekanten og forsterker følelsen av landskapets uendelighet, ikke bare i tiden, men også romlig.

Dahl har brukt penselstrøk som fremstår som raske og brutale. De små og kjappe penselstrøkene ble brukt for fremheve stemningen i naturen og ikke nødvendigvis for å skape et topografisk landskap.[5] Dette gjør bildets framtoning mer organisk og samtidig som det er med på å underbygge brutaliteten i landskapet. slik skapes det en assossiasjon til bevegelse uten at det blir brukt store utflytende penselstrøk. Dahls malerier er i stor grad preget av akademiets strenge lover for komposisjon, og detaljgjengivelse. Fra Lyshornet fremstår som naturalistisk på detaljplanet, men er romantisk i sitt uttrykk, og budskap.

Lys

Som nevnt tidligere, har Dahl brukt solen som en naturlig lyskilde, og den befinner seg gjemt bak skyene, men også utenfor billedrommet. Store deler av motivet bader i sollyset, men det er en slags dissonans, både i mellomgrunnen og bakgrunnen. Måten lyset bryter gjennom skyene på kan minne om en solnedgang, som skaper en varm og idyllisk stemning. Det varme lyset fra solen og de sterke oransje og rødlige fargene gjør at betrakterens blikk automatisk blir trukket til mellomgrunnen.

Denne fordelingen av lys og mørke - en mørkere forgrunn, lysere mellomgrunn og en blandet bakgrunn - er en svært effektiv teknikk for å skape dybde i bildet, og ikke minst for å skildre den store kontrasten mellom de små figurene i forgrunnen og de store solbelagte fjellene i mellomgrunnen. Bruken av lys og skygge er også med på å lede betrakterens bikk gjennom motivet. Det første man legger merke til er den lyse fjellformasjonen i mellomgrunnen. Videre ledes blikket over ved hjelp linjen som skapes av kontrasten mellom mellomgrunnen og forgrunnen. Deretter oppdages den lille mannen og flokken med dyr. Så følger blikket den usynlige linjen mot bebyggelsen og lyskilden i venstre hjørne, før den til slutt faller på de mørke stormskyene.  

Farge

Dahls fargebruk skaper kontraster ved å bruke mye blått i de mørke skyene i bakgrunnen, og oransje i mellomgrunnen. Blått og oransje er komplementærfarger, noe som gjør kontrasten behagelig. Det lyse i mellomgrunnen kontrasterer det mørke i både for- og bakgrunn. Dahls fargebruk er naturalistisk og det er brukt en heterogen fargeskala med både varme og kalde farger. Bruken av rødlige fargetoner i vegetasjonen gir assosiasjoner til høst eller sensommer, og det var vanlig for de romantiske malerne å avbilde overgangsfasene i naturen.[6]

I bakgrunnen er det både mørke skyer, men også en mildere himmel på den venstre siden. Himmelen til venstre er ikke skyfri, men den er ikke like truende som de mørke skyene til høyre. Her ser man en tydelig kontrast mellom to vidt forskjellige portretteringer av en himmel, begge like kraftige i sitt utrykk. I mellomgrunnen er det avbildet et frodig fjell som belyses av lyskilden, som ligger til venstre i verket, og de kraftige oransje og rødlige fargene får fjellet i mellomgrunnen til være mer fremtredende enn forgrunn og bakgrunn. Bruken av de mørke fargene skaper et inntrykk om at fjellene og skyene i bakgrunnen er langt unna og bakover i bildeplanet, mens bruken av de lysere fargene gjør at fjellene i mellomgrunnen fremstår som lenger frem i bildet.

Kontekst

København

I 1811 dro Dahl til København for å studere ved Akademiet. Der får han blant annet studere Jens Jules (1745 – 1802) landskapsbilder. Dette gir Dahl en forståelse av hvor viktig lys og atmosfære var for landskapets karakter noe som blir viktig for han videre.[7] I Fra Lyshornet ser vi nettopp dette lys-arbeidet. Også lyset har klare romantiske trekk da det er stemningsskapende. Atmosfære var, som den romantiske dikteren Goethe skriver, pusten til jorda.[8] Dahl bruker lyset for å formidle nettopp atmosfære og den levende naturen. Men det er ikke bare dette som knytter Dahl til romantikken som bevegelse.

Dresden og romantikken

Dahl bosetter seg i Dresden i 1818, et valg som blir avgjørende for hans kunstnerskap. Her møter han den tyske romantikken. Da Fra Lyshornet  var ferdigstilt hadde han bodd i Dresden i Tyskland nesten 20 år. Dahls arbeid drar ofte paralleller til den tyske romantikeren Caspar Daniel Friedrich. Denne likheten er ikke tilfeldig da Friedrich og Dahl både bodde og jobbet sammen i Dresden.

Caspar Daniel Friedrich var Dahls største romantiske påvirkning. Vi ser dog at uttrykkene til de to kunstnerne blir forskjellige. Friedrich lener seg mot det gotiske, de tyske romantiske trekkene, mens vi ser at Dahls norske nasjonalfølelse skinne gjennom. Romantikkens nasjonale fokus skiller her de to kunstnerne. Romantisk var ikke bare Dahls begeistring for Norges fortid, hans kunst ble også en høysang til Norge.[9] Dette er et viktig trekk for utviklingen av den norske romantikken.

Dahl satte på mange måter standarden for et nytt billedspråk innen landsaksmaleri, og innførte romantikken i den norske kunsten, som vi også ser i Fra Lyshornet. Når Dahl fikk hyllesten «den norske malerkunsts far» så var det nettopp fordi han var en foregangsfigur og den første norske malerne på europeisk nivå.[10]

Litteratur

Askeland, Jan. Norske malerier: fra hellemaleriet til i dag. Bergen: John Grieg forlag, 1992.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3. utg. språkleg bearbeiding ved Kari Thorbjørnsen. Samlaget bøker for høgare utdanning. Oslo: Samlaget, 2009.

Messel, Nils. Oppdagelsen av fjellet. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2008.

Mørstad, Erik. Malerileksikon: motivtyper, teorier og teknikker. Ny utg. Oslo: Unipub, 2007.

Nasjonalmuseet. «Johan Christian Dahl, Fra Lyshornet – Nasjonalmuseet – Samlingen». Åpnet 15. september 2020. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.01062.

Referanser

  1. Nasjonalmuseet, Fra Lyshornet.
  2. Messel, Oppdagelsen av fjellet, 93.
  3. Danbolt, Norsk kunsthistorie , 166.
  4. Mørstad, Malerileksikon: motivtyper, teorier og teknikker, 94.
  5. Simonnæs, Norsk kunst i bilder, 21 og 22.
  6. Mørstad, Malerileksikon: motivtyper, teorier og teknikker, 182.
  7. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 161.
  8. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 168.
  9. Askeland, Norske malerier, 32.
  10. Askeland, Norske malerier, 27.