Fra Nordkapp

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Peder Balke, Fra Nordkapp, antakelig 1840. Olje på papplate, 67,5 x 84 cm. Foto: Børre Høstland.

Peder Andersen Balke, Nordkapp, Nasjonalmuseet

Peder Balke (1804-1887) gjorde håndverkerens pågangsmot og kunstnerens dramatiske visjoner til sitt verktøy. Han malte i den romantiske perioden, men han ble aldri en akseptert del av denne tradisjonen. Til det var hans malerier uten de mange detaljer, og hans teknikk av en mer ekspressiv art. Eller som hans lærer J.C. Dahl skrev til Welhaven i 1851 «... han er for udannet og slusket og har ej lært noget».[1] I dag kan vi si han var forut for sin tid. Hans maleteknikk var radikal, så også hans politiske visjoner. Han var tilhenger av Marcus Thranes arbeiderbevegelse. Det var kanskje derfor han ble oversett og i lang tid etter sin død, en glemt maler. Men til jubileumsutstillingen i 1914, ble hans bilder tatt frem igjen. Balke utviklet med sine nordnorske bilder, en særegen, nordlig ikonografi.[2]

Motivbeskrivelse

Dette maleriet har flere komponenter satt sammen til et motiv som viser et mørkt kystlandskap. I mellomgrunnen ser vi en liten robåt med fem personer om bord. I tillegg ser vi et ganske rolig hav med noen små bølger, og med en refleksjon av sollyset. I bakgrunnen ser vi Nordkapp med mørke dynamiske skyer som åpner seg for en harmonisk himmel. To solstråler fra skyene skinner ned hver sin vei og på den måten blir maleriet mer balansert. I maleriets forgrunn ser vi vann med refleksjoner fra sola som gjemmer seg bak skyene. I skumringen ser vi en seilbåt, og til høyre nærmere havnen ser vi to seilbåter med mannskap om bord i mellomgrunnen. Samtidig kan vi se flere mennesker på en stor stein nede ved havnen. For å gi maleriet et dystert preg brukte Balke et mørkt fargepalett og kontraster mellom det lyse og det mørke.

Formspråk

Fargebruk

Balke har en tendens til å holde fargepaletten ganske minimal, og det brukes forskjellige nyanser av kalde grønn, brun, blå og gul-farger. Det er stor kontrast mellom nyansene for å skape dybde og spill i maleriet, dette kan man se spesielt på bølgene i forgrunnen som skyller innover mot oss. Disse bølgene er malt med forskjellige nyanser av rødt, brunt og gult, noe som varmer opp forgrunnen og gjør bildet dynamisk. Kontrastene mellom fargene kan også sees på himmelen, der de tunge, mørke skyene henger over himmelen som lysner til. Dette gir et inntrykk av at det har vært dårlig vær som er på vei til å klarne opp, noe som kan være en fremhevelse av at naturens krefter er langt sterkere enn mennesket. Selv om det er stor kontrast mellom nyansene, så er bildet balansert og behagelig å se på.

Lys og skygger

Lyset og skyggene spiller en stor rolle i maleriet. På grunn av den store kontrasten mellom lyset og skyggene får maleriet en dramatisk effekt. Lyset lager nærmest en linje langs bildets sentrum og belyser bildet fra midten og ut. Balke oppnådde denne effekten med det konsentrerte lyset i midten ved å legge en mørk lasur som er en gjennomsiktig oljemaling. Tykkere jo nærmere man kom bildets kant.[3] Det første vi legger merke til er solen bak skyene, som er lyskilden i bildet. Denne lyskilden lyser opp partiet foran klippen, slik at de mørke partiene i bakgrunnen og forgrunnen som er rammet av skygger blir fremhevet. Lys stripene fra solen peker mot den lille båten til venstre og Nordkapp-platået. Dette kunne vært intensjonen til Balke. Med tanke på at verket heter Fra Nordkapp gir det mening at dette skal stå i sentrum.

Komposisjon

Når det gjelder linjer i maleriet finner vi stor geometrisk variasjon. Vi ser både vertikale og horisontale, klare og uklare, kantete, dynamiske og harmoniske linjer. Eksempler på klare linjer kan være toppen av fjellveggen der den horisontale linjen er veldig klart definert selv om fjellveggen er kantete og kaotisk. Dette gir maleriet en harmonisk og klar effekt.

Balke var tydelig inspirert av C.D Friedrich som han møtte i sitt opphold i Dresden.[4] I Fra Nordkapp fra 1840 kan man se at Balke har tatt i bruk Friedrich sin symmetriske og frontale oppbygning. Balke benytter seg av sentralperspektiv i maleriet noe som fører til at blikket føres mot billedets sentrum, der robåten er plassert og videre oppover den ytterste delen av klippen. Balke tar i bruk et sentralt et punkts perspektiv, dermed organiseres elementene i billedrommet slikt at elementenes størrelse blir justert systematisk i forhold til deres avstand fra det sentrale forsvinningspunktet som i dette tilfellet er plassert i horisonten ovenfor robåten.[5] Dette gir motivet en romfølelse og illusjonen av tredimensjonalitet. I tillegg til sentralperspektiv bruker også Balke fargeperspektiv og atmosferiskperspektiv for å forsterke romfølelsen hos betrakteren. Dette gjøres ved å ta i bruk varme toner foran i billedrommet og kaldere toner nederst i billedrommet. Havet foran er malt med brun røde detaljer slik at det føles nærmere betrakteren, mens klippen og himmelen i bakgrunnen har en kaldere grålig tone og føles dermed fjernere.  


Peder, Balke, Fra Nordkapp, antakelig 1840. Olje på papp, 67,5 x 84. Foto: Børre Høstland

Teknikk

Peder Balkes maler stil kan tolkes som å være et tidlig eksempel på modernisme. Hans bakgrunn som dekorasjonsmaler førte til at han tok i bruk ukonvensjonelle teknikker og verktøy. Balkes abstraherende og suggestive maler-stil ble kritisert i hans samtid.

I Fra Nordkapp viser Balke en idealiserende og romantisk framstilling av den norske naturen. Maleriet bærer også preg av Balkes maleriske og ekspressive teknikk og er ikke en naturtro framstilling av Nordkapp. Hvis vi for eksempel ser på havet nederst på høyre side, kan vi se et tidlig eksempel på Balkes fordrivingsteknikk som han utviklet videre i 1850-60 årene. Teknikken består av å stryke på fargene i tynne lag på en hvit lakkert bunn for å så ved hjelp av en svamp, penselskaft, fille eller fingre fjerne eller forme fargene.[6] Den brun røde fargen er fordrevet slik at den hvite grunn malingen skinner igjennom. Havet viser tydelig spor av penselstrøk og hvis vi ser nærmere på skyene og steine, kan vi også ense bruken av svamp eller klut.


Kontekst

Er Balkes Nordkapp et maleri i romantikkens ånd?

Balke holdt fast på en romantisk oppfatning av verden på midten av 1800 tallet, da andre norske kunstnere beveget seg mot realismen. Vi kan finne flere tegn som viser Caspar David Friedrichs innflytelse på Balkes Nordkapp. Nordkapp er et maleri uten signatur eller dato. Det er anonymt, slik også Friedrichs malerier er. Gotikken var kilde til den tyske romantikken, og Friedrich fremhevet det gotiske kunstverkets anonymitet. Det gotiske kunstverket skulle vitne om en felles åndelighet. Frykten var velegnet til å bevege følelsene. Den sublime opplevelsen er noe skremmende vakkert.

Et annet tegn som knytter Balke til Friedrich er lysmystikken. Det dramatiske lyset i Nordkapp er langt fra idyllisk, det handler om noe mystisk som kan gi en følelse av avmakt eller ensomhet. Dette har også Friedrich tatt opp i sine malerier inspirert fra Gotikken i bildet Klosterfriedhof i snø. Landskapet blir et symbol for menneskets situasjon, lyset er et symbol for erkjennelsen.

Det tredje likhetspunktet i Nordkapp er at menneskeskikkelsene er små og ubetydelige, de er ryggvendte og ser mot lyset. De er betraktere, slik vi er betraktere til maleriet. Landskapet er blitt et symbol for noe annet, det formidler noe metafysisk. I Friedrichs maleri Mennesker som ser på måneoppgang fra ca. 1822– introduserer han den ryggvendte figuren, mennesket er en betrakter.

Symbolspråket og den moderne maleteknikken peker mot vår tid

Billedspråket er fullt av symboler. Mennesket mediterer over det hun ser. For Balke var det sublime en viktig opplevelse. Det sublime kan bety at vi ser utover og får en erkjennelse. Ved sublime opplevelser blir vi skaket av følelser, vi opplever noe grensesprengende, ukontrollert, noe som gir ærefrykt. Dette var inntrykk Balke fikk av naturen i nord. Balke beskriver ikke bare Nord-Norsk omskiftelige natur, han beskriver også menneskets kamp i naturen. På et øyeblikk kan naturen bli din fiende. I Nordkapp fremstår det enorme, massive fjellpartiet urokkelig. I mot dette står de speidende menneskene, vi aner de skal bli satt på prøve. Lyset er i ferd med å forsvinne. Det kommer tøffe tider. Dramatikken i bildet blir forsterket av det sterkt lysende sjøpartiet mellom fiskerne og det massive fjellveggen. Det ville og sublime landskapet står opp mot mennesket, eller overvinner mennesket dette? Kan mennesket sette seg ut over naturen?

I dag kan vi tolke maleriet og symbolene i en annen, noe friere retning. Den stående, ryggvendte personen i båten kan være den som står opp mot naturen. Den er modig som står i en båt, skikkelsen er kampklar. Det er et menneske som står beredt til å kjempe for tilværelsen. Det sublime er det som overvelder oss og skaper frykt. Men menneskene kan ruste seg til kamp, slik Thranebevegelsen som Balke sympatiserte med, gjorde.

Litteratur

Alsvik, Henning: Peder Andersen Balke i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 8. september 2020 fra https://nkl.snl.no/

Peder_Andersen_Balk Askeland, Jan, Norske malerier frå hellemaleriet til i dag, Johan Grieg forlag, 1992

Danbolt, Gunnar, Norsk kunsthistorie, Det norske samlaget, 2018

Ljøgod, Knut og Marit Ingeborg Lange og Christopher Riopelle, (red): Peder Balke, Visjon og revolusjon, Nord norsk kunstmuseum,

2014 Store norske Leksikon, Norsk kunsthistorie, Maleri etter 1814, https://snl.no/Norsk

Artikler:

Peder Balke, Visjon og revolusjon, Marit Ingeborg Lange Jakten på det sublime,

Peder Balke og romantikkens oppdagelse av nord,

Knut Ljøgodt Gjenoppdagelsen av Peder Balke, fra Jubileumsutstillingen i 1914 til i dag,

Guro Bråthen Balke/London/Den gang/Nå, Christopher Riopelle

Referanser

  1. Alsvik, Henning. Peder Andersen Balke i Norsk kunstnerleksikon
  2. Ikonografi er vitenskapen om kunstverkets innhold og betydning. Store norske leksikon
  3. Lange, Menneske og natur i norsk kunst ved midten av 1800-årene, (Oslo: Kunst i skolen,1981), 36.
  4. Lange, Menneske og natur i norsk kunst ved midten av 1800-årene, (Oslo: Kunst i skolen,19819, 38.
  5. Store norske leksikon, s.v. ”sentralperspektivet,” av Kari Greve. 23.09.2020. https://snl.no/sentralperspektivet
  6. Lange, Menneske og natur i norsk kunst ved midten av 1800-årene, (Oslo: Kunst i skolen,1981), 37.