Fra Stalheim

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 26. okt. 2015 kl. 20:52 av Adrianaf@uio.no (diskusjon | bidrag) (Formalanalyse)

Hopp til: navigasjon, søk
Johan Christian Dahl, Fra Stalheim, 1842. Nasjonalgalleriet.

Fra Stalheim ble malt av Johan Christian Dahl (1788 - 1857) i 1842, og er et nasjonalromantisk landskapsmaleri av utsikten til Nærøydalen og Jordalsnuten i Voss, Hordaland, samt gårdene Stalheim, Brekke og Sivle.[1] Maleriet er basert på skisser som Dahl tegnet da han var på reise rundt i Norge i 1826, men selve maleriet ble malt i Dresden der Dahl hadde sitt atelier. I dag henger maleriet på Nasjonalgalleriet i Oslo.

Beskrivelse av motivet

Bildet er et panoramabilde, med store åpne sletter, høye fjell og overveldende natur. I forgrunnen kan vi se en kvinne sittende iført en vestlandsbunad som var et karakteristisk trekk innenfor Nasjonalromantikken. Det er et stort bjørketre i forgrunnen, og store truende skyer på himmelen med en regnbue som binder fjellene sammen. I mellomgrunnen ser vi en sti som leder til et lite hus samt to menn ikledd bunad og hest. Motivet er svært typisk for tidsepoken bildet er malt i. Menneskene i bildet er veldig små i forhold til naturen, og sannsynligvis er menneskene malt mindre enn det de ville vært i virkeligheten. Vi legger også merke til en elv som forsvinner innover i bildet. Dahl var kjent for sin oppdeling av bilder; mørk forgrunn, lys mellomgrunn og mørk bakgrunn.[2]

Formalanalyse

Epoken som utspilte seg da ”Fra Stalheim” ble malt, er nasjonalromantikken. Epoken nasjonalromantikken i Norge var en forestilling av den norskekultur. Kunstneren innenfor epoken var interessert i å framstille eller finne en egen identitet. Det var folket og folkekulturen som skulle stå i sentrum. Bildet tittel er ”Fra Stalheim”, på 1800-tallet var det veldig mange norske kunstnere og diktere som fant inspirasjon på små steder som Stalheim. Områder som fremviste vakker norsk natur. Under nasjonalromantikken ble det nevnt at den norske naturen var et nasjonalsymbol for Norge. En av grunnene til at mange kunstnere med lik linje som Dahl å nasjonaloppbygnings oppgaven og distanserer seg fra Danmark, som hadde dominert i unionen. Allerede ved bruk av den norske tittelen distanserer man seg fra den danske påvirkningen, dette ved bruk av en gammelnorsk navn på en liten landsby.

Motivet er malt med olje på lerret, det er malt mimetisk, med klare linjer og ingen synlige penselstrøk. Landskapsmaleriet er malt i normalperspektiv, ved at vi ser ned på landsbyen og samtidig ser oppover mot fjellene. Tilskuerens blikkfang beveger seg diagonal eller kryssende fra den øverste hjørne ved venstre og nedover i bildet til høyre (følger linjene i fjellet). Dette kan skape et trekant komposisjon, som hviler nede i dalen. Denne type komposisjon gjør bilde stille og rolig og antyde naturlig harmoni og balanse. Ved motivet kryssende linjer skaper noe urovekkende eller dynamisk. Komposisjon i bildet er en mørk forgrunn og bakgrunn, med opplyst mellomgrunn. Det skaper et oversikt for tilskueren og trekker dem lett inn i bildet. Lyset i bildet er naturalistisk, med glipper av mørk og lyse partier som skaper stemning i bildet. Fargebruken i maleriet blir gjenspilt igjennom regnbuen. Fra de blålilla fjellene til den kalde blå vannet til de grønne bakker og den røde bunaden. Selv for de skrape kontrastene mellom de lyse og mørke partiene i motivet, er det myke overganger i fargepartiene.

Proposisjonene i bildet er harmoniske, men overdreven. Ved at landskapsmaleriet er malt dynamiske forhold mellom de store fjellene mot den lille bygden med menneskene. Dette skaper elementer av labile og harmoniske beskrivelse av det norske folk.

Kontekst

Dahl maler Fra Stalheim i 1842, knappe tjueåtte år etter at grunnloven undertegnes i 1814. Norge var da i personalunion med Sverige, og fikk derfor offisiell status som egen nasjon etter 400 år under Danmark. Under den nasjonalromantiske perioden i Norge var behovet for en nasjonal identitet stort, og kunstnere som Dahl hadde et ønske om å etablere en egen norsk kultur og kunsttradisjon. Fra Dahls synsvinkel var malerier refleksjonsobjekter, fordi de var veier inn til vårt eget omskiftelige norske lynne.[3] Dahls tidstypiske romantiserende fantasilandskaper ga rom for å formidle ideer og meninger, og da spesielt refleksjonene rundt den norske kulturen og hva denne norske kulturen egentlig kunne sies å være. 

I denne sammenhengen kan vi spørre oss om den lille bjørken, lengst fram i bildet, skal være selve symbolet på nasjonen Norge: Den har holdt seg oppe gjennom stormen, og når solen kommer til syne inntar den en sentral posisjon i motivet. Stormen som trekker seg tilbake blir da et bilde på at den 400 år lange unionen med Danmark tar slutt. Dette er skildret med fryd i Dahls maleri. Den blomstrende norske naturen, velholdte gårder og lykkelige bønder i bunader blir Dahls bevis på at landet har klart seg gjennom stormen. 

Eksterne lenker

Referanser

  1. Store Norske Leksikon online s.v. "Stalheim"
  2. Danbolt et alii, Johan Christian Dahl 1788-1857, 115
  3. Danbolt. Norsk kunsthistorie, 168.

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998: 154-169.

Ormhaug, Knut, Gunnar Danbolt, Jan Askeland og Peter Anker. Johan Christian Dahl 1788-1857: Du Bergens stolthed, Norges Hæder. Bergen. S.N. 1988.

Thorsnæs, Geir. Store Norske Leksikon s.v. "Stalheim". Oppsøkt 2.09.2015. https://snl.no/Stalheim.