Forskjell mellom versjoner av «Fraktaler»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Bård Breivik]]<nowiki/>s ''Fraktaler'', laget i tidsrommet 2008-2010, er én av fire stålrelieffer som i dag utsmykker Ole-Johan Dahls hus (Informatikkbygget) på Universitetet i Oslo. Kunstverkene går under navnet | + | [[Bård Breivik]]<nowiki/>s ''Fraktaler'', laget i tidsrommet 2008-2010, er én av fire stålrelieffer som i dag utsmykker Ole-Johan Dahls hus (Informatikkbygget) på Universitetet i Oslo. Kunstverkene går under navnet ''Ligninger i rustfritt stål'', og er konstruert på oppdrag av KORO (Kunst i Offentlige rom). Relieffene er et resultat av et tett samarbeid mellom kunstneren og professor Fritz Albregtsen ved Institutt for informatikk, arkitekt Petter Andreas Larsen, og informatikkstudent Thomas Nygreen.<ref>Kirfel, ”Matematikk i Bård Breiviks kunst”,'' ''s. 28 </ref> Opprinnelig var kunstverket satt sammen til en kube og prydet Festplassen i Bergen, der populært kalt ”Diskokulen”.<ref>Fauskanger, ”Discokube på Festplassen”, i ''Bergens Tidende'' </ref> Deretter ble kuben montert opp på Universitetsplassen i Oslo, før den til slutt fant sin tiltenkte plass på Informatikkbygget – oppdelt i fire forskjellige veggutsmykninger.[[Fil:Breivik_fraktaler_h15.jpeg|thumb|300px |Bård Breivik, ''Fraktaler'', 2011. Kunstsamlingen, UiO. Foto: Terje Heiestad.]] |
= Katalogopplysninger = | = Katalogopplysninger = | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
= Motivbeskrivelse = | = Motivbeskrivelse = | ||
| − | Stålrelieffet Fraktaler ved Ole-Johan Dahls Hus, informatikkbygget, Universitetet i Oslo, er et bestillingsverk fra KORO.<ref>Digitalt museum, ”Fraktal”.</ref> Fraktaler er i en serie på fire relieffer, under navnet Ligninger i | + | Stålrelieffet Fraktaler ved Ole-Johan Dahls Hus, informatikkbygget, Universitetet i Oslo, er et bestillingsverk fra KORO.<ref>Digitalt museum, ”Fraktal”.</ref> Fraktaler er i en serie på fire relieffer, under navnet ''Ligninger i rustfritt stål''. ''Ligninger i rustfritt stål'' hadde sitt første oppholdssted på festplassen i Bergen, hvor de fire stålrelieffene sto som en kube, men har siden 2011 stått på Universitetet i Oslo. Som er relieffenes mente oppholdssted. Utsmykket etter informatikkbyggets funksjon og innhold. |
Fraktaler er 6.65 meter høy, 5.9 meter bred og 0.40 meter dyp. Verket er polert, hamret og sveiset, syrefast stål.<ref>Digitalt museum, ”Fraktal”.</ref> Tegnet i Norge, ved hjelp av professorer, masterstudenter og arkitekter, og utformet i Kina.<ref>Dæhlen, Morten, ”Vakre formler blir spektakulær kunst”.</ref> Verket er produsert i tre like store horisontale deler, montert oppå hverandre, uten forsøk på å skjule skjøtene. | Fraktaler er 6.65 meter høy, 5.9 meter bred og 0.40 meter dyp. Verket er polert, hamret og sveiset, syrefast stål.<ref>Digitalt museum, ”Fraktal”.</ref> Tegnet i Norge, ved hjelp av professorer, masterstudenter og arkitekter, og utformet i Kina.<ref>Dæhlen, Morten, ”Vakre formler blir spektakulær kunst”.</ref> Verket er produsert i tre like store horisontale deler, montert oppå hverandre, uten forsøk på å skjule skjøtene. | ||
| − | Fraktaler er integrert i arkitekturen, | + | Fraktaler er integrert i arkitekturen, betrakteren kan altså ikke gå rundt verket og må derfor forholde seg til verket forfra. Det er ingen betydningsfulle detaljer på andre sider en forsiden. Verket står konstant ute, der hovedlyskilden er solen. Lyset på det blankpolerte stålet utgjør en speilende overflate. |
| − | I Fraktaler ser vi en spiralformet konstruksjon, som utgjør et mønster fra midtpunktet og utover, som en forplantning av bevegelser som stadig beveger seg utover. Eller en kan lese mønsteret fra ytterkanten og innover, som en myk bevegelse som blir trukket i spiraler inn mot et altoppslukende sentrum i stadig mer fortettende bølger. | + | I ''Fraktaler'' ser vi en spiralformet konstruksjon, som utgjør et mønster fra midtpunktet og utover, som en forplantning av bevegelser som stadig beveger seg utover. Eller en kan lese mønsteret fra ytterkanten og innover, som en myk bevegelse som blir trukket i spiraler inn mot et altoppslukende sentrum i stadig mer fortettende bølger. |
| − | Fraktaler kjennetegnes som en uendelig geometrisk form med høy detaljrikdom. Under forstørrelse vil den fraktale figuren ha samme former som den opprinnelige figuren. Dermed kan en forstørre figuren inn i det uendelige og enda ha like eller lignende detaljer som det vi begynte med.<ref>Store norske leksikon online, s.v. ”Fraktal – fysikk, matematikk”.</ref> Denne evigvarende matematiske figuren, kan vi kun illustrere digitalt, men vi har lignende tendenser til fraktaler i naturen. Blant annet blomkålen, som er bygd opp av tårn i forskjellige størrelse, som følger et likt mønster. Ser man en blomkål ovenfra, vil en oppdage spirallinjene vi også ser i Breiviks verk. Den samme formasjonen kan også bli sett på blader, greiner, sneglehus | + | ''Fraktaler'' kjennetegnes som en uendelig geometrisk form med høy detaljrikdom. Under forstørrelse vil den fraktale figuren ha samme former som den opprinnelige figuren. Dermed kan en forstørre figuren inn i det uendelige og enda ha like eller lignende detaljer som det vi begynte med.<ref>Store norske leksikon online, s.v. ”Fraktal – fysikk, matematikk”.</ref> Denne evigvarende matematiske figuren, kan vi kun illustrere digitalt, men vi har lignende tendenser til fraktaler i naturen. Blant annet blomkålen, som er bygd opp av tårn i forskjellige størrelse, som følger et likt mønster. Ser man en blomkål ovenfra, vil en oppdage spirallinjene vi også ser i Breiviks verk. Den samme formasjonen kan også bli sett på blader, greiner, sneglehus osv. Men det er altså slik at fraktale mønstre i naturen tar slutt. Slik er det også for Breiviks verk. De er ikke uendelige mønstre, som en kan illustrere digitalt.<ref>Eikeseth, ”Fraktaler |
i naturen,” NRK, video, 1:44.</ref> | i naturen,” NRK, video, 1:44.</ref> | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
''Fraktaler'' ble laget på bestilling og er ment for å dekorere det offentlige rom.<ref>http://koro.no</ref> I forhold til planlegging av selve informatikk-bygget ble det samlet et kunstnerisk råd som besto av en rekke arkitekter, samt representanter fra KORO og UiO. Sammen arbeidet de med et helhetlig utsmyknings-konsept, og KORO inviterte til både åpne og lukkede konkurranser. De seks kunstnerne som ble valgt ut holder seg innenfor sitt eget uttrykk og formspråk og de har alle utgangspunkt i teknologien. | ''Fraktaler'' ble laget på bestilling og er ment for å dekorere det offentlige rom.<ref>http://koro.no</ref> I forhold til planlegging av selve informatikk-bygget ble det samlet et kunstnerisk råd som besto av en rekke arkitekter, samt representanter fra KORO og UiO. Sammen arbeidet de med et helhetlig utsmyknings-konsept, og KORO inviterte til både åpne og lukkede konkurranser. De seks kunstnerne som ble valgt ut holder seg innenfor sitt eget uttrykk og formspråk og de har alle utgangspunkt i teknologien. | ||
| − | ''Fraktaler'' er den eneste i serien som står i direkte kontekst/kontakt med (kultur)natur. Foran skulpturen står opphøyde blomsterbed kledd i stål, plantet med høye gule strå. Benker med tynne spiler av naturfarget treverk står i en klynge bak blomsterbedene. Verket står mellom to grå betongsøyler. Det står sist, eller først i en rekke, ettersom hvor man kommer fra. Til venstre ved verket går en høy betongtrapp opp på et øvre platå. Ved siden av trappen er det flere opphøyde blomsterbed i trappe-struktur (en rullestolrampe) med fiolette sarte blomster som står i kontrast til et ellers fargeløst miljø, som er preget av stål, betong og en mørk fasade. Selve bygget har en liten utkragning langs hele fasaden som stikker en halv meter ut over verket. | + | ''Fraktaler'' er den eneste i serien som står i direkte kontekst/kontakt med (kultur)natur. Foran skulpturen står opphøyde blomsterbed kledd i stål, plantet med høye gule strå. Benker med tynne spiler av naturfarget treverk står i en klynge bak blomsterbedene. Verket står mellom to grå betongsøyler. Det står sist, eller først i en rekke, ettersom hvor man kommer fra. Til venstre ved verket går en høy betongtrapp opp på et øvre platå. Ved siden av trappen er det flere opphøyde blomsterbed i trappe-struktur (en rullestolrampe) med fiolette, sarte blomster som står i kontrast til et ellers fargeløst miljø, som er preget av stål, betong og en mørk fasade. Selve bygget har en liten utkragning langs hele fasaden som stikker en halv meter ut over verket. |
[[Fil:Fraktaler-miljo.jpg|thumb|320x320px|Bård Breivik ''Fraktaler ''2011. | [[Fil:Fraktaler-miljo.jpg|thumb|320x320px|Bård Breivik ''Fraktaler ''2011. | ||
Foto: Tinna Ludviksdottir ©2015 | Foto: Tinna Ludviksdottir ©2015 | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Dæhlin, Erik. ”Bård Breivik”. Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 10.9.15 https://nkl.snl.no/Bård_Breivik | Dæhlin, Erik. ”Bård Breivik”. Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 10.9.15 https://nkl.snl.no/Bård_Breivik | ||
| − | + | Sandvik, Frode. ”Kunstneren som logistiker”. NATT&DAG, posørutgaven, Bergen (juni/juli 2014): 5-8 http://issuu.com/nattogdag/docs/natt_dag_bergen_juni_juli_2014 | |
| − | + | Kirfel, Christoph. ”Matematikk i Bård Breiviks kunst”. Tangenten årg. 2009, nr. 3 (2009): 28-29 http://www.caspar.no/tangenten/2009/kirfel-breivik.pdf | |
| − | + | Fauskanger, Kari. ”Discokube på Festplassen”. Bergens Tidende (2010) http://www.bt.no/kultur/Discokube-pa-Festplassen-1777176.html | |
= Eksterne lenker = | = Eksterne lenker = | ||
Revisjonen fra 20. okt. 2015 kl. 11:50
Bård Breiviks Fraktaler, laget i tidsrommet 2008-2010, er én av fire stålrelieffer som i dag utsmykker Ole-Johan Dahls hus (Informatikkbygget) på Universitetet i Oslo. Kunstverkene går under navnet Ligninger i rustfritt stål, og er konstruert på oppdrag av KORO (Kunst i Offentlige rom). Relieffene er et resultat av et tett samarbeid mellom kunstneren og professor Fritz Albregtsen ved Institutt for informatikk, arkitekt Petter Andreas Larsen, og informatikkstudent Thomas Nygreen.[1] Opprinnelig var kunstverket satt sammen til en kube og prydet Festplassen i Bergen, der populært kalt ”Diskokulen”.[2] Deretter ble kuben montert opp på Universitetsplassen i Oslo, før den til slutt fant sin tiltenkte plass på Informatikkbygget – oppdelt i fire forskjellige veggutsmykninger.
Innhold
Katalogopplysninger
Verk: Fraktaler
Kunstner: Bård Breivik
Materiale: Polert, syrefast stål
Størrelse: 655 cm x 590 cm x 40 cm
Plassering: Universitetet i Oslo, Ole-Johan Dahls hus
Eier: Universitetet i Oslo
Motivbeskrivelse
Stålrelieffet Fraktaler ved Ole-Johan Dahls Hus, informatikkbygget, Universitetet i Oslo, er et bestillingsverk fra KORO.[3] Fraktaler er i en serie på fire relieffer, under navnet Ligninger i rustfritt stål. Ligninger i rustfritt stål hadde sitt første oppholdssted på festplassen i Bergen, hvor de fire stålrelieffene sto som en kube, men har siden 2011 stått på Universitetet i Oslo. Som er relieffenes mente oppholdssted. Utsmykket etter informatikkbyggets funksjon og innhold.
Fraktaler er 6.65 meter høy, 5.9 meter bred og 0.40 meter dyp. Verket er polert, hamret og sveiset, syrefast stål.[4] Tegnet i Norge, ved hjelp av professorer, masterstudenter og arkitekter, og utformet i Kina.[5] Verket er produsert i tre like store horisontale deler, montert oppå hverandre, uten forsøk på å skjule skjøtene.
Fraktaler er integrert i arkitekturen, betrakteren kan altså ikke gå rundt verket og må derfor forholde seg til verket forfra. Det er ingen betydningsfulle detaljer på andre sider en forsiden. Verket står konstant ute, der hovedlyskilden er solen. Lyset på det blankpolerte stålet utgjør en speilende overflate.
I Fraktaler ser vi en spiralformet konstruksjon, som utgjør et mønster fra midtpunktet og utover, som en forplantning av bevegelser som stadig beveger seg utover. Eller en kan lese mønsteret fra ytterkanten og innover, som en myk bevegelse som blir trukket i spiraler inn mot et altoppslukende sentrum i stadig mer fortettende bølger.
Fraktaler kjennetegnes som en uendelig geometrisk form med høy detaljrikdom. Under forstørrelse vil den fraktale figuren ha samme former som den opprinnelige figuren. Dermed kan en forstørre figuren inn i det uendelige og enda ha like eller lignende detaljer som det vi begynte med.[6] Denne evigvarende matematiske figuren, kan vi kun illustrere digitalt, men vi har lignende tendenser til fraktaler i naturen. Blant annet blomkålen, som er bygd opp av tårn i forskjellige størrelse, som følger et likt mønster. Ser man en blomkål ovenfra, vil en oppdage spirallinjene vi også ser i Breiviks verk. Den samme formasjonen kan også bli sett på blader, greiner, sneglehus osv. Men det er altså slik at fraktale mønstre i naturen tar slutt. Slik er det også for Breiviks verk. De er ikke uendelige mønstre, som en kan illustrere digitalt.[7]
Kontekst
Fraktaler ble laget på bestilling og er ment for å dekorere det offentlige rom.[8] I forhold til planlegging av selve informatikk-bygget ble det samlet et kunstnerisk råd som besto av en rekke arkitekter, samt representanter fra KORO og UiO. Sammen arbeidet de med et helhetlig utsmyknings-konsept, og KORO inviterte til både åpne og lukkede konkurranser. De seks kunstnerne som ble valgt ut holder seg innenfor sitt eget uttrykk og formspråk og de har alle utgangspunkt i teknologien.
Fraktaler er den eneste i serien som står i direkte kontekst/kontakt med (kultur)natur. Foran skulpturen står opphøyde blomsterbed kledd i stål, plantet med høye gule strå. Benker med tynne spiler av naturfarget treverk står i en klynge bak blomsterbedene. Verket står mellom to grå betongsøyler. Det står sist, eller først i en rekke, ettersom hvor man kommer fra. Til venstre ved verket går en høy betongtrapp opp på et øvre platå. Ved siden av trappen er det flere opphøyde blomsterbed i trappe-struktur (en rullestolrampe) med fiolette, sarte blomster som står i kontrast til et ellers fargeløst miljø, som er preget av stål, betong og en mørk fasade. Selve bygget har en liten utkragning langs hele fasaden som stikker en halv meter ut over verket.
Det er ingen tvil om at det er en konkret relasjon mellom Breiviks kunstverk og prinsippene i informatikkens fagfelt. Breivik har klart å gjengi samspillet mellom det digitale og det organiske i Fraktaler. Kunstverkets relevans gjør at det integreres godt i arkitekturen, ikke bare formmessig, men også innholdsmessig. Som kunstner som arbeider i det offentlige rom møter Breivik utfordringer i forhold til de gitte omgivelsene. Dette kan både virke inspirerende og begrensende for kunstneren og påvirker naturlig nok kunstens utfall. Det er derfor naturlig å ta byrommet i betraktning for å forstå kunstverkets gestalt.
Referanser
- ↑ Kirfel, ”Matematikk i Bård Breiviks kunst”, s. 28
- ↑ Fauskanger, ”Discokube på Festplassen”, i Bergens Tidende
- ↑ Digitalt museum, ”Fraktal”.
- ↑ Digitalt museum, ”Fraktal”.
- ↑ Dæhlen, Morten, ”Vakre formler blir spektakulær kunst”.
- ↑ Store norske leksikon online, s.v. ”Fraktal – fysikk, matematikk”.
- ↑ Eikeseth, ”Fraktaler i naturen,” NRK, video, 1:44.
- ↑ http://koro.no
Bibliografi
Dæhlin, Erik. ”Bård Breivik”. Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 10.9.15 https://nkl.snl.no/Bård_Breivik
Sandvik, Frode. ”Kunstneren som logistiker”. NATT&DAG, posørutgaven, Bergen (juni/juli 2014): 5-8 http://issuu.com/nattogdag/docs/natt_dag_bergen_juni_juli_2014
Kirfel, Christoph. ”Matematikk i Bård Breiviks kunst”. Tangenten årg. 2009, nr. 3 (2009): 28-29 http://www.caspar.no/tangenten/2009/kirfel-breivik.pdf
Fauskanger, Kari. ”Discokube på Festplassen”. Bergens Tidende (2010) http://www.bt.no/kultur/Discokube-pa-Festplassen-1777176.html
Eksterne lenker
Aarnes, Grøn. ”Fraktal- fysikk, matematikk”. Store Norskel Leksikon.
