Forskjell mellom versjoner av «Fraktaler»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(14 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bård Breivik]]<nowiki/>s ''Fraktaler'', laget i tidsrommet 2008-2010, er én av fire stålrelieffer som i dag utsmykker Ole-Johan Dahls hus (Informatikkbygget) på Universitetet i Oslo. Kunstverkene går under navnet ''Ligninger i rustfritt stål'', og er konstruert på oppdrag av KORO (Kunst i Offentlige rom). Relieffene er et resultat av et tett samarbeid mellom kunstneren og professor Fritz Albregtsen ved Institutt for informatikk, arkitekt Petter Andreas Larsen, og informatikkstudent Thomas Nygreen.<ref>Kirfel, ”Matematikk i Bård Breiviks kunst”,'' ''s. 28    </ref> Opprinnelig var kunstverket satt sammen til en kube og prydet Festplassen i Bergen, der populært kalt ”Diskokulen”.<ref>Fauskanger, ”Discokube på Festplassen”, i ''Bergens Tidende''    </ref> Deretter ble kuben montert opp på Universitetsplassen i Oslo, før den til slutt fant sin tiltenkte plass Informatikkbygget – oppdelt i fire forskjellige veggutsmykninger.[[Fil:Breivik_fraktaler_h15.jpeg|thumb|300px |Bård Breivik, ''Fraktaler'', 2011. Kunstsamlingen, UiO. Foto: Terje Heiestad.]]
+
[[Bård Breivik]]<nowiki/>s ''Fraktaler'', er én av fire stålrelieffer som i dag utsmykker Ole-Johan Dahls hus  (Institutt for informatikk) på Universitetet i Oslo. De andre relieffene er ''Høy C, Orions Belte'' og ''[[Kammertone A]]''. Til sammen heter serien ''Ligninger i rustfritt stål''. Verket er et resultat av et tett samarbeid mellom kunstneren og ansatte ved Institutt for informatikk, hovedsakelig professor Fritz Albregtsen.<ref>Kirfel, ”Matematikk i Bård Breiviks kunst”,'' ''s. 28    </ref>
 +
 
 +
<nowiki> </nowiki>Før kunstverket ble montert på UiO, var verket midlertidig satt opp på Festplassen i Bergen (der populært kalt ”Diskokulen)”<sup> </sup>og senere på Universitetsplassen i Oslo, men da montert som en kube bestående av alle de fire relieffene, slik at den sto som frittstående skulptur.<ref>Fauskanger, ”Discokube på Festplassen”, i ''Bergens Tidende''    </ref>
 +
 
 +
''Ligninger i rustfritt stål ''er tegnet i 3D her i Norge ved hjelp arkitekt Petter Andreas Larsen, skåret ut i isopormateriale i Sverige og utformet i Kina av dyktige håndverkere.<ref>Dæhlen, Morten, ”Vakre formler blir spektakulær kunst”.</ref> Verket er et bestillingsverk oppdrag av KORO (Kunst i Offentlige rom).[[Fil:Breivik_fraktaler_h15.jpeg|thumb|300px |Bård Breivik, ''Fraktaler'', 2011. Kunstsamlingen, UiO. Foto: Terje Heiestad.]] [[Fil:Fraktaler.jpeg|thumb|Bård Breivik, ''Fraktaler, ''2011.
 +
Universitet i Oslo
 +
 
 +
Foto: Jenny Marie Ottersland Myhre
 +
]]
  
 
= Katalogopplysninger =
 
= Katalogopplysninger =
'''Verk: '''''Fraktaler''
+
'''Verk: '''''Fraktaler, ''2011
  
 
'''Kunstner: '''Bård Breivik
 
'''Kunstner: '''Bård Breivik
Linje 15: Linje 23:
  
 
= Motivbeskrivelse =
 
= Motivbeskrivelse =
Stålrelieffet Fraktaler ved Ole-Johan Dahls Hus, informatikkbygget, Universitetet i Oslo, er et bestillingsverk fra KORO.<ref>Digitalt museum, ”Fraktal”.</ref> Fraktaler er i en serie på fire relieffer, under navnet ''Ligninger i rustfritt stål''. ''Ligninger i rustfritt stål'' hadde sitt første oppholdssted på festplassen i Bergen, hvor de fire stålrelieffene sto som en kube, men har siden 2011 stått Universitetet i Oslo. Som er relieffenes mente oppholdssted. Utsmykket etter informatikkbyggets funksjon og innhold.
+
I ''Fraktaler'' ser vi en spiralformet konstruksjon, som utgjør et mønster fra midtpunktet og utover, som en forplantning av en bevegelse som stadig går utover. Verket består av tre like store horisontale deler montert oppå hverandre, uten forsøk å skjule skjøtene.
  
Fraktaler er 6.65 meter høy, 5.9 meter bred og 0.40 meter dyp. Verket er polert, hamret og sveiset, syrefast stål.<ref>Digitalt museum, ”Fraktal”.</ref> Tegnet i Norge, ved hjelp av professorer, masterstudenter og arkitekter, og utformet i Kina.<ref>Dæhlen, Morten, ”Vakre formler blir spektakulær kunst”.</ref> Verket er produsert i tre like store horisontale deler, montert oppå hverandre, uten forsøk på å skjule skjøtene.
+
''Fraktaler'' er integrert i arkitekturen, betrakteren kan altså ikke gå rundt verket og må derfor forholde seg til verket forfra. Det er ingen betydningsfulle detaljer på andre sider enn forsiden. Verket står konstant ute, der hovedlyskilden er solen om dagen og kunstig belysning om kvelden.
  
Fraktaler er integrert i arkitekturen, betrakteren kan altså ikke gå rundt verket og må derfor forholde seg til verket forfra. Det er ingen betydningsfulle detaljer på andre sider en forsiden. Verket står konstant ute, der hovedlyskilden er solen. Lyset på det blankpolerte stålet utgjør en speilende overflate.
+
Det er ikke tilfeldig at ''Ligninger i rustfritt stål'' er valgt som utsmykning for informatikkbygget. Alle relieffene henter sin inspirasjon fra informatikkens verden. Fraktaler er et begrep hentet fra matematikken. En fraktal er et geometrisk objekt som, i tillegg til å opptre naturlig, konstrueres på data ved hjelp av kodifiseringer og matematiske formler. I naturen finner vi fraktaler i for eksempel bregner, flere typer kål og i snøkrystaller. Prinsippet går ut på at objektets form repeterer seg selv til det uendelige. Bregnenes blader består for eksempel av flere mindre blader i nøyaktig samme form. Slik kopierer bregnen seg selv kontinuerlig, og på detaljnivå vil vi se at bregnen gjenspeiler sin helhetlige form. Fraktaler er altså ikke bare et matematisk begrep, men et fenomen hentet fra naturen.<ref>Barnsley. ''Fractals everywhere, ''s. 2-3 </ref>
 
 
I ''Fraktaler'' ser vi en spiralformet konstruksjon, som utgjør et mønster fra midtpunktet og utover, som en forplantning av bevegelser som stadig beveger seg utover. Eller en kan lese mønsteret fra ytterkanten og innover, som en myk bevegelse som blir trukket i spiraler inn mot et altoppslukende sentrum i stadig mer fortettende bølger.
 
 
 
''Fraktaler'' kjennetegnes som en uendelig geometrisk form med høy detaljrikdom. Under forstørrelse vil den fraktale figuren ha samme former som den opprinnelige figuren. Dermed kan en forstørre figuren inn i det uendelige og enda ha like eller lignende detaljer som det vi begynte med.<ref>Store norske leksikon online, s.v. ”Fraktal – fysikk, matematikk”.</ref> Denne evigvarende matematiske figuren, kan vi kun illustrere digitalt, men vi har lignende tendenser til fraktaler i naturen. Blant annet blomkålen, som er bygd opp av tårn i forskjellige størrelse, som følger et likt mønster. Ser man en blomkål ovenfra, vil en oppdage spirallinjene vi også ser i Breiviks verk. Den samme formasjonen kan også bli sett på blader, greiner, sneglehus osv. Men det er altså slik at fraktale mønstre i naturen tar slutt. Slik er det også for Breiviks verk. De er ikke uendelige mønstre, som en kan illustrere digitalt.<ref>Eikeseth, ”Fraktaler
 
i naturen,” NRK, video, 1:44.</ref>  
 
  
 
= Kontekst =
 
= Kontekst =
 
''Fraktaler'' ble laget på bestilling og er ment for å dekorere det offentlige rom. I forhold til planlegging av selve informatikk-bygget ble det samlet et kunstnerisk råd som besto av en rekke arkitekter, samt representanter fra KORO og UiO. Sammen arbeidet de med et helhetlig utsmyknings-konsept, og KORO inviterte til både åpne og lukkede konkurranser. De seks kunstnerne som ble valgt ut holder seg innenfor sitt eget uttrykk og formspråk og de har alle utgangspunkt i teknologien.<ref>http://koro.no/om/koro/</ref> 
 
 
''Fraktaler'' er den eneste i serien som står i direkte kontekst/kontakt med (kultur)natur. Foran skulpturen står opphøyde blomsterbed kledd i stål, plantet med høye gule strå. Benker med tynne spiler av naturfarget treverk står i en klynge bak blomsterbedene. Verket står mellom to grå betongsøyler. Det står sist, eller først i en rekke, ettersom hvor man kommer fra. Til venstre ved verket går en høy betongtrapp opp på et øvre platå. Ved siden av trappen er det flere opphøyde blomsterbed i trappe-struktur (en rullestolrampe) med fiolette, sarte blomster som står i kontrast til et ellers fargeløst miljø, som er preget av stål, betong og en mørk fasade. Selve bygget har en liten utkragning langs hele fasaden som stikker en halv meter ut over verket.
 
 
[[Fil:Fraktaler-miljo.jpg|thumb|320x320px|Bård Breivik ''Fraktaler ''2011.  
 
[[Fil:Fraktaler-miljo.jpg|thumb|320x320px|Bård Breivik ''Fraktaler ''2011.  
 
Foto: Tinna Ludviksdottir ©2015
 
Foto: Tinna Ludviksdottir ©2015
 
]]
 
]]
 +
Når bygningen for Institutt for informatikk ble planlagt, ble det samlet et kunstnerisk råd som besto av arkitekter, samt representanter fra KORO og UiO. Sammen arbeidet de med et helhetlig utsmyknings-konsept, og KORO inviterte til både åpne og lukkede konkurranser. De seks kunstnerne som ble valgt til å utsmykke bygget, holder seg innenfor sitt eget uttrykk og formspråk og de har alle utgangspunkt i teknologien.<ref>http://koro.no/om/koro/</ref> 
 +
 +
''Fraktaler'' er den eneste i serien som står i direkte kontekst/kontakt med (kultur)natur. Foran skulpturen står opphøyde blomsterbed kledd i stål, plantet med høye gule strå. Benker med tynne spiler av naturfarget treverk står i en klynge bak blomsterbedene. Verket står mellom to grå betongsøyler. Det står sist, eller først i en rekke, ettersom hvor man kommer fra. Til venstre ved verket går en høy betongtrapp opp på et øvre platå. Ved siden av trappen er det flere opphøyde blomsterbed i trappe-struktur (en rullestolrampe) med fiolette, sarte blomster som står i kontrast til et ellers fargeløst miljø, som er preget av stål, betong og en mørk fasade. Selve bygget har en liten utkragning langs hele fasaden som stikker en halv meter ut over verket.
  
Det er ingen tvil om at det er en konkret relasjon mellom Breiviks kunstverk og prinsippene i informatikkens fagfelt. Breivik har klart å gjengi samspillet mellom det digitale og det organiske i ''Fraktaler''. Kunstverkets relevans gjør at det integreres godt i arkitekturen, ikke bare formmessig, men også innholdsmessig. Som kunstner som arbeider i det offentlige rom møter Breivik utfordringer i forhold til de gitte omgivelsene. Dette kan både virke inspirerende og begrensende for kunstneren og påvirker naturlig nok kunstens utfall. Det er derfor naturlig å ta byrommet i betraktning for å forstå kunstverkets gestalt.     
+
Det er ingen tvil om at det er en konkret relasjon mellom Breiviks kunstverk og prinsippene i informatikkens fagfelt. Breivik har klart å gjengi samspillet mellom det digitale og det organiske i ''Fraktaler''. Kunstverkets relevans gjør at det integreres godt i arkitekturen, ikke bare formmessig, men også innholdsmessig. Som kunstner som arbeider i det offentlige rom møter Breivik utfordringer i forhold til de gitte omgivelsene. Dette kan både virke inspirerende og begrensende for kunstneren og påvirker naturlig nok kunstens utfall. Det er derfor naturlig å ta byrommet i betraktning for å forstå kunstverkets helhet.     
  
 
= Referanser =
 
= Referanser =
Linje 41: Linje 43:
  
 
= Bibliografi =
 
= Bibliografi =
Digitalt museum. S.v. ”Fraktal”. Oppsøkt 9.9.2015 <u>http://digitaltmuseum.no/011042535230?query=fraktal&pos=0&count=1</u>
+
Digitalt museum. S.v. ”Fraktal”. URL: <u>http://digitaltmuseum.no/011042535230?query=fraktal&pos=0&count=1</u>
  
Dæhlin, Erik. ”Bård Breivik”. Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 10.9.15 https://nkl.snl.no/Bård_Breivik
+
Dæhlin, Erik. ”Bård Breivik”. Norsk kunstnerleksikon online. URL: https://nkl.snl.no/Bård_Breivik
  
Dæhlen, Morten. ”Vakre formler blir spektakulær kunst” Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (juni 2010) <u>http://morten.ifi.uio.no/?p=176</u>  
+
Dæhlen, Morten. ”Vakre formler blir spektakulær kunst” Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (juni 2010). URL: <u>http://morten.ifi.uio.no/?p=176</u>  
  
Eikeseth, Unni. ”Fraktaler i naturen.” NRK. Video. 1:44. Lastet opp av NRK Skole Newton 06.10.2002. http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=urn:x-mediadb:19612.
+
Eikeseth, Unni. ”Fraktaler i naturen.” NRK. Video. 1:44. Lastet opp av NRK Skole Newton. URL: http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=urn:x-mediadb:19612.
  
Store norske leksikon online. S.v. ”Fraktal – fysikk, matematikk” Oppsøkt 7.11.2015. https://snl.no/fraktal%2Ffysikk,_matematikk.
+
Fauskanger, Kari. ”Discokube på Festplassen”. Bergens Tidende (2010). URL: http://www.bt.no/kultur/Discokube-pa-Festplassen-1777176.html
  
Sandvik, Frode. ”Kunstneren som logistiker”. NATT&DAG, posørutgaven, Bergen (juni/juli 2014): 5-http://issuu.com/nattogdag/docs/natt_dag_bergen_juni_juli_2014
+
Kirfel, Christoph. ”Matematikk i Bård Breiviks kunst”. Tangenten årg. 2009, nr. 3 (2009): 28-29. URL: http://www.caspar.no/tangenten/2009/kirfel-breivik.pdf
  
Kirfel, Christoph. ”Matematikk i Bård Breiviks kunst”. Tangenten årg. 2009, nr. 3 (2009): 28-29 http://www.caspar.no/tangenten/2009/kirfel-breivik.pdf
+
Sandvik, Frode. ”Kunstneren som logistiker”. NATT&DAG, posørutgaven, Bergen (juni/juli 2014): 5-8. URL:  http://issuu.com/nattogdag/docs/natt_dag_bergen_juni_juli_2014
  
Fauskanger, Kari. ”Discokube på Festplassen”. Bergens Tidende (2010) http://www.bt.no/kultur/Discokube-pa-Festplassen-1777176.html
+
Store norske leksikon online. S.v. ”Fraktal – fysikk, matematikk”. URL: https://snl.no/fraktal%2Ffysikk,_matematikk.
 +
 
 +
Barnsley, Michael. ''Topics in Mathematical Modeling. ''Georgia: Academic press inc, 1988.    
  
 
= Eksterne lenker =
 
= Eksterne lenker =
Aarnes, Grøn. ''”Fraktal- fysikk, matematikk”. Store Norskel Leksikon. ''
+
https://snl.no/fraktal%2Ffysikk,_matematikk
 +
 
 +
http://koro.no
  
http://koro.no[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
+
http://www.bardbreivik.no[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Relieff]]
 
[[Kategori:Relieff]]

Nåværende revisjon fra 11. des. 2015 kl. 16:07

Bård Breiviks Fraktaler, er én av fire stålrelieffer som i dag utsmykker Ole-Johan Dahls hus  (Institutt for informatikk) på Universitetet i Oslo. De andre relieffene er Høy C, Orions Belte og Kammertone A. Til sammen heter serien Ligninger i rustfritt stål. Verket er et resultat av et tett samarbeid mellom kunstneren og ansatte ved Institutt for informatikk, hovedsakelig professor Fritz Albregtsen.[1]

Før kunstverket ble montert på UiO, var verket midlertidig satt opp på Festplassen i Bergen (der populært kalt ”Diskokulen)” og senere på Universitetsplassen i Oslo, men da montert som en kube bestående av alle de fire relieffene, slik at den sto som frittstående skulptur.[2]

Ligninger i rustfritt stål er tegnet i 3D her i Norge ved hjelp arkitekt Petter Andreas Larsen, skåret ut i isopormateriale i Sverige og utformet i Kina av dyktige håndverkere.[3] Verket er et bestillingsverk på oppdrag av KORO (Kunst i Offentlige rom).
Bård Breivik, Fraktaler, 2011. Kunstsamlingen, UiO. Foto: Terje Heiestad.
Bård Breivik, Fraktaler, 2011. Universitet i Oslo Foto: Jenny Marie Ottersland Myhre

Katalogopplysninger

Verk: Fraktaler, 2011

Kunstner: Bård Breivik

Materiale: Polert, syrefast stål

Størrelse: 655 cm x 590 cm x 40 cm

Plassering: Universitetet i Oslo, Ole-Johan Dahls hus

Eier: Universitetet i Oslo

Motivbeskrivelse

I Fraktaler ser vi en spiralformet konstruksjon, som utgjør et mønster fra midtpunktet og utover, som en forplantning av en bevegelse som stadig går utover. Verket består av tre like store horisontale deler montert oppå hverandre, uten forsøk på å skjule skjøtene.

Fraktaler er integrert i arkitekturen, betrakteren kan altså ikke gå rundt verket og må derfor forholde seg til verket forfra. Det er ingen betydningsfulle detaljer på andre sider enn forsiden. Verket står konstant ute, der hovedlyskilden er solen om dagen og kunstig belysning om kvelden.

Det er ikke tilfeldig at Ligninger i rustfritt stål er valgt som utsmykning for informatikkbygget. Alle relieffene henter sin inspirasjon fra informatikkens verden. Fraktaler er et begrep hentet fra matematikken. En fraktal er et geometrisk objekt som, i tillegg til å opptre naturlig, konstrueres på data ved hjelp av kodifiseringer og matematiske formler. I naturen finner vi fraktaler i for eksempel bregner, flere typer kål og i snøkrystaller. Prinsippet går ut på at objektets form repeterer seg selv til det uendelige. Bregnenes blader består for eksempel av flere mindre blader i nøyaktig samme form. Slik kopierer bregnen seg selv kontinuerlig, og på detaljnivå vil vi se at bregnen gjenspeiler sin helhetlige form. Fraktaler er altså ikke bare et matematisk begrep, men et fenomen hentet fra naturen.[4]

Kontekst

Bård Breivik Fraktaler 2011. Foto: Tinna Ludviksdottir ©2015

Når bygningen for Institutt for informatikk ble planlagt, ble det samlet et kunstnerisk råd som besto av arkitekter, samt representanter fra KORO og UiO. Sammen arbeidet de med et helhetlig utsmyknings-konsept, og KORO inviterte til både åpne og lukkede konkurranser. De seks kunstnerne som ble valgt til å utsmykke bygget, holder seg innenfor sitt eget uttrykk og formspråk og de har alle utgangspunkt i teknologien.[5]

Fraktaler er den eneste i serien som står i direkte kontekst/kontakt med (kultur)natur. Foran skulpturen står opphøyde blomsterbed kledd i stål, plantet med høye gule strå. Benker med tynne spiler av naturfarget treverk står i en klynge bak blomsterbedene. Verket står mellom to grå betongsøyler. Det står sist, eller først i en rekke, ettersom hvor man kommer fra. Til venstre ved verket går en høy betongtrapp opp på et øvre platå. Ved siden av trappen er det flere opphøyde blomsterbed i trappe-struktur (en rullestolrampe) med fiolette, sarte blomster som står i kontrast til et ellers fargeløst miljø, som er preget av stål, betong og en mørk fasade. Selve bygget har en liten utkragning langs hele fasaden som stikker en halv meter ut over verket.

Det er ingen tvil om at det er en konkret relasjon mellom Breiviks kunstverk og prinsippene i informatikkens fagfelt. Breivik har klart å gjengi samspillet mellom det digitale og det organiske i Fraktaler. Kunstverkets relevans gjør at det integreres godt i arkitekturen, ikke bare formmessig, men også innholdsmessig. Som kunstner som arbeider i det offentlige rom møter Breivik utfordringer i forhold til de gitte omgivelsene. Dette kan både virke inspirerende og begrensende for kunstneren og påvirker naturlig nok kunstens utfall. Det er derfor naturlig å ta byrommet i betraktning for å forstå kunstverkets helhet.     

Referanser

  1. Kirfel, ”Matematikk i Bård Breiviks kunst”, s. 28    
  2. Fauskanger, ”Discokube på Festplassen”, i Bergens Tidende    
  3. Dæhlen, Morten, ”Vakre formler blir spektakulær kunst”.
  4. Barnsley. Fractals everywhere, s. 2-3 
  5. http://koro.no/om/koro/

Bibliografi

Digitalt museum. S.v. ”Fraktal”. URL: http://digitaltmuseum.no/011042535230?query=fraktal&pos=0&count=1

Dæhlin, Erik. ”Bård Breivik”. Norsk kunstnerleksikon online. URL: https://nkl.snl.no/Bård_Breivik

Dæhlen, Morten. ”Vakre formler blir spektakulær kunst” Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (juni 2010). URL: http://morten.ifi.uio.no/?p=176

Eikeseth, Unni. ”Fraktaler i naturen.” NRK. Video. 1:44. Lastet opp av NRK Skole Newton. URL: http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=urn:x-mediadb:19612.

Fauskanger, Kari. ”Discokube på Festplassen”. Bergens Tidende (2010). URL: http://www.bt.no/kultur/Discokube-pa-Festplassen-1777176.html

Kirfel, Christoph. ”Matematikk i Bård Breiviks kunst”. Tangenten årg. 2009, nr. 3 (2009): 28-29. URL: http://www.caspar.no/tangenten/2009/kirfel-breivik.pdf

Sandvik, Frode. ”Kunstneren som logistiker”. NATT&DAG, posørutgaven, Bergen (juni/juli 2014): 5-8. URL: http://issuu.com/nattogdag/docs/natt_dag_bergen_juni_juli_2014

Store norske leksikon online. S.v. ”Fraktal – fysikk, matematikk”. URL: https://snl.no/fraktal%2Ffysikk,_matematikk.

Barnsley, Michael. Topics in Mathematical Modeling. Georgia: Academic press inc, 1988.    

Eksterne lenker

https://snl.no/fraktal%2Ffysikk,_matematikk

http://koro.no

http://www.bardbreivik.no