Fraktaler

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Bård Breiviks Fraktaler, laget i tidsrommet 2008-2010, er én av fire stålrelieffer som i dag utsmykker Ole-Johan Dahls hus (Informatikkbygget) på Universitetet i Oslo. Kunstverkene går under navnet ”Ligninger i rustfritt stål”, og er konstruert på oppdrag av KORO (Kunst i Offentlige rom). Relieffene er et resultat av et tett samarbeid mellom kunstneren og professor Fritz Albregtsen ved Institutt for informatikk, arkitekt Petter Andreas Larsen, og informatikkstudent Thomas Nygreen.[1] Opprinnelig var kunstverket satt sammen til en kube og prydet Festplassen i Bergen, der populært kalt ”Diskokulen”.[2] Deretter ble kuben montert opp på Universitetsplassen i Oslo, før den til slutt fant sin tiltenkte plass på Informatikkbygget – oppdelt i fire forskjellige veggutsmykninger.
Bård Breivik, Fraktaler, 2011. Kunstsamlingen, UiO. Foto: Terje Heiestad.

Biografi

Bård Breivik (f. 1948) er en norsk billedhugger fra Bergen. Han har sin utdannelse fra keramikklinjen på Bergens Kunsthåndverkskole, Vestlandets kunstakademi og St. Martin’s School of Art i London, i tillegg til sveise- og metallstøpningskurs. Hans arbeid har vært preget av et variert materialbruk: hønsenetting, bly, laken, mugne brød, elfenben, skinn, stål og bambus, for å nevne noe. I begynnelsen av Breiviks karriere, ønsket han i samarbeid med Gerhard Stoltz å ”(...) materialisere en rekke tanker og idéer om størrelsesforhold, bevegelse eller aktivisering av rommet, og analysere og finne ytterpunktene for det de holdt på med".[3] Senere kan kunsten karakteriseres som objektkunst, der objektene kan minne om bruksgjenstander. Breiviks stil kan kategoriseres som abstrakt, fremmedartet og logisk – muligens i forbindelse med samspillet mellom materialer, teknologi og håndverk.[4] På tross av at Breivik i ”Ligninger i rustfritt stål” har utnyttet matematikken og informatikken, fortalte han i et intervju for ”Natt&Dag” at teknologi kan skape avstand mellom naturen og menneskets behov. I samme artikkel Breivik beskriver sin egen kunst slik: ”jeg ser kunsten min som kommentarer til tiden vi lever i. Jeg står ikke utenfor og er bare meg, jeg er en del av systemet”.[5]

Katalogopplysninger

Verk: Fraktaler

Kunstner: Bård Breivik

Materiale: Polert, syrefast stål

Størrelse: 655 cm x 590 cm x 40 cm

Plassering: Universitetet i Oslo, Ole-Johan Dahls hus

Eier: Universitetet i Oslo

Motivbeskrivelse

Stålrelieffet Fraktaler ved Ole-Johan Dahls Hus,informatikkbygget, Universitetet i Oslo, er et bestillingsverk fra KORO. Fraktaler er i en serie på fire relieffer, under navnet Ligninger i Stål, som hadde sitt første oppholdssted på festplassen i Bergen, hvor de fire stålrelieffene stod som en kube, men har siden 2011 stått på Universitetet i Oslo. Som er  relieffenes mente oppholdssted. Utsmykket etter informatikkbyggets funksjon og innhold.

Fraktaler er 6.65 meter høy, 5.9 meter bred og 0.40 meter dyp. Verket er polert, hamret og sveiset, syrefast stål. Tegnet i Norge, ved hjelp av professorer, masterstudenter og arkitekter, og utformet i Kina. Produsert i tre like store horisontale deler, montert over hverandre, uten forsøk på å skjule skjøtene.

I Fraktaler ser vi en spiralformet konstruksjon, som utgjør et mønster fra midtpunktet og utover, som en forplantning av bevegelser som stadig beveger seg utover. Eller en kan lese mønsteret fra ytterkanten og innover, som en myk bevegelse som blir trukket i spiraler inn mot et altoppslukende sentrum i stadig mer fortettende bølger.

Fraktaler er integrert i arkitekturen, man kan altså ikke gå rundt verket og må derfor forholde seg til verket forfra. Det er ingen betydningsfulle detaljer på andre sider en forsiden. Verket står konstant ute, med en hovedkilde fra solen. Lyset på det blankpolerte stålen utgjør en speilende overflate.

Hva er fraktaler? Fraktaler kjennetegnes som en uendelig geometrisk form med høy detaljrikdom. Under forstørrelse vil den fraktale figuren ha samme former som den opprinnelige figuren. Dermed kan en forstørre figuren inn i det uendelige og enda ha like eller lignende detaljer som det vi begynte med.

Denne evigvarende matematiske figuren, kan vi kun illustrere digitalt, men vi har lignende tendenser til fraktaler i naturen. Blant annet blomkålen, som er bygd opp av tårn i forskjellige størrelse, som følger et likt mønster. Ser en blomkålen forfra, vil en oppdage spirallinjene vi også ser i Breiviks verk.

Den samme formasjonen kan også bli sett på blader, greiner, sneglehus etc. Men det er altså slik at fraktale mønstre i naturen tar slutt. Slik er det også for Breiviks verk. Det er ikke uendelige mønstre, som en kan illustrere digitalt.

Kunstverket er ensfarget, blank stål. Verket er et relief en creux, et nedsenket relieff. Verket måler ca 7x7 meter. Motivet snurrer seg mot midten og til en spiral, liknende ett sneglehus. Måten motivet snor seg innover som en sprial er en geometrisk form kalt fraktaler. En fraktal er en geometrisk form som er uforandret uansett hvor mye målestokken endres.[6]

Kontekst

Fraktaler ble laget på bestilling fra Koro, som jobber med kunst i det offentlige rom.[7] At kunsten skal fungere i et offentlig rom kan være inspirerende men og begrensende for kunstneren. Å jobbe i det offentlige kan by på store utfordringer da alt skal tas i betraktning for at kunsten skal passe inn i byrommet. Som kunstner i det offentlige rom må man jobbe med gitte områder og begrensninger, og det er derfor naturlig å tenke seg at Breivik har prøvd å tilpasse Ligninger i stål det rommet han er gitt. Sånn sett strekker kunsten i det offentlige rom seg lenger enn til verkets ytterkant. I og med at arkitekturen rundt kunsten har hatt en så betydelig rolle i kunstnerens prosess, kan en se kunsten som en fortsettelse som strekker seg langt utover verkets fysiske rammer.

Fraktaler er den eneste i serien som står i direkte kontekst/kontakt med (kultur)natur. Foran skulpturen står opphøyde blomsterbed kledd i stål, plantet med høye gule strå. Benker med tynne spiler av naturfarget treverk står i en klynge bak blomsterbedene. Verket står mellom to grå betongsøyler. Det står sist, eller først i en rekke, ettersom hvor man kommer fra. Til venstre ved verket går en høy betongtrapp opp på et øvre platå. Ved siden av trappen er det flere opphøyde blomsterbed i trappe-struktur (en rullestolrampe) med fiolette sarte blomster som står i kontrast til et ellers fargeløst miljø, som er preget av stål, betong og en mørk fasade. Selve bygget har en liten utkragning langs hele fasaden som stikker en halv meter ut over verket.

Bård Breivik Fraktaler 2011. Foto: Tinna Ludviksdottir ©2015

Det er ingen tvil om at det er en konkret relasjon mellom Breiviks kunstverk og prinsippene i informatikkens fagfelt. Breivik har klart å gjengi samspillet mellom det digitale og det organiske i Fraktaler. Kunstverkets relevans gjør at det integreres godt i arkitekturen, ikke bare formmessig, men også innholdsmessig.    

Referanser

  1. Kirfel, ”Matematikk i Bård Breiviks kunst”, s. 28    
  2. Fauskanger, ”Discokube på Festplassen”, i Bergens Tidende    
  3. Norsk kunstnerleksikon, ”Bård Breivik”, av Erik Dæhlin    
  4. Sandvik, ”Kunstneren som logistiker”, I NATT&DAG s. 5-8
  5. Breivik i Sandvik, ”Kunstneren som logistiker”, I NATT&DAG s. 5    
  6. Aarnes,Grøn. ”Fraktal- fysikk, matematikk”. Store Norskel Leksikon.
  7. http://koro.no

Bibliografi

Dæhlin, Erik. ”Bård Breivik”. Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 10.9.15 https://nkl.snl.no/Bård_Breivik

Sandvik, Frode. ”Kunstneren som logistiker”. NATT&DAG, posørutgaven, Bergen (juni/juli 2014): 5-8 http://issuu.com/nattogdag/docs/natt_dag_bergen_juni_juli_2014

Kirfel, Christoph. ”Matematikk i Bård Breiviks kunst”. Tangenten årg. 2009, nr. 3 (2009): 28-29 http://www.caspar.no/tangenten/2009/kirfel-breivik.pdf

Fauskanger, Kari. ”Discokube på Festplassen”. Bergens Tidende (2010) http://www.bt.no/kultur/Discokube-pa-Festplassen-1777176.html

Eksterne lenker

Aarnes, Grøn. ”Fraktal- fysikk, matematikk”. Store Norskel Leksikon.