Forskjell mellom versjoner av «Frigg»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 7: Linje 7:
 
== Ikonografi  ==
 
== Ikonografi  ==
  
''Frigg'' i norrøn mytologi er Odins Hustru, den vise gudinne. Hun blir sett på som den fremste og viseste av åsynjene (åsagudinnene).<ref>Enoksen, ''Norrøne guder og gudinner'', 21.</ref>&nbsp;Hun er mor til Balder (den sterke) og Hermod (kampmot). Det er også noen som sier at fredagen er oppkalt etter henne, mens andre sier den er oppkalt etter Frøya (fruen/herskerinnen). ''Frigg'' som en del av ''Yggdrasilfrisen'' forteller historien om da Frigg prøver å redde sin sønn Balder fra døden. Fortellingen sier at Balder var plaget av vonde drømmer, og at alle fryktet at han var sanndrømt og at livet hans sto i fare. Det ble så &nbsp;bestemt at Frigg skulle dra ut å få alt i naturen til å avlegge ed på at de ikke vil skade Balder; "Frigg tok alle ting I ed på at de ikke ville skade Balder - ild, vann, jern og alskens malm, steiner, jorden, trærne, sykdommer, dyr og fugler, eiter og ormer"<ref>Munch, P.A, ''Norrøne gude-og heltesagn'', 110.</ref>&nbsp;Mistelteinen krevde hun ikke noen ed fra, fordi hun syntes den var for ung.<ref>Enoksen, ''Norrøne guder og gudinner'', 21.</ref>&nbsp;Det er tilslutt våpenet av misteltein som dreper Balder.
+
''Frigg'' i norrøn mytologi er Odins Hustru, den vise gudinne. Hun blir sett på som den fremste og viseste av åsynjene (åsagudinnene).<ref>Enoksen, ''Norrøne guder og gudinner'', 21.</ref>&nbsp;Hun er mor til Balder (den sterke) og Hermod (kampmot). Det er også noen som sier at fredagen er oppkalt etter henne, mens andre sier den er oppkalt etter Frøya (fruen/herskerinnen). ''Frigg'' som en del av ''Yggdrasilfrisen'' forteller historien om da Frigg prøver å redde sin sønn Balder fra døden. Fortellingen sier at Balder var plaget av vonde drømmer, og at alle fryktet at han var sanndrømt og at livet hans sto i fare. Det ble så &nbsp;bestemt at Frigg skulle dra ut å få alt i naturen til å avlegge ed på at de ikke vil skade Balder; "Frigg tok alle ting I ed på at de ikke ville skade Balder - ild, vann, jern og alskens malm, steiner, jorden, trærne, sykdommer, dyr og fugler, eiter og ormer"<ref>Munch, P.A, ''Norrøne gude-og heltesagn'', 110.</ref>&nbsp;Mistelteinen krevde hun ikke noen ed fra, fordi hun syntes den var for ung.<ref>Enoksen, ''Norrøne guder og gudinner'', 21.</ref>&nbsp;Det er tilslutt våpenet av misteltein som dreper Balder.
 +
 
 +
 
 +
 
 +
Den monokrome gullfargede bakrunnen er hentet fra kristne ikononmalerier fra middelalderen, mens folkedrakten Frigg bærer er en livstakk som fikk sin populæritet på begynnelsen av 1900-tallet. Særlige likheter har drakten til Rogalandsbunaden, mer spesefikt den tidlige Rogalandsbunaden, som var uten broderi,og hadde svart stakk og snøremaljer<ref>Thue, Oskar et al. Norsk Kunstnerleksikon, Bind 4. Oslo: Universitetsforlaget, 1986</ref> .
  
 
== Motivbeskrivelse  ==
 
== Motivbeskrivelse  ==

Revisjonen fra 26. okt. 2011 kl. 17:04

Dagfin Werenskiold, Frigg

Dagfin Werenskiolds tre-relieffserie Yggdrasil, som Frigg er en del av, inngår i et grundig planlagt og helhetlig tenkt kunstnerisk utsmykningsarbeid ved Oslo Rådhus. Frigg ble laget som den første, som et prøvearbeid, i 1943/44. Prosjektet ble gradvis utvidet, til serien omfattet i alt 16 relieffer, og prosessen pågikk helt til 1967. Den smykker Rådhusets borggård. Kunstneren benytter kvistfri furu og formatet måler 2,30 x 2,20 m, relieffdybden er opptil 25 cm, og hvert verk veier opp mot 1000 kg.
Motivene til Yggdrasilserien er hentet fra norrøn mytologi, men uten å kunne sies å utgjøre en narrativ enhet. De representerer et lødig utvalg av sentrale myter og trosforestillinger.

”Rådhus-relieffene er komponert på rytmen, balanseprinsippet, på helt naturlig og fritt grunnlag, uten gyllent snitt og konstruksjoner. De er også fri fra alskens ismer og retninger (…)." [1]

Ikonografi

Frigg i norrøn mytologi er Odins Hustru, den vise gudinne. Hun blir sett på som den fremste og viseste av åsynjene (åsagudinnene).[2] Hun er mor til Balder (den sterke) og Hermod (kampmot). Det er også noen som sier at fredagen er oppkalt etter henne, mens andre sier den er oppkalt etter Frøya (fruen/herskerinnen). Frigg som en del av Yggdrasilfrisen forteller historien om da Frigg prøver å redde sin sønn Balder fra døden. Fortellingen sier at Balder var plaget av vonde drømmer, og at alle fryktet at han var sanndrømt og at livet hans sto i fare. Det ble så  bestemt at Frigg skulle dra ut å få alt i naturen til å avlegge ed på at de ikke vil skade Balder; "Frigg tok alle ting I ed på at de ikke ville skade Balder - ild, vann, jern og alskens malm, steiner, jorden, trærne, sykdommer, dyr og fugler, eiter og ormer"[3] Mistelteinen krevde hun ikke noen ed fra, fordi hun syntes den var for ung.[4] Det er tilslutt våpenet av misteltein som dreper Balder.


Den monokrome gullfargede bakrunnen er hentet fra kristne ikononmalerier fra middelalderen, mens folkedrakten Frigg bærer er en livstakk som fikk sin populæritet på begynnelsen av 1900-tallet. Særlige likheter har drakten til Rogalandsbunaden, mer spesefikt den tidlige Rogalandsbunaden, som var uten broderi,og hadde svart stakk og snøremaljer[5] .

Motivbeskrivelse

Frigg er fremstilt som en ung kvinne i tradisjonell norsk klesdrakt. Hun har den høyre hånden lagt bak hodet, den venstre løftet med håndflaten pekende utover. Hun er i ferd med å få alle levende skapninger til å avlegge ed på at de ikke skal skade sønnen. Hun er plassert i et eventyraktig landskap blandt blomster og trær. De dominerende farvene er blått, rødt og grønt. Bakgrunnen er lys og gylden, noe som gir frisen assosiasjoner til et ikon. Et tykt lag forurensning gjør imidlertid at den opprinnelige farveprakten kommer bedre frem på eldre fotografier enn på originalen.

Formale virkemidler

Til grunn for Werenskiolds dekorative stil (som preger hele frisen), ligger art nouveau og nybarokk, Gerhard Munthes arbeider og tradisjonell norsk treskjæring med røtter tilbake til vikingtiden. Treskjæring er en karakteristisk norsk tradisjon som fikk lite oppmerksomhet både på 1800- og 1900-tallet før Dagfin Werenskiold igjen benyttet denne kunstformen.

Treet og de sterke fargene utgjør en virkningsfull kontrast mot mur og teglsteinen. Grovheten i utskjæringen og enkelheten i figurenes fremstilling, bygger opp under Dagfin Werenskiolds forkjærlighet for det norske.

Kontekst

Mens nybarokken er relativt fri for nasjonale særtrekk (en internasjonal stil), har Werenskiolds kunst eksemplifisert gjennom Frigg, en tydelig norsk forankring. For første gang siden 1700-tallet utføres et større treskulpurarbeide i Norge og forbindelsen til tradisjonen knyttes på nytt. Werenskiolds talent kommer åpenbart til sin fulle utfoldelse i møtet mellom treskulpur og maleri.

Frigg og Yggdrasil må i kraft av å være et unikt prosjekt i norsk kunsthistorie, anses for å være interessant sett i sin historiske kontekst.Arbeidet ble startet på begynnelsen av 1940 årene, i tiden da Norge var under tysk okkupasjon. Det er selvsagt at Yggdrasil må ha falt i god smak hos både tyske okkupanter og Nasjonal Samlings regjering, men det skal nevnes at kunstneren har selv uttalt at han var redd for at verkene i ”Yggdrasil” skulle bli brukt propagandasammenheng[6]. Imidlertid bør det tas høyde for at nettopp denne konteksten, der dyrking av det norske / nasjonale fremdeles var stuerent, gjorde kritikerne - slik det kan fortone seg 50 år i ettertid i et endret kulturelt klima – i overkant velvillig stemte. 

Referanser

  1. Borgen, Kunsten i Oslo rådhus
  2. Enoksen, Norrøne guder og gudinner, 21.
  3. Munch, P.A, Norrøne gude-og heltesagn, 110.
  4. Enoksen, Norrøne guder og gudinner, 21.
  5. Thue, Oskar et al. Norsk Kunstnerleksikon, Bind 4. Oslo: Universitetsforlaget, 1986
  6. Michelet, J. F. ”Treskjærer og maler”, VG 4.3 (1968): 10

Bibliografi

Berg, Knut et al. (red.). Norges kunsthistorie: Mellomkrigstid. Bind 6. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.

Borgen, Johan. "Kunsten i Oslo Rådhus". I Kunsten i dag. Særutgave 1950. Oslo: Galleri Per for H. Aschehoug & Co.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1997.

Enoksen, Lars Magnar. Norrøne guder og myter. Oslo: Schibsted Forlag AS, 2008.

Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Det store løftet: Rådhuset i Oslo. Oslo: Aschehoug & Co. (W. Nygård), 2000.

Michelet, Johan Fredrik. ”Treskjærer og maler”, VG 4.3 (1968): 10

Munch, P.A. Norrøne gude-og heltesagn.Universitetsforlaget,1996.

Parmann, Øistein. Dagfin Werenskiolds trerelieffer. Oslo: Dreyer Forlag, 1967.

Eksterne lenker