Forskjell mellom versjoner av «Frikvarteret»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Referanser)
(Bakgrunnshistorikk)
Linje 7: Linje 7:
  
 
Det er verdt å legge merke til at hver halvdel av bildet er kjennetegnet av en viss farge. De tre kvinnene til venstre bærer alle rødlige og mørke farger, mens de fire andre er kjennetegnet av gule farger - unntatt kvinnen til ytterst høyre som bærer det blåe hodeplagget. Kontrasten mellom de varme røde sammen med de gule fargene og den kalde blåfargen danner en form for spenning.
 
Det er verdt å legge merke til at hver halvdel av bildet er kjennetegnet av en viss farge. De tre kvinnene til venstre bærer alle rødlige og mørke farger, mens de fire andre er kjennetegnet av gule farger - unntatt kvinnen til ytterst høyre som bærer det blåe hodeplagget. Kontrasten mellom de varme røde sammen med de gule fargene og den kalde blåfargen danner en form for spenning.
 +
 +
== Tema ==
  
 
== Bakgrunnshistorikk ==
 
== Bakgrunnshistorikk ==
Linje 16: Linje 18:
  
 
Noen av disse kvalitetene er tilstede i ''Frikvarteret''. Selv om elementer - som tittelen, sykkelen, enkelte klesplagg - konnoterer til en mer moderne tid, er det noe tidløst over bildet. Det er utført med en teknisk dyktighet og en barokk stil, i fotsporene til det Nerdrum selv anser å være det beste i historien. Motivet skildrer en hverdagslig realisme, og skiller seg derfor fra hans mer kontroversielle bilder - for eksempel ''Mordet på Andreas Bader(1978)'' eller ''Skumring (twilight)(1981)''. ''Frikvarteret'' skiller seg fra mye av Nerdrums senere produksjon, der motivene i større grad domineres av nomader fra ingenmannsland. Likevel er ''Frikvarteret'' et tidlig steg på veien i hans kunstnerskap.
 
Noen av disse kvalitetene er tilstede i ''Frikvarteret''. Selv om elementer - som tittelen, sykkelen, enkelte klesplagg - konnoterer til en mer moderne tid, er det noe tidløst over bildet. Det er utført med en teknisk dyktighet og en barokk stil, i fotsporene til det Nerdrum selv anser å være det beste i historien. Motivet skildrer en hverdagslig realisme, og skiller seg derfor fra hans mer kontroversielle bilder - for eksempel ''Mordet på Andreas Bader(1978)'' eller ''Skumring (twilight)(1981)''. ''Frikvarteret'' skiller seg fra mye av Nerdrums senere produksjon, der motivene i større grad domineres av nomader fra ingenmannsland. Likevel er ''Frikvarteret'' et tidlig steg på veien i hans kunstnerskap.
 
== Tema ==
 
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==

Revisjonen fra 27. okt. 2017 kl. 09:37

Odd Nerdrum, Frikvarteret, 1979. Olje på lerret, 175 x 255 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Jens Hamran.
Frikvarteret ble malt av den norske kunstneren Odd Nerdrum i 1979, og henger nå på Domus Medica som en del av universitetets kunstsamling i regi av KORO.

Motivbeskrivelse og Formalanalyse

Dette maleriet viser åtte unge kvinnelige figurer foran en rødbrun murvegg. I forgrunnen er det plassert to dominerende kvinner: til venstre, en opprørt rødkledd ung dame med gestikulerende hender. Til høyre, en passiv og roligere gult kledd dame i samme alder. Alle er ulikt kledd i forskjellige stiler og plagg fra både fortiden og nåtiden. Dette gjelder særlig dame i midten med den gule kjortelen, det hvite skjerfet og pelsplagget rundt seg, i kontrast til den mørkere kledde damen ikledd mørkeblå bukser, en svart skjorte med krage og et rødt sjal over seg. Til høyre for den gulkledde damen prøver en forbipasserende kvinne, med håret trukket tilbake med hårspenner, å bryte seg frem i mengden med hendene rundet styret på en sykkel; på styret henger det to tøystykker i hvitt og rødt. Rundt den rødkledde kvinnen til venstre står det to kvinner, en i en lyserød bluse med en lærveske over skulderen, og en i en mørkegrønn skjorte med rødt hodeplagg. De holder hendene sine rundt henne på en tilbaketrekkende måte; spesielt kvinnen med det røde hårplagget ser nesten like opprørt ut som damen hun holder rundt. På motsatte side – til høyre for syklisten - står to figurer; den ene med hånden sin holdt over ansiktet til den andre. Damen som dekker for sidemannens ansikt har et våkent blikk mot det som skjer i forgrunnen, og har rundt hodet et gult pannebånd som trekker ned hennes krøllete hår. Helt til høyre stikker det frem en mørkkledd figur med et blått hodeplagg. Et smil eller flir skimtes ut av det skyggebelagte ansiktet.

Det er en teatralsk belysning i bilder, lyset treffer altså de stedene kunstneren vil vi skal legge ekstra merke til.

Det er verdt å legge merke til at hver halvdel av bildet er kjennetegnet av en viss farge. De tre kvinnene til venstre bærer alle rødlige og mørke farger, mens de fire andre er kjennetegnet av gule farger - unntatt kvinnen til ytterst høyre som bærer det blåe hodeplagget. Kontrasten mellom de varme røde sammen med de gule fargene og den kalde blåfargen danner en form for spenning.

Tema

Bakgrunnshistorikk

Odd Nerdrum (1944-) er en maler med en særskilt plass i norsk kunsthistorie. I løpet av en karriere som har strukket seg over flere tiår, har han utviklet en karakteristisk stil og en motivkrets som i stor grad bryter med samtidens idealer og dogmer.

Det tyvende århundrets kunsthistorie har båret med seg en opprørsånd. Kunsten trakk mot det abstrakte og non-figurative, og modernismen vant grunn utover på 1900-tallet. Et overordnet ideal i denne perioden var et individuelt og særpreget formspråk, som i sin tur skulle gjøre kunsten autentisk - honnørordet par excellence. Odd Nerdrum bifalte på sin side ikke de nye dogmene. Han gjorde bruk av et gammelmesterlig formspråk fra 1600-tallet, og ofret dermed sitt autentiske særpreg og brøt med modernismens bud om å «vere på høgd med tida».

Nerdrums opprør mot opprøret endte med et brudd. Modernismens anektering av kunst-begrepet har gjort at Nerdrum senere har definert seg som kitschmaler. Kitsch er modernismens antitese. Kitschmaleren er ikke bundet til tiden vedkommende lever i, men forplikter seg til evige størrelser som kjærlighet, døden og soloppgangen. Nyskaping og originalitet uviktig, og som Nerdrum skriver er kitschen lidenskapens uttrykksform, og «…dyktighet (er) et avgjørende kvalitetskriterium. Håndens arbeid er selvavslørende i lys av etablerte normer. Slik sett er kitsch uten beskyttelse, for her er målestokken det beste i historien».

Noen av disse kvalitetene er tilstede i Frikvarteret. Selv om elementer - som tittelen, sykkelen, enkelte klesplagg - konnoterer til en mer moderne tid, er det noe tidløst over bildet. Det er utført med en teknisk dyktighet og en barokk stil, i fotsporene til det Nerdrum selv anser å være det beste i historien. Motivet skildrer en hverdagslig realisme, og skiller seg derfor fra hans mer kontroversielle bilder - for eksempel Mordet på Andreas Bader(1978) eller Skumring (twilight)(1981). Frikvarteret skiller seg fra mye av Nerdrums senere produksjon, der motivene i større grad domineres av nomader fra ingenmannsland. Likevel er Frikvarteret et tidlig steg på veien i hans kunstnerskap.

Referanser

Litteratursliste

Eksterne lenker

https://koro.no