Frøy og Skirne

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 12. nov. 2017 kl. 17:07 av Annybf@uio.no (diskusjon | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Motivbeskrivelse

Verket Frøy og Skirne er et av 16 store polykrome trerelieffer laget av kunstneren Dagfin Werenskiold.
Dagfin Werenskiold, Frøy og Skirne. Foto: Brigitte Stolpmann
Relieffet er 2,30m x 2,20m, og inngår i en billedfrise kalt Yggdrasilfrisen fra perioden 1940-1950. Relieffdybden i utskjæringen skaper romfølelse ved en bredde på 30 cm og dybde på 25 cm.[1] Verket er å finne i borggården foran Oslo Rådhus.


Ikonografisk innhold

I kvadet, Skirnismál, fra Den Eldre Edda, finner vi fortellingen om Frøys håpløse kjærlighet for jotunmøyen Gerd. I sterk bekymring vender faren, Njord, seg til tjeneren Skirne og ber han ende Frøys fortvilelse. Skirne drar av sted for å fri til Gerd, men tiden går og Frøys håpløshet gror.

"Eg hest den gjev deg
som gjeng gjenom røyk
og leikande mein-logar,
og det sverdet,
som sjølvo seg brår
når djerv dreng ber det." Vers 9(Frøy til Skirne)[2]

Frøy og Skirne gir oss et utsnitt av historien om Frøys heftige kjærlighet til Gerd. Frøy, stående i delvis profil, vinker farvel til sin tjener, Skirne, som skal avsted for å fri til Gerd. Vi ser her en diagonallinjedominans, fra høyre til venstre, i form av armene som veiver favel og beinenes bevegelse. Rundt hoftene til Skirne ser vi det berømte sverdet til Frøy, og hvordan kunsteren har markert halve Skirne i gull. Dette kan være symbolet på mot, rikdom eller mer viktig, makt.[3] Sverdet gir karakterstyrke og gullet skiller seg ut i sammenheng med farger som er enkle og hverdagslige; blå, grønn, rød osv. Vi ser også i bakgrunnen hvordan den frodige skogen og fjellene åler seg i landskapet sammen med den klare elven. Vakker natur er kanskje noe av det viktigste fremmede symboliserer med Norge, og noe kunsteren her har brukt sammen med norrøn mytologiske motiver som sentral faktor i kunsten.

Man kan se likhetstrekk til Dagfins tematikk, kunstneriske utførelse og nasjonale preg til kjente kunstnere fra Lysakerkretsen som Dagfin var en del av. Kunstnere som Wold-Tornes og Gerhard Munthes dekorative arbeider, og Erik Werenskiolds eventyrillustrasjoner og arbeider i nasjonalt preg.[4]

Videre hvordan kunsteren bryter med de strenge i og tradisjonelle reglene for komposisjon av et bilde ved blant annet bruken av tre, og middelalderens klare polykrom behandling av farge, form og kontrast. Nettopp denne bruken av sterke farger og enkle, robuste utskjæringer gir assosiasjoner til folkekunsten på 1700-tallet. Det at det også pryder Oslo Rådhus, en politisk, kulturell og folkesentral bygning i dag sier mye om viktigheten i kunstnerens budskap da det ble skapt og hva det betyr for oss i dag. Alt har en klar sammenheng, og selv om man tyder verket ulikt i dag enn hva man gjorde da det var nytt, er budskapet like klart: Norges historie og identitet i sentrum. En essensiell pekepinn på hva vi kanskje tar for gitt.


Referanser

  1. Parmann, Øistein. Dagfinn Werenskiold trerelieffer. Oslo; Dreyers forlag, 1967, 76.
  2. Den Eldre Edda, Edda-Kvæde- Norrøne fornsongar, oversatt av Ivar Mortensson Egnund, oppdatert 16.04.09, http://heimskringla.no/wiki/skirnesm%C3%A51 (07.02.11
  3. Red, Det Store Norske Leksikon, kvalitetssikret dokument, http://www. snl.no/gull/symbolikk (07.02.11)
  4. Gunnar Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 1997.


Bibliografi

- Den Eldre Edda. Edda-kvæde-Norrøne fornsongar. Oversatt av Ivar Mortensson Egnund. http://heimskringla.no/wiki/skirnesm%C3%A51

- Parmann, Øistein. Dagfin Werenskiolds trerelieffer. Oslo; Dreyers forlag, 1967, 13-27 og 60.

- Red. Det Store Norske Leksikon. Kvalitetssikret dokument. http://www.snlno/gull/symbolikk (07.02.11)

- Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1997.

Eksterne lenker