Forskjell mellom versjoner av «Fugl på sten. Martzstemning»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 2: Linje 2:
  
 
=== Japonismen ===
 
=== Japonismen ===
I 1854 åpnet Japan grensene til resten av verden etter 251 år i isolasjon. Dette ble en stor inspirasjon for europeiske kunstnere. De japanske teknikkene spredte seg til og med til Jølster i Norge. Selv om Astrup bodde landlig til, og kommunikasjon og reise var vanskeligere på hans tid, var Astrup fascinert av den japanske tresnittradisjonen. Det finnes mange kilder som viser til Astrups studier av denne teknikken, blant annet hans brev til sin kone hvor han beskriver å ha studert dem i London.<ref>Weisberg, Gabriel P. ''Japanomania i Norden 1875-1918.'' Brussel: Mercatorfonds, 2016. 206</ref> Hint til denne inspirasjonen finner man både i motivet og i fargebruken i Fugl på sten. Grenene og stubbene i trykket er nærmest to-dimensjonale. Vi seer tykke kontur-linjer og blokker av farger. Grenen som springer ut fra en av de venstre stubbene har en umiskjennelig japansk karakter, der den er malt i forenklet silhuett med mørke grå- og rødtoner. I en side fra en av hans skissebøker skriver han selv: "Mærkelig er japanernes brug af den sorte farve som de anvender under til at give karakter i grønne trær - det giver en egen friskhed i disse".<ref>Askeland, Jan. ''Nikolai Astrups Grafikk.'' Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1956. 8</ref>  
+
I 1854 åpnet Japan grensene til resten av verden etter 251 år i isolasjon. Dette ble en stor inspirasjon for europeiske kunstnere. De japanske teknikkene spredte seg til og med til Jølster i Norge. Selv om Astrup bodde landlig til, og kommunikasjon og reise var vanskeligere på hans tid, var Astrup fascinert av den japanske tresnittradisjonen. Det finnes mange kilder som viser til Astrups studier av denne teknikken, blant annet hans brev til sin kone hvor han beskriver å ha studert dem i London.<ref>Weisberg, Gabriel P. ''Japanomania i Norden 1875-1918.'' Brussel: Mercatorfonds, 2016. 206</ref> Hint til denne inspirasjonen finner man både i motivet og i fargebruken i Fugl på sten. Grenene og stubbene i trykket er nærmest to-dimensjonale. Vi seer tykke kontur-linjer og blokker av farger. Grenen som springer ut fra en av de venstre stubbene har en umiskjennelig japansk karakter, der den er malt i forenklet silhuett med mørke grå- og rødtoner. I en side fra en av hans skissebøker skriver han selv: "Mærkelig er japanernes brug af den sorte farve som de anvender under til at give karakter i grønne trær - det giver en egen friskhed i disse".<ref name=":0">Askeland, Jan. ''Nikolai Astrups Grafikk.'' Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1956. 8</ref> Til og med fargebruken i skildringen av havet og fjellene i bakgrunnen hinter til innflytelse fra Japan; på samme side i skisseboken skriver han: "Istedenfor at bruge lyseblaa toner som danskerne anvender japanerne lyse graa toner for at faa luft over fjerne ting"<ref name=":0" />. Til og med signaturen som Astrup har plassert på høyre side av trykket, ser ut til å imitere skrifttegnene i japansk tresnitt. 
  
 
== Nyromantikken ==
 
== Nyromantikken ==

Revisjonen fra 22. okt. 2020 kl. 09:00

Nikolai Astrup, Fugl på sten. Martzstemning, mellom 1905 og 1914. Håndkolorert fargetresnitt på papir, 475 x 330 mm. Foto: Knut Øystein Nerdrum.

Japonismen

I 1854 åpnet Japan grensene til resten av verden etter 251 år i isolasjon. Dette ble en stor inspirasjon for europeiske kunstnere. De japanske teknikkene spredte seg til og med til Jølster i Norge. Selv om Astrup bodde landlig til, og kommunikasjon og reise var vanskeligere på hans tid, var Astrup fascinert av den japanske tresnittradisjonen. Det finnes mange kilder som viser til Astrups studier av denne teknikken, blant annet hans brev til sin kone hvor han beskriver å ha studert dem i London.[1] Hint til denne inspirasjonen finner man både i motivet og i fargebruken i Fugl på sten. Grenene og stubbene i trykket er nærmest to-dimensjonale. Vi seer tykke kontur-linjer og blokker av farger. Grenen som springer ut fra en av de venstre stubbene har en umiskjennelig japansk karakter, der den er malt i forenklet silhuett med mørke grå- og rødtoner. I en side fra en av hans skissebøker skriver han selv: "Mærkelig er japanernes brug af den sorte farve som de anvender under til at give karakter i grønne trær - det giver en egen friskhed i disse".[2] Til og med fargebruken i skildringen av havet og fjellene i bakgrunnen hinter til innflytelse fra Japan; på samme side i skisseboken skriver han: "Istedenfor at bruge lyseblaa toner som danskerne anvender japanerne lyse graa toner for at faa luft over fjerne ting"[2]. Til og med signaturen som Astrup har plassert på høyre side av trykket, ser ut til å imitere skrifttegnene i japansk tresnitt.

Nyromantikken

Nyromantikken oppsto, som motreaksjon på utviklinga av den realistiske og naturalistiske kunstretninga, på slutten av 1800- og varte fram til tidleg 1900-talet .[3] Medan romantikken var opptatt av fridom frå tankar og frå politisk agenda[4] fokuserte realismen på å gi eit meir sant, objektivt bilde av kvardagen.[5] Nyromantikken var ei forsetjing på romantikkens periode og fokuserte meir på det ideelle og romantiserte følalsar som verk kunne formidle i staden for å ha ei samfunnskritisk haldning.

Kunstnarane under nyromantikken delte ei tilknytning til landskapet og den naturlege verda. Framskritt innan den industrielle teknologien på slutten av 1800-talet førte til at mange bønder trengte mindre arbeidskraft som førte til meir urbanisering.[6] Som ein motstand begynte mange nordeuropeiske kunstnarar med landskapsmaleri som etter kvart utvikla seg til ein ny sjanger.[7] Det var viktig for mange å bevare naturen og landskapet ettersom det ga følelse av nostalgi og formidla noko av det bylivet ikkje kunne by på.

  1. Weisberg, Gabriel P. Japanomania i Norden 1875-1918. Brussel: Mercatorfonds, 2016. 206
  2. 2,0 2,1 Askeland, Jan. Nikolai Astrups Grafikk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1956. 8
  3. Store Norske Leksikon, Nyromantikken-kunst
  4. Kleiner, Art Through the Ages, 762
  5. Kleiner, Art Through the Ages, 775
  6. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 218
  7. Kleiner, Art Through the Ages, 770