Forskjell mellom versjoner av «Fugl på sten. Martzstemning»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Ny side: Her kommer verksomtalen høsten 2020)
 
 
(61 mellomliggende revisjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Her kommer verksomtalen høsten 2020
+
[[Fil:Nikolaiastrup2.jpg|miniatyr|578x578px|Nikolai Astrup, ''Fugl på sten. Martzstemning,'' mellom 1905 og 1914. Håndkolorert fargetresnitt på papir, 475 x 330 mm. Foto: Knut Øystein Nerdrum.]]''Fugl på sten'' er et fargetresnitt av den norske maleren og grafikeren Nikolai Astrup. Det kan ikke dateres med sikkerhet, men antas å ha blitt laget mellom 1905-1914. Verket måler 47,5 x 33,0 cm, og er et håndkolorert fargetresnitt på papir. Bildet eies i dag av Nasjonalmuseet.    
 +
== Motivbeskrivelse ==
 +
Bildet viser et naturlandskap i mars. I forgrunnen av bildet står åpne oransje trestubber med grener voksende ut av seg og oppover i bildet. De oransje stubbene står i kontrast til det ellers blå dominerte bildet. Grenene vokser på siden av bildet og rammer inn en stein med en fugl i profil sittende på toppen av steinen. Fra forgrunnen vokser et tre som strekker seg ut mot midten og mellomgrunnen av bildet. I mellomgrunnen ligger vannet til en fjord. Bakgrunnen består av isdekte fjell, og en lyseblå himmel. Bildet er lyst opp fra bakgrunnen, og gjør at fjellene blir speilet i vannet. Fargene i bilder går fra varme jordtoner i forgrunnen, til kalde blåtoner i bakgrunnen.
 +
 
 +
== Teknikk ==
 +
[[Fil:Trykkplate fugl på sten.jpg|miniatyr|Trykkplate til ''Fugl på sten''. Kilde: digitaltmuseum.no, Sogn og Fjordane Kunstmuseum.]]
 +
''Fugl på sten'' er ett av flere trykk med samme motiv. Astrup pleide å trykke flere versjoner i ulike farger, for å best fange de endrende stemningene i naturen. Han trykte med oljefarger, og la ofte flere farger på samme trykkplate, som var uvanlig innad teknikken.<ref>Askeland, ''Nikolai Astrups grafikk,'' 10.</ref> Dette, i tillegg til at han ofte la til detaljer med pensel etter trykket var ferdig trykket, gir tresnittene hans en unik karakter som ligger på grensen mellom grafikk og maleri.<ref>Askeland, ''Nikolai Astrups grafikk,'' 18.</ref>
 +
 
 +
I ''Fugl på sten'' har Astrup latt teknikken være en del av bildet, i stedet for å kun være et middel. De klare huggene som har formet elementer som vannflaten og gresset er ikke tilslørt; man ser tydelig hvilken teknikk som er brukt for å skape motivet. Astrup utnyttet også tresnittets mulighet for å lage samme motiv i flere ulike fargevariasjoner. Dette verket er én av flere variasjoner av motivet, da Astrup trykte flere versjoner i ulike fargesammensetninger for å fange de skiftende stemningene i naturen.
 +
== Japonismen ==
 +
I 1854 åpnet Japan grensene til resten av verden etter 251 år i isolasjon.<ref>Whitford, ''Japanese prints and western painters,'' 14.</ref> De japanske teknikkene spredte seg til og med til Jølster i Norge. Selv om Astrup bodde landlig til, og kommunikasjon og reise var vanskeligere på hans tid, var Astrup fascinert av den japanske tresnittradisjonen. Det finnes mange kilder som viser til Astrups studier av denne teknikken, blant annet hans brev til sin kone hvor han beskriver å ha studert dem i London.<ref>Weisberg, ''Japonomania i Norden 1875-1918'', 206.</ref> Hint til denne inspirasjonen finner man både i motivet og i fargebruken i ''Fugl på sten''. Grenene og stubbene i trykket er nærmest todimensjonale. Vi ser tykke konturlinjer og blokker av farger. Grenen som springer ut fra en av de venstre stubbene har en umiskjennelig japansk karakter, der den er malt i forenklet silhuett med mørke grå- og rødtoner. I en side fra en av hans skissebøker skriver han selv: "''Mærkelig er japanernes brug af den sorte farve som de anvender under til at give karakter i grønne trær - det giver en egen friskhed i disse''".<ref name=":0">Askeland, ''Nikolai Astrups Grafikk'', 8.</ref> Til og med fargebruken i skildringen av havet og fjellene i bakgrunnen hinter til innflytelse fra Japan; på samme side i skisseboken skriver han: "''Istedenfor at bruge lyseblaa toner som danskerne anvender japanerne lyse graa toner for at faa luft over fjerne ting''".<ref name=":0" /> Signaturen som Astrup har plassert på høyre side av trykket, ser ut til å imitere kanji i japansk tresnitt.     
 +
[[Fil:Utagawa Hiroshige, View of Mount Fuji from Koshigaya.jpg|miniatyr|Utagawa Hiroshige, ''View of Mount Fuji from Koshigaya'', 1858.  Fargetresnitt (Ukiyo-e) på papir, 35.2 x 23.5 cm. Kilde: Met Museum, New York ]]
 +
Slik som i ''Fugl på sten'', avbilder japanske tresnitt hverdagslige scener uten bryet med detaljer eller nøyaktighet. En av Astrups inspirasjoner var Utagawa Hiroshige.<ref>Ito, ''Nikolai Astrup studier av japansk tresnitt'', 40.</ref> Hiroshige lagde noen av verdens mest kjente japanske tresnitt, med kjente innrammingsteknikker som beskrives slik: "''it is common, in fact, for landscape prints to be organized in terms of two planes, the close and the distant. The foreground frequently consists of one or more tree-trunks, beyond which the rest of the landscape can be seen. Often a view is glimpsed between upright Iris plants, or through the branches of a fruit tree''".<ref>Whitford, ''Japanes prints and western painters'', 112.</ref> Vi kan se at Astrup har brukt de samme innrammingsteknikkene i ''Fugl på sten'', med raklene og trestubbene i forgrunnen som man kan skimte en utsikt gjennom. 
 +
 
 +
== Nyromantikken ==
 +
Astrup blir sett på som nyromantisk maler der landskapet står i sentrum i hans sine verk. De fleste verkene til Astrup inneholder landskapsmotiv fra hjembygda hans i Jølster, og det er også det en møter på i verket ''Fugl på sten''.
 +
 
 +
Nyromantikken oppstod på slutten av 1800-tallet som motreaksjon på utviklingen av kunstretningene realisme og naturalisme, og varte frem til tidlig 1900-tallet.<ref>Store Norske Leksikon, ''Nyromantikken-kunst.''</ref> Mens romantikken var opptatt av frihet fra tanker og fra politisk agenda<ref>Kleiner, ''Art Through the Ages'', 762.</ref> fokuserte realismen på å gi et mer sant og objektivt bildet av hverdagen.<ref>Kleiner, ''Art Through the Ages,'' 775.</ref> Nyromantikken var en fortsettelse på romantikken og fokuserte mer på det ideelle, og romantiserte følelser som verk kunne formidle istedenfor å ha en samfunnskritisk holdning.
 +
 
 +
Kunstnerene under nyromantikken delte en tilknytning til landskapet, og den naturlige verden. Fremskritt innen den industrielle teknologien på slutten av 1800-tallet førte til at mange bønder trengte mindre arbeidskraft og stadig større del av landets befolkning flyttet til urbane strøk.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie,'' 218.</ref> Som en motreaksjon til urbaniseringen begynte mange nordeuropeiske kunstnere med å male landskapsmaleri som ble den foretrukne sjangeren.<ref>Kleiner, ''Art Through the Ages'', 770.</ref> Det var viktig for mange å bevare naturen og landskapet i maleri ettersom det ga følelse av nostalgi, og formidlet noe av det bylivet ikke kunne by på.
 +
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 +
[[Kategori:Tresnitt]]
 +
[[Kategori:Grafikk]]
 +
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
 
 +
== Astrups "naturalistiske naivisme" ==
 +
Astrup skapte en egen sjanger som han kalte "naturalistisk naivisme".<ref>Loge, Nikolai Astrup 1880-1928: maleri, tegning, grafikk, 21.</ref> Han ville ''"finne en metode for å skildre "hjemlandet" både på et ytre og et indre plan. Han ville skildre det barndommens rike han bar i seg, de opprinnelige erfaringene av naturen og seg selv."''<ref>Loge, Gjessing og Greve, Nikolai Astrup, 14.</ref> Denne nye sjangeren baserte seg på en blanding av flere retninger som var aktuelle i hans samtid. Den naturalistiske tradisjonen vil "''vise det sanne gjennom det spesielle''", og i de nyromantiske stemningslandskapene prøvde man å uttrykke en subjektiv opplevelse av naturens mektige landskap. Samtidig økte interessen for den "primitive" kulturen, og man søkte etter kunst som var upåvirket av akademiene. Folke- og barnekunst, middelalderkunst, og kunst produsert utenfor Europa ble sett på som en motvekt til det overfladiske moderne livet, i en ny sjanger kalt ''naivismen''.<ref name=":02">Loge, ''Nikolai Astrup 1880-1928: maleri, tegning, grafikk'', 21.</ref>
 +
 
 +
Selv hadde Astrup tatt vare på barnetegningene sine, og brukte de som inspirasjon for kunsten sin.<ref>Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 223.</ref> Han mente det lå en unik verdi i barns tolkning av landskapet rundt seg, før de ble formet av tidens tendenser og idealer.<ref>Loge, ''Gartneren under regnbuen'', 79.</ref> En usignert kommentar i avisen "Posten", beskrev Astrups stil slik: ''"Det er Vestlandets sære forunderlige natur han gir. Og i en ny form. Astrup har seet paa den med naturbarnets glade øine. Og billedet har formet sig i hans sjæl oprindeligt, slig som det i sit inderste væsen er, uden ord og forklaringer. Han har seet det enkelt og stort, ufordærvet og med friske øine."''<ref>Loge, ''Nikolai Astrup, 1880-1928: maleri, tegning, grafikk,'' 21.</ref>
 +
 
 +
Dette naivistiske synet ser vi i forenklingen av form og innhold i ''Fugl på sten''. Elementene som den bølgende strandkanten, den enkelt fremstilte fuglen, og den gjennomgående symmetrien i bildet, er tegn på en motreaksjon til den akademiske stilen. De noe symmetriske trestubbene i forgrunnen, og likevekten til fjellene i bakgrunnen, viser en mer stilisert fremstilling av naturen enn det som ville vært ansett som akademisk korrekt for en naturalist. I tråd med den naivistiske stilretningens filosofi, var Astrup opptatt av å skildre hans inntrykk av disse naturelementene, fremfor å fremstille de så realistiske som mulig. Resultatet ble et verk som med en nesten barnslig glede formidler en kjærlighet både for naturen i seg selv, og til hans hjemsted Jølster.
 +
 
 +
== Referanser ==
 +
<references />
 +
 
 +
== Bibliografi ==
 +
Askeland, Jan. ''Nikolai Astrups Grafikk.''  Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1956.
 +
 
 +
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur få vikingtida til i dag''. Oslo: Det norske samlaget, 2009.
 +
 
 +
Ito, Fumiko. ''Nikolai Astrup: studier av japansk tresnitt''. Førde: Sogn og Fjordane kunstmuseum, 2011.
 +
 
 +
Kleiner, Fred S. ''Art through the Ages.'' Wadsworth, Cengage Learning, 2013.
 +
 
 +
Loge, Øystein, Oda Wildhagen Gjessing og Kari Greve. ''Nikolai Astrup: Tresnitt''. Oslo: Labyrinth Press, 2010.
 +
 
 +
Loge, Øystein. ''Gartneren Under Regnbuen''. Oslo: Dreyers Forlag, 1986.
 +
 
 +
Loge, Øystein. ''Nikolai Astrup 1880-1928: Maleri, tegning, grafikk''. Bergens kunstforening,1980.
 +
 
 +
''Nyromantikken - kunst''. Store Norske Leksikon, 22.10.20. https://snl.no/nyromantikken_-_kunst
 +
 
 +
Weisberg, Gabriel P. ''Japanomania i Norden 1857-1918''. Brussel: Mercatorfonds, 2016.
 +
 
 +
Whitford, Frank. ''Japanese Prints and Western Painters.'' New York: Macmillan Publishing Co., 1977.

Nåværende revisjon fra 26. okt. 2020 kl. 13:33

Nikolai Astrup, Fugl på sten. Martzstemning, mellom 1905 og 1914. Håndkolorert fargetresnitt på papir, 475 x 330 mm. Foto: Knut Øystein Nerdrum.
Fugl på sten er et fargetresnitt av den norske maleren og grafikeren Nikolai Astrup. Det kan ikke dateres med sikkerhet, men antas å ha blitt laget mellom 1905-1914. Verket måler 47,5 x 33,0 cm, og er et håndkolorert fargetresnitt på papir. Bildet eies i dag av Nasjonalmuseet.    

Motivbeskrivelse

Bildet viser et naturlandskap i mars. I forgrunnen av bildet står åpne oransje trestubber med grener voksende ut av seg og oppover i bildet. De oransje stubbene står i kontrast til det ellers blå dominerte bildet. Grenene vokser på siden av bildet og rammer inn en stein med en fugl i profil sittende på toppen av steinen. Fra forgrunnen vokser et tre som strekker seg ut mot midten og mellomgrunnen av bildet. I mellomgrunnen ligger vannet til en fjord. Bakgrunnen består av isdekte fjell, og en lyseblå himmel. Bildet er lyst opp fra bakgrunnen, og gjør at fjellene blir speilet i vannet. Fargene i bilder går fra varme jordtoner i forgrunnen, til kalde blåtoner i bakgrunnen.

Teknikk

Trykkplate til Fugl på sten. Kilde: digitaltmuseum.no, Sogn og Fjordane Kunstmuseum.

Fugl på sten er ett av flere trykk med samme motiv. Astrup pleide å trykke flere versjoner i ulike farger, for å best fange de endrende stemningene i naturen. Han trykte med oljefarger, og la ofte flere farger på samme trykkplate, som var uvanlig innad teknikken.[1] Dette, i tillegg til at han ofte la til detaljer med pensel etter trykket var ferdig trykket, gir tresnittene hans en unik karakter som ligger på grensen mellom grafikk og maleri.[2]

I Fugl på sten har Astrup latt teknikken være en del av bildet, i stedet for å kun være et middel. De klare huggene som har formet elementer som vannflaten og gresset er ikke tilslørt; man ser tydelig hvilken teknikk som er brukt for å skape motivet. Astrup utnyttet også tresnittets mulighet for å lage samme motiv i flere ulike fargevariasjoner. Dette verket er én av flere variasjoner av motivet, da Astrup trykte flere versjoner i ulike fargesammensetninger for å fange de skiftende stemningene i naturen.

Japonismen

I 1854 åpnet Japan grensene til resten av verden etter 251 år i isolasjon.[3] De japanske teknikkene spredte seg til og med til Jølster i Norge. Selv om Astrup bodde landlig til, og kommunikasjon og reise var vanskeligere på hans tid, var Astrup fascinert av den japanske tresnittradisjonen. Det finnes mange kilder som viser til Astrups studier av denne teknikken, blant annet hans brev til sin kone hvor han beskriver å ha studert dem i London.[4] Hint til denne inspirasjonen finner man både i motivet og i fargebruken i Fugl på sten. Grenene og stubbene i trykket er nærmest todimensjonale. Vi ser tykke konturlinjer og blokker av farger. Grenen som springer ut fra en av de venstre stubbene har en umiskjennelig japansk karakter, der den er malt i forenklet silhuett med mørke grå- og rødtoner. I en side fra en av hans skissebøker skriver han selv: "Mærkelig er japanernes brug af den sorte farve som de anvender under til at give karakter i grønne trær - det giver en egen friskhed i disse".[5] Til og med fargebruken i skildringen av havet og fjellene i bakgrunnen hinter til innflytelse fra Japan; på samme side i skisseboken skriver han: "Istedenfor at bruge lyseblaa toner som danskerne anvender japanerne lyse graa toner for at faa luft over fjerne ting".[5] Signaturen som Astrup har plassert på høyre side av trykket, ser ut til å imitere kanji i japansk tresnitt.

Utagawa Hiroshige, View of Mount Fuji from Koshigaya, 1858. Fargetresnitt (Ukiyo-e) på papir, 35.2 x 23.5 cm. Kilde: Met Museum, New York

Slik som i Fugl på sten, avbilder japanske tresnitt hverdagslige scener uten bryet med detaljer eller nøyaktighet. En av Astrups inspirasjoner var Utagawa Hiroshige.[6] Hiroshige lagde noen av verdens mest kjente japanske tresnitt, med kjente innrammingsteknikker som beskrives slik: "it is common, in fact, for landscape prints to be organized in terms of two planes, the close and the distant. The foreground frequently consists of one or more tree-trunks, beyond which the rest of the landscape can be seen. Often a view is glimpsed between upright Iris plants, or through the branches of a fruit tree".[7] Vi kan se at Astrup har brukt de samme innrammingsteknikkene i Fugl på sten, med raklene og trestubbene i forgrunnen som man kan skimte en utsikt gjennom.

Nyromantikken

Astrup blir sett på som nyromantisk maler der landskapet står i sentrum i hans sine verk. De fleste verkene til Astrup inneholder landskapsmotiv fra hjembygda hans i Jølster, og det er også det en møter på i verket Fugl på sten.

Nyromantikken oppstod på slutten av 1800-tallet som motreaksjon på utviklingen av kunstretningene realisme og naturalisme, og varte frem til tidlig 1900-tallet.[8] Mens romantikken var opptatt av frihet fra tanker og fra politisk agenda[9] fokuserte realismen på å gi et mer sant og objektivt bildet av hverdagen.[10] Nyromantikken var en fortsettelse på romantikken og fokuserte mer på det ideelle, og romantiserte følelser som verk kunne formidle istedenfor å ha en samfunnskritisk holdning.

Kunstnerene under nyromantikken delte en tilknytning til landskapet, og den naturlige verden. Fremskritt innen den industrielle teknologien på slutten av 1800-tallet førte til at mange bønder trengte mindre arbeidskraft og stadig større del av landets befolkning flyttet til urbane strøk.[11] Som en motreaksjon til urbaniseringen begynte mange nordeuropeiske kunstnere med å male landskapsmaleri som ble den foretrukne sjangeren.[12] Det var viktig for mange å bevare naturen og landskapet i maleri ettersom det ga følelse av nostalgi, og formidlet noe av det bylivet ikke kunne by på.

Astrups "naturalistiske naivisme"

Astrup skapte en egen sjanger som han kalte "naturalistisk naivisme".[13] Han ville "finne en metode for å skildre "hjemlandet" både på et ytre og et indre plan. Han ville skildre det barndommens rike han bar i seg, de opprinnelige erfaringene av naturen og seg selv."[14] Denne nye sjangeren baserte seg på en blanding av flere retninger som var aktuelle i hans samtid. Den naturalistiske tradisjonen vil "vise det sanne gjennom det spesielle", og i de nyromantiske stemningslandskapene prøvde man å uttrykke en subjektiv opplevelse av naturens mektige landskap. Samtidig økte interessen for den "primitive" kulturen, og man søkte etter kunst som var upåvirket av akademiene. Folke- og barnekunst, middelalderkunst, og kunst produsert utenfor Europa ble sett på som en motvekt til det overfladiske moderne livet, i en ny sjanger kalt naivismen.[15]

Selv hadde Astrup tatt vare på barnetegningene sine, og brukte de som inspirasjon for kunsten sin.[16] Han mente det lå en unik verdi i barns tolkning av landskapet rundt seg, før de ble formet av tidens tendenser og idealer.[17] En usignert kommentar i avisen "Posten", beskrev Astrups stil slik: "Det er Vestlandets sære forunderlige natur han gir. Og i en ny form. Astrup har seet paa den med naturbarnets glade øine. Og billedet har formet sig i hans sjæl oprindeligt, slig som det i sit inderste væsen er, uden ord og forklaringer. Han har seet det enkelt og stort, ufordærvet og med friske øine."[18]

Dette naivistiske synet ser vi i forenklingen av form og innhold i Fugl på sten. Elementene som den bølgende strandkanten, den enkelt fremstilte fuglen, og den gjennomgående symmetrien i bildet, er tegn på en motreaksjon til den akademiske stilen. De noe symmetriske trestubbene i forgrunnen, og likevekten til fjellene i bakgrunnen, viser en mer stilisert fremstilling av naturen enn det som ville vært ansett som akademisk korrekt for en naturalist. I tråd med den naivistiske stilretningens filosofi, var Astrup opptatt av å skildre hans inntrykk av disse naturelementene, fremfor å fremstille de så realistiske som mulig. Resultatet ble et verk som med en nesten barnslig glede formidler en kjærlighet både for naturen i seg selv, og til hans hjemsted Jølster.

Referanser

  1. Askeland, Nikolai Astrups grafikk, 10.
  2. Askeland, Nikolai Astrups grafikk, 18.
  3. Whitford, Japanese prints and western painters, 14.
  4. Weisberg, Japonomania i Norden 1875-1918, 206.
  5. 5,0 5,1 Askeland, Nikolai Astrups Grafikk, 8.
  6. Ito, Nikolai Astrup studier av japansk tresnitt, 40.
  7. Whitford, Japanes prints and western painters, 112.
  8. Store Norske Leksikon, Nyromantikken-kunst.
  9. Kleiner, Art Through the Ages, 762.
  10. Kleiner, Art Through the Ages, 775.
  11. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 218.
  12. Kleiner, Art Through the Ages, 770.
  13. Loge, Nikolai Astrup 1880-1928: maleri, tegning, grafikk, 21.
  14. Loge, Gjessing og Greve, Nikolai Astrup, 14.
  15. Loge, Nikolai Astrup 1880-1928: maleri, tegning, grafikk, 21.
  16. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 223.
  17. Loge, Gartneren under regnbuen, 79.
  18. Loge, Nikolai Astrup, 1880-1928: maleri, tegning, grafikk, 21.

Bibliografi

Askeland, Jan. Nikolai Astrups Grafikk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1956.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur få vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009.

Ito, Fumiko. Nikolai Astrup: studier av japansk tresnitt. Førde: Sogn og Fjordane kunstmuseum, 2011.

Kleiner, Fred S. Art through the Ages. Wadsworth, Cengage Learning, 2013.

Loge, Øystein, Oda Wildhagen Gjessing og Kari Greve. Nikolai Astrup: Tresnitt. Oslo: Labyrinth Press, 2010.

Loge, Øystein. Gartneren Under Regnbuen. Oslo: Dreyers Forlag, 1986.

Loge, Øystein. Nikolai Astrup 1880-1928: Maleri, tegning, grafikk. Bergens kunstforening,1980.

Nyromantikken - kunst. Store Norske Leksikon, 22.10.20. https://snl.no/nyromantikken_-_kunst

Weisberg, Gabriel P. Japanomania i Norden 1857-1918. Brussel: Mercatorfonds, 2016.

Whitford, Frank. Japanese Prints and Western Painters. New York: Macmillan Publishing Co., 1977.