Forskjell mellom versjoner av «Fugl på sten. Martzstemning»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 5: Linje 5:
  
 
=== Japonismen ===
 
=== Japonismen ===
I 1854 åpnet Japan grensene til resten av verden etter 251 år i isolasjon. Dette ble en stor inspirasjon for europeiske kunstnere. De japanske teknikkene spredte seg til og med til Jølster i Norge. Selv om Astrup bodde landlig til, og kommunikasjon og reise var vanskeligere på hans tid, var Astrup fascinert av den japanske tresnittradisjonen. Det finnes mange kilder som viser til Astrups studier av denne teknikken, blant annet hans brev til sin kone hvor han beskriver å ha studert dem i London.<ref>Weisberg, ''Japonomania i Norden 1875-1918'', 206</ref> Hint til denne inspirasjonen finner man både i motivet og i fargebruken i Fugl på sten. Grenene og stubbene i trykket er nærmest to-dimensjonale. Vi seer tykke kontur-linjer og blokker av farger. Grenen som springer ut fra en av de venstre stubbene har en umiskjennelig japansk karakter, der den er malt i forenklet silhuett med mørke grå- og rødtoner. I en side fra en av hans skissebøker skriver han selv: "Mærkelig er japanernes brug af den sorte farve som de anvender under til at give karakter i grønne trær - det giver en egen friskhed i disse".<ref name=":1" /> Til og med fargebruken i skildringen av havet og fjellene i bakgrunnen hinter til innflytelse fra Japan; på samme side i skisseboken skriver han: "Istedenfor at bruge lyseblaa toner som danskerne anvender japanerne lyse graa toner for at faa luft over fjerne ting"<ref name=":0" />. Til og med signaturen som Astrup har plassert på høyre side av trykket, ser ut til å imitere skrifttegnene i japansk tresnitt.   
+
I 1854 åpnet Japan grensene til resten av verden etter 251 år i isolasjon. Dette ble en stor inspirasjon for europeiske kunstnere. De japanske teknikkene spredte seg til og med til Jølster i Norge. Selv om Astrup bodde landlig til, og kommunikasjon og reise var vanskeligere på hans tid, var Astrup fascinert av den japanske tresnittradisjonen. Det finnes mange kilder som viser til Astrups studier av denne teknikken, blant annet hans brev til sin kone hvor han beskriver å ha studert dem i London.<ref>Weisberg, ''Japonomania i Norden 1875-1918'', 206</ref> Hint til denne inspirasjonen finner man både i motivet og i fargebruken i Fugl på sten. Grenene og stubbene i trykket er nærmest to-dimensjonale. Vi seer tykke kontur-linjer og blokker av farger. Grenen som springer ut fra en av de venstre stubbene har en umiskjennelig japansk karakter, der den er malt i forenklet silhuett med mørke grå- og rødtoner. I en side fra en av hans skissebøker skriver han selv: "Mærkelig er japanernes brug af den sorte farve som de anvender under til at give karakter i grønne trær - det giver en egen friskhed i disse".<ref name=":1">Askeland, ''Nikolai Astrups grafikk,'' 10</ref> Til og med fargebruken i skildringen av havet og fjellene i bakgrunnen hinter til innflytelse fra Japan; på samme side i skisseboken skriver han: "Istedenfor at bruge lyseblaa toner som danskerne anvender japanerne lyse graa toner for at faa luft over fjerne ting"<ref name=":0" />. Til og med signaturen som Astrup har plassert på høyre side av trykket, ser ut til å imitere skrifttegnene i japansk tresnitt.   
  
 
== Nyromantikken ==
 
== Nyromantikken ==
Linje 16: Linje 16:
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
== Teknikk ==
 
== Teknikk ==
Fugl på sten er ett av flere trykk med samme motiv. Astrup pleide å trykke flere versjoner i ulike farger, for å best fange de endrende stemningene i naturen. Han trykte med oljefarger, og la ofte flere farger på samme trykkplate, som var uvanlig innen teknikken.<ref name=":1">Askeland, ''Nikolai Astrups grafikk,'' 8</ref> Dette, i tillegg til at han ofte la til detaljer med pensel etter trykket var ferdig trykket, gir tresnittene hans en unik karakter som ligger på grensen mellom grafikk og maleri.<ref name=":1" />
+
Fugl på sten er ett av flere trykk med samme motiv. Astrup pleide å trykke flere versjoner i ulike farger, for å best fange de endrende stemningene i naturen. Han trykte med oljefarger, og la ofte flere farger på samme trykkplate, som var uvanlig innen teknikken.<ref>Askeland, ''Nikolai Astrups grafikk,'' 10</ref> Dette, i tillegg til at han ofte la til detaljer med pensel etter trykket var ferdig trykket, gir tresnittene hans en unik karakter som ligger på grensen mellom grafikk og maleri.<ref>Askeland, ''Nikolai Astrups grafikk,'' 18</ref>
  
Astrups grafikkproduksjon har gitt han en særskilt plass innen norsk kunsthistorie. Han og Munch var noen av de første norske kunstnerene som på alvor benyttet seg av tresnittet som kunstnerisk teknikk. Astrup regnes som selvlært innen mediet, men han lærte etterhvert fra bøker om teknikk.<ref name=":1" /> Han tok i bruk tresnittet kort tid etter han slo seg ned i hjembygda Jølster etter studieopphold i utlandet.<ref name=":1" /> Vi har ca. 50 av hans tresnittblad, deriblant mange henter motiver fra hans tidligere malerier.
+
Astrups grafikkproduksjon har gitt han en særskilt plass innen norsk kunsthistorie. Han og Munch var noen av de første norske kunstnerene som på alvor benyttet seg av tresnittet som kunstnerisk teknikk. Astrup regnes som selvlært innen mediet, men han lærte etterhvert fra bøker om teknikk.<ref>Askeland, ''Nikolai Astrups grafikk,'' 17</ref> Han tok i bruk tresnittet kort tid etter han slo seg ned i hjembygda Jølster etter studieopphold i utlandet. Vi har ca. 50 av hans tresnittblad, deriblant mange henter motiver fra hans tidligere malerier.<ref>Askeland, ''Nikolai Astrups grafikk,'' 7</ref>
  
 
== Astrups "naturalistiske naivisme" ==
 
== Astrups "naturalistiske naivisme" ==

Revisjonen fra 22. okt. 2020 kl. 14:02

Nikolai Astrup, Fugl på sten. Martzstemning, mellom 1905 og 1914. Håndkolorert fargetresnitt på papir, 475 x 330 mm. Foto: Knut Øystein Nerdrum.

Motivbeskrivelse

Bildet viser et naturlandskap i mars. I forgrunnen av bildet står åpne oransje trestubber med grener voksende ut av seg og oppover i bildet. De oransje stubbene står til kontrast fra det ellers blå dominerte bildet. Grenene vokser på siden av bildet og rammer inn en stein med en fugl  i profil sittende på toppen av steinen. Fra forgrunnen vokser et tre som strekker seg ut mot midten og mellomgrunnen av bildet. Mellomgrunnen består av en fjord med isflak flytende på vannoverflaten. Bakgrunnen består av isdekte fjell, og en lyseblå himmel. Bildet er lyst opp fra bakgrunnen, og gjør at fjellene blir speilet i vannet. Fargene i bilder går bra varme jordtoner i forgrunnen, til kalde blåtoner i bakgrunnen.

Japonismen

I 1854 åpnet Japan grensene til resten av verden etter 251 år i isolasjon. Dette ble en stor inspirasjon for europeiske kunstnere. De japanske teknikkene spredte seg til og med til Jølster i Norge. Selv om Astrup bodde landlig til, og kommunikasjon og reise var vanskeligere på hans tid, var Astrup fascinert av den japanske tresnittradisjonen. Det finnes mange kilder som viser til Astrups studier av denne teknikken, blant annet hans brev til sin kone hvor han beskriver å ha studert dem i London.[1] Hint til denne inspirasjonen finner man både i motivet og i fargebruken i Fugl på sten. Grenene og stubbene i trykket er nærmest to-dimensjonale. Vi seer tykke kontur-linjer og blokker av farger. Grenen som springer ut fra en av de venstre stubbene har en umiskjennelig japansk karakter, der den er malt i forenklet silhuett med mørke grå- og rødtoner. I en side fra en av hans skissebøker skriver han selv: "Mærkelig er japanernes brug af den sorte farve som de anvender under til at give karakter i grønne trær - det giver en egen friskhed i disse".[2] Til og med fargebruken i skildringen av havet og fjellene i bakgrunnen hinter til innflytelse fra Japan; på samme side i skisseboken skriver han: "Istedenfor at bruge lyseblaa toner som danskerne anvender japanerne lyse graa toner for at faa luft over fjerne ting"[3]. Til og med signaturen som Astrup har plassert på høyre side av trykket, ser ut til å imitere skrifttegnene i japansk tresnitt.

Nyromantikken

Nyromantikken oppstod på slutten av 1800-talet som motreaksjon på utviklingen av kunstretningene realisme og naturalisme, og varte frem til tidlig 1900-talet. [4] Mens romantikken var opptatt av frihet fra tanker og fra politisk agenda[5] fokuserte realismen på å gi et meir sann, objektiv bilde av hverdagen.[6] Nyromantikken var en fortsettelse på romantikkens periode og fokuserte mer på det ideelle og romantiserte følelser som verk kunne formidle istedenfor å ha en samfunnskritisk holdning.

Kunstnerene under nyromantikken delte en tilknytning til landskapet og den naturlige verden. Framskritt innen den industrielle teknologien på slutten av 1800-talet førte til at mange bonder trengte mindre arbeidskraft og stadig større del av landets befolkningen flyttet til urbane strøk.[7] Som en motstand begynte mange nordeuropeiske kunstnere med landskapsmaleri som etter hvert utviklet seg til en ny sjanger.[8] Det var viktig for mange å bevare naturen og landskapet ettersom det ga følelse av nostalgi og formidlet noe av det bylivet ikke kunne by på.

Teknikk

Fugl på sten er ett av flere trykk med samme motiv. Astrup pleide å trykke flere versjoner i ulike farger, for å best fange de endrende stemningene i naturen. Han trykte med oljefarger, og la ofte flere farger på samme trykkplate, som var uvanlig innen teknikken.[9] Dette, i tillegg til at han ofte la til detaljer med pensel etter trykket var ferdig trykket, gir tresnittene hans en unik karakter som ligger på grensen mellom grafikk og maleri.[10]

Astrups grafikkproduksjon har gitt han en særskilt plass innen norsk kunsthistorie. Han og Munch var noen av de første norske kunstnerene som på alvor benyttet seg av tresnittet som kunstnerisk teknikk. Astrup regnes som selvlært innen mediet, men han lærte etterhvert fra bøker om teknikk.[11] Han tok i bruk tresnittet kort tid etter han slo seg ned i hjembygda Jølster etter studieopphold i utlandet. Vi har ca. 50 av hans tresnittblad, deriblant mange henter motiver fra hans tidligere malerier.[12]

Astrups "naturalistiske naivisme"

Astrup skapte en egen sjanger som han kalte "naturalistisk naivisme". Han ville "finne en metode for å skildre "hjemlandet" både på et ytre og et indre plan. Han ville skildre det barndommens rike han bar i seg, de opprinnelige erfaringene av naturen og seg selv." [13] Denne nye sjangeren baserte seg på en blanding av flere retninger som var aktuelle i hans samtid. Den naturalistiske tradisjonen vill "vise det sanne gjennom det spesielle", og i de nyromantiske stemningslandskapene prøvde man å uttrykke en subjektiv opplevelse av naturens mektige landskap. Samtidig økte interessen for den "primitive" kulturen, og man søkte etter kunst som var upåvirket av akademiene. Folke- og barnekunst, middelalderkunst, og kunst produsert utenfor Europa ble sett på som en motvekt til det overfladiske moderne livet, i en ny sjanger kalt naivismen.[14]

Selv hadde Astrup tatt vare på barnetegningene sine, og brukte de som inspirasjon for kunsten sin. Disse var fri fra impulsene fra studier og oppvekst, slik at han kunne se på naturen som om han så den for første gang.[15] Han mente det lå en unik verdi i barns tolkning av landskapet rundt seg, før de ble formet av tidens tendenser og idealer. [16] En usignert kommentar i en avis beskrev Astrups stil slik: "Det er Vestlandets sære forunderlige natur han gir. Og i en ny form. Astrup har seet paa den med naturbarnets glade øine. Og billedet har formet sig i hans sjæl oprindeligt, slig som det i sit inderste væsen er, uden ord og forklaringer. Han har seet det enkelt og stort, ufordærvet og med friske øine." [14]

Dette naivistiske synet ser vi i forenklingen av form og innhold i Fugl på sten. Elementene som den bølgende strandkanten, den enkelt fremstilte fuglen, og den gjennomgående symmetrien i bildet, er tegn på en motreaksjon til den akademiske stilen. De noe symmetriske trestubbene i forgrunnen, og likevekten til fjellene i bakgrunnen, viser en mer karikert fremstilling av naturen enn det som ville vært ansett som akademisk korrekt for en naturalist. I tråd med den naivistiske stilretningens filosofi, var Astrup opptatt av å skildre hans inntrykk av disse naturelementene, fremfor å fremstille de så realistiske som mulig. Resultatet ble et verk som med en nesten barnslig glede formidler en kjærlighet både for naturen i seg selv, og til hans hjemsted Jølster.

Referanser

  1. Weisberg, Japonomania i Norden 1875-1918, 206
  2. Askeland, Nikolai Astrups grafikk, 10
  3. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :0
  4. Store Norske Leksikon, Nyromantikken-kunst
  5. Kleiner, Art Through the Ages, 762
  6. Kleiner, Art Through the Ages, 775
  7. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 218
  8. Kleiner, Art Through the Ages, 770
  9. Askeland, Nikolai Astrups grafikk, 10
  10. Askeland, Nikolai Astrups grafikk, 18
  11. Askeland, Nikolai Astrups grafikk, 17
  12. Askeland, Nikolai Astrups grafikk, 7
  13. Loge, Gjessing og Greve, Nikolai Astrup, 14
  14. 14,0 14,1 Loge, Nikolai Astrup 1880-1928: maleri, tegning, grafikk, 21
  15. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 223
  16. Loge, Gartneren under regnbuen, 79