Fugl på sten. Martzstemning

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Nikolai Astrup, Fugl på sten. Martzstemning, mellom 1905 og 1914. Håndkolorert fargetresnitt på papir, 475 x 330 mm. Foto: Knut Øystein Nerdrum.

Motivbeskrivelse

Bildet viser et naturlandskap i mars. I forgrunnen av bildet står åpne oransje trestubber med grener voksende ut av seg og oppover i bildet. De oransje stubbene står til kontrast fra det ellers blå dominerte bildet. Grenene vokser på siden av bildet og rammer inn en stein med en fugl  i profil sittende på toppen av steinen. Fra forgrunnen vokser et tre som strekker seg ut mot midten og mellomgrunnen av bildet. Mellomgrunnen består av en fjord med isflak flytende på vannoverflaten. Bakgrunnen består av isdekte fjell, og en lyseblå himmel. Bildet er lyst opp fra bakgrunnen, og gjør at fjellene blir speilet i vannet. Fargene i bilder går bra varme jordtoner i forgrunnen, til kalde blåtoner i bakgrunnen.

Japonismen

I 1854 åpnet Japan grensene til resten av verden etter 251 år i isolasjon. Dette ble en stor inspirasjon for europeiske kunstnere. De japanske teknikkene spredte seg til og med til Jølster i Norge. Selv om Astrup bodde landlig til, og kommunikasjon og reise var vanskeligere på hans tid, var Astrup fascinert av den japanske tresnittradisjonen. Det finnes mange kilder som viser til Astrups studier av denne teknikken, blant annet hans brev til sin kone hvor han beskriver å ha studert dem i London.[1] Hint til denne inspirasjonen finner man både i motivet og i fargebruken i Fugl på sten. Grenene og stubbene i trykket er nærmest to-dimensjonale. Vi seer tykke kontur-linjer og blokker av farger. Grenen som springer ut fra en av de venstre stubbene har en umiskjennelig japansk karakter, der den er malt i forenklet silhuett med mørke grå- og rødtoner. I en side fra en av hans skissebøker skriver han selv: "Mærkelig er japanernes brug af den sorte farve som de anvender under til at give karakter i grønne trær - det giver en egen friskhed i disse".[2] Til og med fargebruken i skildringen av havet og fjellene i bakgrunnen hinter til innflytelse fra Japan; på samme side i skisseboken skriver han: "Istedenfor at bruge lyseblaa toner som danskerne anvender japanerne lyse graa toner for at faa luft over fjerne ting"[2]. Til og med signaturen som Astrup har plassert på høyre side av trykket, ser ut til å imitere skrifttegnene i japansk tresnitt.

Nyromantikken

Nyromantikken oppstod på slutten av 1800-talet som motreaksjon på utviklingen av kunstretningene realisme og naturalisme, og varte frem til tidlig 1900-talet .[3] Mens romantikken var opptatt av frihet fra tanker og fra politisk agenda[4] fokuserte realismen på å gi et meir sann, objektiv bilde av hverdagen.[5] Nyromantikken var en fortsettelse på romantikkens periode og fokuserte mer på det ideelle og romantiserte følelser som verk kunne formidle istedenfor å ha en samfunnskritisk holdning.

Kunstnerene under nyromantikken delte en tilknytning til landskapet og den naturlige verden. Framskritt innen den industrielle teknologien på slutten av 1800-talet førte til at mange bonder trengte mindre arbeidskraft og stadig større del av landets befolkningen flyttet til urbane strøk.[6] Som en motstand begynte mange nordeuropeiske kunstnere med landskapsmaleri som etter hvert utviklet seg til en ny sjanger.[7] Det var viktig for mange å bevare naturen og landskapet ettersom det ga følelse av nostalgi og formidlet noe av det bylivet ikke kunne by på.

  1. Weisberg, Japanomania i Norden 1875-1918, 206
  2. 2,0 2,1 Askeland, Nikolai Astrups Grafikk, 8
  3. Store Norske Leksikon, Nyromantikken-kunst
  4. Kleiner, Art Through the Ages, 762
  5. Kleiner, Art Through the Ages, 775
  6. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 218
  7. Kleiner, Art Through the Ages, 770

Teknikk

Fugl på sten er ett av flere trykk med samme motiv. Astrup pleide å trykke flere versjoner i ulike farger, for å best fange de endrende stemningene i naturen. Han trykte med oljefarger, og la ofte flere farger på samme trykkplate, som var uvanlig innen teknikken.[1] Dette, i tillegg til at han ofte la til detaljer med pensel etter trykket var ferdig trykket, gir tresnittene hans en unik karakter som ligger på grensen mellom grafikk og maleri.[1]

Astrups grafikkproduksjon har gitt han en særskilt plass innen norsk kunsthistorie. Han og Munch var noen av de første norske kunstnerene som på alvor benyttet seg av tresnittet som kunstnerisk teknikk. Astrup regnes som selvlært innen mediet, men han lærte etterhvert fra bøker om teknikk.[1] Han tok i bruk tresnittet kort tid etter han slo seg ned i hjembygda Jølster etter studieopphold i utlandet.[1] Vi har ca. 50 av hans tresnittblad, deriblant mange henter motiver fra hans tidligere malerier.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Askeland, Nikolai Astrups grafikk, 7