Fyr på den norske kyst

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 31. okt. 2017 kl. 10:25 av Karolimp@uio.no (diskusjon | bidrag) (Referanser)

Hopp til: navigasjon, søk

Under arbeid.

Peder Balke, Fyr på den norske kyst, ca 1855. Olje på lerret oppklebet på lamellplate, 58,5 x 70,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.

Katalogopplysninger

Maleriet Fyr på den norske kyst, ca 1855, er malt av Peder Balke (1804 – 1887). Det er malt i olje på lerret oppklebet på lamell-plate og er 58,5 x 70,5 cm. Bildet er en del av Nasjonalgalleriets samling og er utstilt i et av rommene viet nasjonalromantikken i Norge.

Motivbeskrivelse

Peder Balkes Fyr på den norske kyst viser et fyrtårn langs kysten, trolig et motiv fra hans reise til Finnmark i 1832 som gjorde et uutslettelig inntrykk på han. Havet er i storm og massive bølger slår inn over kystlandskapet der fyrtårnet står som en hvit konstrast mot de ellers mørke skyene som dekker himmelen. Bildet er preget av monokrome farger i en brun-beige og grønn-fargeskala og sterke kontraster. Kun horistonten helt til venstre i bildet er farget av rødt, og vitner om en sol som akkurat har gått ned. Det samme rødskjæret strekker seg mot en fjernere og frittstående klippe, videre går rødfargen igjen i fyret. Møtet mellom menneske og natur blir gjennspeilet i de to skipsvrakene som kan skimtes langs horisonten. Mellom de mørke skyene som trekker seg innover i landskapet kan vi få et glimt av kystlinjen bak på den høyre siden. Der kan vi se at det finnes mørke skyer lengre bak i horisonten. Det gir et inntrykk av at stormen kommer fra høyre side og er i bevegelse mot venstre.  

Formale virkemiddel

Fyr på den norske kyst vekker oppmerksomhet med sine kontraster mellom mørke og lys, og deres nesten symmetriske krysning. Bildet deles horisontalt. Den nedre delen viser et hav med øyer og en holme med et fyr på. Den større delen, over horisonten, viser himmel og skyer. Fyret er plassert litt over den horisontale delingslinjen og bryter dermed linjen, noe som enda mer fremhever kontrasten mellom bildets to deler.

Svarte og mørkegrå farger skaper en dramatisk effekt. Mørket fra himmelen og havet forsøker å bryte ned lyset som sprer seg mellom horisonten og fyret. De mørke fargene kontrasterer med et hvitt lys som deler maleriet nesten diagonalt, slik at man kan se to mørke og to lyse flater. Havet, med sine store og kraftige bølger, og en mørk himmel over det, dominerer dette landskapet. Vannet er malt med store og grove penselstrøk, som gjengir bølgenes driv i sjøen og understreker naturens voldsomme vrede. Skyene er malt med sirkulære og brede strøk, som gir inntrykk av kraftig, permanent bevegelse.

I dette naturriket er det ikke lett å oppdage de to små båtene. Kunstneren malte dem slik at de knapt er merkbare, og dette understreker elementenes krefter. En liten båt fortsetter sin kamp for livet i det fjerne, nærmere de store, farlige klippene, mens en annen ligger vraket mellom steinene foran fyret.

Fyret belyser en del av kysten, og lys kommer også fra venstre, i horisonten. Lyset og mørket skaper dramatiske kontraster og skygger, de blander seg sammen og blir oppløst i hverandre. Kunstneren brukte få farger, men det finnes mange nyanser i dem, fra dyp svart gjennom mørk grå, til lilla grå, lys grå, askegrå med et snev av gul og fra mørk grønn til hvit. For å få til å skape så mange nyanser brukte Balke sin nye metode. Man kan lese i Norsk kunstnerleksikon at kunstneren «lakkerer en hvit bunn», etterpå «legger han fargen på i tynne lag … med penselskaftet, svamp, filler eller fingrene. Bunnen gir da hvite partier, mens fargen i andre partier tetner til i mørke flater... Koloritten reduseres vesentlig til nyanser av umbra, grågrønt og grått i fine avtoninger …»[1] Denne metoden, som noen forskere sporer tilbake til Balkes utdanning som dekorasjonsmaler, hadde ikke likhet blant hans samtidige kunstnere.[2]

En tynn rød stripe i horisonten og en rød linje på fyrtårnet er de eneste kontrasterende fargene i dette dramatiske landskapet. De bidrar til fyrets trossende effekt i verket. Fyret selv står stolt på toppen av en klippe. Balke malte fyrtårnet med en tynn pensel, og la vekt på små detaljer. Dets skjørhet kontrasterer med en stor og tung vannmasse, som ser ut til å kunne ødelegge alt på sin vei. 

I motsetning til de grove penselstrøkene som brukes for skyene og vannet, brukte kunstneren tynne og tydelige parallelle linjer for å male den lyse delen av horisonten og kysten med fyrholmen. Noen steder, for eksempel området mellom fyrtårnet og en del av kysten, er malt med knapt synlige strøk. Balkes varierende teknikk, sammen med kontrasten mellom lys og mørke og hans asketiske bruk av farger, skaper i dette bildet en modernistisk effekt.   

Inspirasjon og impulser

Peder Balkes interesse for maling ble vekket allerede i ung alder på grunn av morens beretninger om morfaren, som hadde vært en habil maler, og kanskje påvirket dette Balke til å begynne som dekorasjonsmaler. Etter hvert kom han i kontakt med professor Jens Rathke (1769–1855), som var kjent som velgjører for unge talenter, og som fattet interesse for Balkes skisser og bilder. I likhet med Balkes senere læremester Johan Christian Dahl, prentet han inn i Balke at "Naturen er den største læremester"[3]. Rathke hadde på sine yngre dager reist rundt i Nord-Norge, og hans mange tegninger herfra vekket Balkes interesse for landsdelen. 

Fra 1829 studerte Balke ved Kunstakademiet i Stockholm, og under et besøk på Karl Johans lystslott Rosendal fikk han se den tyske maleren Johann Christian Ezdorfs (1801–1851) malerier fra Finnmark, som videre pirret hans interesse for Nord-Norge og naturen der. I 1830 foretok Balke en studiereise til København, der han fikk se J. C. Dahls Vinterlandskap ved Vordingborg fra 1829. Inspirert av dette ville, vakre og tydelig nasjonalromantiske landskapet og ydmyk med tanke på alt han fortsatt hadde å lære, foretok han samme sommer en fottur gjennom Telemark, til Vestlandet og tilbake til Christiania. 

I april 1832 fikk Peder Balke endelig mulighet til selv å gjennomføre en etterlengtet reise til Nord-Norge, og de uutslettelige inntrykkene og skissene herfra kom til å prege kunsten hans livet ut. Høsten 1835 hadde han et kort studieopphold hos J. C. Dahl, og våren 1836 kom han tilbake og ble lenger. Her ble han for alvor preget av det romantiske landskap, se avsnittet under. I Dresden ble han også kjent med den tyske romantiske maleren Caspar David Friedrich (1774–1840), som med sine romantiske, følelsesladede og sublime landskapsbilder nok er den viktigste inspirasjonskilden for Peder Balke gjennom hele hans videre produksjon.  

De neste årene foretok Balke stadig reiser til blant annet Berlin, München og Paris (1836-37), og samlet slik inntrykk og impulser fra aktuelle kunstnere på utstillinger rundt i Europa. På Salon-utstillingene i Paris så han verk av blant annet Théodore Gudin, og muligens var det møtet med "det moderne, franske romantiske maleri med dets oppdrevne, følelsesmessige uttrykk og virtuose teknikk"[4] som inspirerte ham til å jobbe videre med marinemalerier. I 1849 tok han med seg familien til London, og fikk se engelske Joseph M. W. Turner verk, som nok også vekket hans interesse, men ikke speiles like tydelig i hans egen kunst. Peder Balke hentet det meste av sin inspirasjon fra naturen og den følelsen naturen vekket i ham, han lot seg inspirere av andre kunstnere i motivvalg, men når det gjelder teknikk, gikk Balke sine helt egne veier og ble slik selv en viktig inspirasjonskilde for generasjonene etter ham. 

Balke og den norske romantikken

Romantikken i Norge kom senere enn i Europa. Den er påvirket av den tyske romantikk og mange av de norsk kunstnerne bodde i Tyskland. Romantikken blir det lagt vekt på lidenskap, følelser, frykt og sammen hengen mellom menneske og natur.[5] Disse virkemidlene skulle være med å vekke noe hos observatøren når personen så på maleriet. P. Balke sin læremester J. C Dahl var med å bygge opp den romantiske tradisjonen med landskapsmalerier. Det handlet om å male det særegne i naturen, det som skiller seg ut fra resten av landskapet. [6] Det var i nasjonalromantikken at P. Balke sine mest kjente malerier kom ut. I nasjonalromantikken skulle det vakre og idylliske i naturen komme frem. Men i selv om P.Balke sine malerier kom ut under den tiden som defineres som nasjonalromantikken så inneholder maleriene hans den romantikken som kom før nasjonalromantikken i Norge.

Om vi ser på P. Balke sine andre malerier ser vi at han ønsker å vise det sterke, voldsomme men vakre i den Nord-norske naturen. Samtidig viser han hvor små vi mennesker er opp mot naturen. Men P. Balke har noe i sine malerier som skiller han ut fra resten av de norske romantikerne. De hadde ofte med masse små detaljer, men det er også ofte de maler innlandet med dype daler, foss og fjell. P. Balke derimot hadde noen malerier (fra Nordkapp)med kyst eller havlinje, dette er marine romantisk som vi finner i Europa men lite av i Norge. [7]

Om vi ser på andre malerier som hører til denne tidsepoken som Brudeferden i Hardanger eller Fra Stalheim kan vi se tydelige små detaljer som fremhever et romantisk preg. I fyr på den norsk kyst har vi lite detaljer med et fokus på å vise frem naturen, dette er inneholder også det romantiske preget. Dette er særlig tydelig hos romantikkens viktigste maler, den tyske Caspar David Friedrich, som Balke kjente til. Bildet beskriver en tvekamp mellom lyse og mørke krefter, mellom det gudommelige og materien. Om vi ser på det sterke lyset som kommer i fra himmelen hvor skyene gir plass for lyset til å strømme igjennom, kan vi se at de skaper et inntrykk av overlegen styrke i møte med naturen. Dette er noe knytter bildet til romantikken, og har noe tilfelles med maleriene til en dyktig tysk romantisk kunster ved navn Caspar David Friedrich, som Balke kjente til. Fyr på den norske kyst, viser en kamp mellom de lyse og mørke krefter, mellom gud og verden. I maleriet Stetind i tåke som er malt av P. Balke kan vi se at samme metode er tatt i bruk, lys og mørke kontraster som skal fremheve en sterk og vakker natur, noe som romantikken stod for.

En forløper for 1900-tallsmodernismen?

Peder Balke oppnådde lite anerkjennelse i sin samtid, og han var nærmest glemt helt til en utstilling i Kunstnernes hus 150 år etter hans fødsel.[8] I løpet av de siste årene har han fått ny oppmerksomhet gjennom utstillinger både innenlands og utenlands. Det begynte med utstillingen i Nordnorsk kunstsenter i Tromsø i 2014.[9] Denne ble fulgt opp av en utstilling ved National Gallery i London høsten 2014.[10] Seinest i 2017 var det en utstilling på The Metropolitan Museum of Art, New York.[11] Utstillerne presenterer han som en av våre mest originale malere som var langt forut for sin tid: "..one of the most innovative painters at the moment the Romantic era gave way to the Modern. To depict the sublime landscape of his native Norway, he invented a highly experimental technique."[12]

Hva er så "nytt" og "moderne"ved Fyr ved den norske kyst? Balke tar det sublime hos sine romantiske samtidige et steg videre ved å forenkle motiv og fargebruk, og han forsterker dermed inntrykket av den majestetiske naturen. Gunnar Danbolt omtaler fargebruken slik: "Ved å ta bort alt som kunne redusere verknaden, både detaljar og fargar, fekk Balke heile merksemda konsentrert om skyene og havet og den tynne hinna av forsvar som menneska har bygd seg."[13] Kontrastene blir dermed sterkere og mer intense hos Balke fordi han i stor grad ofrer farger. Når han går langt i forenklingen, nærmer han seg abstraksjonen.[14]

Balke laget utallige framstillinger av samme motiv. Det finnes tusenvis av bilder av han, men bare noen få er vist til publikum.[15] Dette fokuset på samme motiv, som er observert i forskjellig vær og lys, kan minne om hvordan Claude Monet undersøkte sine motiver. Men det er den sterke opplevelsen av naturen, og ikke det umiddelbare inntrykket, som er sentralt hos Balke. Han kan derfor sees på som en forløper for ekspresjonismen. Fyr på den norske kyst gir ikke en naturalistisk gjengivelse av kystlandskapet.  En topografisk gjengivelse er ikke viktig. Det som fascinerte er villskapen og de suggererende kreftene i naturen ved havet, og særlig vekslingene i lyset. Det er stemningen som males, ikke naturens detaljer. Også malerteknikken peker framover. Balke jobber med lerretet, av og til med svamp, med kniv, med pensel, av og til med fingrene, uten å skjule sporene fra prosessen, "acting on the canvas, letting nature interfere in the Nordic modernist tradition."[16]

I mangel på anerkjennelse i sin samtid brukte Balke stadig mindre tid på malingen og engasjerte seg i stedet i sosial boligbygging i Kristiania. Vi aner en uvanlig gjennomføringskraft hos denne mannen, som gikk Norge på tvers for å hente inspirasjon og motiver til bildene sine. 

Litteratur

Danbolt, Gunnar, Norsk kunsthistorie Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Det norske samlaget. 1997, 3. utgave 2009

Lange, Marit Ingeborg; Ljøgodt, Knut og Riopelle, Christopher (red). Peder Balke. Visjon og revolusjon. Tromsø: Nordnorsk Kunstmuseum, 2014.

Lange, Marit, Knut Ljøgodt og Christopher Riopelle. Paintings by Peder Balke. London: National Gallery, 2015

Lange, Marit Ingeborg, “Peder Balke: Development of a Romantic Artist”. You Tube-video 35:23. Lastet opp av scandinavianhouse 17. mai 2017 https://www.youtube.com/watch?v=rRV0xHhoYaw Oppsøkt 1.9. 2017

Lange, Marit Ingeborg. «Peder Balke- teknikk og visjon». Et dramatisk møte(utstilling). Vikersund: Stiftelsen modums blaafarvevært, 2006.

Norsk kunstnerleksikon, om Peder Balke, https://nkl.snl.no/Peder_Andersen_Balke. Oppsøkt 1.9. 2017

Riopelle, Christophe North Cape: Balke’s Site of Modernity, You Tube-video lastet opp av scandinaviahouse 18. mai 2017  https://www.youtube.com/watch?v=w5hLJAV1Zbg. Oppsøkt 1.9.

Hamran, Ulf og Berg Knut. Norges kunsthistorie bind 4: Det unge Norge. 1981. Gyldendal. Oslo.

Hyvik, Jens Johan ‘’Romantikken og språkdebattene i Danmark og Norge før 1840’’. Novus. 2013.

Referanser

  1. Norsk kunstnerleksikon, Peder Balke
  2. Lange. “Peder Balke- teknikk og visjon», 92.
  3. Lange, Ljøgodt og Riopelle. Peder Balke. Visjon og revolusjon, 18
  4. Lange, Ljøgodt og Riopelle. Peder Balke. Visjon og revolusjon, 38
  5. Hyvik, Romantikken og språk debattene i Danmark og Norge før 1840, 6
  6. Norges kunsthistorie bind 4 ,134
  7. Norges kunsthistorie bind 4, 194
  8. Norsk kunstnerleksikon, Peder Balke
  9. Nordnorsk kunstsenter, Peder Balke: Visjon og Revolusjon. 14.6. 2014 – 12.10. 2014.
  10. The National Gallery, Peder Balke 12 November 2014 – 12 April 2015
  11. The Metropolitan Museum of Art, Peder Balke: Painter of Modern Light. April 10 - July 10, 2017
  12. Lange, Ljøgodt, Riopelle, Paintings by Peder Balke, 5
  13. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 170
  14. Lange, Ljøgodt, Riopelle, Paintings by Peder Balke, 53
  15. Marit Ingeborg Lange, Peder Balke: Development of a Romantic Artist, You Tube-video 3:00
  16. Christopher Riopell, North Cape: Balke’s Site of Modernity, You Tube.vidoe 21:01