Gate i Røros

Harald Sohlberg (1869-1935) er en av Norges mest kjente kunstnere. Han er kjent for sine landskapsmalerier, og fant inspirasjon i Røros og på Rondane. Gate i Røros, eller Efter Snestormen, Lillegaten Røros som verket opprinnelig ble kalt, henger idag på Nasjonalgalleriet og måler 60,5 cm x 90,5 cm. Gate i Røros er malt med olje på lerret og var opprinnelig et bestillingsverk, men ble avslått da verket hadde et for eventyrlig og urealistisk preg for oppdragsgiveren. Bildet ble derfor solgt til kunstsamleren Olaf Schou, som i 1909 ga det i gave til Nasjonalmuseet. Verket er i dag en del av museets billedkunstsamling.

Formale virkemidler

Harald Sohlberg, Gate i Røros, 1903. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.

Stemningsmaleriet

Harald Sohlberg var student under Sven Jørgensen, en naturalistisk maler. Men han stilte spørsmålstegn ved naturalismens objektivitet. Sohlberg kombinerer naturobservasjoner med subjektive følelser og opplevelser, i tråd med nyromantikkens og stemningsmaleriets fokus på formidlingen av subjektive følelser. ”Jeg må male det på min måte”. Særlig i Sohlbergs tidligere verker finner vi impresjonistiske preg. Vi finner også et sakralt preg over landskapene og naturen Sohlberg avbilder. Epokens sammenheng mellom stemningene i naturen og innsikt kjenner vi igjen fra romantikken. Sohlberg hadde, som Bjerke skriver i Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundreskiftet, ”…en spiritualistisk forestilling om en enhet mellom menneskets sjeleliv og stemningene i naturen som grunnleggende (...) landskapssymbolisme”. Denne symbolismen viser seg også i Gate fra Røros, der vi finner den religiøse, spirituelle dimensjonen.

Nyromantikken

Harald Sohlberg er en av våre største kunstnere innen den nyromantiske perioden, som regnes fra 1890-1905. Som en reaksjon på realismen og naturalismen, ønsket man i denne perioden å vende tilbake til følelser, mystikk, subjektive opplevelser og fantasi fremfor kunnskap og fornuft. Nyromantikken førte med seg helhetlige fargeflater, linjerytme og færre detaljer. Maleriet skulle skildre kunstnerens indre sjeleliv fremfor et forsøk på sannferdig og objektiv skildring av et sted de dokumenterte. Det skulle gjerne være dekorativt og stilisert med flere betydningslag hvor symbolbruk var et vanlig virkemiddel. Sohlberg kan, sammen med Nikolai Astrup (1880-1929), kategoriseres som en sen nyromantikker. Landskapsmaleriet var en hyppig malt sjanger for nyromantikerne, og der benyttet man seg gjerne av stemningsskapende fargebruk; kjølige farger og særlig mye blått, og man hadde en dekorativ utforming av naturen. Nyromantikken er et særnorsk fenomen, og den norske sommernatten og skumringstimen(e), var motiver som ofte ble foretrukket.

Mannen og byen

I 1902 flyttet familien til Røros. Der ble de i over tre år, på tross av at Sohlberg egentlig aldri trivdes der, eller knyttet noen nye kontakter i området. Grunnen var delvis økonomisk og helsemessig, de ventet nemlig sitt første barn og trengte å bo mer sentralt enn de hadde gjort tidligere. Sohlberg ønsket å male arbeidsmotiver og i følge kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke, var det ikke Røros’ potensiale for å skildre stemningsbilder Sohlberg falt for, men den harde og ubarmhjertige arbeidshverdagen han ville skildre. Røros ble på denne tiden omtalt som Bergstaden, kjent for sin gruvedrift. Selv om Røros var en stor inspirasjonskilde for Sohlberg– han malte byen flere ganger med bilder som Fra en trist by (1902), Fra

Røros (1902) og Natt (1904) –fikk Sohlberg aldri noe godt forhold til byen og menneskene som bodde der. Sohlberg var kjent som en overlegen og konservativ mann. Han mente at hans beundrere på Røros var for unge og umodne for ham, da han var vant til å omgås kapitalister og kulturelle. Han ble derfor stående på utsiden av det etablerte sosiale mønsteret i byen. Han så på seg selv som en mann som betraktet verden utenfra; en som ikke var en del av samfunnet, men som stod utenfor. Disse følelsene kommer tydelig frem i dette maleriet; den tomme gaten, de mørke vinduene og den voldsomme snøen som klamrer seg langt oppover husveggen og ligger tungt på taket.