Forskjell mellom versjoner av «Genier i lysflommen»
(→Litteratur) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '' | + | ''Genier i lysflommen'' er et maleri av [[Edvard Munch]], som er ett av totalt 11 malerier som utgjør Munchs utsmykning av Universitetets Aula. Verket måler 450 x 305 cm, og er i likhet med de andre verkene malt med olje på lerret. Munch brukte syv år på å male disse monumentale kunstverkene, og lagde over 140 skisser i prosessen.<ref>Munchmuseet online, YouTube. “Discover Edvard Munch’s monumental works” Publisert 28. juni 2022 <nowiki>https://www.youtube.com/watch?v=llnjMODsddE</nowiki></ref> ''Genier i lysflommen'' er i dag, sammen med de andre Aula-maleriene, de eneste Munch-maleriene som fremdeles henger der Munch opprinnelig hadde tiltenkt dem.<ref>Universitetet i Oslo online. “Génier i lysflommen” Oppsøkt 15.09.2023 <nowiki>https://www.uio.no/om/kultur/kunst/aulaen/genier-i-lysflommen.html</nowiki></ref> Verket ble malt i årene 1914-1916. |
== Motivbeskrivelse == | == Motivbeskrivelse == | ||
| − | [[Fil:Munchgenier.png|miniatyr|432x432px|Edvard Munch, '' | + | [[Fil:Munchgenier.png|miniatyr|432x432px|Edvard Munch, ''Genier i lysflommen,'' 1914-1916. Olje på lerret, 447 x 298 cm. Foto: UiO.]]''Genier i Lysflommen'' skildrer en mengde barnlige, dansende figurer opplyst av lysstråler i lyse og levende farger. De barnlige skikkelsene kan minne om skytsånder- eller genier fra romersk mytologi. De befinner seg i lekne formasjoner knyttet til hverandre. Under de svevende figurene, befinner det seg to eldre blågrønne skikkelser. De har et roligere og mer tenkende eller reflekterende uttrykk. Skikkelsene kan minne om romerske elveguder, og de ligger på et blått underlag som kan se ut som steiner eller vann. Fargetonene i bunnen av bildet er mørkere og kaldere, og lysstrålene treffer ikke de grønne skikkelsene på samme måte som de treffer geniene. Lysstrålene stråler fra det øvre venstre hjørnet av bildet, og ser ut til å komme fra noen mer abstrakte, nesten geometriske figurer i lyse farger. |
Komposisjonen i bildet er asymmetrisk, med figurene plassert på ulike nivåer og ulike vinkler. Linjene i bildet er buede og rette, og maleriet er malt i en ekspressiv stil med frie penselstrøk. Fargepaletten inneholder lyse varme toner, og kjølige blå toner nederst i bildet. | Komposisjonen i bildet er asymmetrisk, med figurene plassert på ulike nivåer og ulike vinkler. Linjene i bildet er buede og rette, og maleriet er malt i en ekspressiv stil med frie penselstrøk. Fargepaletten inneholder lyse varme toner, og kjølige blå toner nederst i bildet. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
I kontrast til de nesten lineære solstrålene har géniene i større grad diffuse konturer, og ikke minst myke former. De ser ut til å være i fri lek. Kroppene er ikke oppå solstrålene, men svever på forskjellige plan gjennom dem. Dette gir en viss dimensjon til bildet. Enkelte steder dekkes géniene av solstrålene ved at fargene endres. De dukker også opp i forskjellige størrelser ut ifra om de befinner seg på de fremste eller bakerste strålene, og vinkelen på kroppene varierer. Dette gir bildet en mer dynamisk effekt og skaper mer liv i motivet der det virker som géniene svever rundt nærmest ukontrollert og livlig gjennom lysflommen. Tittelen viser også til at de er "i lysflommen". Det er tydelig at sola gjør dem godt - de leker og er glade; de "vitaliseres". Elvegudene nederst i bildet har derimot passive kropper. Detaljer som ansiktsuttrykkene til mennene er representert med kun noen enkle linjer. De ser ut til å ha et avslappet blikk som også kan bli betraktet som tenkende der de begge lener hodet i hånden og ser nedover. De ser ikke ut til å være affisert av det som skjer over dem. | I kontrast til de nesten lineære solstrålene har géniene i større grad diffuse konturer, og ikke minst myke former. De ser ut til å være i fri lek. Kroppene er ikke oppå solstrålene, men svever på forskjellige plan gjennom dem. Dette gir en viss dimensjon til bildet. Enkelte steder dekkes géniene av solstrålene ved at fargene endres. De dukker også opp i forskjellige størrelser ut ifra om de befinner seg på de fremste eller bakerste strålene, og vinkelen på kroppene varierer. Dette gir bildet en mer dynamisk effekt og skaper mer liv i motivet der det virker som géniene svever rundt nærmest ukontrollert og livlig gjennom lysflommen. Tittelen viser også til at de er "i lysflommen". Det er tydelig at sola gjør dem godt - de leker og er glade; de "vitaliseres". Elvegudene nederst i bildet har derimot passive kropper. Detaljer som ansiktsuttrykkene til mennene er representert med kun noen enkle linjer. De ser ut til å ha et avslappet blikk som også kan bli betraktet som tenkende der de begge lener hodet i hånden og ser nedover. De ser ikke ut til å være affisert av det som skjer over dem. | ||
| − | Bildet er malt i samme fargespekter som ''[[Solen]],'' med klare grønne, gule og røde pastellfarger. Innimellom er det felter av umalt lerret som gir en dempet, beige bakgrunn. Dette binder maleriene ''Solen'' og '' | + | Bildet er malt i samme fargespekter som ''[[Solen]],'' med klare grønne, gule og røde pastellfarger. Innimellom er det felter av umalt lerret som gir en dempet, beige bakgrunn. Dette binder maleriene ''Solen'' og ''Genier i lysflommen'' sammen og understreker den tematiske sammenhengen. Tradisjonelt regnes blått og gult som komplementærfarger, det samme gjør rødt og grønt. Å sette sammen komplementærfarger skaper sterkere kontraster og livfullhet i uttrykket. Lyset i maleriet er i liten grad brukt til å modellere ved hjelp av skyggevirkninger, dermed beholdes det lyse og lette i motivet. Linjene av solskinn som dominerer bildet er i all hovedsak malt i rosa og gul, men har også blå og grønne nyanser. Dette gir lysflommen en skinnende effekt. Det «tyngste» fargefeltet er det mørkeblå nederst i bildet, som trolig skal illustrere elven. De mørkere fargene gjør slik at denne delen av maleriet fanger oppmerksomheten til betrakteren senere. De skaper også en romfølelse der det mørkeblå danner et slags fundament for resten. Dette er fordi det har høy fargetetthet, er ganske mørkt og dessuten finner sted nederst i bildet. Blått gir i seg selv også avstand, men den mørkegrønne mannen gir også tyngde. Dermed kan det sies at Munch benytter et fargeperspektiv<ref>Mørstad, Erik ''Malerileksikon'' 86 </ref> for å skape rom. Vertikalt skapes det også rom ved at betrakteren ser gruppen med tre genier rett fram i et normal-perspektiv, mens den nederste ser vi hele ryggen på, altså i et fugleperspektiv. De fire øverste ser vi gradvis mer og mer i et froskeperspektiv. En får følelsen av at de letter. |
Maleriet er malt todimensjonalt, altså flatt for øyet og i stor grad er det benyttet enkle linjer og få strøk. Malingen går inn i lerretet, slik at det er ikke noe som «stikker ut av maleriet», det kan tyde på at kunstneren blandet malingen godt ut slik at det skulle holde til et større området av lerretet. Det kan se ut som om kunstneren har nedlagt litt mer tid i enkelte overganger i bildet for å få frem figurene, eksempelvis ved elveguden som ligger til venstre, geniet som svever over ham, foten til et annet géni, samt de to øverste geniene. Ved at det er benyttet flere strøk, og linjene er finere, altså smalere og det er benyttet flere smale linjer for å fremheve en endring i fremstillingen. Slik maleriet fremstår i dag, er fargene avdempet, en må bruke litt tid for å se figurene hver for seg, idet bildet benytter farger som er i harmoni med hverandre. Det er også lite bruk av skygger og lys i bildet, derfor forsterkes det todimensjonale inntrykket. | Maleriet er malt todimensjonalt, altså flatt for øyet og i stor grad er det benyttet enkle linjer og få strøk. Malingen går inn i lerretet, slik at det er ikke noe som «stikker ut av maleriet», det kan tyde på at kunstneren blandet malingen godt ut slik at det skulle holde til et større området av lerretet. Det kan se ut som om kunstneren har nedlagt litt mer tid i enkelte overganger i bildet for å få frem figurene, eksempelvis ved elveguden som ligger til venstre, geniet som svever over ham, foten til et annet géni, samt de to øverste geniene. Ved at det er benyttet flere strøk, og linjene er finere, altså smalere og det er benyttet flere smale linjer for å fremheve en endring i fremstillingen. Slik maleriet fremstår i dag, er fargene avdempet, en må bruke litt tid for å se figurene hver for seg, idet bildet benytter farger som er i harmoni med hverandre. Det er også lite bruk av skygger og lys i bildet, derfor forsterkes det todimensjonale inntrykket. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
«Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så»<ref>[https://kisdigital.no/jeg-maler-ikke-det-jeg-ser-men-det-jeg-sa-edvard-munch/]</ref> sa [[Edvard Munch]] om sin malekunst. Munch malte nemlig sine personlige opplevelser av virkeligheten, med en intens og ekspressiv fargebruk. Dette er nettopp hva som kjennetegner kunstretningen ekspresjonismen, som fokuserer på å uttrykke subjektive reaksjoner på opplevelser der ens egne følelser er mer relevante enn en realistisk gjengivelse. Dette gir betrakteren av maleriet mulighet til å dele litt av Munch sine egne opplevelser når en studerer verket. | «Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så»<ref>[https://kisdigital.no/jeg-maler-ikke-det-jeg-ser-men-det-jeg-sa-edvard-munch/]</ref> sa [[Edvard Munch]] om sin malekunst. Munch malte nemlig sine personlige opplevelser av virkeligheten, med en intens og ekspressiv fargebruk. Dette er nettopp hva som kjennetegner kunstretningen ekspresjonismen, som fokuserer på å uttrykke subjektive reaksjoner på opplevelser der ens egne følelser er mer relevante enn en realistisk gjengivelse. Dette gir betrakteren av maleriet mulighet til å dele litt av Munch sine egne opplevelser når en studerer verket. | ||
| − | '' | + | ''Genier i lysflommen'' kan først og fremst tolkes som en skildring av det guddommelige, der vi ser 6 glødende englelingnende skikkelser sveve rundt i en intens lysflom som nærmest blander betrakteren. Verket kan dermed tolkes som et forsøk på å male den eleverte eller opphøyde følelsen Munch opplevde i møtet med naturen, i dette tilfellet med søkelys på solen og dens solstråler. I løpet av malerkarrieren utviklet Munch et spesielt forhold til solen, dette gjenspeiles i mange av hans malerier. Dersom man ser ''Genier i lysflommen'' i sammenheng med den andre aula-maleriene kan dette maleriet også tolkes som et symbol på oppvåkning og opplysning, som igjen kan knyttes til temaer som læring og visdom. Den gule fargen som dominerer bildet, er også gjerne assosiert med temaer som opplysning, lys og håp. |
Lyset som stråler ned, kan oppfattes som kunnskapens kilde som veileder og opplyser veien for de yngre. Samtidig kan også lyset bære en dypere, åndelig dimensjon, og symbolisere en slags guddommelighet. | Lyset som stråler ned, kan oppfattes som kunnskapens kilde som veileder og opplyser veien for de yngre. Samtidig kan også lyset bære en dypere, åndelig dimensjon, og symbolisere en slags guddommelighet. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Maleriet henter inspirasjon fra italiensk barokkmaleri. Barokken hadde igjen antikken, gresk og romersk mytologi som sine inspirasjonskilder. Det som ovenfor ble betegnet som «engler» og ser ut som småbarn er ment å fremstille såkalte «genier»<ref>Munch-museet; Ruhrgas, E-on. 2011. Munchs Laberatorium, Veien til Aulaen. Oslo: Munch- museet, 143.</ref> som i romersk mytologi var åndelige vesener eller guddommelige krefter som skulle beskytte og veilede både personer, familier eller steder. De ble ofte assosiert med fruktbarhet, fødsel og vekst. De kunne også være ment å fremstillet menneskets indre kreative og intellektuelle evner.<ref>[https://www.britannica.com/topic/genius-Roman-religion. The] Editors of Encyclopaedia Britannica. n.d. Britannica. Accessed september 17, 2023. </ref> Det som tidligere ble omtalt som «mennene» nederst i maleriet skal fremstille romerske elveguder.<ref>Munch-museet; Ruhrgas, E-on. 2011. Munchs Laberatorium, Veien til Aulaen. Oslo: Munch-museet. s. 143</ref> | Maleriet henter inspirasjon fra italiensk barokkmaleri. Barokken hadde igjen antikken, gresk og romersk mytologi som sine inspirasjonskilder. Det som ovenfor ble betegnet som «engler» og ser ut som småbarn er ment å fremstille såkalte «genier»<ref>Munch-museet; Ruhrgas, E-on. 2011. Munchs Laberatorium, Veien til Aulaen. Oslo: Munch- museet, 143.</ref> som i romersk mytologi var åndelige vesener eller guddommelige krefter som skulle beskytte og veilede både personer, familier eller steder. De ble ofte assosiert med fruktbarhet, fødsel og vekst. De kunne også være ment å fremstillet menneskets indre kreative og intellektuelle evner.<ref>[https://www.britannica.com/topic/genius-Roman-religion. The] Editors of Encyclopaedia Britannica. n.d. Britannica. Accessed september 17, 2023. </ref> Det som tidligere ble omtalt som «mennene» nederst i maleriet skal fremstille romerske elveguder.<ref>Munch-museet; Ruhrgas, E-on. 2011. Munchs Laberatorium, Veien til Aulaen. Oslo: Munch-museet. s. 143</ref> | ||
| − | Med dette som bakgrunn kan det hende at maleriet har sammenheng med ''Solen'', idet det er solen som starter alt liv, videre er det behov for vann for at livet skal utvikle seg, og her kommer elvegudene inn i bildet. Med sol og vann kan livet starte, og geniene våkner til livet og trekkes for å finne «sannheten», mot solen. | + | Med dette som bakgrunn kan det hende at maleriet har sammenheng med ''Solen'', idet det er solen som starter alt liv, videre er det behov for vann for at livet skal utvikle seg, og her kommer elvegudene inn i bildet. Med sol og vann kan livet starte, og geniene våkner til livet og trekkes for å finne «sannheten», mot solen. Geniene svever i lyset som symboliserer deres opplysning. Mennene derimot ligger med hodet vekk fra solstrålene og denne opplysningen. Dette kan symbolisere at de lever i uvitenhet, men dette er kun en tolkning. |
| − | Munchs lyse og livskraftige motiver i '' | + | Munchs lyse og livskraftige motiver i ''Genier i lysflommen'' er noe som delvis kan forklares med Munchs mulige påvirkning av vitalistiske ideer etter århundreskiftet. Vitalisme er en filosofisk teori som hevder at organisk liv ikke utelukkende kan forklares gjennom fysisk-kjemisk lovmessighet, men at det eksisterer en metafysisk livskraft som gir liv til alt det organiske.<ref>Duenger Bøhn, Einar. Store Norske Leksikon online. ''«Vitalisme»'' |
Oppsøkt 14.09.2023 </ref> I maleriet kan géniene og elveguden representere denne mystiske livskraften som er til stede i alt levende. | Oppsøkt 14.09.2023 </ref> I maleriet kan géniene og elveguden representere denne mystiske livskraften som er til stede i alt levende. | ||
| − | Samlet sett kan '' | + | Samlet sett kan ''Genier i lysflommen'' tolkes som en hyllest til kunnskapens kraft, opplysning og livsglede. Det feirer reisen fra uvitenhet til opplysning og den dypere forbindelsen mellom det jordiske og det guddommelige. |
---- | ---- | ||
== Fysiske omgivelser og Munchs utsmykning av Aulaen == | == Fysiske omgivelser og Munchs utsmykning av Aulaen == | ||
| − | I Universitetes Aula henger totalt 11 malerier av Edvard Munch. Alle maleriene har en sammenheng, selv om hver av dem fremstiller en en egen fortelling. '' | + | I Universitetes Aula henger totalt 11 malerier av Edvard Munch. Alle maleriene har en sammenheng, selv om hver av dem fremstiller en en egen fortelling. ''Genier i lysflommen'' henger som første bilde til høyre for ''Solen'' dersom man er vendt mot ''Solen''. Det er plassert slik at man ikke ser maleriet fra oppgangen. En må gå opp på scenen for å se det. Da maleriene var nye var fargene mye sterkere. De har falmet med tiden. Edvard Munch står for alle maleriene i rommet, som ble ferdigstilt i 1916.<ref>Munch-museet; Ruhrgas, E-on. 2011. ''Munchs Laberatorium, Veien til Aulaen.'' Oslo: Munch-museet. Se s. 341</ref> |
Munch ble tildelt oppdraget om å utsmykke aulaen i 1914. Universitetet feiret 100-årsjubileum, og ønsket å dekorere aulaen i den anledning. Det hadde vært lyst ut en konkurranse, der fire kunstnere inngav sine forslag, blant dem Edvard Munch og Emanuel Vigeland. Komiteen klarte ikke å bestemme seg for noen av kandidatene, og inviterte de to nevnte kunstnerne til nok en konkurranse. Det var da Munch opprettet frilufts-atelieret sitt og begynte å lage utkast i reelt format. Ved hjelp av en venn stilte så Munch ut maleriene sine i sentrum av Oslo, slik at folket kunne se og forstå verket og gi sin aksept. Komiteen var nemlig opptatt av at verkene skulle ha forankring, og aksept av folket. Munch vant til slutt konkurransen, og aulautsmykningen var hans første offentlige oppdrag. | Munch ble tildelt oppdraget om å utsmykke aulaen i 1914. Universitetet feiret 100-årsjubileum, og ønsket å dekorere aulaen i den anledning. Det hadde vært lyst ut en konkurranse, der fire kunstnere inngav sine forslag, blant dem Edvard Munch og Emanuel Vigeland. Komiteen klarte ikke å bestemme seg for noen av kandidatene, og inviterte de to nevnte kunstnerne til nok en konkurranse. Det var da Munch opprettet frilufts-atelieret sitt og begynte å lage utkast i reelt format. Ved hjelp av en venn stilte så Munch ut maleriene sine i sentrum av Oslo, slik at folket kunne se og forstå verket og gi sin aksept. Komiteen var nemlig opptatt av at verkene skulle ha forankring, og aksept av folket. Munch vant til slutt konkurransen, og aulautsmykningen var hans første offentlige oppdrag. | ||
| − | Munchs intensjon var at '' | + | Munchs intensjon var at ''Genier i lysflommen'' ikke bare skulle tolkes som et frittstående verk, men også som en del av hele aulaserien. Verket understøtter temaet læring og opplysning med de andre verkene i serien.<ref>Universitet i Oslo, “Edvard Munch i Aulaen” s.4 <nowiki>https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/utsmykninger/Munchbrosjyre-aulamaleriene.pdf</nowiki></ref> Denne ideen er spesielt synlig i en triptyk som er formet med ''Våknende menn i lysflommen'', som henger til venstre for ''Solen, Solen,'' og ''Genier i lysflommen.'' Solen sprer strålene sine til venstre på våknende menn, på samme måte som den sprer de på geniene. De tre verkene forteller en historie om opplysning som skal leses fra venstre til høyre. Historien begynner med menn som har våknet av lysflommen, de har akkurat begynt sin reise i opplysning. ''Genier i lysflommen'' slutter historien ved å vise oss opplyste menn som er transformert til genier. Det er en historie om menneskehetens vekst ved læring. Våknende menn og genier i denne historien representerer studenter og solen er universitetet som sprer kunnskap til menn og transformerer dem til genier. |
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Nåværende revisjon fra 29. okt. 2023 kl. 15:49
Genier i lysflommen er et maleri av Edvard Munch, som er ett av totalt 11 malerier som utgjør Munchs utsmykning av Universitetets Aula. Verket måler 450 x 305 cm, og er i likhet med de andre verkene malt med olje på lerret. Munch brukte syv år på å male disse monumentale kunstverkene, og lagde over 140 skisser i prosessen.[1] Genier i lysflommen er i dag, sammen med de andre Aula-maleriene, de eneste Munch-maleriene som fremdeles henger der Munch opprinnelig hadde tiltenkt dem.[2] Verket ble malt i årene 1914-1916.
Innhold
Motivbeskrivelse
Genier i Lysflommen skildrer en mengde barnlige, dansende figurer opplyst av lysstråler i lyse og levende farger. De barnlige skikkelsene kan minne om skytsånder- eller genier fra romersk mytologi. De befinner seg i lekne formasjoner knyttet til hverandre. Under de svevende figurene, befinner det seg to eldre blågrønne skikkelser. De har et roligere og mer tenkende eller reflekterende uttrykk. Skikkelsene kan minne om romerske elveguder, og de ligger på et blått underlag som kan se ut som steiner eller vann. Fargetonene i bunnen av bildet er mørkere og kaldere, og lysstrålene treffer ikke de grønne skikkelsene på samme måte som de treffer geniene. Lysstrålene stråler fra det øvre venstre hjørnet av bildet, og ser ut til å komme fra noen mer abstrakte, nesten geometriske figurer i lyse farger.
Komposisjonen i bildet er asymmetrisk, med figurene plassert på ulike nivåer og ulike vinkler. Linjene i bildet er buede og rette, og maleriet er malt i en ekspressiv stil med frie penselstrøk. Fargepaletten inneholder lyse varme toner, og kjølige blå toner nederst i bildet.
Formale virkemidler
Bildet henger til høyre for Solen, som er det sentrale bildet i hele aulautsmykningen. Motivet kan gi inntrykk av å være et nærbilde av overgangen mellom det strålende lyset i solens ytterste sirkel, akkurat der det er en overgang til lysstrålene som sprer seg utover fra solens sentrum. Disse lysstrålene danner linjer fra høyre inn mot midten av solskiva på venstre side, og ser ut til å samles i ett punkt. Linjene leder betrakterens blikk mot solskiva og dette punktet, og understreker at sola spiller den sentrale rollen i motivet. Dette kan kalles et ett-punkts linjeperspektiv[3], selv om det nok ikke her er brukt for å skape rom, men heller bevegelse og fokus. Linjene peker dermed mot bildet til venstre, Solen, og binder så verkene sammen.
I kontrast til de nesten lineære solstrålene har géniene i større grad diffuse konturer, og ikke minst myke former. De ser ut til å være i fri lek. Kroppene er ikke oppå solstrålene, men svever på forskjellige plan gjennom dem. Dette gir en viss dimensjon til bildet. Enkelte steder dekkes géniene av solstrålene ved at fargene endres. De dukker også opp i forskjellige størrelser ut ifra om de befinner seg på de fremste eller bakerste strålene, og vinkelen på kroppene varierer. Dette gir bildet en mer dynamisk effekt og skaper mer liv i motivet der det virker som géniene svever rundt nærmest ukontrollert og livlig gjennom lysflommen. Tittelen viser også til at de er "i lysflommen". Det er tydelig at sola gjør dem godt - de leker og er glade; de "vitaliseres". Elvegudene nederst i bildet har derimot passive kropper. Detaljer som ansiktsuttrykkene til mennene er representert med kun noen enkle linjer. De ser ut til å ha et avslappet blikk som også kan bli betraktet som tenkende der de begge lener hodet i hånden og ser nedover. De ser ikke ut til å være affisert av det som skjer over dem.
Bildet er malt i samme fargespekter som Solen, med klare grønne, gule og røde pastellfarger. Innimellom er det felter av umalt lerret som gir en dempet, beige bakgrunn. Dette binder maleriene Solen og Genier i lysflommen sammen og understreker den tematiske sammenhengen. Tradisjonelt regnes blått og gult som komplementærfarger, det samme gjør rødt og grønt. Å sette sammen komplementærfarger skaper sterkere kontraster og livfullhet i uttrykket. Lyset i maleriet er i liten grad brukt til å modellere ved hjelp av skyggevirkninger, dermed beholdes det lyse og lette i motivet. Linjene av solskinn som dominerer bildet er i all hovedsak malt i rosa og gul, men har også blå og grønne nyanser. Dette gir lysflommen en skinnende effekt. Det «tyngste» fargefeltet er det mørkeblå nederst i bildet, som trolig skal illustrere elven. De mørkere fargene gjør slik at denne delen av maleriet fanger oppmerksomheten til betrakteren senere. De skaper også en romfølelse der det mørkeblå danner et slags fundament for resten. Dette er fordi det har høy fargetetthet, er ganske mørkt og dessuten finner sted nederst i bildet. Blått gir i seg selv også avstand, men den mørkegrønne mannen gir også tyngde. Dermed kan det sies at Munch benytter et fargeperspektiv[4] for å skape rom. Vertikalt skapes det også rom ved at betrakteren ser gruppen med tre genier rett fram i et normal-perspektiv, mens den nederste ser vi hele ryggen på, altså i et fugleperspektiv. De fire øverste ser vi gradvis mer og mer i et froskeperspektiv. En får følelsen av at de letter.
Maleriet er malt todimensjonalt, altså flatt for øyet og i stor grad er det benyttet enkle linjer og få strøk. Malingen går inn i lerretet, slik at det er ikke noe som «stikker ut av maleriet», det kan tyde på at kunstneren blandet malingen godt ut slik at det skulle holde til et større området av lerretet. Det kan se ut som om kunstneren har nedlagt litt mer tid i enkelte overganger i bildet for å få frem figurene, eksempelvis ved elveguden som ligger til venstre, geniet som svever over ham, foten til et annet géni, samt de to øverste geniene. Ved at det er benyttet flere strøk, og linjene er finere, altså smalere og det er benyttet flere smale linjer for å fremheve en endring i fremstillingen. Slik maleriet fremstår i dag, er fargene avdempet, en må bruke litt tid for å se figurene hver for seg, idet bildet benytter farger som er i harmoni med hverandre. Det er også lite bruk av skygger og lys i bildet, derfor forsterkes det todimensjonale inntrykket.
Tolkning
«Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så»[5] sa Edvard Munch om sin malekunst. Munch malte nemlig sine personlige opplevelser av virkeligheten, med en intens og ekspressiv fargebruk. Dette er nettopp hva som kjennetegner kunstretningen ekspresjonismen, som fokuserer på å uttrykke subjektive reaksjoner på opplevelser der ens egne følelser er mer relevante enn en realistisk gjengivelse. Dette gir betrakteren av maleriet mulighet til å dele litt av Munch sine egne opplevelser når en studerer verket.
Genier i lysflommen kan først og fremst tolkes som en skildring av det guddommelige, der vi ser 6 glødende englelingnende skikkelser sveve rundt i en intens lysflom som nærmest blander betrakteren. Verket kan dermed tolkes som et forsøk på å male den eleverte eller opphøyde følelsen Munch opplevde i møtet med naturen, i dette tilfellet med søkelys på solen og dens solstråler. I løpet av malerkarrieren utviklet Munch et spesielt forhold til solen, dette gjenspeiles i mange av hans malerier. Dersom man ser Genier i lysflommen i sammenheng med den andre aula-maleriene kan dette maleriet også tolkes som et symbol på oppvåkning og opplysning, som igjen kan knyttes til temaer som læring og visdom. Den gule fargen som dominerer bildet, er også gjerne assosiert med temaer som opplysning, lys og håp.
Lyset som stråler ned, kan oppfattes som kunnskapens kilde som veileder og opplyser veien for de yngre. Samtidig kan også lyset bære en dypere, åndelig dimensjon, og symbolisere en slags guddommelighet.
Maleriet henter inspirasjon fra italiensk barokkmaleri. Barokken hadde igjen antikken, gresk og romersk mytologi som sine inspirasjonskilder. Det som ovenfor ble betegnet som «engler» og ser ut som småbarn er ment å fremstille såkalte «genier»[6] som i romersk mytologi var åndelige vesener eller guddommelige krefter som skulle beskytte og veilede både personer, familier eller steder. De ble ofte assosiert med fruktbarhet, fødsel og vekst. De kunne også være ment å fremstillet menneskets indre kreative og intellektuelle evner.[7] Det som tidligere ble omtalt som «mennene» nederst i maleriet skal fremstille romerske elveguder.[8]
Med dette som bakgrunn kan det hende at maleriet har sammenheng med Solen, idet det er solen som starter alt liv, videre er det behov for vann for at livet skal utvikle seg, og her kommer elvegudene inn i bildet. Med sol og vann kan livet starte, og geniene våkner til livet og trekkes for å finne «sannheten», mot solen. Geniene svever i lyset som symboliserer deres opplysning. Mennene derimot ligger med hodet vekk fra solstrålene og denne opplysningen. Dette kan symbolisere at de lever i uvitenhet, men dette er kun en tolkning.
Munchs lyse og livskraftige motiver i Genier i lysflommen er noe som delvis kan forklares med Munchs mulige påvirkning av vitalistiske ideer etter århundreskiftet. Vitalisme er en filosofisk teori som hevder at organisk liv ikke utelukkende kan forklares gjennom fysisk-kjemisk lovmessighet, men at det eksisterer en metafysisk livskraft som gir liv til alt det organiske.[9] I maleriet kan géniene og elveguden representere denne mystiske livskraften som er til stede i alt levende.
Samlet sett kan Genier i lysflommen tolkes som en hyllest til kunnskapens kraft, opplysning og livsglede. Det feirer reisen fra uvitenhet til opplysning og den dypere forbindelsen mellom det jordiske og det guddommelige.
Fysiske omgivelser og Munchs utsmykning av Aulaen
I Universitetes Aula henger totalt 11 malerier av Edvard Munch. Alle maleriene har en sammenheng, selv om hver av dem fremstiller en en egen fortelling. Genier i lysflommen henger som første bilde til høyre for Solen dersom man er vendt mot Solen. Det er plassert slik at man ikke ser maleriet fra oppgangen. En må gå opp på scenen for å se det. Da maleriene var nye var fargene mye sterkere. De har falmet med tiden. Edvard Munch står for alle maleriene i rommet, som ble ferdigstilt i 1916.[10]
Munch ble tildelt oppdraget om å utsmykke aulaen i 1914. Universitetet feiret 100-årsjubileum, og ønsket å dekorere aulaen i den anledning. Det hadde vært lyst ut en konkurranse, der fire kunstnere inngav sine forslag, blant dem Edvard Munch og Emanuel Vigeland. Komiteen klarte ikke å bestemme seg for noen av kandidatene, og inviterte de to nevnte kunstnerne til nok en konkurranse. Det var da Munch opprettet frilufts-atelieret sitt og begynte å lage utkast i reelt format. Ved hjelp av en venn stilte så Munch ut maleriene sine i sentrum av Oslo, slik at folket kunne se og forstå verket og gi sin aksept. Komiteen var nemlig opptatt av at verkene skulle ha forankring, og aksept av folket. Munch vant til slutt konkurransen, og aulautsmykningen var hans første offentlige oppdrag.
Munchs intensjon var at Genier i lysflommen ikke bare skulle tolkes som et frittstående verk, men også som en del av hele aulaserien. Verket understøtter temaet læring og opplysning med de andre verkene i serien.[11] Denne ideen er spesielt synlig i en triptyk som er formet med Våknende menn i lysflommen, som henger til venstre for Solen, Solen, og Genier i lysflommen. Solen sprer strålene sine til venstre på våknende menn, på samme måte som den sprer de på geniene. De tre verkene forteller en historie om opplysning som skal leses fra venstre til høyre. Historien begynner med menn som har våknet av lysflommen, de har akkurat begynt sin reise i opplysning. Genier i lysflommen slutter historien ved å vise oss opplyste menn som er transformert til genier. Det er en historie om menneskehetens vekst ved læring. Våknende menn og genier i denne historien representerer studenter og solen er universitetet som sprer kunnskap til menn og transformerer dem til genier.
Litteratur
Munch-museet; Ruhrgas, E-on. 2011. Munchs Laberatorium, Veien til Aulaen. Oslo: Munch-museet.
Mørstad, Erik Malerileksikon Bergen: Vigmostad & Bjørke AS, 2007
The Editors of Encyclopaedia Britannica. n.d. Britannica. Accessed september 17, 2023. https://www.britannica.com/topic/genius-Roman-religion.
Duenger Bøhn, Einar. Store Norske Leksikon online. Vitalisme
Referanser
- ↑ Munchmuseet online, YouTube. “Discover Edvard Munch’s monumental works” Publisert 28. juni 2022 https://www.youtube.com/watch?v=llnjMODsddE
- ↑ Universitetet i Oslo online. “Génier i lysflommen” Oppsøkt 15.09.2023 https://www.uio.no/om/kultur/kunst/aulaen/genier-i-lysflommen.html
- ↑ Mørstad, Erik Malerileksikon 181
- ↑ Mørstad, Erik Malerileksikon 86
- ↑ [1]
- ↑ Munch-museet; Ruhrgas, E-on. 2011. Munchs Laberatorium, Veien til Aulaen. Oslo: Munch- museet, 143.
- ↑ The Editors of Encyclopaedia Britannica. n.d. Britannica. Accessed september 17, 2023.
- ↑ Munch-museet; Ruhrgas, E-on. 2011. Munchs Laberatorium, Veien til Aulaen. Oslo: Munch-museet. s. 143
- ↑ Duenger Bøhn, Einar. Store Norske Leksikon online. «Vitalisme» Oppsøkt 14.09.2023
- ↑ Munch-museet; Ruhrgas, E-on. 2011. Munchs Laberatorium, Veien til Aulaen. Oslo: Munch-museet. Se s. 341
- ↑ Universitet i Oslo, “Edvard Munch i Aulaen” s.4 https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/utsmykninger/Munchbrosjyre-aulamaleriene.pdf
