Forskjell mellom versjoner av «Gerhard Munthes aulaskisse»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(motivbeskrivelse)
(Lagt til overskrift, innhold og referanser for stilinspirasjon.)
Linje 21: Linje 21:
 
== formale egenskaper ==
 
== formale egenskaper ==
  
 
+
== Stilinspirasjon ==
 +
Aulaskissen er et typisk utsmykningsverk etter Munthes standard. verket viser inspirasjon fra art nouveau eller jugendstilen, som Munthe var inspirert av. Rundt 1900 gle dragestilen, som opprinnelig var en arkitekturirsk stil, sammen med art nouveau og jugendstil, og dragestilen kommer også fram i dette verket.<ref>Store Norske Leksikon, s.v. "Dragestil". 27.09.2016.https://snl.no/dragestil</ref> Bordene som rammer inn verket er svært typiske for jugendstilen, spesielt plantemotivene og de arkitekturirske trekkene som er motiver i selve bordene. Border er også typisk for dragestil. Harmoni mellom rette og buede linjer er også kjennetegn fra jugendstilen, og Munthe bruker forskjellige linjer for å skape en kontrast mellom de arkitekturirske og de organiske elementene i verket. Linjer brukes også for å skape et sentralperspektiv. Den gjennomgående symmetrien i skissen er også et kjennetegn på jugendstil.<ref>''Britannica Academic'', s.v. "Art Nouveau," 16.05.2019. <nowiki>https://academic-eb-com.ezproxy.uio.no/levels/collegiate/article/Art-Nouveau/9664</nowiki>.</ref>
  
 
== eksterne lenker ==
 
== eksterne lenker ==

Revisjonen fra 4. nov. 2019 kl. 15:15

Gerhard Munthe, Aulaskisse, 1910. Foto: UiO/Arthur Sand.


Kort om kunstneren

Gerhard Munthe


Bakgrunnen for verket

Verket er en opprinnelig en skisse som deltok i en konkurranse i 1909. Konkurransen vedrørte utsmykningen av universitetets Aula Domus Media som ligger i Karl Johans Gate. En del av konkurransebeskrivelsen var: 'Utsmykningen måtte være av dekorativ art, stemmende med salens arkitektur'.[1] Det var fire kunstnere dom deltok i konkurransen, Eilif Peterssen, Gerhard Munthe, Emanuel Vigeland og Edvard Munch.[2] Munthe sin skisse ble raskt forkastet av dommerne. Den som kom seirende ut av konkurransen var Edvard Munch, som ferdigstilte sine verk i 1916.[3]

motivbeskrivelse

Aulautsmykningen er et tredelt bilde bestående av en større midtdel og to mindre paneler på hver side. I verket blir vi presentert for et massivt bygg laget av stein. Bakgrunnen er en opplyst himmel med en gulfarget tone som symboliserer det guddommelige.[4] Vi kan se på dette som kunnskapens tempel. Bygningen er dekorert med en rekke søyler og er utsmykket med border og utskjæringer langs øvre del av bygningen. Dette gir en direkte indikasjon til antikkens agora hvor-henholdsvis menn-diskuterte blant annet politikk og vitenskap.[5] I kjent renessansestil skapes det rom og midtpunkt i verket ved hjelp av sentralperspektiv, og all handling foregår innenfor rammeverket i maleriet. Dette er med på å gi verket følelsen av et tredimensjonalt rom.[6]

Sentrert i verket står krigs og kunnskapsgudiennen Athene. Hun står rotfast og med store oppslåtte vinger. Athene blir fremstilt med androgyne trekk, rustning overdel som demper hennes kvinnelige former, og et fotsidt omslag rundt hoftene som kun synliggjør nederste del av føttene. På hodet har hun noe som kan skimte som en krone, men ut i fra den universale fremstillingen av Athene er dette mest sannsynlig en krigshjelm som er skjøvet bakover. Hun står med høyre hånd på hoften mens den venstre holdes på hodet til et menneskebarn.

Athene er også det eneste objektet i verket med blikket rettet direkte mot oss, noe som igjen forsterker hennes posisjon som midtpunkt i verket. Dette kan tolkes som at hun innehar all forståelse for kunnskap i motsetning til de andre individer i verket. Hver og en av de er plassert i posisjoner som gir uttrykk for undring og søken i en interaksjon med andre.

formale egenskaper

Stilinspirasjon

Aulaskissen er et typisk utsmykningsverk etter Munthes standard. verket viser inspirasjon fra art nouveau eller jugendstilen, som Munthe var inspirert av. Rundt 1900 gle dragestilen, som opprinnelig var en arkitekturirsk stil, sammen med art nouveau og jugendstil, og dragestilen kommer også fram i dette verket.[7] Bordene som rammer inn verket er svært typiske for jugendstilen, spesielt plantemotivene og de arkitekturirske trekkene som er motiver i selve bordene. Border er også typisk for dragestil. Harmoni mellom rette og buede linjer er også kjennetegn fra jugendstilen, og Munthe bruker forskjellige linjer for å skape en kontrast mellom de arkitekturirske og de organiske elementene i verket. Linjer brukes også for å skape et sentralperspektiv. Den gjennomgående symmetrien i skissen er også et kjennetegn på jugendstil.[8]

eksterne lenker

Litteratur

Vi bruker Chicago-malen i litteraturliste og referanser.

Referanser

  1. Uberg, Ulla. «Gerhard Munthe og Aulaen.» UiO:Universitetet i Oslo. 4 Mai 2010. https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/maleri/aulaen.html
  2. Uberg, Ulla. «Gerhard Munthe og Aulaen.» UiO:Universitetet i Oslo. 4 Mai 2010. https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/maleri/aulaen.html
  3. Uberg, Ulla. «Gerhard Munthe og Aulaen.» UiO:Universitetet i Oslo. 4 Mai 2010. https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/maleri/aulaen.html
  4. Thurman-Moe, den store boken og tegning, og grafikk, 80
  5. Heum,'Alle tiders historie,34
  6. Pooke, Newall, Art History the basics, 34-35
  7. Store Norske Leksikon, s.v. "Dragestil". 27.09.2016.https://snl.no/dragestil
  8. Britannica Academic, s.v. "Art Nouveau," 16.05.2019. https://academic-eb-com.ezproxy.uio.no/levels/collegiate/article/Art-Nouveau/9664.