Forskjell mellom versjoner av «Gerhard Munthes aulaskisse»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(30 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Her kommer det tekst høsten 2019
+
[[Gerhard Munthe]] var en norsk maler og tegner. Han ble født 19. juli 1849 i Elverum og døde 15. januar i Bærum. [[Fil:Munthes aulaskisse.jpg|miniatyr|550x550px|Gerhard Munthe, Aulaskisse, 1910. Foto: UiO/Arthur Sand.]]
 +
 
 +
== Kort om kunstneren ==
 +
[[Gerhard Munthe]] vokste opp med nærhet til naturen i Østerdalen, noe som skulle bli en viktig inspirasjonskilde til hans kunst. <ref name=":0">Norsk kunstnerleksikon, s.v. ”Gerhard Munthe - 1” av Vidar Poulsson, 04.11.2019. <nowiki>https://nkl.snl.no/Gerhard_Munthe_-_1</nowiki>    </ref>  Munthe vokste opp i en stor familie med 12 søsken. Faren, Christopher Pavels Munthe, var distriktslege og hadde studert medisin sammen med Christian Munch, faren til Edvard Munch. <ref name=":0" />  I 1863 begynte han på skole i Christiania, hvor han tok artium i 1868. I 1870 begynte han på J. F Eckersbergs kunstskole i Christiania, hvor han studerte i tre måneder. Munthe skulle egentlig bli figurmaler, men etter hvert ble det tydelig at han heller var bedre egnet til å bli landskapsmaler. <ref name=":0" />
 +
 
 +
== Bakgrunnen for verket ==
 +
Verket er en opprinnelig en skisse som deltok i en konkurranse i 1909. Konkurransen vedrørte utsmykningen av universitetets Aula Domus Media som ligger i Karl Johans Gate. En del av konkurransebeskrivelsen var: '''Utsmykningen måtte være av dekorativ art, stemmende med salens arkitektur''<nowiki/>'.<ref>Uberg, Ulla. «Gerhard Munthe og Aulaen.» ''UiO:Universitetet i Oslo.''  </ref> Det var fire kunstnere dom deltok i konkurransen, [[Eilif Peterssen]], [[Gerhard Munthe]], Emanuel Vigeland og [[Edvard Munch]].<ref>Uberg, Ulla. «Gerhard Munthe og Aulaen.»  </ref> Munthe sin skisse ble raskt forkastet av dommerne. Den som kom seirende ut av konkurransen var Edvard Munch, som ferdigstilte sine verk i 1916.<ref>Uberg, Ulla. «Gerhard Munthe og Aulaen.»  </ref>
 +
 
 +
== Motivbeskrivelse ==
 +
 
 +
Aulautsmykningen er et tredelt bilde bestående av en større midtdel og to mindre paneler på hver side. I verket blir vi presentert for et massivt bygg laget av stein. Bakgrunnen er en opplyst himmel med en gulfarget tone som symboliserer det guddommelige.<ref>Thurman-Moe. ''Den store boken om tegning, maling og grafikk'', 80</ref> Vi kan se på dette som kunnskapens tempel. Bygningen er dekorert med en rekke søyler og er utsmykket med border og utskjæringer langs øvre del av bygningen. Dette gir en direkte indikasjon til antikkens agora hvor-henholdsvis menn-diskuterte blant annet politikk og vitenskap.<ref>Heum. ''Alle tiders historie'', 35 </ref> I kjent renessansestil skapes det rom og midtpunkt i verket ved hjelp av sentralperspektiv, og all handling foregår innenfor rammeverket i maleriet. Dette er med på å gi verket følelsen av et tredimensjonalt rom.<ref>Pooke, Newall. ''Art History the basics,'' 34-35</ref>
 +
 
 +
Sentrert i verket står krigs og kunnskapsgudinnen Athene. Hun står rotfast og med store oppslåtte vinger. Athene blir fremstilt med androgyne trekk, rustning overdel som demper hennes kvinnelige former, og et fotsidt omslag rundt hoftene som kun synliggjør nederste del av føttene. På hodet har hun noe som kan skimte som en krone, men ut i fra den universale fremstillingen av Athene er dette mest sannsynlig en krigshjelm som er skjøvet bakover.<ref>Store norske leksikon, "Athene"</ref> Hun står med høyre hånd på hoften mens den venstre holdes på hodet til et menneskebarn.
 +
 
 +
Athene er også det eneste objektet i verket med blikket rettet direkte mot oss, noe som igjen forsterker hennes posisjon som midtpunkt i verket. Dette kan tolkes som at hun innehar all forståelse for kunnskap i motsetning til de andre individer i verket. Hver og en av de er plassert i posisjoner som gir uttrykk for undring og søken i en interaksjon med andre.
 +
 
 +
== Stilinspirasjon ==
 +
Aulaskissen er et typisk utsmykningsverk etter Munthes standard. verket viser inspirasjon fra art nouveau eller jugendstilen, som Munthe var inspirert av. Rundt 1900 gle dragestilen, som opprinnelig var en arkitekturirsk stil, sammen med art nouveau og jugendstil, og dragestilen kommer også fram i dette verket.<ref>Store Norske Leksikon, s.v. "Dragestil". 27.09.2016.https://snl.no/dragestil</ref> Bordene som rammer inn verket er svært typiske for jugendstilen, spesielt plantemotivene og de arkitekturirske trekkene som er motiver i selve bordene. Border er også typisk for dragestil. Harmoni mellom rette og buede linjer er også kjennetegn fra jugendstilen, og Munthe bruker forskjellige linjer for å skape en kontrast mellom de arkitekturirske og de organiske elementene i verket. Linjer brukes også for å skape et sentralperspektiv. Den gjennomgående symmetrien i skissen er også et kjennetegn på jugendstil.<ref>''Britannica Academic'', s.v. "Art Nouveau," 16.05.2019. <nowiki>https://academic-eb-com.ezproxy.uio.no/levels/collegiate/article/Art-Nouveau/9664</nowiki>.</ref>
 +
 
 +
== Litteratur  ==
 +
Britannica Academic, s.v. "Art Nouveau", 16.05.2019. (Oppsøkt 10.09.2019) https://academic-eb-com.ezproxy.uio.no/levels/collegiate/article/Art-Nouveau/9664
 +
 
 +
CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2013. 1.utgave, 6.opplag, 2017
 +
 
 +
Heum, Trond, Kåre Dahl Martinsen, Tommy Moum, Ola Teige. Alle tiders historie
 +
 
 +
Norsk kunstnerleksikon, s.v. ”Gerhard Munthe - 1” av Vidar Poulsson, 04.11.2019. https://nkl.snl.no/Gerhard_Munthe_-_1
 +
 
 +
Pooke, Grant, Diana Newall. Art history the basics. Routledge, 2008
 +
 
 +
Store norske leksikon, "Athene", av Synnøve Des Bouvrie. 19.09.2018.
 +
 
 +
Store Norske Leksikon, s.v. "Dragestil". 27.09.2016. Oppsøkt 30.10.2019. https://snl.no/dragestil
 +
 
 +
Thumann-Moe, Jan. Den store boken om tegning, maling og grafikk. Oslo: Aschehoug, 1980.
 +
 
 +
Uberg, Ulla. «Gerhard Munthe og Aulaen.» UiO:Universitetet i Oslo. 4 Mai 2010. (Oppsøkt 30.10.2019)  https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/maleri/aulaen.html
 +
 
 +
== Referanser ==
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
<references />

Nåværende revisjon fra 5. nov. 2019 kl. 12:14

Gerhard Munthe var en norsk maler og tegner. Han ble født 19. juli 1849 i Elverum og døde 15. januar i Bærum.
Gerhard Munthe, Aulaskisse, 1910. Foto: UiO/Arthur Sand.

Kort om kunstneren

Gerhard Munthe vokste opp med nærhet til naturen i Østerdalen, noe som skulle bli en viktig inspirasjonskilde til hans kunst. [1] Munthe vokste opp i en stor familie med 12 søsken. Faren, Christopher Pavels Munthe, var distriktslege og hadde studert medisin sammen med Christian Munch, faren til Edvard Munch. [1] I 1863 begynte han på skole i Christiania, hvor han tok artium i 1868. I 1870 begynte han på J. F Eckersbergs kunstskole i Christiania, hvor han studerte i tre måneder. Munthe skulle egentlig bli figurmaler, men etter hvert ble det tydelig at han heller var bedre egnet til å bli landskapsmaler. [1]

Bakgrunnen for verket

Verket er en opprinnelig en skisse som deltok i en konkurranse i 1909. Konkurransen vedrørte utsmykningen av universitetets Aula Domus Media som ligger i Karl Johans Gate. En del av konkurransebeskrivelsen var: 'Utsmykningen måtte være av dekorativ art, stemmende med salens arkitektur'.[2] Det var fire kunstnere dom deltok i konkurransen, Eilif Peterssen, Gerhard Munthe, Emanuel Vigeland og Edvard Munch.[3] Munthe sin skisse ble raskt forkastet av dommerne. Den som kom seirende ut av konkurransen var Edvard Munch, som ferdigstilte sine verk i 1916.[4]

Motivbeskrivelse

Aulautsmykningen er et tredelt bilde bestående av en større midtdel og to mindre paneler på hver side. I verket blir vi presentert for et massivt bygg laget av stein. Bakgrunnen er en opplyst himmel med en gulfarget tone som symboliserer det guddommelige.[5] Vi kan se på dette som kunnskapens tempel. Bygningen er dekorert med en rekke søyler og er utsmykket med border og utskjæringer langs øvre del av bygningen. Dette gir en direkte indikasjon til antikkens agora hvor-henholdsvis menn-diskuterte blant annet politikk og vitenskap.[6] I kjent renessansestil skapes det rom og midtpunkt i verket ved hjelp av sentralperspektiv, og all handling foregår innenfor rammeverket i maleriet. Dette er med på å gi verket følelsen av et tredimensjonalt rom.[7]

Sentrert i verket står krigs og kunnskapsgudinnen Athene. Hun står rotfast og med store oppslåtte vinger. Athene blir fremstilt med androgyne trekk, rustning overdel som demper hennes kvinnelige former, og et fotsidt omslag rundt hoftene som kun synliggjør nederste del av føttene. På hodet har hun noe som kan skimte som en krone, men ut i fra den universale fremstillingen av Athene er dette mest sannsynlig en krigshjelm som er skjøvet bakover.[8] Hun står med høyre hånd på hoften mens den venstre holdes på hodet til et menneskebarn.

Athene er også det eneste objektet i verket med blikket rettet direkte mot oss, noe som igjen forsterker hennes posisjon som midtpunkt i verket. Dette kan tolkes som at hun innehar all forståelse for kunnskap i motsetning til de andre individer i verket. Hver og en av de er plassert i posisjoner som gir uttrykk for undring og søken i en interaksjon med andre.

Stilinspirasjon

Aulaskissen er et typisk utsmykningsverk etter Munthes standard. verket viser inspirasjon fra art nouveau eller jugendstilen, som Munthe var inspirert av. Rundt 1900 gle dragestilen, som opprinnelig var en arkitekturirsk stil, sammen med art nouveau og jugendstil, og dragestilen kommer også fram i dette verket.[9] Bordene som rammer inn verket er svært typiske for jugendstilen, spesielt plantemotivene og de arkitekturirske trekkene som er motiver i selve bordene. Border er også typisk for dragestil. Harmoni mellom rette og buede linjer er også kjennetegn fra jugendstilen, og Munthe bruker forskjellige linjer for å skape en kontrast mellom de arkitekturirske og de organiske elementene i verket. Linjer brukes også for å skape et sentralperspektiv. Den gjennomgående symmetrien i skissen er også et kjennetegn på jugendstil.[10]

Litteratur

Britannica Academic, s.v. "Art Nouveau", 16.05.2019. (Oppsøkt 10.09.2019) https://academic-eb-com.ezproxy.uio.no/levels/collegiate/article/Art-Nouveau/9664

CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2013. 1.utgave, 6.opplag, 2017

Heum, Trond, Kåre Dahl Martinsen, Tommy Moum, Ola Teige. Alle tiders historie

Norsk kunstnerleksikon, s.v. ”Gerhard Munthe - 1” av Vidar Poulsson, 04.11.2019. https://nkl.snl.no/Gerhard_Munthe_-_1

Pooke, Grant, Diana Newall. Art history the basics. Routledge, 2008

Store norske leksikon, "Athene", av Synnøve Des Bouvrie. 19.09.2018.

Store Norske Leksikon, s.v. "Dragestil". 27.09.2016. Oppsøkt 30.10.2019. https://snl.no/dragestil

Thumann-Moe, Jan. Den store boken om tegning, maling og grafikk. Oslo: Aschehoug, 1980.

Uberg, Ulla. «Gerhard Munthe og Aulaen.» UiO:Universitetet i Oslo. 4 Mai 2010. (Oppsøkt 30.10.2019) https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/maleri/aulaen.html

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Norsk kunstnerleksikon, s.v. ”Gerhard Munthe - 1” av Vidar Poulsson, 04.11.2019. https://nkl.snl.no/Gerhard_Munthe_-_1    
  2. Uberg, Ulla. «Gerhard Munthe og Aulaen.» UiO:Universitetet i Oslo.
  3. Uberg, Ulla. «Gerhard Munthe og Aulaen.»
  4. Uberg, Ulla. «Gerhard Munthe og Aulaen.»
  5. Thurman-Moe. Den store boken om tegning, maling og grafikk, 80
  6. Heum. Alle tiders historie, 35
  7. Pooke, Newall. Art History the basics, 34-35
  8. Store norske leksikon, "Athene"
  9. Store Norske Leksikon, s.v. "Dragestil". 27.09.2016.https://snl.no/dragestil
  10. Britannica Academic, s.v. "Art Nouveau," 16.05.2019. https://academic-eb-com.ezproxy.uio.no/levels/collegiate/article/Art-Nouveau/9664.