Forskjell mellom versjoner av «Granitt»

Revisjonen fra 19. okt. 2021 kl. 10:46

Granitt er et grafisk verk laget av den norske billedkunstneren Inger Sitter. Verket ble ferdigstilt i 1955, og dimensjonene er 245 x 392 mm. Det finnes i 20 eksemplarer og er en del av Nasjonalmuseets samlinger, overført fra Riksgalleriet i 1988 ^[1].Sitter har arbeidet med varierte former for billedkunst, som har bredt seg fra figurative oljemalerier til abstrakte trykk, slik som Granitt. Motivet i verket viser noe en ikke umiddelbart gjenkjenner, dermed kategoriseres verket som abstrakt kunst.

Ill.1: Inger Sitter, Granitt, 1955. Kobberstikk og etsning, 245 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.

Motiv og formale elementer

Granitt viser oss et motiv bestående av sorte og grå linjer og former. Formene kan minne om geometriske figurer. Verket har overlappende felt som varierer av sort og grånyanser. På venstreside av billedflaten finner vi felt der kun den kremhvite bakgrunnen er synlig på overflaten, i mens høyre side blir dominert av sorte og grå former, som fremstår massive.

Trykkteknikker

Sitter tar kun i bruk sort og nyanser av grå, og utnytter det hvite arket i sin komposisjon. Ved fraværet av farger er det kun grånyansene, den hvite bakgrunnen og innslagene av sorte linjer og streker som skaper en dynamikk på billedflaten. Disse nyanseringene ble skapt gjennom en grafisk blandingsteknikk (nasjonalmuseet) som Sitter tok i bruk i sin skapelsesprosess. For å skape de grånyanserte overlappingene er det teknikken akvatinnsetsning som har blitt brukt (fra rbr-rapport), som er en teknikk vel egnet til å skape gjevne trykk fra mørkegrå til lysere valører. De markante, sorte linjene som varierer i tykkelse, er skapt med kobberstikk. En teknikk som tillater denne variasjonen av tykkelse, gjennom ulike teknikker og vinklinger av redskapet som brukes til å gravere kobberplaten (snl). Teknikken kryssgravering, en teknikk innen kobberstikk, har bidratt til at feltet som er balansert mellom rått papir på verkets venstre billedflate, innehar små tynne streker, som i sin tetthet også skaper flere overlappinger av grånyanser.

Helt til venstre i billedflaten finner vi linjeformasjonene der de mer tydelige linje er skapt med kobberstikk, mens bruk av kryssgravering skaper skygge til de tydelige linjene. På denne måten har disse feltene en sammenheng, med sine materielle likheter.

Ill. 2: Inger Sitter, -eget utsnitt, Granitt, 1955. Kobberstikk og akvatint på papir, 392 x 245 mm. Foto: Dag Andre Ivarsøy.

Perspektiv

Granitt kan sies å ha et a-perspektiv, som vil si at det er ingen åpenbar vinkel vi ser motivet fra (kilde). Likevel finner vi en størrelseskontrast gjennom det gjevne, mørke feltet på verket høyre billedflate og der mer dynamiske, nyanserte feltet på verkets venstre billedflate. Ut i fra dette fremstår den sorte massen plassert i det høyre feltet nærmere enn felte plassert til venstre som tar opp mindre bruk av billedflaten.

Det gyldne snitt

Billedflaten kan forstås å benytte seg av det gyldne snitt. Dette kan vi se ved at selv om det mørke feltet på høyre del fremstår nærmest, så er det ikke hit blikket trekkes umiddelbart. Snarere kan vi si at det er det mer dynamiske feltet plassert til venstre for den sorte massen (Ill. 2), som fanger vår oppmerksomhet. Det er det feltet som har de mest fremtrende og overlappende valørdybdene, og har den største variasjonene av små tette streker og linje linjer som omfatter disse overlappingene. Feltet skiller seg også mest ut ved at det er balansert mellom felt av rent papir.

Helhetskomposisjon

Ved verkets bruk av ulike dyptrykksteknikker skapes det et inntrykk av transparitet og gjør at det kan virke intuitivt og tilfeldig plassert ved første øyekast. De mange linjene som varierer i form og tykkelse skaper en beveglese i motivet og et skarpt uttrykk. Dog, de skarpe linjene myknes ned grunnet de kurvede formasjon. Matrialbruken skaper slik et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.

Innhold

Granitt er abstrakt verk der billedssrpåket ikke skaper et umiddelbart tilgjengelig innhold for betrakteren. Verkets fravær av figurativt motiv, gjør at tittelen er sentralt for å kunne tyde dets innhold, der det kan virke som et tydelig hint med tanke på at flere svaberg oppbygges av gerbarten granitt. Svabergsformasjoner var et gjennomgående tema i Sitters kunst, da hun var sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold^[3].

Kunstverket har en organisk form der det henter detaljinspirasjonen fra naturen. Granitt er i utgangspunktet en skarpt og hardt bergart, men fikk et myknet utseende under istiden der overflaten ble nedslipt av isbreer^[4] . Dette blir gjenspeilet i variasjonen av de myke konturene og de harde linjene. Avrundningen og de overlappede strekene kan minne om mønstret som finnes i svaberg. Også blandingen av det dynamiske ved de overlappene feltene sammen med de kurvede linjene og kontrunen kan sees på som Sitters subjektive inntrykk av et kyslandskap der havet og dets bevegelige dynamikk spiller sammen med det rolig og konstante berget. I tillegg kan fravær av farger enkelt referere til gråtonene til bergarter, men kan også skape den samme kalde, nøytrale og harde inntrykket berg gir.

Man kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår grunnet at den inneholder de kurvede linjene dekket av de skarpe konturene. Videre, vil det perspektiviske aspektet av motivet som vi finner i overlappinger i forgrunnen av begrunnen knyttes til bergformasjoner.

Kontekst

Inger Sitter og lyrisk abstraksjon

Inger Sitter vokste opp i Vestfold, og begynte sin kunskarriere i en ung alder hvor hun utforsket flere ulike kunstretninger. Hennes far var styrman og hun tilbrakte dermed mye av livet ved havet, samt at de stadig flyttet mye rundt i Europa.

I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde Granitt. Dette fikk en påvirking på hennes kunstneriske uttrykk da hun fikk en større forståelse av nonfigurativ kunst.^[5] På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom det abstrakte og det nonfigurative i Paris. Derimot var dette skillet mer nyansert i Norge der abstraksjon tok utgangspunkt i noe konktret, mens nonfigurativ kunst hadde fokus på de formale elementene. Det vil si samspillet mellom linjer og farger og komposisjon utgjorde dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skillet peker mot retningen lyrisk abstraksjon, som hun faller under.

Sitters kunst tok ofte utgangspunkt i naturen, samt vekene tolkes som et konkretistisk bilde der de formale elemeneten utgjør det dynamiske på billedflaten. Året 1955, da Granitt ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i Granitt II, som ble ferdigstilt samme året.

Historisk kontekst

Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med kontinuiteten av den norske etterkrigstradisjonen som baserte seg på gjenkjennelige motiv på slutten av 1940-tallet. (Danbolt) På 1940-tallet ble Entartete kunst, her blant annet abstrakt og nonfigurativ kunst, undertrykket under nazi-styret i flere europeiske land. Klassisk kunst med tradisjonelle motiver, det vil si gjenkjennelige motiver, ble oppløftet under andre verdenskrig. Dermed fikk nonfigurativ og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i blant annet Spania og Frankrike. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte til at hun mottok impulser fra de opprørske kunstretningene, dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter med sin utenlandske innflytelse spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt å utviske skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge.

Referanseliste

1. ↑ https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-00605-1988
2. ↑ Holm-Johnsen, Hanne. «Inger Sitter». Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 07.09.2021.        https://nkl.snl.no/Inger_Sitter
3. ↑ Nyaas, Tone Lyngstad. Danbolt, Gunnar. Røed, Kjetil. 2016. Inger Sitter - Pioneren. Oslo: Orfeus Publishing. s. 9
4. ↑ Nyaas, Tone Lyngstad. Danbolt, Gunnar. Røed, Kjetil. 2016. Inger Sitter - Pioneren. Oslo: Orfeus Publishing. s. 9
5. ↑ https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091806029?page=15