Forskjell mellom versjoner av «Granitt»
(→Inger Sitter og lyrisk abstraksjon) |
(→Kunsthistorisk kontekst) |
||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
[[Fil:GranittII.jpg|miniatyr|Ill. 4: Inger Sitter, ''Granitt II,'' 1955. Streketsning og fargeakvatint, 296 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]] | [[Fil:GranittII.jpg|miniatyr|Ill. 4: Inger Sitter, ''Granitt II,'' 1955. Streketsning og fargeakvatint, 296 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]] | ||
Året 1955, da ''Granitt'' ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i ''Granitt II'' (IllI. 4)'','' som ble ferdigstilt samme året. | Året 1955, da ''Granitt'' ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i ''Granitt II'' (IllI. 4)'','' som ble ferdigstilt samme året. | ||
| − | + | == Kunsthistorisk kontekst == | |
| − | |||
Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med kontinuiteten av den norske etterkrigstradisjonen, som baserte seg på gjenkjennelige motiv på slutten av 1940-tallet.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 1998. </ref> Under andre verdenskrig ble modernistisk kunst, her blant annet abstrakt og nonfigurativ kunst, undertrykket under nazi-styret i flere europeiske land. De definerte det som ''Entartete Kunst'' (Norsk: utartet kunst), og skulle bli tilsidesatt med mål om å oppløfte tradisjonelle motiver, det vil si gjenkjennelige motiver.<ref>Hellandsjø, Karin, ''Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965,'' </ref> Dermed fikk nonfigurativ - og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i blant annet Spania og Frankrike. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte derfor til at hun mottok impulser fra disse opprørske kunstretningene. Dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter med sin utenlandske innflytelse spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt å utviske skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge. | Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med kontinuiteten av den norske etterkrigstradisjonen, som baserte seg på gjenkjennelige motiv på slutten av 1940-tallet.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 1998. </ref> Under andre verdenskrig ble modernistisk kunst, her blant annet abstrakt og nonfigurativ kunst, undertrykket under nazi-styret i flere europeiske land. De definerte det som ''Entartete Kunst'' (Norsk: utartet kunst), og skulle bli tilsidesatt med mål om å oppløfte tradisjonelle motiver, det vil si gjenkjennelige motiver.<ref>Hellandsjø, Karin, ''Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965,'' </ref> Dermed fikk nonfigurativ - og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i blant annet Spania og Frankrike. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte derfor til at hun mottok impulser fra disse opprørske kunstretningene. Dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter med sin utenlandske innflytelse spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt å utviske skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge. | ||
Revisjonen fra 22. okt. 2021 kl. 12:59
Granitt (Ill.1) er et grafisk verk laget av den norske billedkunstneren Inger Sitter. Verket ble ferdigstilt i 1955, og dimensjonene er 245 x 392 mm. Det finnes i 20 eksemplarer og er en del av Nasjonalmuseets samlinger, overført fra Riksgalleriet i 1988. [1]Sitter har arbeidet med varierte former for billedkunst, og jobbet med alt fra figurative oljemalerier til abstrakte trykk, slik som Granitt. Motivet i verket viser oss noe som ikke er umiddelbart gjenkjennelig, dermed kategoriseres verket som abstrakt kunst.
Granitt, som en del av hennes ouevre, var med på å skape debatten om abstrakt og nonfigurativ kunst i Norge på 1950-tallet.[2]
Innhold
Motiv og formale elementer
Granitt viser oss et motiv bestående av sorte og grå linjer og former, der formene kan minne om geometriske figurer. Verket innehar overlappende felt i en variasjon av grånyanser. På venstre side av billedflaten finner vi felt der kun den hvite bakgrunnen er synlig på overflaten, i mens høyre side blir dominert av sorte og grå former, som fremstår mer massive.
Trykkteknikker
Sitter tar kun i bruk sort og nyanser av grå, og utnytter det hvite arket i sin komposisjon. Ved fraværet av farger er det kun grånyansene, den hvite bakgrunnen og innslagene av sorte linjer og streker som skaper en dynamikk på billedflaten. Disse nyanseringene ble skapt gjennom en grafisk blandingsteknikk. [3]For å gi verket de grånyanserte overlappingene, er det teknikken akvatintsetsning som har blitt brukt, [4] en teknikk vel egnet til å skape jevne trykk fra mørkt grå til lysere valører. De markante, sorte linjene som varierer i tykkelse, er skapt med kobberstikk. Teknikken tillater denne variasjonen av tykkelse, gjennom ulik vinkling og trykk av redskapet som brukes til å gravere kobberplaten. [5] Teknikken krysskravering, en teknikk innen kobberstikk, har bidratt til at feltet som er balansert mellom rått papir på verkets venstre billedflate, innehar små tynne streker, som i sin tetthet også skaper flere overlappinger av grånyanser. Helt til venstre på billedflaten finner vi linjeformasjoner, der de mer tydelige linjene er skapt med kobberstikk, mens bruken av kryssskravering skaper en form for skygge til disse linjene.
Perspektiv
Granitt kan sies å ha et a-perspektiv, som vil si at det er ingen åpenbar vinkel vi ser motivet fra (kilde). Likevel finner vi en størrelseskontrast gjennom det jevne, mørke feltet på verkets høyre billedflate, og der mer dynamiske, nyanserte feltet på verkets venstre billedflate. Ut i fra dette fremstår den sorte massen plassert i det høyre feltet nærmere enn felte plassert til venstre, som tar opp mindre plass på billedflaten.
Det gyldne snitt
Billedflaten kan forstås å benytte seg av det gyldne snitt. Dette kan vi se ved at selv om det mørke feltet på høyre del fremstår nærmest, så er det ikke hit blikket trekkes umiddelbart. Snarere kan vi si at det er det mer dynamiske feltet plassert til venstre for den sorte massen (Ill. 2), som fanger vår oppmerksomhet. Det er det feltet som har de mest fremtrende og overlappende valørdybdene, og har den største variasjonene av små tette streker og linje linjer som omfatter disse overlappingene. Feltet skiller seg også mest ut ved at det er balansert mellom felt av rent papir.
Helhetskomposisjon
Ved verkets bruk av ulike dyptrykksteknikker, skapes det et inntrykk av transparentet gjennom feltoverlappingene, der feltene også kan virke intuitivt og tilfeldig plassert ved første øyekast. De rette linjene som varierer i form og tykkelse, skaper bevegelse og et skarpt uttrykk. De skarpe linjene myknes likevel ned grunnet de kurvede linjene og formene som også finner sted. Slik skaper materialbruken et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.
Assosiasjoner til bergartenes egenskaper
Granitt er et abstrakt verk, der billedspråket ikke skaper et umiddelbart tilgjengelig innhold for betrakteren. Verkets fravær av et figurativt motiv, gjør at tittelen er sentral for å kunne tyde dets innhold. Nedslipt syenitt og granitt er det svaberg består av, så tittelen fungerer på denne måten som en pekepinne mot dette. Svabergsformasjoner er et gjentagende tema i Sitters kunst, da hun var sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold,[6] som var der hun vokste opp.
Kunstverket har en organisk form der det henter detaljinspirasjonen fra naturen. Granitt er i utgangspunktet en skarpt og hardt bergart, men fikk et myknet utseende under istiden, der overflaten ble slipt ned av isbreer. [7] Dette blir gjenspeilet i variasjonen av de myke konturene og de harde linjene. Avrundingen og de overlappede strekene kan minne om mønstret som finnes i svaberg. Vi kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår, der de kurvede, myke linjene blir dekket av de rette, skarpe konturene. Vi kan også se på blandingen av det dynamiske uttrykket ved de overlappene feltene, sammen med de kurvede linjene og konturene, som Sitters subjektive inntrykk av et kystlandskap. Havet og dets bevegelige dynamikk spiller sammen med det rolige og konstante berget. I tillegg kan fraværet av farger enkelt referere til gråtonene i bergarter, og kan skape det samme kalde, nøytrale og harde inntrykket berg gir. Slik kan det perspektiviske aspektet av motivet, som vi finner ved overlappingene av forgrunnen og bakgrunnen, videre knyttes til bergformasjoner. Følelsen en får av å stå på toppen av et svaberg og se hvordan det kurvede berget varierer i dybde og høyde, for så å forsvinne ned i havet.
Atelier 17 og lyrisk abstraksjon
I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde Granitt. I Paris møtte hun flere innflytelsesrike kunstnere, blant annet Picasso og Dali. (kilde) Dette fikk en påvirkning på hennes kunstneriske uttrykk ettersom hun fikk en større forståelse for nonfigurativ og abstrakt kunst.[8] På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom abstrakt og nonfigurativ kunst i Paris. Derimot var dette skillet mer tydelig i Norge: abstrakt kunst tok utgangspunkt i noe konkret for å så bli abstrahert, mens nonfigurativ kunst fokuserte mest på de formale elementene,[9] som vil si at samspillet mellom linjer, farger og komposisjon utgjør dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skillet, som Inger Sitter opplevde i det Parisiske kunstlandskapet, pekte henne mot retningen lyrisk abstraksjon. Sitter sin kunst tok ofte utgangspunkt i naturen, for å så samtidig kunne tolkes som et konkretistisk bilde, der de formale elementene utgjør dynamikken på billedflaten. Slik inkorporerte hun både det nonfigurative og abstrakte i et verk, som er et kjennetegn ved denne retningen. (Kilde)
Året 1955, da Granitt ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i Granitt II (IllI. 4), som ble ferdigstilt samme året.
Kunsthistorisk kontekst
Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med kontinuiteten av den norske etterkrigstradisjonen, som baserte seg på gjenkjennelige motiv på slutten av 1940-tallet.[10] Under andre verdenskrig ble modernistisk kunst, her blant annet abstrakt og nonfigurativ kunst, undertrykket under nazi-styret i flere europeiske land. De definerte det som Entartete Kunst (Norsk: utartet kunst), og skulle bli tilsidesatt med mål om å oppløfte tradisjonelle motiver, det vil si gjenkjennelige motiver.[11] Dermed fikk nonfigurativ - og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i blant annet Spania og Frankrike. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte derfor til at hun mottok impulser fra disse opprørske kunstretningene. Dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter med sin utenlandske innflytelse spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt å utviske skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge.
Litteraturliste
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998.
https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-00605-1988
Holm-Johnsen, Hanne. «Inger Sitter». Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 07.09.2021: https://nkl.snl.no/Inger_Sitter
Nasjonalmuseet, «Sitter, Granitt.» u.å. Oppsøkt 06.09.21: https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/object/MS-01454-1988
Undheim, Bjørg Marit, «Dyptrykk – akvatint», RBR-Rapport. u.å. Oppsøkt 06.09.21: http://www.rbr-rapport.no/layout/set/print/Teknikker/Dyptrykk%20-%20akvatint
Store Norske Leksikon online. S.v "Kobberstikk". Oppsøkt. 07.09.2021: https://snl.no/kobberstikk
Nyaas, ToneLyngstad. Danbolt, Gunnar. Røed, Kjetil. 2016. Inger Sitter - Pioneren. Oslo: Orfeus Publishing. s.9
Peter Anker, Ole Henrik Moe. 1987. Inger Sitter. Oslo: Schibsteds Forlag. s. 10-14
Hellandsjø, Karin, Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965
Referanseliste
- ↑ https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-00605-1988
- ↑ Holm-Johnsen, Hanne. «Inger Sitter». Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 07.09.2021. https://nkl.snl.no/Inger_Sitter
- ↑ Nasjonalmuseet, «Sitter, Granitt.» u.å. Oppsøkt 06.09.21. https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/object/MS-01454-1988
- ↑ Undheim, Bjørg Marit, «Dyptrykk – akvatint», RBR-Rapport. u.å. Oppsøkt 06.09.21. http://www.rbr-rapport.no/layout/set/print/Teknikker/Dyptrykk%20-%20akvatint
- ↑ Store Norske Leksikon online. S.v. «kobberstikk». Oppsøkt. 07.09.2021. https://snl.no/kobberstikk
- ↑ Nyaas, Tone Lyngstad. Danbolt, Gunnar. Røed, Kjetil. 2016. Inger Sitter - Pioneren. Oslo: Orfeus Publishing. s. 9
- ↑ Nyaas, Tone Lyngstad. Danbolt, Gunnar. Røed, Kjetil. 2016. Inger Sitter - Pioneren. Oslo: Orfeus Publishing. s. 9
- ↑ https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091806029?page=15
- ↑ Danbolt, Gunnar. 2015. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtia til i dag. Oslo: Det norske Samlaget. s. 308
- ↑ Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998.
- ↑ Hellandsjø, Karin, Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965,
