Forskjell mellom versjoner av «Granitt»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Litteraturliste)
(Kunsthistorisk kontekst)
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 18: Linje 18:
 
== Atelier 17 og lyrisk abstraksjon ==
 
== Atelier 17 og lyrisk abstraksjon ==
  
I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde ''Granitt''. I Paris møtte hun flere innflytelsesrike kunstnere, blant annet Picasso og Dali.<ref>Anker og Moe (1987, 12)</ref> Dette fikk en påvirkning på hennes kunstneriske uttrykk, ettersom hun fikk en større forståelse for nonfigurativ og abstrakt kunst.<ref>Anker og Moe (1987, 15)</ref> På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom abstrakt og nonfigurativ kunst i Paris. Derimot var skillet mer tydelig i Norge: abstrakt kunst tok utgangspunkt i noe konkret for å så bli abstrahert, mens nonfigurativ kunst fokuserte mest på de formale elementene,<ref>Danbolt, (2015, 308)</ref> som vil si at samspillet mellom linjer, farger og komposisjon utgjør dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skillet, som Inger Sitter opplevde i det Parisiske kunstlandskapet, pekte henne mot retningen lyrisk abstraksjon. Sitter sin kunst tok ofte utgangspunkt i naturen, for å så samtidig kunne tolkes som et konkretistisk bilde, der de formale elementene utgjør dynamikken på billedflaten. Slik inkorporerte hun både det nonfigurative og abstrakte i et verk, som er et kjennetegn ved denne retningen<ref>Danbolt (2015), </ref>.     
+
I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde ''Granitt''. I Paris møtte hun flere innflytelsesrike kunstnere, blant annet Picasso og Dali.<ref>Anker og Moe (1987, 12)</ref> Dette fikk en påvirkning på hennes kunstneriske uttrykk, ettersom hun fikk en større forståelse for nonfigurativ og abstrakt kunst.<ref>Anker og Moe (1987, 15)</ref> På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom abstrakt og nonfigurativ kunst i Paris. Derimot var skillet mer tydelig i Norge: abstrakt kunst tok utgangspunkt i noe konkret for å så bli abstrahert, mens nonfigurativ kunst fokuserte mest på de formale elementene,<ref>Danbolt, (2015, 308)</ref> som vil si at samspillet mellom linjer, farger og komposisjon utgjør dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skillet, som Inger Sitter opplevde i det Parisiske kunstlandskapet, pekte henne mot retningen lyrisk abstraksjon. Sitter sin kunst tok ofte utgangspunkt i naturen, for å så samtidig kunne tolkes som et konkretistisk bilde, der de formale elementene utgjør dynamikken på billedflaten. Slik inkorporerte hun både det nonfigurative og abstrakte i et verk, som er et kjennetegn ved denne retningen<ref>Danbolt (2015, 318) </ref>.     
 
[[Fil:GranittII.jpg|miniatyr|Ill. 3: Inger Sitter, ''Granitt II,'' 1955. Streketsning og fargeakvatint, 296 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.|337x337px]]
 
[[Fil:GranittII.jpg|miniatyr|Ill. 3: Inger Sitter, ''Granitt II,'' 1955. Streketsning og fargeakvatint, 296 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.|337x337px]]
 
Året 1955, da ''Granitt'' ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i ''Granitt II'' (Ill. 3)'','' som ble ferdigstilt samme året.   
 
Året 1955, da ''Granitt'' ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i ''Granitt II'' (Ill. 3)'','' som ble ferdigstilt samme året.   
 
== Kunsthistorisk kontekst ==
 
== Kunsthistorisk kontekst ==
Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med den norske etterkrigstradisjonen, som baserte seg på gjenkjennelige motiver på slutten av 1940-tallet.<ref>Danbolt (1998, sidetall)  </ref> Under andre verdenskrig definerte nazistene all ikke-naturalistisk kunst som ''Entartete Kunst'' (Norsk: utartet kunst), og illegaliserte det med mål om å oppløfte klassisk og naturalistisk kunst med gjenkjennelige motiver. Entartete Kunst innebar ulike former for modernistisk kunst, slik som nonfigurativ og abstrakt kunst. Som et resultat av denne kunstundertrykkelsen, fikk nonfigurativ og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i land som blant annet Spania og Frankrike. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte derfor til at hun mottok impulser fra disse opprørske kunstretningene. Dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter, med sin utenlandske innflytelse, spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt utviskningen av skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge.<ref>Nyaas, Tone Lyngstad. 2016. 7. </ref>             
+
Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med den norske etterkrigstradisjonen, som baserte seg på gjenkjennelige motiver på slutten av 1940-tallet.<ref name=":1">Danbolt (2015, 308)  </ref> Under andre verdenskrig definerte nazistene all ikke-naturalistisk kunst som ''Entartete Kunst'' (Norsk: utartet kunst), og illegaliserte det med mål om å oppløfte klassisk og naturalistisk kunst med gjenkjennelige motiver<ref>Hellandsjø (1978, 20)</ref>. Entartete Kunst innebar ulike former for modernistisk kunst, slik som nonfigurativ og abstrakt kunst. Som et resultat av denne kunstundertrykkelsen, fikk nonfigurativ og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i land som blant annet Spania og Frankrike<ref name=":1" />. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte derfor til at hun mottok impulser fra disse opprørske kunstretningene. Dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter, med sin utenlandske innflytelse, spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt utviskningen av skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge.<ref>Nyaas, Tone Lyngstad. 2016. 7. </ref>             
  
 
== Litteraturliste ==
 
== Litteraturliste ==
Danbolt, Gunnar. 2015. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, .
+
Danbolt, Gunnar. 2015. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget
 +
 
 +
Hellandsjø, Karin. 1978. ''Jacob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965.'' Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
  
 
Holm-Johnsen, Hanne. «Inger Sitter». ''Norsk kunstnerleksikon'' ''online,'' oppsøkt 07.09.2021: https://nkl.snl.no/Inger_Sitter
 
Holm-Johnsen, Hanne. «Inger Sitter». ''Norsk kunstnerleksikon'' ''online,'' oppsøkt 07.09.2021: https://nkl.snl.no/Inger_Sitter
Linje 31: Linje 33:
 
Nasjonalmuseet, «Sitter, Granitt.» u.å. Lest 06.09.21: https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/object/MS-01454-1988
 
Nasjonalmuseet, «Sitter, Granitt.» u.å. Lest 06.09.21: https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/object/MS-01454-1988
  
Undheim, Bjørg Marit, «Dyptrykk – akvatint», ''RBR-Rapport''. u.å. Lest 06.09.21: http://www.rbr-rapport.no/layout/set/print/Teknikker/Dyptrykk%20-%20akvatint
+
Nyaas, ToneLyngstad. Danbolt, Gunnar. Røed, Kjetil. 2016. ''Inger Sitter - Pioneren.'' Oslo: Orfeus Publishing. s. 9
 +
 
 +
Peter Anker, Ole Henrik Moe. 1987. ''Inger Sitter.'' Oslo: Schibsteds Forlag. s. 10-15
  
 
''Store Norske Leksikon online.'' S.v "Kobberstikk"''.'' Lest 07.09.2021: https://snl.no/kobberstikk
 
''Store Norske Leksikon online.'' S.v "Kobberstikk"''.'' Lest 07.09.2021: https://snl.no/kobberstikk
  
Nyaas, ToneLyngstad. Danbolt, Gunnar. Røed, Kjetil. 2016. ''Inger Sitter - Pioneren.'' Oslo: Orfeus Publishing. s.
+
Undheim, Bjørg Marit, «Dyptrykk – akvatint», ''RBR-Rapport''. u.å. Lest 06.09.21: http://www.rbr-rapport.no/layout/set/print/Teknikker/Dyptrykk%20-%20akvatint
 
 
Peter Anker, Ole Henrik Moe. 1987. ''Inger Sitter.'' Oslo: Schibsteds Forlag. s. 10-14
 
  
 
== Referanseliste ==
 
== Referanseliste ==

Nåværende revisjon fra 26. okt. 2021 kl. 01:17

Granitt (Ill.1) er et grafisk verk laget av den norske billedkunstneren Inger Sitter. Verket ble ferdigstilt i 1955, og dimensjonene er 245 x 392 mm. Det finnes i 20 eksemplarer og er en del av Nasjonalmuseets samlinger, overført fra Riksgalleriet i 1988.[1] Sitter har arbeidet med varierte former for billedkunst, og jobbet med alt fra figurative oljemalerier til abstrakte trykk, slik som Granitt. Motivet i verket viser oss noe som ikke er umiddelbart gjenkjennelig, dermed kategoriseres verket som abstrakt kunst.
Ill.1: Inger Sitter, Granitt, 1955. Kobberstikk og etsning, 245 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.

Granitt, som en del av hennes ouevre, var med på å skape debatten om abstrakt og nonfigurativ kunst i Norge på 1950-tallet.[2]

Motiv og formale elementer

Granitt er et trykk bestående av sorte og grå linjer og former, der formene kan minne om geometriske figurer. Vi finner også overlappende felt som varierer i sine grånyanser. På venstre side av billedflaten finner vi partier der den hvite bakgrunnen er synlig, blant dette finner vi også et felt (Ill.2) som har de mest tydelige overlappingene og variasjon av rette og kurvede linjer. Dette feltet avkutter noe som kan likne trådformasjoner som strekker seg, utspent nesten, oppover billedflaten helt til venstre. Beveger vi oss til høyre siden av billedflaten finner vi et stort felt i en særlig mørk nyanse av grått, under dette feltet finner vi flere større overlappinger som fremstår mer kurvet i konturen. De overlappende feltene på høyre side av billedflaten kan minne om tykke, maleriske, penselstrøk, som gir det et mykere uttrykk. Dette viser oss en formal todeling, gjennom kontrasten til den venstre billedflaten sitt hardere uttrykk, grunnet sine skarpe linjer.

Kombinasjon av dyptrykkteknikker

Sitter tar kun i bruk sort og nyanser av grå, og utnytter det hvite arket i sin komposisjon. Ved fraværet av farger er det kun grånyansene, den hvite bakgrunnen og innslagene av sorte linjer og streker som skaper en dynamikk på billedflaten. Disse nyanseringene ble skapt gjennom en grafisk blandingsteknikk.[3] For å gi verket de grånyanserte overlappingene, er det teknikken akvatintsetsning som har blitt brukt,[4] en teknikk vel egnet til å skape jevne trykk fra mørkt grå til lysere valører. De markante, sorte linjene som varierer i tykkelse, er skapt med kobberstikk. Teknikken tillater denne variasjonen av tykkelse, gjennom ulik vinkling og trykk av redskapet som brukes til å gravere kobberplaten.[5] Teknikken krysskravering, en teknikk innen kobberstikk, har bidratt til at feltet som er balansert mellom rått papir på verkets venstre billedflate, innehar små tynne streker, som i sin tetthet også skaper flere overlappinger av grånyanser. Helt til venstre på billedflaten finner vi linjeformasjoner, der de mer tydelige linjene er skapt med kobberstikk, mens bruken av krysskravering skaper en form for skygge til disse linjene. Slik snakker feltene på venstre side av motivet sammen gjennom sine materielle likheter.
Ill. 2: Inger Sitter, -eget utsnitt, Granitt, 1955. Kobberstikk og etsning, 245 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.

Dybdeperspektiv

Som nevnt, har Granitt en formal todeling, men todelingen faller ikke i midtaksen av motivet. Det jevne, mørknyanserte feltet på verkets høyre billedflate tar opp en større del av motivet enn feltene med den hvite bakgrunnsfargen. Denne størrelseskontrasten skaper et rom som virker til å ha det mørke feltet i forgrunnen, og at det dynamiske feltet (Ill.2) er plassert i bakgrunnen. Perspektivet ser ut til å bevege seg innover fra den høyre siden av billedflaten, og det skapes en dybde i motivet. Allikevel, trekkes ikke blikket umiddelbart mot verkets høyre side først. Det dynamiske feltet til venstre er, i takt med en kontrast til den hvite bakgrunnen, plassert i det gyldne snitt. Slik kan man kalle dette feltet for motivets blikkfang. Til sammen gir den varierte materialebruken, dybdeperspektivet og kontrasten mellom det harde og det myke utseende, verket et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.

Assosiasjoner til bergartenes egenskaper

Granitt har ikke et billedspråk som er umiddelbart gjenkjennelig, derfor er tittelen sentral for å kunne tolke motivet. Nedslipt syenitt og granitt er det svaberg består av, så tittelen fungerer på denne måten som en pekepinn mot dette. Svabergsformasjoner er et gjentagende tema i Sitters kunst, da hun var sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold,[6] som var der hun vokste opp. Kunstverket har en organisk form der det henter detaljinspirasjonen fra naturen. Granitt er i utgangspunktet en skarp og hard bergart, men fikk et myknet utseende under istiden, der overflaten ble slipt ned av isbreer.[6]Dette blir gjenspeilet i variasjonen av de myke konturene og de harde linjene. Avrundingen og de overlappede strekene kan gi assosiasjoner til mønstret som finnes i svaberg. Vi kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår, der den har en overgang hvor det harde går mot et mykere uttrykk. Vi kan også se på blandingen av det dynamiske uttrykket ved de overlappene feltene, sammen med de kurvede linjene og konturene, som Sitters subjektive inntrykk av et kystlandskap. Havet og dets bevegelige dynamikk spiller sammen med det rolige og konstante berget. I tillegg kan fraværet av farger enkelt referere til gråtonene i bergarter, og kan skape det samme kalde og harde inntrykket berg gir. Slik kan det perspektiviske aspektet av motivet, som vi finner ved overlappingene av forgrunnen og bakgrunnen, videre knyttes til bergformasjoner. Følelsen en får av å stå på toppen av et svaberg og se hvordan det kurvede berget varierer i dybde og høyde, for så å forsvinne ned i havet.

Atelier 17 og lyrisk abstraksjon

I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde Granitt. I Paris møtte hun flere innflytelsesrike kunstnere, blant annet Picasso og Dali.[7] Dette fikk en påvirkning på hennes kunstneriske uttrykk, ettersom hun fikk en større forståelse for nonfigurativ og abstrakt kunst.[8] På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom abstrakt og nonfigurativ kunst i Paris. Derimot var skillet mer tydelig i Norge: abstrakt kunst tok utgangspunkt i noe konkret for å så bli abstrahert, mens nonfigurativ kunst fokuserte mest på de formale elementene,[9] som vil si at samspillet mellom linjer, farger og komposisjon utgjør dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skillet, som Inger Sitter opplevde i det Parisiske kunstlandskapet, pekte henne mot retningen lyrisk abstraksjon. Sitter sin kunst tok ofte utgangspunkt i naturen, for å så samtidig kunne tolkes som et konkretistisk bilde, der de formale elementene utgjør dynamikken på billedflaten. Slik inkorporerte hun både det nonfigurative og abstrakte i et verk, som er et kjennetegn ved denne retningen[10].

Ill. 3: Inger Sitter, Granitt II, 1955. Streketsning og fargeakvatint, 296 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.

Året 1955, da Granitt ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i Granitt II (Ill. 3), som ble ferdigstilt samme året.

Kunsthistorisk kontekst

Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med den norske etterkrigstradisjonen, som baserte seg på gjenkjennelige motiver på slutten av 1940-tallet.[11] Under andre verdenskrig definerte nazistene all ikke-naturalistisk kunst som Entartete Kunst (Norsk: utartet kunst), og illegaliserte det med mål om å oppløfte klassisk og naturalistisk kunst med gjenkjennelige motiver[12]. Entartete Kunst innebar ulike former for modernistisk kunst, slik som nonfigurativ og abstrakt kunst. Som et resultat av denne kunstundertrykkelsen, fikk nonfigurativ og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i land som blant annet Spania og Frankrike[11]. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte derfor til at hun mottok impulser fra disse opprørske kunstretningene. Dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter, med sin utenlandske innflytelse, spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt utviskningen av skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge.[13]

Litteraturliste

Danbolt, Gunnar. 2015. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget

Hellandsjø, Karin. 1978. Jacob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Holm-Johnsen, Hanne. «Inger Sitter». Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 07.09.2021: https://nkl.snl.no/Inger_Sitter

Nasjonalmuseet, «Sitter, Granitt.» u.å. Lest 06.09.21: https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/object/MS-01454-1988

Nyaas, ToneLyngstad. Danbolt, Gunnar. Røed, Kjetil. 2016. Inger Sitter - Pioneren. Oslo: Orfeus Publishing. s. 9

Peter Anker, Ole Henrik Moe. 1987. Inger Sitter. Oslo: Schibsteds Forlag. s. 10-15

Store Norske Leksikon online. S.v "Kobberstikk". Lest 07.09.2021: https://snl.no/kobberstikk

Undheim, Bjørg Marit, «Dyptrykk – akvatint», RBR-Rapport. u.å. Lest 06.09.21: http://www.rbr-rapport.no/layout/set/print/Teknikker/Dyptrykk%20-%20akvatint

Referanseliste

  1. Nasjonalmuseet, s.v. "Granitt"
  2. Norsk kunstnerleksikon online, s.v. «Inger Sitter»
  3. Nasjonalmuseet, s.v. «Sitter, Granitt.»
  4. Undheim, «Dyptrykk – akvatint», Lest 06.09.21
  5. SNL, s.v. «Kobberstikk»
  6. 6,0 6,1 Nyaas, Danbolt og Røed (2016, 9)
  7. Anker og Moe (1987, 12)
  8. Anker og Moe (1987, 15)
  9. Danbolt, (2015, 308)
  10. Danbolt (2015, 318)
  11. 11,0 11,1 Danbolt (2015, 308)
  12. Hellandsjø (1978, 20)
  13. Nyaas, Tone Lyngstad. 2016. 7.

Eksterne lenker

https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-00605-1988