https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Granitt&feed=atom&action=historyGranitt - Revisjonshistorikk2024-03-29T06:04:50ZRevisjonshistorikk for denne sidenMediaWiki 1.27.4https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Granitt&diff=17101&oldid=prevMarthair@uio.no: /* Kunsthistorisk kontekst */2021-10-26T00:17:31Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Kunsthistorisk kontekst</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 26. okt. 2021 kl. 00:17</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l18" >Linje 18:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 18:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Atelier 17 og lyrisk abstraksjon ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Atelier 17 og lyrisk abstraksjon ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde ''Granitt''. I Paris møtte hun flere innflytelsesrike kunstnere, blant annet Picasso og Dali.<ref>Anker og Moe (1987, 12)</ref> Dette fikk en påvirkning på hennes kunstneriske uttrykk, ettersom hun fikk en større forståelse for nonfigurativ og abstrakt kunst.<ref>Anker og Moe (1987, 15)</ref> På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom abstrakt og nonfigurativ kunst i Paris. Derimot var skillet mer tydelig i Norge: abstrakt kunst tok utgangspunkt i noe konkret for å så bli abstrahert, mens nonfigurativ kunst fokuserte mest på de formale elementene,<ref>Danbolt, (2015, 308)</ref> som vil si at samspillet mellom linjer, farger og komposisjon utgjør dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skillet, som Inger Sitter opplevde i det Parisiske kunstlandskapet, pekte henne mot retningen lyrisk abstraksjon. Sitter sin kunst tok ofte utgangspunkt i naturen, for å så samtidig kunne tolkes som et konkretistisk bilde, der de formale elementene utgjør dynamikken på billedflaten. Slik inkorporerte hun både det nonfigurative og abstrakte i et verk, som er et kjennetegn ved denne retningen<ref>Danbolt (2015)<del class="diffchange diffchange-inline">, </del></ref>.     </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde ''Granitt''. I Paris møtte hun flere innflytelsesrike kunstnere, blant annet Picasso og Dali.<ref>Anker og Moe (1987, 12)</ref> Dette fikk en påvirkning på hennes kunstneriske uttrykk, ettersom hun fikk en større forståelse for nonfigurativ og abstrakt kunst.<ref>Anker og Moe (1987, 15)</ref> På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom abstrakt og nonfigurativ kunst i Paris. Derimot var skillet mer tydelig i Norge: abstrakt kunst tok utgangspunkt i noe konkret for å så bli abstrahert, mens nonfigurativ kunst fokuserte mest på de formale elementene,<ref>Danbolt, (2015, 308)</ref> som vil si at samspillet mellom linjer, farger og komposisjon utgjør dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skillet, som Inger Sitter opplevde i det Parisiske kunstlandskapet, pekte henne mot retningen lyrisk abstraksjon. Sitter sin kunst tok ofte utgangspunkt i naturen, for å så samtidig kunne tolkes som et konkretistisk bilde, der de formale elementene utgjør dynamikken på billedflaten. Slik inkorporerte hun både det nonfigurative og abstrakte i et verk, som er et kjennetegn ved denne retningen<ref>Danbolt (2015<ins class="diffchange diffchange-inline">, 318</ins>) </ref>.     </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:GranittII.jpg|miniatyr|Ill. 3: Inger Sitter, ''Granitt II,'' 1955. Streketsning og fargeakvatint, 296 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.|337x337px]]</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:GranittII.jpg|miniatyr|Ill. 3: Inger Sitter, ''Granitt II,'' 1955. Streketsning og fargeakvatint, 296 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.|337x337px]]</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Året 1955, da ''Granitt'' ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i ''Granitt II'' (Ill. 3)'','' som ble ferdigstilt samme året.   </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Året 1955, da ''Granitt'' ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i ''Granitt II'' (Ill. 3)'','' som ble ferdigstilt samme året.   </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kunsthistorisk kontekst ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kunsthistorisk kontekst ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med den norske etterkrigstradisjonen, som baserte seg på gjenkjennelige motiver på slutten av 1940-tallet.<ref name=":1">Danbolt (2015, <del class="diffchange diffchange-inline">sidetall</del>)  </ref> Under andre verdenskrig definerte nazistene all ikke-naturalistisk kunst som ''Entartete Kunst'' (Norsk: utartet kunst), og illegaliserte det med mål om å oppløfte klassisk og naturalistisk kunst med gjenkjennelige motiver<ref><del class="diffchange diffchange-inline">Hellandjø </del>(1978<del class="diffchange diffchange-inline">)</del>, 20</ref>. Entartete Kunst innebar ulike former for modernistisk kunst, slik som nonfigurativ og abstrakt kunst. Som et resultat av denne kunstundertrykkelsen, fikk nonfigurativ og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i land som blant annet Spania og Frankrike<ref name=":1" />. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte derfor til at hun mottok impulser fra disse opprørske kunstretningene. Dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter, med sin utenlandske innflytelse, spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt utviskningen av skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge.<ref>Nyaas, Tone Lyngstad. 2016. 7. </ref>             </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med den norske etterkrigstradisjonen, som baserte seg på gjenkjennelige motiver på slutten av 1940-tallet.<ref name=":1">Danbolt (2015, <ins class="diffchange diffchange-inline">308</ins>)  </ref> Under andre verdenskrig definerte nazistene all ikke-naturalistisk kunst som ''Entartete Kunst'' (Norsk: utartet kunst), og illegaliserte det med mål om å oppløfte klassisk og naturalistisk kunst med gjenkjennelige motiver<ref><ins class="diffchange diffchange-inline">Hellandsjø </ins>(1978, 20<ins class="diffchange diffchange-inline">)</ins></ref>. Entartete Kunst innebar ulike former for modernistisk kunst, slik som nonfigurativ og abstrakt kunst. Som et resultat av denne kunstundertrykkelsen, fikk nonfigurativ og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i land som blant annet Spania og Frankrike<ref name=":1" />. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte derfor til at hun mottok impulser fra disse opprørske kunstretningene. Dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter, med sin utenlandske innflytelse, spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt utviskningen av skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge.<ref>Nyaas, Tone Lyngstad. 2016. 7. </ref>             </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteraturliste ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteraturliste ==</div></td></tr>
</table>Marthair@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Granitt&diff=16971&oldid=prevMarthair@uio.no: /* Litteraturliste */2021-10-25T13:59:47Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Litteraturliste</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 13:59</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l35" >Linje 35:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 35:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Nyaas, ToneLyngstad. Danbolt, Gunnar. Røed, Kjetil. 2016. ''Inger Sitter - Pioneren.'' Oslo: Orfeus Publishing. s. 9</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Nyaas, ToneLyngstad. Danbolt, Gunnar. Røed, Kjetil. 2016. ''Inger Sitter - Pioneren.'' Oslo: Orfeus Publishing. s. 9</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Peter Anker, Ole Henrik Moe. 1987. ''Inger Sitter.'' Oslo: Schibsteds Forlag. s. 10-<del class="diffchange diffchange-inline">14</del></div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Peter Anker, Ole Henrik Moe. 1987. ''Inger Sitter.'' Oslo: Schibsteds Forlag. s. 10-<ins class="diffchange diffchange-inline">15</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Store Norske Leksikon online.'' S.v "Kobberstikk"''.'' Lest 07.09.2021: https://snl.no/kobberstikk</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Store Norske Leksikon online.'' S.v "Kobberstikk"''.'' Lest 07.09.2021: https://snl.no/kobberstikk</div></td></tr>
</table>Marthair@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Granitt&diff=16970&oldid=prevMarthair@uio.no: /* Kunsthistorisk kontekst */2021-10-25T13:57:10Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Kunsthistorisk kontekst</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 13:57</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l22" >Linje 22:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 22:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Året 1955, da ''Granitt'' ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i ''Granitt II'' (Ill. 3)'','' som ble ferdigstilt samme året.   </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Året 1955, da ''Granitt'' ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i ''Granitt II'' (Ill. 3)'','' som ble ferdigstilt samme året.   </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kunsthistorisk kontekst ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kunsthistorisk kontekst ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med den norske etterkrigstradisjonen, som baserte seg på gjenkjennelige motiver på slutten av 1940-tallet.<ref>Danbolt (<del class="diffchange diffchange-inline">1998</del>, sidetall)  </ref> Under andre verdenskrig definerte nazistene all ikke-naturalistisk kunst som ''Entartete Kunst'' (Norsk: utartet kunst), og illegaliserte det med mål om å oppløfte klassisk og naturalistisk kunst med gjenkjennelige motiver. Entartete Kunst innebar ulike former for modernistisk kunst, slik som nonfigurativ og abstrakt kunst. Som et resultat av denne kunstundertrykkelsen, fikk nonfigurativ og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i land som blant annet Spania og Frankrike. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte derfor til at hun mottok impulser fra disse opprørske kunstretningene. Dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter, med sin utenlandske innflytelse, spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt utviskningen av skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge.<ref>Nyaas, Tone Lyngstad. 2016. 7. </ref>             </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med den norske etterkrigstradisjonen, som baserte seg på gjenkjennelige motiver på slutten av 1940-tallet.<ref <ins class="diffchange diffchange-inline">name=":1"</ins>>Danbolt (<ins class="diffchange diffchange-inline">2015</ins>, sidetall)  </ref> Under andre verdenskrig definerte nazistene all ikke-naturalistisk kunst som ''Entartete Kunst'' (Norsk: utartet kunst), og illegaliserte det med mål om å oppløfte klassisk og naturalistisk kunst med gjenkjennelige motiver<ins class="diffchange diffchange-inline"><ref>Hellandjø (1978), 20</ref></ins>. Entartete Kunst innebar ulike former for modernistisk kunst, slik som nonfigurativ og abstrakt kunst. Som et resultat av denne kunstundertrykkelsen, fikk nonfigurativ og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i land som blant annet Spania og Frankrike<ins class="diffchange diffchange-inline"><ref name=":1" /></ins>. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte derfor til at hun mottok impulser fra disse opprørske kunstretningene. Dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter, med sin utenlandske innflytelse, spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt utviskningen av skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge.<ref>Nyaas, Tone Lyngstad. 2016. 7. </ref>             </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteraturliste ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteraturliste ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Danbolt, Gunnar. 2015. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, .</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Danbolt, Gunnar. 2015. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">Hellandsjø</ins>, <ins class="diffchange diffchange-inline">Karin</ins>. <ins class="diffchange diffchange-inline">1978. ''Jacob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965.'' Oslo: Gyldendal Norsk Forlag</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Holm-Johnsen, Hanne. «Inger Sitter». ''Norsk kunstnerleksikon'' ''online,'' oppsøkt 07.09.2021: https://nkl.snl.no/Inger_Sitter</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Holm-Johnsen, Hanne. «Inger Sitter». ''Norsk kunstnerleksikon'' ''online,'' oppsøkt 07.09.2021: https://nkl.snl.no/Inger_Sitter</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l31" >Linje 31:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 33:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Nasjonalmuseet, «Sitter, Granitt.» u.å. Lest 06.09.21: https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/object/MS-01454-1988</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Nasjonalmuseet, «Sitter, Granitt.» u.å. Lest 06.09.21: https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/object/MS-01454-1988</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del class="diffchange diffchange-inline">Undheim</del>, <del class="diffchange diffchange-inline">Bjørg Marit</del>, <del class="diffchange diffchange-inline">«Dyptrykk – akvatint»</del>,<del class="diffchange diffchange-inline"> </del>''<del class="diffchange diffchange-inline">RBR</del>-<del class="diffchange diffchange-inline">Rapport</del>''. <del class="diffchange diffchange-inline">u</del>.<del class="diffchange diffchange-inline">å</del>. <del class="diffchange diffchange-inline">Lest 06</del>.<del class="diffchange diffchange-inline">09</del>.<del class="diffchange diffchange-inline">21</del>: <del class="diffchange diffchange-inline">http://www</del>.<del class="diffchange diffchange-inline">rbr-rapport</del>.<del class="diffchange diffchange-inline">no/layout/set/print/Teknikker/Dyptrykk%20</del>-<del class="diffchange diffchange-inline">%20akvatint</del></div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">Nyaas</ins>, <ins class="diffchange diffchange-inline">ToneLyngstad. Danbolt</ins>, <ins class="diffchange diffchange-inline">Gunnar. Røed</ins>, <ins class="diffchange diffchange-inline">Kjetil. 2016. </ins>''<ins class="diffchange diffchange-inline">Inger Sitter </ins>- <ins class="diffchange diffchange-inline">Pioneren.</ins>'' <ins class="diffchange diffchange-inline">Oslo: Orfeus Publishing</ins>. <ins class="diffchange diffchange-inline">s</ins>. <ins class="diffchange diffchange-inline">9</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">Peter Anker, Ole Henrik Moe</ins>. <ins class="diffchange diffchange-inline">1987</ins>. <ins class="diffchange diffchange-inline">''Inger Sitter</ins>.<ins class="diffchange diffchange-inline">'' Oslo</ins>: <ins class="diffchange diffchange-inline">Schibsteds Forlag</ins>. <ins class="diffchange diffchange-inline">s</ins>. <ins class="diffchange diffchange-inline">10</ins>-<ins class="diffchange diffchange-inline">14</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Store Norske Leksikon online.'' S.v "Kobberstikk"''.'' Lest 07.09.2021: https://snl.no/kobberstikk</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Store Norske Leksikon online.'' S.v "Kobberstikk"''.'' Lest 07.09.2021: https://snl.no/kobberstikk</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del class="diffchange diffchange-inline">Nyaas</del>, <del class="diffchange diffchange-inline">ToneLyngstad. Danbolt</del>, <del class="diffchange diffchange-inline">Gunnar. Røed</del>, <del class="diffchange diffchange-inline">Kjetil. 2016. </del>''<del class="diffchange diffchange-inline">Inger Sitter </del>- <del class="diffchange diffchange-inline">Pioneren.</del>'' <del class="diffchange diffchange-inline">Oslo: Orfeus Publishing</del>. <del class="diffchange diffchange-inline">s</del>. <del class="diffchange diffchange-inline">9  </del></div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">Undheim</ins>, <ins class="diffchange diffchange-inline">Bjørg Marit</ins>, <ins class="diffchange diffchange-inline">«Dyptrykk – akvatint»</ins>,<ins class="diffchange diffchange-inline"> </ins>''<ins class="diffchange diffchange-inline">RBR</ins>-<ins class="diffchange diffchange-inline">Rapport</ins>''. <ins class="diffchange diffchange-inline">u</ins>.<ins class="diffchange diffchange-inline">å</ins>. <ins class="diffchange diffchange-inline">Lest 06</ins>.<ins class="diffchange diffchange-inline">09</ins>.<ins class="diffchange diffchange-inline">21: http</ins>:<ins class="diffchange diffchange-inline">//www</ins>.<ins class="diffchange diffchange-inline">rbr-rapport</ins>.<ins class="diffchange diffchange-inline">no/layout/set/print/Teknikker/Dyptrykk%20</ins>-<ins class="diffchange diffchange-inline">%20akvatint</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del class="diffchange diffchange-inline">Peter Anker, Ole Henrik Moe</del>. <del class="diffchange diffchange-inline">1987</del>. <del class="diffchange diffchange-inline">''Inger Sitter</del>.<del class="diffchange diffchange-inline">'' Oslo</del>: <del class="diffchange diffchange-inline">Schibsteds Forlag</del>. <del class="diffchange diffchange-inline">s</del>. <del class="diffchange diffchange-inline">10</del>-<del class="diffchange diffchange-inline">14 </del></div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Referanseliste ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Referanseliste ==</div></td></tr>
</table>Marthair@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Granitt&diff=16967&oldid=prevMarthair@uio.no: /* Litteraturliste */2021-10-25T13:41:26Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Litteraturliste</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 13:41</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l25" >Linje 25:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 25:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteraturliste ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteraturliste ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, <del class="diffchange diffchange-inline">1998</del>.</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Danbolt, Gunnar<ins class="diffchange diffchange-inline">. 2015</ins>. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, .</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Holm-Johnsen, Hanne. «Inger Sitter». ''Norsk kunstnerleksikon'' ''online,'' oppsøkt 07.09.2021: https://nkl.snl.no/Inger_Sitter</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Holm-Johnsen, Hanne. «Inger Sitter». ''Norsk kunstnerleksikon'' ''online,'' oppsøkt 07.09.2021: https://nkl.snl.no/Inger_Sitter</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l38" >Linje 38:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 38:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Peter Anker, Ole Henrik Moe. 1987. ''Inger Sitter.'' Oslo: Schibsteds Forlag. s. 10-14  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Peter Anker, Ole Henrik Moe. 1987. ''Inger Sitter.'' Oslo: Schibsteds Forlag. s. 10-14  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Hellandsjø, Karin, ''Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965''</del></div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Referanseliste ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Referanseliste ==</div></td></tr>
</table>Marthair@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Granitt&diff=16965&oldid=prevMarthair@uio.no: /* Atelier 17 og lyrisk abstraksjon */2021-10-25T13:31:12Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Atelier 17 og lyrisk abstraksjon</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 13:31</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l18" >Linje 18:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 18:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Atelier 17 og lyrisk abstraksjon ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Atelier 17 og lyrisk abstraksjon ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde ''Granitt''. I Paris møtte hun flere innflytelsesrike kunstnere, blant annet Picasso og Dali.<ref>Anker og Moe (1987, 12)</ref> Dette fikk en påvirkning på hennes kunstneriske uttrykk, ettersom hun fikk en større forståelse for nonfigurativ og abstrakt kunst.<ref>Anker og Moe (1987, 15)</ref> På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom abstrakt og nonfigurativ kunst i Paris. Derimot var skillet mer tydelig i Norge: abstrakt kunst tok utgangspunkt i noe konkret for å så bli abstrahert, mens nonfigurativ kunst fokuserte mest på de formale elementene,<ref>Danbolt, (2015, 308)</ref> som vil si at samspillet mellom linjer, farger og komposisjon utgjør dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skillet, som Inger Sitter opplevde i det Parisiske kunstlandskapet, pekte henne mot retningen lyrisk abstraksjon. Sitter sin kunst tok ofte utgangspunkt i naturen, for å så samtidig kunne tolkes som et konkretistisk bilde, der de formale elementene utgjør dynamikken på billedflaten. Slik inkorporerte hun både det nonfigurative og abstrakte i et verk, som er et kjennetegn ved denne retningen<del class="diffchange diffchange-inline">. </del>(<del class="diffchange diffchange-inline">Kilde</del>)     </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde ''Granitt''. I Paris møtte hun flere innflytelsesrike kunstnere, blant annet Picasso og Dali.<ref>Anker og Moe (1987, 12)</ref> Dette fikk en påvirkning på hennes kunstneriske uttrykk, ettersom hun fikk en større forståelse for nonfigurativ og abstrakt kunst.<ref>Anker og Moe (1987, 15)</ref> På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom abstrakt og nonfigurativ kunst i Paris. Derimot var skillet mer tydelig i Norge: abstrakt kunst tok utgangspunkt i noe konkret for å så bli abstrahert, mens nonfigurativ kunst fokuserte mest på de formale elementene,<ref>Danbolt, (2015, 308)</ref> som vil si at samspillet mellom linjer, farger og komposisjon utgjør dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skillet, som Inger Sitter opplevde i det Parisiske kunstlandskapet, pekte henne mot retningen lyrisk abstraksjon. Sitter sin kunst tok ofte utgangspunkt i naturen, for å så samtidig kunne tolkes som et konkretistisk bilde, der de formale elementene utgjør dynamikken på billedflaten. Slik inkorporerte hun både det nonfigurative og abstrakte i et verk, som er et kjennetegn ved denne retningen<ins class="diffchange diffchange-inline"><ref>Danbolt </ins>(<ins class="diffchange diffchange-inline">2015</ins>)<ins class="diffchange diffchange-inline">, </ref>. </ins>     </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:GranittII.jpg|miniatyr|Ill. 3: Inger Sitter, ''Granitt II,'' 1955. Streketsning og fargeakvatint, 296 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.|337x337px]]</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:GranittII.jpg|miniatyr|Ill. 3: Inger Sitter, ''Granitt II,'' 1955. Streketsning og fargeakvatint, 296 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.|337x337px]]</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Året 1955, da ''Granitt'' ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i ''Granitt II'' (Ill. 3)'','' som ble ferdigstilt samme året.   </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Året 1955, da ''Granitt'' ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i ''Granitt II'' (Ill. 3)'','' som ble ferdigstilt samme året.   </div></td></tr>
</table>Marthair@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Granitt&diff=16964&oldid=prevMarthair@uio.no på 25. okt. 2021 kl. 13:272021-10-25T13:27:54Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 13:27</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14" >Linje 14:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som nevnt, har ''Granitt'' en formal todeling, men todelingen faller ikke i midtaksen av motivet. Det jevne, mørknyanserte feltet på verkets høyre billedflate tar opp en større del av motivet enn feltene med den hvite bakgrunnsfargen. Denne størrelseskontrasten skaper et rom som virker til å ha det mørke feltet i forgrunnen, og at det dynamiske feltet (Ill.2) er plassert i bakgrunnen. Perspektivet ser ut til å bevege seg innover fra den høyre siden av billedflaten, og det skapes en dybde i motivet. Allikevel, trekkes ikke blikket umiddelbart mot verkets høyre side først. Det dynamiske feltet til venstre er, i takt med en kontrast til den hvite bakgrunnen, plassert i det gyldne snitt. Slik kan man kalle dette feltet for motivets blikkfang. Til sammen gir den varierte materialebruken, dybdeperspektivet og kontrasten mellom det harde og det myke utseende, verket et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.         </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som nevnt, har ''Granitt'' en formal todeling, men todelingen faller ikke i midtaksen av motivet. Det jevne, mørknyanserte feltet på verkets høyre billedflate tar opp en større del av motivet enn feltene med den hvite bakgrunnsfargen. Denne størrelseskontrasten skaper et rom som virker til å ha det mørke feltet i forgrunnen, og at det dynamiske feltet (Ill.2) er plassert i bakgrunnen. Perspektivet ser ut til å bevege seg innover fra den høyre siden av billedflaten, og det skapes en dybde i motivet. Allikevel, trekkes ikke blikket umiddelbart mot verkets høyre side først. Det dynamiske feltet til venstre er, i takt med en kontrast til den hvite bakgrunnen, plassert i det gyldne snitt. Slik kan man kalle dette feltet for motivets blikkfang. Til sammen gir den varierte materialebruken, dybdeperspektivet og kontrasten mellom det harde og det myke utseende, verket et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.         </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Assosiasjoner til bergartenes egenskaper ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Assosiasjoner til bergartenes egenskaper ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Granitt'' har ikke et billedspråk som er umiddelbart gjenkjennelig, derfor er tittelen sentral for å kunne tolke motivet. Nedslipt syenitt og granitt er det svaberg består av, så tittelen fungerer på denne måten som en pekepinn mot dette. Svabergsformasjoner er et gjentagende tema i Sitters kunst, da hun var sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold,<ref name=":0">Nyaas, Danbolt og Røed (2016, 9) </ref> som var der hun vokste opp. Kunstverket har en organisk form der det henter detaljinspirasjonen fra naturen. Granitt er i utgangspunktet en skarp og hard bergart, men fikk et myknet utseende under istiden, der overflaten ble slipt ned av isbreer.<ref name=":0" />Dette blir gjenspeilet i variasjonen av de myke konturene og de harde linjene. Avrundingen og de overlappede strekene kan gi assosiasjoner til mønstret som finnes i svaberg. Vi kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår, der <del class="diffchange diffchange-inline">de kurvede, myke linjene blir dekket av de rette, skarpe konturene</del>. <del class="diffchange diffchange-inline"> </del>Vi kan også se på blandingen av det dynamiske uttrykket ved de overlappene feltene, sammen med de kurvede linjene og konturene, som Sitters subjektive inntrykk av et kystlandskap. Havet og dets bevegelige dynamikk spiller sammen med det rolige og konstante berget. I tillegg kan fraværet av farger enkelt referere til gråtonene i bergarter, og kan skape det samme kalde og harde inntrykket berg gir. Slik kan det perspektiviske aspektet av motivet, som vi finner ved overlappingene av forgrunnen og bakgrunnen, videre knyttes til bergformasjoner. Følelsen en får av å stå på toppen av et svaberg og se hvordan det kurvede berget varierer i dybde og høyde, for så å forsvinne ned i havet.  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Granitt'' har ikke et billedspråk som er umiddelbart gjenkjennelig, derfor er tittelen sentral for å kunne tolke motivet. Nedslipt syenitt og granitt er det svaberg består av, så tittelen fungerer på denne måten som en pekepinn mot dette. Svabergsformasjoner er et gjentagende tema i Sitters kunst, da hun var sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold,<ref name=":0">Nyaas, Danbolt og Røed (2016, 9) </ref> som var der hun vokste opp. Kunstverket har en organisk form der det henter detaljinspirasjonen fra naturen. Granitt er i utgangspunktet en skarp og hard bergart, men fikk et myknet utseende under istiden, der overflaten ble slipt ned av isbreer.<ref name=":0" />Dette blir gjenspeilet i variasjonen av de myke konturene og de harde linjene. Avrundingen og de overlappede strekene kan gi assosiasjoner til mønstret som finnes i svaberg. Vi kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår, der <ins class="diffchange diffchange-inline">den har en overgang hvor det harde går mot et mykere uttrykk</ins>. Vi kan også se på blandingen av det dynamiske uttrykket ved de overlappene feltene, sammen med de kurvede linjene og konturene, som Sitters subjektive inntrykk av et kystlandskap. Havet og dets bevegelige dynamikk spiller sammen med det rolige og konstante berget. I tillegg kan fraværet av farger enkelt referere til gråtonene i bergarter, og kan skape det samme kalde og harde inntrykket berg gir. Slik kan det perspektiviske aspektet av motivet, som vi finner ved overlappingene av forgrunnen og bakgrunnen, videre knyttes til bergformasjoner. Følelsen en får av å stå på toppen av et svaberg og se hvordan det kurvede berget varierer i dybde og høyde, for så å forsvinne ned i havet.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Atelier 17 og lyrisk abstraksjon ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Atelier 17 og lyrisk abstraksjon ==</div></td></tr>
</table>Marthair@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Granitt&diff=16957&oldid=prevMarthair@uio.no: /* Assosiasjoner til bergartenes egenskaper */2021-10-25T13:03:01Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Assosiasjoner til bergartenes egenskaper</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 13:03</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14" >Linje 14:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som nevnt, har ''Granitt'' en formal todeling, men todelingen faller ikke i midtaksen av motivet. Det jevne, mørknyanserte feltet på verkets høyre billedflate tar opp en større del av motivet enn feltene med den hvite bakgrunnsfargen. Denne størrelseskontrasten skaper et rom som virker til å ha det mørke feltet i forgrunnen, og at det dynamiske feltet (Ill.2) er plassert i bakgrunnen. Perspektivet ser ut til å bevege seg innover fra den høyre siden av billedflaten, og det skapes en dybde i motivet. Allikevel, trekkes ikke blikket umiddelbart mot verkets høyre side først. Det dynamiske feltet til venstre er, i takt med en kontrast til den hvite bakgrunnen, plassert i det gyldne snitt. Slik kan man kalle dette feltet for motivets blikkfang. Til sammen gir den varierte materialebruken, dybdeperspektivet og kontrasten mellom det harde og det myke utseende, verket et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.         </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som nevnt, har ''Granitt'' en formal todeling, men todelingen faller ikke i midtaksen av motivet. Det jevne, mørknyanserte feltet på verkets høyre billedflate tar opp en større del av motivet enn feltene med den hvite bakgrunnsfargen. Denne størrelseskontrasten skaper et rom som virker til å ha det mørke feltet i forgrunnen, og at det dynamiske feltet (Ill.2) er plassert i bakgrunnen. Perspektivet ser ut til å bevege seg innover fra den høyre siden av billedflaten, og det skapes en dybde i motivet. Allikevel, trekkes ikke blikket umiddelbart mot verkets høyre side først. Det dynamiske feltet til venstre er, i takt med en kontrast til den hvite bakgrunnen, plassert i det gyldne snitt. Slik kan man kalle dette feltet for motivets blikkfang. Til sammen gir den varierte materialebruken, dybdeperspektivet og kontrasten mellom det harde og det myke utseende, verket et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.         </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Assosiasjoner til bergartenes egenskaper ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Assosiasjoner til bergartenes egenskaper ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Granitt'' har ikke et billedspråk som er umiddelbart gjenkjennelig, derfor er tittelen sentral for å kunne tolke motivet. Nedslipt syenitt og granitt er det svaberg består av, så tittelen fungerer på denne måten som en pekepinn mot dette. Svabergsformasjoner er et gjentagende tema i Sitters kunst, da hun var sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold,<ref name=":0">Nyaas, Danbolt og Røed (2016, 9) </ref> som var der hun vokste opp. Kunstverket har en organisk form der det henter detaljinspirasjonen fra naturen. Granitt er i utgangspunktet en skarp og hard bergart, men fikk et myknet utseende under istiden, der overflaten ble slipt ned av isbreer.<ref name=":0" />Dette blir gjenspeilet i variasjonen av de myke konturene og de harde linjene. Avrundingen og de overlappede strekene kan <del class="diffchange diffchange-inline">minne om </del>mønstret som finnes i svaberg. Vi kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår, der de kurvede, myke linjene blir dekket av de rette, skarpe konturene.  Vi kan også se på blandingen av det dynamiske uttrykket ved de overlappene feltene, sammen med de kurvede linjene og konturene, som Sitters subjektive inntrykk av et kystlandskap. Havet og dets bevegelige dynamikk spiller sammen med det rolige og konstante berget. I tillegg kan fraværet av farger enkelt referere til gråtonene i bergarter, og kan skape det samme kalde og harde inntrykket berg gir. Slik kan det perspektiviske aspektet av motivet, som vi finner ved overlappingene av forgrunnen og bakgrunnen, videre knyttes til bergformasjoner. Følelsen en får av å stå på toppen av et svaberg og se hvordan det kurvede berget varierer i dybde og høyde, for så å forsvinne ned i havet.  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Granitt'' har ikke et billedspråk som er umiddelbart gjenkjennelig, derfor er tittelen sentral for å kunne tolke motivet. Nedslipt syenitt og granitt er det svaberg består av, så tittelen fungerer på denne måten som en pekepinn mot dette. Svabergsformasjoner er et gjentagende tema i Sitters kunst, da hun var sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold,<ref name=":0">Nyaas, Danbolt og Røed (2016, 9) </ref> som var der hun vokste opp. Kunstverket har en organisk form der det henter detaljinspirasjonen fra naturen. Granitt er i utgangspunktet en skarp og hard bergart, men fikk et myknet utseende under istiden, der overflaten ble slipt ned av isbreer.<ref name=":0" />Dette blir gjenspeilet i variasjonen av de myke konturene og de harde linjene. Avrundingen og de overlappede strekene kan <ins class="diffchange diffchange-inline">gi assosiasjoner til </ins>mønstret som finnes i svaberg. Vi kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår, der de kurvede, myke linjene blir dekket av de rette, skarpe konturene.  Vi kan også se på blandingen av det dynamiske uttrykket ved de overlappene feltene, sammen med de kurvede linjene og konturene, som Sitters subjektive inntrykk av et kystlandskap. Havet og dets bevegelige dynamikk spiller sammen med det rolige og konstante berget. I tillegg kan fraværet av farger enkelt referere til gråtonene i bergarter, og kan skape det samme kalde og harde inntrykket berg gir. Slik kan det perspektiviske aspektet av motivet, som vi finner ved overlappingene av forgrunnen og bakgrunnen, videre knyttes til bergformasjoner. Følelsen en får av å stå på toppen av et svaberg og se hvordan det kurvede berget varierer i dybde og høyde, for så å forsvinne ned i havet.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Atelier 17 og lyrisk abstraksjon ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Atelier 17 og lyrisk abstraksjon ==</div></td></tr>
</table>Marthair@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Granitt&diff=16946&oldid=prevMarthair@uio.no på 25. okt. 2021 kl. 12:332021-10-25T12:33:07Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 12:33</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l19" >Linje 19:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 19:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde ''Granitt''. I Paris møtte hun flere innflytelsesrike kunstnere, blant annet Picasso og Dali.<ref>Anker og Moe (1987, 12)</ref> Dette fikk en påvirkning på hennes kunstneriske uttrykk, ettersom hun fikk en større forståelse for nonfigurativ og abstrakt kunst.<ref>Anker og Moe (1987, 15)</ref> På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom abstrakt og nonfigurativ kunst i Paris. Derimot var skillet mer tydelig i Norge: abstrakt kunst tok utgangspunkt i noe konkret for å så bli abstrahert, mens nonfigurativ kunst fokuserte mest på de formale elementene,<ref>Danbolt, (2015, 308)</ref> som vil si at samspillet mellom linjer, farger og komposisjon utgjør dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skillet, som Inger Sitter opplevde i det Parisiske kunstlandskapet, pekte henne mot retningen lyrisk abstraksjon. Sitter sin kunst tok ofte utgangspunkt i naturen, for å så samtidig kunne tolkes som et konkretistisk bilde, der de formale elementene utgjør dynamikken på billedflaten. Slik inkorporerte hun både det nonfigurative og abstrakte i et verk, som er et kjennetegn ved denne retningen. (Kilde)     </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde ''Granitt''. I Paris møtte hun flere innflytelsesrike kunstnere, blant annet Picasso og Dali.<ref>Anker og Moe (1987, 12)</ref> Dette fikk en påvirkning på hennes kunstneriske uttrykk, ettersom hun fikk en større forståelse for nonfigurativ og abstrakt kunst.<ref>Anker og Moe (1987, 15)</ref> På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom abstrakt og nonfigurativ kunst i Paris. Derimot var skillet mer tydelig i Norge: abstrakt kunst tok utgangspunkt i noe konkret for å så bli abstrahert, mens nonfigurativ kunst fokuserte mest på de formale elementene,<ref>Danbolt, (2015, 308)</ref> som vil si at samspillet mellom linjer, farger og komposisjon utgjør dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skillet, som Inger Sitter opplevde i det Parisiske kunstlandskapet, pekte henne mot retningen lyrisk abstraksjon. Sitter sin kunst tok ofte utgangspunkt i naturen, for å så samtidig kunne tolkes som et konkretistisk bilde, der de formale elementene utgjør dynamikken på billedflaten. Slik inkorporerte hun både det nonfigurative og abstrakte i et verk, som er et kjennetegn ved denne retningen. (Kilde)     </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:GranittII.jpg|miniatyr|Ill. <del class="diffchange diffchange-inline">4</del>: Inger Sitter, ''Granitt II,'' 1955. Streketsning og fargeakvatint, 296 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.|337x337px]]</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:GranittII.jpg|miniatyr|Ill. <ins class="diffchange diffchange-inline">3</ins>: Inger Sitter, ''Granitt II,'' 1955. Streketsning og fargeakvatint, 296 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.|337x337px]]</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Året 1955, da ''Granitt'' ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i ''Granitt II'' (<del class="diffchange diffchange-inline">IllI</del>. <del class="diffchange diffchange-inline">4</del>)'','' som ble ferdigstilt samme året.   </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Året 1955, da ''Granitt'' ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i ''Granitt II'' (<ins class="diffchange diffchange-inline">Ill</ins>. <ins class="diffchange diffchange-inline">3</ins>)'','' som ble ferdigstilt samme året.   </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kunsthistorisk kontekst ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kunsthistorisk kontekst ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med den norske etterkrigstradisjonen, som baserte seg på gjenkjennelige motiver på slutten av 1940-tallet.<ref>Danbolt (1998, sidetall)  </ref> Under andre verdenskrig definerte nazistene all ikke-naturalistisk kunst som ''Entartete Kunst'' (Norsk: utartet kunst), og illegaliserte det med mål om å oppløfte klassisk og naturalistisk kunst med gjenkjennelige motiver. Entartete Kunst innebar ulike former for modernistisk kunst, slik som nonfigurativ og abstrakt kunst. Som et resultat av denne kunstundertrykkelsen, fikk nonfigurativ og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i land som blant annet Spania og Frankrike. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte derfor til at hun mottok impulser fra disse opprørske kunstretningene. Dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter, med sin utenlandske innflytelse, spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt utviskningen av skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge.<ref>Nyaas, Tone Lyngstad. 2016. 7. </ref>             </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med den norske etterkrigstradisjonen, som baserte seg på gjenkjennelige motiver på slutten av 1940-tallet.<ref>Danbolt (1998, sidetall)  </ref> Under andre verdenskrig definerte nazistene all ikke-naturalistisk kunst som ''Entartete Kunst'' (Norsk: utartet kunst), og illegaliserte det med mål om å oppløfte klassisk og naturalistisk kunst med gjenkjennelige motiver. Entartete Kunst innebar ulike former for modernistisk kunst, slik som nonfigurativ og abstrakt kunst. Som et resultat av denne kunstundertrykkelsen, fikk nonfigurativ og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i land som blant annet Spania og Frankrike. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte derfor til at hun mottok impulser fra disse opprørske kunstretningene. Dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter, med sin utenlandske innflytelse, spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt utviskningen av skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge.<ref>Nyaas, Tone Lyngstad. 2016. 7. </ref>             </div></td></tr>
</table>Marthair@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Granitt&diff=16854&oldid=prevMatheasa@uio.no: /* Assosiasjoner til bergartenes egenskaper */2021-10-25T11:01:22Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Assosiasjoner til bergartenes egenskaper</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 11:01</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14" >Linje 14:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som nevnt, har ''Granitt'' en formal todeling, men todelingen faller ikke i midtaksen av motivet. Det jevne, mørknyanserte feltet på verkets høyre billedflate tar opp en større del av motivet enn feltene med den hvite bakgrunnsfargen. Denne størrelseskontrasten skaper et rom som virker til å ha det mørke feltet i forgrunnen, og at det dynamiske feltet (Ill.2) er plassert i bakgrunnen. Perspektivet ser ut til å bevege seg innover fra den høyre siden av billedflaten, og det skapes en dybde i motivet. Allikevel, trekkes ikke blikket umiddelbart mot verkets høyre side først. Det dynamiske feltet til venstre er, i takt med en kontrast til den hvite bakgrunnen, plassert i det gyldne snitt. Slik kan man kalle dette feltet for motivets blikkfang. Til sammen gir den varierte materialebruken, dybdeperspektivet og kontrasten mellom det harde og det myke utseende, verket et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.         </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som nevnt, har ''Granitt'' en formal todeling, men todelingen faller ikke i midtaksen av motivet. Det jevne, mørknyanserte feltet på verkets høyre billedflate tar opp en større del av motivet enn feltene med den hvite bakgrunnsfargen. Denne størrelseskontrasten skaper et rom som virker til å ha det mørke feltet i forgrunnen, og at det dynamiske feltet (Ill.2) er plassert i bakgrunnen. Perspektivet ser ut til å bevege seg innover fra den høyre siden av billedflaten, og det skapes en dybde i motivet. Allikevel, trekkes ikke blikket umiddelbart mot verkets høyre side først. Det dynamiske feltet til venstre er, i takt med en kontrast til den hvite bakgrunnen, plassert i det gyldne snitt. Slik kan man kalle dette feltet for motivets blikkfang. Til sammen gir den varierte materialebruken, dybdeperspektivet og kontrasten mellom det harde og det myke utseende, verket et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.         </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Assosiasjoner til bergartenes egenskaper ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Assosiasjoner til bergartenes egenskaper ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Granitt'' <del class="diffchange diffchange-inline">er et abstrakt verk, der billedspråket </del>ikke <del class="diffchange diffchange-inline">skaper </del>et umiddelbart <del class="diffchange diffchange-inline">tilgjengelig innhold for betrakteren. Verkets fravær av et figurativt motiv</del>, <del class="diffchange diffchange-inline">gjør at </del>tittelen <del class="diffchange diffchange-inline">er </del>sentral for å kunne <del class="diffchange diffchange-inline">tyde dets innhold</del>. Nedslipt syenitt og granitt er det svaberg består av, så tittelen fungerer på denne måten som en <del class="diffchange diffchange-inline">pekepinne </del>mot dette. Svabergsformasjoner er et gjentagende tema i Sitters kunst, da hun var sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold,<ref name=":0">Nyaas, Danbolt og Røed (2016, 9) </ref> som var der hun vokste opp. Kunstverket har en organisk form der det henter detaljinspirasjonen fra naturen. Granitt er i utgangspunktet en skarp og hard bergart, men fikk et myknet utseende under istiden, der overflaten ble slipt ned av isbreer.<ref name=":0" />Dette blir gjenspeilet i variasjonen av de myke konturene og de harde linjene. Avrundingen og de overlappede strekene kan minne om mønstret som finnes i svaberg. Vi kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår, der de kurvede, myke linjene blir dekket av de rette, skarpe konturene.  Vi kan også se på blandingen av det dynamiske uttrykket ved de overlappene feltene, sammen med de kurvede linjene og konturene, som Sitters subjektive inntrykk av et kystlandskap. Havet og dets bevegelige dynamikk spiller sammen med det rolige og konstante berget. I tillegg kan fraværet av farger enkelt referere til gråtonene i bergarter, og kan skape det samme kalde og harde inntrykket berg gir. Slik kan det perspektiviske aspektet av motivet, som vi finner ved overlappingene av forgrunnen og bakgrunnen, videre knyttes til bergformasjoner. Følelsen en får av å stå på toppen av et svaberg og se hvordan det kurvede berget varierer i dybde og høyde, for så å forsvinne ned i havet.  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Granitt'' <ins class="diffchange diffchange-inline">har </ins>ikke et <ins class="diffchange diffchange-inline">billedspråk som er </ins>umiddelbart <ins class="diffchange diffchange-inline">gjenkjennelig</ins>, <ins class="diffchange diffchange-inline">derfor er </ins>tittelen sentral for å kunne <ins class="diffchange diffchange-inline">tolke motivet</ins>. Nedslipt syenitt og granitt er det svaberg består av, så tittelen fungerer på denne måten som en <ins class="diffchange diffchange-inline">pekepinn </ins>mot dette. Svabergsformasjoner er et gjentagende tema i Sitters kunst, da hun var sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold,<ref name=":0">Nyaas, Danbolt og Røed (2016, 9) </ref> som var der hun vokste opp. Kunstverket har en organisk form der det henter detaljinspirasjonen fra naturen. Granitt er i utgangspunktet en skarp og hard bergart, men fikk et myknet utseende under istiden, der overflaten ble slipt ned av isbreer.<ref name=":0" />Dette blir gjenspeilet i variasjonen av de myke konturene og de harde linjene. Avrundingen og de overlappede strekene kan minne om mønstret som finnes i svaberg. Vi kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår, der de kurvede, myke linjene blir dekket av de rette, skarpe konturene.  Vi kan også se på blandingen av det dynamiske uttrykket ved de overlappene feltene, sammen med de kurvede linjene og konturene, som Sitters subjektive inntrykk av et kystlandskap. Havet og dets bevegelige dynamikk spiller sammen med det rolige og konstante berget. I tillegg kan fraværet av farger enkelt referere til gråtonene i bergarter, og kan skape det samme kalde og harde inntrykket berg gir. Slik kan det perspektiviske aspektet av motivet, som vi finner ved overlappingene av forgrunnen og bakgrunnen, videre knyttes til bergformasjoner. Følelsen en får av å stå på toppen av et svaberg og se hvordan det kurvede berget varierer i dybde og høyde, for så å forsvinne ned i havet.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Atelier 17 og lyrisk abstraksjon ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Atelier 17 og lyrisk abstraksjon ==</div></td></tr>
</table>Matheasa@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Granitt&diff=16811&oldid=prevDagnysta@uio.no: /* Dybdeperspektiv */2021-10-25T09:41:21Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Dybdeperspektiv</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 09:41</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l12" >Linje 12:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 12:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sitter tar kun i bruk sort og nyanser av grå, og utnytter det hvite arket i sin komposisjon. Ved fraværet av farger er det kun grånyansene, den hvite bakgrunnen og innslagene av sorte linjer og streker som skaper en dynamikk på billedflaten. Disse nyanseringene ble skapt gjennom en grafisk blandingsteknikk.<ref>''Nasjonalmuseet'', s.v. «Sitter, Granitt.»</ref> For å gi verket de grånyanserte overlappingene, er det teknikken akvatintsetsning som har blitt brukt,<ref>Undheim, «Dyptrykk – akvatint», Lest 06.09.21</ref> en teknikk vel egnet til å skape jevne trykk fra mørkt grå til lysere valører. De markante, sorte linjene som varierer i tykkelse, er skapt med kobberstikk. Teknikken tillater denne variasjonen av tykkelse, gjennom ulik vinkling og trykk av redskapet som brukes til å gravere kobberplaten.<ref>''SNL,'' s.v. «Kobberstikk»</ref> Teknikken krysskravering, en teknikk innen kobberstikk, har bidratt til at feltet som er balansert mellom rått papir på verkets venstre billedflate, innehar små tynne streker, som i sin tetthet også skaper flere overlappinger av grånyanser. Helt til venstre på billedflaten finner vi linjeformasjoner, der de mer tydelige linjene er skapt med kobberstikk, mens bruken av krysskravering skaper en form for skygge til disse linjene. Slik snakker feltene på venstre side av motivet sammen gjennom sine materielle likheter.        [[Fil:Illustrasjon2.jpg|miniatyr|Ill. 2: Inger Sitter, -eget utsnitt, ''Granitt'', 1955. Kobberstikk og etsning, 245 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.|234x234px]]</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sitter tar kun i bruk sort og nyanser av grå, og utnytter det hvite arket i sin komposisjon. Ved fraværet av farger er det kun grånyansene, den hvite bakgrunnen og innslagene av sorte linjer og streker som skaper en dynamikk på billedflaten. Disse nyanseringene ble skapt gjennom en grafisk blandingsteknikk.<ref>''Nasjonalmuseet'', s.v. «Sitter, Granitt.»</ref> For å gi verket de grånyanserte overlappingene, er det teknikken akvatintsetsning som har blitt brukt,<ref>Undheim, «Dyptrykk – akvatint», Lest 06.09.21</ref> en teknikk vel egnet til å skape jevne trykk fra mørkt grå til lysere valører. De markante, sorte linjene som varierer i tykkelse, er skapt med kobberstikk. Teknikken tillater denne variasjonen av tykkelse, gjennom ulik vinkling og trykk av redskapet som brukes til å gravere kobberplaten.<ref>''SNL,'' s.v. «Kobberstikk»</ref> Teknikken krysskravering, en teknikk innen kobberstikk, har bidratt til at feltet som er balansert mellom rått papir på verkets venstre billedflate, innehar små tynne streker, som i sin tetthet også skaper flere overlappinger av grånyanser. Helt til venstre på billedflaten finner vi linjeformasjoner, der de mer tydelige linjene er skapt med kobberstikk, mens bruken av krysskravering skaper en form for skygge til disse linjene. Slik snakker feltene på venstre side av motivet sammen gjennom sine materielle likheter.        [[Fil:Illustrasjon2.jpg|miniatyr|Ill. 2: Inger Sitter, -eget utsnitt, ''Granitt'', 1955. Kobberstikk og etsning, 245 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.|234x234px]]</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Dybdeperspektiv ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Dybdeperspektiv ===</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som nevnt, har ''Granitt'' en formal todeling, men todelingen faller ikke i midtaksen av motivet. Det jevne, mørknyanserte feltet på verkets høyre billedflate tar opp en større del av motivet enn feltene med den hvite bakgrunnsfargen. Denne størrelseskontrasten skaper et rom som virker til å ha det mørke feltet i forgrunnen, og at det dynamiske feltet (Ill.2) er plassert i bakgrunnen. Perspektivet ser ut til å bevege seg innover fra den høyre siden av billedflaten, og det skapes en dybde i motivet. Allikevel, trekkes ikke blikket umiddelbart mot verkets høyre side først. Det dynamiske feltet til venstre er, i takt med en kontrast til den hvite bakgrunnen, plassert i det gyldne snitt. Slik kan man kalle dette feltet for motivets blikkfang. Til sammen gir den varierte materialebruken, dybdeperspektivet og kontrasten mellom det harde og det myke utseende, <del class="diffchange diffchange-inline">gir </del>verket et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.         </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som nevnt, har ''Granitt'' en formal todeling, men todelingen faller ikke i midtaksen av motivet. Det jevne, mørknyanserte feltet på verkets høyre billedflate tar opp en større del av motivet enn feltene med den hvite bakgrunnsfargen. Denne størrelseskontrasten skaper et rom som virker til å ha det mørke feltet i forgrunnen, og at det dynamiske feltet (Ill.2) er plassert i bakgrunnen. Perspektivet ser ut til å bevege seg innover fra den høyre siden av billedflaten, og det skapes en dybde i motivet. Allikevel, trekkes ikke blikket umiddelbart mot verkets høyre side først. Det dynamiske feltet til venstre er, i takt med en kontrast til den hvite bakgrunnen, plassert i det gyldne snitt. Slik kan man kalle dette feltet for motivets blikkfang. Til sammen gir den varierte materialebruken, dybdeperspektivet og kontrasten mellom det harde og det myke utseende, verket et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.         </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Assosiasjoner til bergartenes egenskaper ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Assosiasjoner til bergartenes egenskaper ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Granitt'' er et abstrakt verk, der billedspråket ikke skaper et umiddelbart tilgjengelig innhold for betrakteren. Verkets fravær av et figurativt motiv, gjør at tittelen er sentral for å kunne tyde dets innhold. Nedslipt syenitt og granitt er det svaberg består av, så tittelen fungerer på denne måten som en pekepinne mot dette. Svabergsformasjoner er et gjentagende tema i Sitters kunst, da hun var sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold,<ref name=":0">Nyaas, Danbolt og Røed (2016, 9) </ref> som var der hun vokste opp. Kunstverket har en organisk form der det henter detaljinspirasjonen fra naturen. Granitt er i utgangspunktet en skarp og hard bergart, men fikk et myknet utseende under istiden, der overflaten ble slipt ned av isbreer.<ref name=":0" />Dette blir gjenspeilet i variasjonen av de myke konturene og de harde linjene. Avrundingen og de overlappede strekene kan minne om mønstret som finnes i svaberg. Vi kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår, der de kurvede, myke linjene blir dekket av de rette, skarpe konturene.  Vi kan også se på blandingen av det dynamiske uttrykket ved de overlappene feltene, sammen med de kurvede linjene og konturene, som Sitters subjektive inntrykk av et kystlandskap. Havet og dets bevegelige dynamikk spiller sammen med det rolige og konstante berget. I tillegg kan fraværet av farger enkelt referere til gråtonene i bergarter, og kan skape det samme kalde og harde inntrykket berg gir. Slik kan det perspektiviske aspektet av motivet, som vi finner ved overlappingene av forgrunnen og bakgrunnen, videre knyttes til bergformasjoner. Følelsen en får av å stå på toppen av et svaberg og se hvordan det kurvede berget varierer i dybde og høyde, for så å forsvinne ned i havet.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Granitt'' er et abstrakt verk, der billedspråket ikke skaper et umiddelbart tilgjengelig innhold for betrakteren. Verkets fravær av et figurativt motiv, gjør at tittelen er sentral for å kunne tyde dets innhold. Nedslipt syenitt og granitt er det svaberg består av, så tittelen fungerer på denne måten som en pekepinne mot dette. Svabergsformasjoner er et gjentagende tema i Sitters kunst, da hun var sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold,<ref name=":0">Nyaas, Danbolt og Røed (2016, 9) </ref> som var der hun vokste opp. Kunstverket har en organisk form der det henter detaljinspirasjonen fra naturen. Granitt er i utgangspunktet en skarp og hard bergart, men fikk et myknet utseende under istiden, der overflaten ble slipt ned av isbreer.<ref name=":0" />Dette blir gjenspeilet i variasjonen av de myke konturene og de harde linjene. Avrundingen og de overlappede strekene kan minne om mønstret som finnes i svaberg. Vi kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår, der de kurvede, myke linjene blir dekket av de rette, skarpe konturene.  Vi kan også se på blandingen av det dynamiske uttrykket ved de overlappene feltene, sammen med de kurvede linjene og konturene, som Sitters subjektive inntrykk av et kystlandskap. Havet og dets bevegelige dynamikk spiller sammen med det rolige og konstante berget. I tillegg kan fraværet av farger enkelt referere til gråtonene i bergarter, og kan skape det samme kalde og harde inntrykket berg gir. Slik kan det perspektiviske aspektet av motivet, som vi finner ved overlappingene av forgrunnen og bakgrunnen, videre knyttes til bergformasjoner. Følelsen en får av å stå på toppen av et svaberg og se hvordan det kurvede berget varierer i dybde og høyde, for så å forsvinne ned i havet.  </div></td></tr>
</table>Dagnysta@uio.no