Forskjell mellom versjoner av «Grindelwaldgletscheren»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Grindelwald Th Fearley.jpg|thumb|534x534px|Thomas Fearnley, ''Grindelwaldgletscheren'', 1838. Olje på lerret, 157 x 194 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.]]
 
[[Fil:Grindelwald Th Fearley.jpg|thumb|534x534px|Thomas Fearnley, ''Grindelwaldgletscheren'', 1838. Olje på lerret, 157 x 194 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.]]
Grindelwaldgletscheren, malt av Thomas Fearnley, er et romantisk landskapsmaleri. Verkets motiv er et fjellandskap basert på skisser tegnet under en reise i de sveitsiske alpene sensommeren 1835. Maleriet er malt med olje på lerret og har dimensjon 157x194cm. Bilde ble ferdigstilt i 1838, og kjøpt inn til Nasjonalmuseets samling 1839 i forbindelse med Nasjonalmuseets satsning på unge norske kunstnere, og henger i dag i Nasjonalgalleriet som del av den permanente utstillingen “Livets dans”. Grinderwaldgletscheren regnes som en av Fearnleys mest betydningsfulle verk.
+
Grindelwaldgletscheren, malt av [[Thomas Fearnley]], er et romantisk landskapsmaleri. Verkets motiv er et fjellandskap basert på skisser tegnet under en reise i de sveitsiske alpene sensommeren 1835. Maleriet er malt med olje på lerret og har dimensjon 157x194cm. Bilde ble ferdigstilt i 1838, og kjøpt inn til Nasjonalmuseets samling 1839 i forbindelse med Nasjonalmuseets satsning på unge norske kunstnere, og henger i dag i Nasjonalgalleriet som del av den permanente utstillingen “Livets dans”. Grinderwaldgletscheren regnes som en av Fearnleys mest betydningsfulle verk.
  
== Motivbeskrivelse ==
+
'''Setning om verket som romantisk verk og den sublime naturen'''
 +
 
 +
== Motivanalyse ==
 
I maleriet ser vi den grønne faunaen i forgrunnen, med en renne, en sti som snirkler seg innover i dalen, en mann fulgt av en hund, og videre flere sauer spredt rundt om, alle til høyre for den mannlige figuren. Forgrunnen er stort sett i skyggen av bildets lyskilde som befinner seg til høyre for landskapet vi ser, og jordfarge som brunt og grønt dominerer. Tre store trær dominerer høyre side av verket. Trærne ser ut til å være herjet av sterk vind ettersom  det ene treet har en knekt stamme, og de andre mangler grener og blader. Lyskilden treffer trærne i kronen/toppen, noe som, sammen med den unaturlige størrelsen på trærne, bidrar til at vi opplever de som fremtredende i forhold til den ellers skyggelagte forgrunnsvegetasjonen. En isbre (Grindelwaldsbreen) dominerer midtre del av maleriet og strekker seg horisontalt langs bildet. Lyskilden treffer toppen av breen og fremhever de kantete foldene i isen og fjellveggene langs brearmen. Sprekkene i breen forsterkes i toner av blått og grønt som skaper dybde i breens folder. Over breen flyr en fugl, og videre innover i bilde fortsetter breen med bratte fjellvegger lags sidene og lett skydekke på himmelen.
 
I maleriet ser vi den grønne faunaen i forgrunnen, med en renne, en sti som snirkler seg innover i dalen, en mann fulgt av en hund, og videre flere sauer spredt rundt om, alle til høyre for den mannlige figuren. Forgrunnen er stort sett i skyggen av bildets lyskilde som befinner seg til høyre for landskapet vi ser, og jordfarge som brunt og grønt dominerer. Tre store trær dominerer høyre side av verket. Trærne ser ut til å være herjet av sterk vind ettersom  det ene treet har en knekt stamme, og de andre mangler grener og blader. Lyskilden treffer trærne i kronen/toppen, noe som, sammen med den unaturlige størrelsen på trærne, bidrar til at vi opplever de som fremtredende i forhold til den ellers skyggelagte forgrunnsvegetasjonen. En isbre (Grindelwaldsbreen) dominerer midtre del av maleriet og strekker seg horisontalt langs bildet. Lyskilden treffer toppen av breen og fremhever de kantete foldene i isen og fjellveggene langs brearmen. Sprekkene i breen forsterkes i toner av blått og grønt som skaper dybde i breens folder. Over breen flyr en fugl, og videre innover i bilde fortsetter breen med bratte fjellvegger lags sidene og lett skydekke på himmelen.
  
 
== Romantikken som kontekst ==
 
== Romantikken som kontekst ==
 +
'''Litt om romantikken (HJ)'''
 +
 +
'''Nevne Dahl som romantiker og som Fearnleys lærer.'''
 +
 +
Fearnley var en av de kunstnerne som tok del i stemningsromantikken ved å male landskapsmalerier som uttrykker følelser gjennom farger* (husk referanse)
 +
 +
Den romantiske kunstperiode handlet generelt om å ikke bare bruke fornuften, men å la følelsene få innspill på lerretet.*
 +
 +
Symbolikk i romantikken - En menneskelig skikkelse i bilde gir oss som tilskuere et tydelig referansepunkt, noe vi kan identifisere oss med, og skaper, sammen med den detaljere avbildningen av natur og fauna, en dynamikk mellom det levende og det øde og døde i snøen og fjellene. Slike billedlige symboler er typiske for perioden, og har sitt opphav i Herdes kulturteori*
 +
 +
=== Den sublime naturen ===
 +
'''Def av det sublime og eksempler på det sublime i verket'''
 +
 +
== Eksterne lenker ==
 +
[http://samling.nasjonalmuseet.no/no/ Nasjonalmuseets samling]
  
 
== Litteraturliste ==
 
== Litteraturliste ==

Revisjonen fra 17. okt. 2017 kl. 12:56

Thomas Fearnley, Grindelwaldgletscheren, 1838. Olje på lerret, 157 x 194 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.

Grindelwaldgletscheren, malt av Thomas Fearnley, er et romantisk landskapsmaleri. Verkets motiv er et fjellandskap basert på skisser tegnet under en reise i de sveitsiske alpene sensommeren 1835. Maleriet er malt med olje på lerret og har dimensjon 157x194cm. Bilde ble ferdigstilt i 1838, og kjøpt inn til Nasjonalmuseets samling 1839 i forbindelse med Nasjonalmuseets satsning på unge norske kunstnere, og henger i dag i Nasjonalgalleriet som del av den permanente utstillingen “Livets dans”. Grinderwaldgletscheren regnes som en av Fearnleys mest betydningsfulle verk.

Setning om verket som romantisk verk og den sublime naturen

Motivanalyse

I maleriet ser vi den grønne faunaen i forgrunnen, med en renne, en sti som snirkler seg innover i dalen, en mann fulgt av en hund, og videre flere sauer spredt rundt om, alle til høyre for den mannlige figuren. Forgrunnen er stort sett i skyggen av bildets lyskilde som befinner seg til høyre for landskapet vi ser, og jordfarge som brunt og grønt dominerer. Tre store trær dominerer høyre side av verket. Trærne ser ut til å være herjet av sterk vind ettersom  det ene treet har en knekt stamme, og de andre mangler grener og blader. Lyskilden treffer trærne i kronen/toppen, noe som, sammen med den unaturlige størrelsen på trærne, bidrar til at vi opplever de som fremtredende i forhold til den ellers skyggelagte forgrunnsvegetasjonen. En isbre (Grindelwaldsbreen) dominerer midtre del av maleriet og strekker seg horisontalt langs bildet. Lyskilden treffer toppen av breen og fremhever de kantete foldene i isen og fjellveggene langs brearmen. Sprekkene i breen forsterkes i toner av blått og grønt som skaper dybde i breens folder. Over breen flyr en fugl, og videre innover i bilde fortsetter breen med bratte fjellvegger lags sidene og lett skydekke på himmelen.

Romantikken som kontekst

Litt om romantikken (HJ)

Nevne Dahl som romantiker og som Fearnleys lærer.

Fearnley var en av de kunstnerne som tok del i stemningsromantikken ved å male landskapsmalerier som uttrykker følelser gjennom farger* (husk referanse)

Den romantiske kunstperiode handlet generelt om å ikke bare bruke fornuften, men å la følelsene få innspill på lerretet.*

Symbolikk i romantikken - En menneskelig skikkelse i bilde gir oss som tilskuere et tydelig referansepunkt, noe vi kan identifisere oss med, og skaper, sammen med den detaljere avbildningen av natur og fauna, en dynamikk mellom det levende og det øde og døde i snøen og fjellene. Slike billedlige symboler er typiske for perioden, og har sitt opphav i Herdes kulturteori*

Den sublime naturen

Def av det sublime og eksempler på det sublime i verket

Eksterne lenker

Nasjonalmuseets samling

Litteraturliste

Referanser