Grindelwaldgletscheren

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Thomas Fearnley, Grindelwaldgletscheren, 1838. Olje på lerret, 157 x 194 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.

Grindelwaldgletscheren, malt av Thomas Fearnley, er et romantisk landskapsmaleri. Verkets motiv er et fjellandskap basert på skisser tegnet under en reise i de sveitsiske alpene sensommeren 1835. Maleriet er malt med olje på lerret og har dimensjon 157x194cm. Bilde ble ferdigstilt i 1838, og kjøpt inn til Nasjonalmuseets samling 1839 i forbindelse med Nasjonalmuseets satsning på unge norske kunstnere, og henger i dag i Nasjonalgalleriet som del av den permanente utstillingen “Livets dans”. Grinderwaldgletscheren regnes som en av Fearnleys mest betydningsfulle verk.*

Setning om verket som romantisk verk og den sublime naturen

Motivanalyse

I maleriet ser vi den grønne faunaen i forgrunnen, med en renne, en sti som snirkler seg innover i dalen, en mann fulgt av en hund, og videre flere sauer spredt rundt om, alle til høyre for den mannlige figuren. Forgrunnen er stort sett i skyggen av bildets lyskilde som befinner seg til høyre for landskapet vi ser, og jordfarger som brunt og grønt dominerer. Denne delen er relativt detaljrik. Tre store trær dominerer høyre side av verket. Trærne er store, gamle og værbitte, de runger høyt og dramatisk, og strekker seg mot himmelen. Solen (lyskilden) treffer trærne i kronen/toppen, noe som, sammen med den unaturlige størrelsen på trærne, bidrar til at vi opplever de som fremtredende i forhold til den ellers skyggelagte forgrunnsvegetasjonen. En isbre (Grindelwaldsbreen) dominerer midtre del av maleriet og strekker seg horisontalt langs bildet. Lyskilden treffer toppen av breen og fremhever de kantete foldene i isen og fjellveggene langs brearmen. Breen strekker seg mot himmelen som noe overnaturlig/almektig.Sprekkene i breen forsterkes i toner av blått og grønt som skaper dybde i breens folder, og breen fremstår litt unaturlig i sin form. Over breen flyr en fugl, og videre innover i bilde fortsetter breen med bratte fjellvegger lags sidene og lett skydekke på himmelen. Det er et tydelig sentralperspektiv og tredling horisontalt i bildet som beskrevet

Romantikken som kontekst

Thomas Fearnley er en representant for romantikken.

Romantikken var en periode på 1800 tallet i flere land, med Tyskland og Dresden som sentrum.  Romantikken er nært knyttet til nasjonalromantikken, men det er noen viktige forskjeller. Tanker om det romantiske var blant annet beskrevet av filosofen Herder som på samme tid med sine verker påvirket både nasjonsbyggere, billedkunstnere og forfattere. Det nasjonalromantiske prosjekt skulle beskrive naturen og gi innbyggerne stolthet og tilhørighet til nasjonen. I tillegg var de opptatt av at bildene skulle vise sammenhengen mellom natur og mennesker og hvordan innbyggernes vesen, tanker og følelser hang sammen med naturen.

I den romantiske tradisjonen var man mindre opptatt av det nasjonale, men mer opptatt av å fremheve det storslått og mektige med naturen på et mer universelt plan-det man kaller det sublime.

Thomas Fearnley fikk sin opplæring først ved Kunstakademiet i København der han ble påvirket av flere representanter for sjangeren, spesielt Johan Christian Dahl og C.D.Friedrich.  Under bl.a. J.C.Dahl’s påvirkning utviklet Fearnleys sin teknikk, fargebruk, komposisjon og syn på bilder med motiver av landskaper. I motsetning til Dahl var Fearnley som romantikker mindre opptatt av det nasjonale og bildene fikk derfor annet uttrykk. Han var lenge borte fra Norge og hadde i første del av sin karriere lite egenerfaring med den variert norske naturen og landskapet. Han reise og bodde i flere opphold i andre land, spesielt Tyskland og Dresden, men også Italia og Sveits som han besøkte flere ganger. Han var en kosmopolitt.

Fearnley var og ble mer opptatt av naturen som sådan, det mektige, nærest skremmende-det sublime. Han hadde ikke Dahls detaljrikdom og eksakte gjengivelse av naturen sik den var. Bildet er laget i atelier, og baserte seg på et par år gamle skisser. Disse skissene innehold mange detaljer og noen av dem er flotte kunstverk i seg selv. Han la bevist inn elementer som forsterket dette mektige, litt skremmende. De store trærne i forgrunnen er eksempel på elementer som ikke var på dette stedet, tilsvarende breens form og utforming.  Dahl som nasjonalromantikker var opptatt av form, av å gjengi naturen i stor grad slik den var, samtidig som han så på sammenhengen med natur og mennesket med sinn og sjel og hva som gjorde oss til nordmenn. Han ville vise frem hvordan naturen avspeilet nordmennenes «natur» for å forsterke det nasjonale og felleserfaringen vår.

Nevne Dahl som romantiker og som Fearnleys lærer.

Fearnley hadde et nært forhold til maleren Johan Christian Dahl,[1] og Dahl lært Fearnley mye om teknikk og fargebruk,[2] og hadde stor innflytelse på Fearnleys motiver og malerstil.[1]

Fearnley var en av de kunstnerne som tok del i stemingnsromantikken ved å male landskapsmalerier som uttrykker følelser gjennom farger.[3]

Den romantiske kunstperioden handlet generelt om å ikke bare bruke fornuften, men å la følelsene få innspill på lerretet.[4]

Symbolikk i romantikken - En menneskelig skikkelse i bilde gir oss som tilskuer et tydelig referansepunkt, noe vi kan identifisere oss med, og skaper sammen med den detaljerte avbildningen av natur og fauna, en dynamikk mellom det levende og det øde og døde i snøen og fjellene. Slike billedlige symboler er typiske for perioden, og har sitt opphav i Herdes kulturteori*

Den sublime naturen

Def av det sublime og eksempler på det sublime i verket

Eksterne lenker

Nasjonalmuseets samling

Litteraturliste

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Store norske leksikon online, s.v. «Romantikken - kunst». 11.09.2017. https://snl.no/romantikken_-_kunst.

Willoch, Sigurd. «Thomas Fearnley», Norsk kunstnerleksikon online. 07.09.2017. https://nkl.snl.no/Thomas_Fearnley.

Referanser

  1. 1,0 1,1 Willoch, «Thomas Fearnley».
  2. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 169.
  3. Store norske leksikon online, s.v. «Romantikken - kunst».
  4. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 173.