Forskjell mellom versjoner av «Gud er en kvinne»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 17: Linje 17:
 
Det er flere bilder av ulike kvinneskikkelser når en ser nøyere etter. Blant annet ser man en kvinne i bar overkropp som ”henger på korset”, og et portrett av en niquabkledd kvinne, denne kvinnen står i kontrast til Marilyn Monroe (Schmedling, 2009). Flere av bildene er ganske små, og mange er trykket over ulike tekstutdrag. Tekstene er bibelvers hentet fra de tre antikke biblene trykket på arabisk, hebraisk og latin, som suppleres med oneliners/graffitiutsagn hentet fra det Lislerud selv kaller ”gatespråket” (Moen, 2010). En finner også flere bilder av Jesus på undersiden av et rullebrett, og ulike trafikkskilt, som underbygger ”gatestilen” i verket.
 
Det er flere bilder av ulike kvinneskikkelser når en ser nøyere etter. Blant annet ser man en kvinne i bar overkropp som ”henger på korset”, og et portrett av en niquabkledd kvinne, denne kvinnen står i kontrast til Marilyn Monroe (Schmedling, 2009). Flere av bildene er ganske små, og mange er trykket over ulike tekstutdrag. Tekstene er bibelvers hentet fra de tre antikke biblene trykket på arabisk, hebraisk og latin, som suppleres med oneliners/graffitiutsagn hentet fra det Lislerud selv kaller ”gatespråket” (Moen, 2010). En finner også flere bilder av Jesus på undersiden av et rullebrett, og ulike trafikkskilt, som underbygger ”gatestilen” i verket.
  
== <span class="Apple-style-span" style="font-size: 20px; " />Tolkning ==
+
== Tolkning ==
  
<span class="Apple-style-span" style="font-size: 20px; " /> At Lislerud har valgt å bruke Monroe og hans valg av tittel legger grunnlaget for videre forståelse av verket. Dette portrettet ble først fremstilt av Andy Warhol i 1962. Warhol tilhørte popkunst-bevegelsen, en gren innen kunsten som tok utgangspunkt i forbrukersamfunnet og populærkultur og formålet med Warhols Marilyn Monroe-trykk var å vise en kultur som dyrker kjendiser som om de er guder. Lisleruds bruk av samme motiv og teknikk kan ses i sammenheng med dette, altså at kjendiser blir idealiserte, og som kunst i en religiøs kontekst viser det til et skifte i fokus fra Gud til kjendiser. Motiver som er vanlige og se i kristen eller annen religiøs kunst er derfor blitt byttet ut. Et annet av popkunstens formål var å få tilskuerne til å se på nye måter gjennom å sette kjente motiver i nye kontekster. Dette åpner for at fenomener i verden kan tolkes på ulike måter, og overført til Lislerud-bildet gir dette mening ved nok en gang å se Marilyn-motivet i sammenheng med tittelen «Gud er kvinne». I kristendommen er oppfatningen av Gud som mann vanlig, men i ferd med å byttes ut av en mer todelt tolkning hvor Gud også er kvinne . Dette er en moderne, vestlig tolkning av religion og kan settes i sammenheng med popkunstens tilsvarende fokus på muligheten for flere tolkninger, med Marilyn-motivet som knytter de sammen.
+
== <span class="Apple-style-span" style="font-size: 13px; ">At Lislerud har valgt å bruke Monroe og hans valg av tittel legger grunnlaget for videre forståelse av verket. Dette portrettet ble først fremstilt av Andy Warhol i 1962. Warhol tilhørte popkunst-bevegelsen, en gren innen kunsten som tok utgangspunkt i forbrukersamfunnet og populærkultur og formålet med Warhols Marilyn Monroe-trykk var å vise en kultur som dyrker kjendiser som om de er guder. Et annet av popkunstens formål var å få tilskuerne til å se på nye måter gjennom å sette kjente motiver i nye kontekster. Dette åpner for at fenomener i verden kan tolkes på ulike måter, og overført til Lislerud-bildet ved å sette Marilyn-motivet i sammenheng med tittelen «Gud er kvinne». I kristendommen er oppfatningen av Gud som mann vanlig, men i ferd med å byttes ut av en mer todelt tolkning hvor Gud også er kvinne . Dette er en moderne, vestlig tolkning av religion og kan settes i sammenheng med popkunstens tilsvarende fokus på muligheten for flere tolkninger, med Marilyn-motivet som knytter de sammen.
Lislerud problematiserer religiøsitetens patriarkalske trekk ved å skrive eksplisitt ”God is woman”, han sier selv det kom sterke reaksjoner på nettopp dette aspektet ved verket (Moen, 2010). Verket kan tolkes på mange måter, de ulike tekstfragmentene og bildene, kompleksiteten og komposisjonen gir rom for selvstendig refleksjon. Dette inntrykket forsterkes av Ubergs kommentar på Universitetets hjemmeside: ”Veggen avspeiler et kaotisk meningsmangfold med mange spørsmål, men ingen svar, og blir en visuell kommentar til det akademiske studiet teologi.”&nbsp;De ulike meningsbærende elementene, tekst og bilder, står i relasjon til hverandre da de utfyller hverandre på tross av ulik historisk og kulturell forankring.  
+
Lislerud problematiserer religiøsitetens patriarkalske trekk ved å skrive eksplisitt ”God is woman”, og han sier selv at det kom sterke reaksjoner på nettopp dette aspektet ved verket (Moen, 2010). Verket kan tolkes på mange måter, de ulike tekstfragmentene og bildene, kompleksiteten og komposisjonen gir rom for selvstendig refleksjon. Dette inntrykket forsterkes av Ubergs kommentar på Universitetets hjemmeside: ”Veggen avspeiler et kaotisk meningsmangfold med mange spørsmål, men ingen svar, og blir en visuell kommentar til det akademiske studiet teologi.”&nbsp;De ulike meningsbærende elementene, tekst og bilder, står i relasjon til hverandre da de utfyller hverandre på tross av ulik historisk og kulturell forankring.</span> ==
  
 
Verket i sin kontekst viser også til det teologiske fakultetet som et fakultet som er opptatt av å se religion og samfunn i forhold til hverandre med satsing på bl.a. interreligiøse studier .&nbsp;I et intervju med Moen (note) sier Lislerud selv at han var fascinert av at en studerer i syv år for å bli teolog, likevel kan en såkalt oneliner som ”Gud er kvinne” både tolkes og mistolkes, den bare er. Dermed kom ideen om graffiti inn i bildet, det enkle meningsinnholdet som kan romme alle svar, men samtidig ingen.  
 
Verket i sin kontekst viser også til det teologiske fakultetet som et fakultet som er opptatt av å se religion og samfunn i forhold til hverandre med satsing på bl.a. interreligiøse studier .&nbsp;I et intervju med Moen (note) sier Lislerud selv at han var fascinert av at en studerer i syv år for å bli teolog, likevel kan en såkalt oneliner som ”Gud er kvinne” både tolkes og mistolkes, den bare er. Dermed kom ideen om graffiti inn i bildet, det enkle meningsinnholdet som kan romme alle svar, men samtidig ingen.  
  
 +
<br>
  
 +
Referanser
  
<span class="Apple-style-span" style="font-size: 20px; ">Referanser</span>
+
<references />
 
 
<references />  
 
  
 
== Bibliografi  ==
 
== Bibliografi  ==

Revisjonen fra 22. mar. 2012 kl. 13:32

Ole Lislerud, Gud er en kvinne / © O. Lislerud 2010

Beskrivelse

Ole Lislerud har laget veggutsmykning Gud er kvinne, som befinner seg i Domus Theologica, Universitetet i Oslo, og er en del av Universitetets kunstsamling. Verket stod ferdig i 2000 og ble utført på oppdrag fra Det teologiske fakultet, som ønsket et kunstverk som tydelig skulle markere dette som et liberalt teologisk institutt. Gud er kvinne befinner seg i fakultetets vestibyle og består av 45 m2 porselensflis på vegg. Teknikken er silketrykk og airbrush som er brent inn i flisene. (legg til note...)

Utsmykningen er en slags collage med forskjellige virkemidler. Blant disse er bilder av ikonene Jesus og Marilyn Monroe samt forskjellige typer tekst med religiøs tilknytning. Bruk av airbrush og de forskjellige teksttypene skapes et tilfeldig og kaotisk uttrykk som gir referanser til gata og viser et mangfold av stemmer og innfallsvinkler til temaet religion.

På Universitetets hjemmeside skriver Ulla Uberg (05/05-10): ”veggen avspeiler et kaotisk meningsmangfold med mange spørsmål, men ingen svar, og blir en visuell kommentar til det akademiske studiet teologi”.

Formalanalyse

Lislerud er kjent for å bruke keramikk i sine arbeider (Moen, 2010). ”Gud er kvinne” er laget på porselensfliser, og i arbeidet har han brukt silketrykk og airbrush stil (UiO: Uberg, 2010). Verket består av lagvis komposisjon, en finner graffititekster som ”alle vil til himmelen, men ingen vil dø” trykket over antikke bibelvers, denne komposisjonen skaper et kontrasterende og spennende verk. Han har også i andre verk benyttet denne metoden, blant annet i ”I shop therefore I am” (Moen, 2012).


Det er flere bilder av ulike kvinneskikkelser når en ser nøyere etter. Blant annet ser man en kvinne i bar overkropp som ”henger på korset”, og et portrett av en niquabkledd kvinne, denne kvinnen står i kontrast til Marilyn Monroe (Schmedling, 2009). Flere av bildene er ganske små, og mange er trykket over ulike tekstutdrag. Tekstene er bibelvers hentet fra de tre antikke biblene trykket på arabisk, hebraisk og latin, som suppleres med oneliners/graffitiutsagn hentet fra det Lislerud selv kaller ”gatespråket” (Moen, 2010). En finner også flere bilder av Jesus på undersiden av et rullebrett, og ulike trafikkskilt, som underbygger ”gatestilen” i verket.

Tolkning

== At Lislerud har valgt å bruke Monroe og hans valg av tittel legger grunnlaget for videre forståelse av verket. Dette portrettet ble først fremstilt av Andy Warhol i 1962. Warhol tilhørte popkunst-bevegelsen, en gren innen kunsten som tok utgangspunkt i forbrukersamfunnet og populærkultur og formålet med Warhols Marilyn Monroe-trykk var å vise en kultur som dyrker kjendiser som om de er guder. Et annet av popkunstens formål var å få tilskuerne til å se på nye måter gjennom å sette kjente motiver i nye kontekster. Dette åpner for at fenomener i verden kan tolkes på ulike måter, og overført til Lislerud-bildet ved å sette Marilyn-motivet i sammenheng med tittelen «Gud er kvinne». I kristendommen er oppfatningen av Gud som mann vanlig, men i ferd med å byttes ut av en mer todelt tolkning hvor Gud også er kvinne . Dette er en moderne, vestlig tolkning av religion og kan settes i sammenheng med popkunstens tilsvarende fokus på muligheten for flere tolkninger, med Marilyn-motivet som knytter de sammen. Lislerud problematiserer religiøsitetens patriarkalske trekk ved å skrive eksplisitt ”God is woman”, og han sier selv at det kom sterke reaksjoner på nettopp dette aspektet ved verket (Moen, 2010). Verket kan tolkes på mange måter, de ulike tekstfragmentene og bildene, kompleksiteten og komposisjonen gir rom for selvstendig refleksjon. Dette inntrykket forsterkes av Ubergs kommentar på Universitetets hjemmeside: ”Veggen avspeiler et kaotisk meningsmangfold med mange spørsmål, men ingen svar, og blir en visuell kommentar til det akademiske studiet teologi.” De ulike meningsbærende elementene, tekst og bilder, står i relasjon til hverandre da de utfyller hverandre på tross av ulik historisk og kulturell forankring. ==

Verket i sin kontekst viser også til det teologiske fakultetet som et fakultet som er opptatt av å se religion og samfunn i forhold til hverandre med satsing på bl.a. interreligiøse studier . I et intervju med Moen (note) sier Lislerud selv at han var fascinert av at en studerer i syv år for å bli teolog, likevel kan en såkalt oneliner som ”Gud er kvinne” både tolkes og mistolkes, den bare er. Dermed kom ideen om graffiti inn i bildet, det enkle meningsinnholdet som kan romme alle svar, men samtidig ingen.


Referanser


Bibliografi

Lislerud, Ole. Art and Architecture: Research in Clay Art, Published with support
from Oslo National College of Arts, Norway: Ole Lislerud, 2003

Uberg, Ulla. Universitetet i Oslo, Utsmykninger: Domus Theologica, http://www.kunstsamlingen.uio.no/index.php?id=6&item=3 (29. oktober 2009)


Eksterne lenker