Forskjell mellom versjoner av «Gud er en kvinne»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(litteratur)
 
(50 mellomliggende revisjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Image:Ole-Lislerud-God-is-a-Woman.jpg|thumb|right|400px|Ole Lislerud, Gud er en kvinne / © O. Lislerud 2010]]Verket ''Gud er kvinne'' er lagd av norsk kunstner og håndverker [[Ole Lislerud]] i året 2000. Verket er en bestilling av Det teologiske fakultetet og er plassert i inngangspartiet på Domus Theologica på Universitet i Oslo. Ole Lislerud var født i Sør-Afrika i 1950 og reiste mye rundt med sin biskopfar. Kunstneren jobber stort sett med verket i offentlig rom og er kjent for sinne sterke og følelsesvekkende verk.<ref name=":0">Olga Schmedling, «Æ»</ref> 
  
[[Image:Ole-Lislerud-God-is-a-Woman.jpg|thumb|right|400px|Ole Lislerud, Gud er en kvinne / © O. Lislerud 2010]]
+
''Gud er kvinne'' er en integrert verk som består av porselenfliser, hvor motivet er overført ved hjelp av airbrusj-teknikk og silketrykk. Verkets store dimensjoner gjør verket nesten usynlig og fult integrert i interiøret.<ref>Uberg, «Gud er kvinne»</ref> ''Gud er kvinne'' reflekterer livet til studenter på Det teologiske fakultetet. Studenter er daglig preget av spørsmål og kritikk og det gjenspeiles i verket. Religion er i stadig forandring, hvor det finnes plass for alle. Alle har forskjellige meninger, bakgrunn og religiøse synspunkter, men alle kan finne seg en plass på Det teologiske fakultetet.  
 +
== Motivbeskrivelse ==
 +
Ole Lisleruds ''Gud er kvinne'' strekker seg over to av de fire veggene av inngangspartiet i det teologiske fakultet. Verket er motivmessig en collage med utallige figurative trykk, bilder, tekster og ord i graffiti. Ikoner som Jesus og Andy Warhols Marilyn Monroe er tydelige som de største bildene, samtidig som trykket av Jesus går igjen i verket som mindre bilder på baksiden av skateboard.
 +
 
 +
Utklipp av tekster på ulike språk som eksempelvis amharisk knyttet til mange ulike religioner repeteres i verket.<ref>Store norske leksikon, "Amharisk."</ref> Trafikkskilt i varierende størrelse går også igjen i verket. En kvinne stående oppreist med armene utstrakt til hver side av kroppen gjentas også flere steder og gir betrakteren assosiasjoner til Jesus' korsfestelse.
 +
 
 +
Over inngangen til kantinene er de svarte flisene bakgrunnen for øynene til en kvinne iført niqab, samtidig som de danner en slags portal som rammer inn inngangspartiet til kantinen og kontorene lenger inn i bygget. Overlappende og dominerende for mange av motivene under er setningene og symbolene i graffiti. Setningene "Gud er kvinne", "Alle vil til himmelen men ingen vil dø" og "Live until you die" er muligens de mest fremtredende og synlige, mens annen graffiti også er med på å dekke og kontrastere store deler av bakgrunnen.
 +
 
 +
== Formalanalyse ==
 +
''Gud er kvinne'' har en abstrakt komposisjon. Verket kan ved første øjekast virke kaotisk. Graffititekst med blokbokstaver, som dominerer store deler av verket, står usorteret i verket i de forskjellige linjers retning. Den fete graffititeksten står meget klart for tilskueren, mens den mindre skriften står mer uklar idet skriften blir overlappet av annet materiale. ''Gud er kvinne'' er et meget åpent verk, som inneholder mange one-liners. Silketrykkene av skrifttegnene og portrettene, som er laget av airbrush, er lagt i forskjellige lag. Lisleruds bruk av airbrush gjør, at man kan få flere lag som overlapper hverandre og dette skaper dybde i verket. Teksten og skrifttegnene dominerer også store deler av verket. Det naturlige lyset faller automatisk inn på de lyse delene av verket, hvor skriften av silketrykk er plassert. Derimot faller det kunstige lyset øverst på verket. Det er særlig øverst, hvor det forekommer lyse felter. Det kunstige lyset skaper rom i verket, hvor man finner enda en one-liner. Verket virker mørkt og en anelse hemmelighetsfullt, da man ikke spotter de gjemte motiver med det samme. Verket er disharmonisk med meget horisontal linjedominans. De diagonale linjer forekommer også i verket noe som ses ved plasseringen av portrettet av Marilyn Monroe, som utgjør en diagonal linje gjennom verket. 
 +
 
 +
I verket ser man meget aggressive, klare og buede linjer. De er litt uklare, men det forekommer både tykke og tynne linjer. Det er mange bevegelses linjer. Disharmonien som forekommer i verket gjør, at tilskueren føler seg splittet. Det forekommer mange one-liners og gir tilskueren stoff til ettertanke.I verket forekommer farger i deres forskjellige tonearter. Det er fargene sort og hvit, som dominerer verket. Utover dette ser man også, at fargen rød dominerer deler av utsmykningen. De nevnte fargene er symbolske farger. Sort og hvit er hverandres farge motsetninger. De kan symbolisere det onde og det gode. Dessuten forekommer fargen rød, øverst i høyre hjørne av verket. Fargen rød kan symbolisere blod, opphisselse og aggresjon.<ref>Jacob, "farvesymbolik"</ref> Rommet hvor utsmykningen er plassert er meget åpent rom.
  
 
== Innholdsanalyse ==
 
== Innholdsanalyse ==
Innholdet og budskapet i ''Gud er kvinne'' er politisk og feministisk, og har utvilsomt til hensikt å provosere. Tittelen i seg selv er kontroversiell og går imot en lang androsentrisk tradisjon der Gud er mann. Tittelen er et opprør med konservativ religionsforståelse og en kritikk av teologi. Motivene som inngår i verket fremhever kvinner og svarte sin underordnede sosiale status, og får tilskueren til å reflektere over makt og dominans i religiøs teologi og praksis (spesielt i vesten). Lislerud har tatt i bruk symboler og ikoner for visuelt å skildre dette meningsinnholdet.
+
Innholdet og budskapet i ''Gud er kvinne'' er politisk og feministisk, og har utvilsomt til hensikt å provosere. Tittelen i seg selv er kontroversiell og går imot en lang androsentrisk tradisjon der Gud er mann. Tittelen er et opprør med konservativ religionsforståelse og en kritikk av teologi og motivene som inngår i verket fremhever kvinner og svarte sin underordnede sosiale status, og får tilskueren til å reflektere over makt og dominans i religiøs teologi og praksis (spesielt i vesten). Lislerud har tatt i bruk symboler og ikoner for visuelt å skildre dette meningsinnholdet.
 +
 
 +
Marilyn Monroe som motiv står i motsetning til de fleste andre motivene i verket som kan knyttes til religion. Som 60-tallets sex-ikon representerer hun kvinnen som en fristerinne uten fromhet, og er en kontrast til den konservative kvinnerollen i religiøs lære. Bruken av en kvinne som minner om Jesus på korset, skaper assosiasjoner til kvinnen som et offer og til lidelsene kvinner har blitt påført gjennom historien. Kvinnen har udekkede bryster, noe som motstrider religiøse tradisjoner som har markert kvinnens kropp som uren og forførende, og som noe som må dekkes til. Kvinnen har også kort hår, noe som er assosiert med lesbiske kvinner. På samme flis står det: ”Jesus is my girlfriend” og budskapet er en klar utfordring til homofili sin plass i religion.
 +
 
 +
Lislerud bruker skrift på amharisk, et semittisk språk brukt av etiopiske jøder. Østafrikanske jøder er en utsatt gruppe i Israel og flere ashkinazi, sefardi og misrahi-jøder ser ikke på dem som en del av det jødiske fellesskapet.<ref>3 Starr Sered, Susan. 1992. ''Women as ritual experts.'' New York: Oxford University Press
 +
</ref> Bruken av dette språket er en subtil måte å belyse den store religiøse tradisjonens undertrykking av de små tradisjonene. Fotografiene av den unge svarte mannen og ordene ”god is black” er også med på å skape det politiske uttrykket til kunstverket. Ideen om at Gud ikke er en hvit mann (hvis han blir antropomorfisk beskrevet eller avbildet) er kontroversielt og et oppgjør med den vestlige oppfatningen av kristendommen spesielt.
 +
 
 +
På flisene der øynene under en niqab vises, er arabisk skrift den mest dominerende. Dette gir klare assosiasjoner til Islam. Om denne fremstillingen er ment for å belyse mangfold i religion og Islam sin plass i Vesten, eller om den skal være kritisk til kvinnens plass i Islam er uklart, men det setter i hvert fall i gang tanker rundt Islam sin rolle i dagens samfunn og i mediene.
 +
 
 +
== Kontekstualisering ==
 +
Det monumentale verket kan ut fra det kontekstuelle først og fremst plasseres innenfor en fysisk og funksjonell kontekst som utsmykning ved Det Teologiske Fakultet. Ved siden av å være et rent estetisk uttrykk, får verket nettopp gjennom sin fysiske kontekst er naturlig plass innenfor en system- og samfunnskritisk kontekst. Dets provoserende natur og mangfoldige elementer tar opp sentrale momenter i religiøse, sosiale, politiske og kulturelle kontekster og er med dette i tråd med oppdragsgivers ønske. Som overordnet premiss for utsmykning ble det gitt uttrykk for tanken om at det skulle gjenspeile den liberale utviklingen ved studiet, samt gi mulighet for at studenter som ikke identifiserer seg med den konvensjonelle tolkningen skal kunne føle tilhørighet.     
 +
 
 +
I henhold til kunstnerens tidligere verk er det svært karakteristisk og beskrivende gjennom at mange av Lisleruds verker inneholder tydelige elementer fra pop-art, graffiti-kunst og gjerne i form av collage. Lisleruds kunst viderefører gjennom sine pop-art elementer tradisjonen for samfunnskritikk og refleksjon av samtiden som man finner innenfor retningen. I sin kunsthistoriske kontekst finner man at Lislerud benytter de samme virkemidlene for å provosere og vekke oppmerksomhet som man finner i blant annet Richard Hamilton og John McHales "Just what is it that makes today's homes so different, so appealing?"(1956).<ref>Tate modern, "Just what is it that makes today's homes so appealing, so different?"</ref> Momenter og ikoner fra popkultur benyttes for å vekke oppmerksomhet og spiller på betrakterens egne referansepunkter for å fremme en samfunnskritikk og problematisering av samtid. Dette bærer også over i utsmykningens graffiti-elementer der Lislerud med sine hentydninger til gatekunst og noe som ofte blir ansett som hærverk, plasserer kunsten i en kontekst hvor man kan stille spørsmål ved tradisjonelle tolkninger rundt kunst og formale teknikker. "Gud er kvinne" fungerer dermed gjennom sine mange referansepunkter og elementer i aller høyeste grad som en refleksjon av samfunnsutviklingen og ikke minst den utviklingen som har forekommet vedrørende religion, religionskritikk og det liberale og mangfoldige.         
 +
 
 +
== Historien til fakultetet og utsmykningsoppdraget  ==
 +
Kunstverket ble bestilt som et dekorativt stykke for lobbyen til Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, med hensikten å gi et sted for de mer liberale teologistudentene på campus.<ref>Moen, Elisabeth. “Ole Lislerud : Billedkunst På Porselenstavler”</ref> Allerede fra tittelen “Gud er kvinne” kan man utlede at kunstneren forsøker å skildre en mere mangfoldig representasjon av religion, og bringe fram de minoritetene som lenge har blitt satt til side av kirken og media. Muralen har som mål å være provoserende og skape debatt, og det er en refleksjon av studentorganet og kursene som tilbys av fakultetet. Lisleruds utsmykningsoppdrag har som felles mål å underordne seg og samhandle med arkitekturen, samtidig som de tar et selvstendig synspunkt i måten de fremhever og gir et visuelt uttrykk for bygningens funksjon.<ref>Gaustan, Randi. “Ole Lislrerud” ''Galleri Nobel''</ref>
 +
 
 +
Siden 1990-tallet utviklet det teologiske fakultet seg fra tradisjonelle teologiske studier om kristendom til et mer interreligiøst program, med fokus på interreligiøse studier og religionsdialog. Etableringen av Master in Intercontextual Theology i 1998, introduserte et mer internasjonalt og mangfoldig miljø med studenter hovedsakelig fra afrikanske og asiatiske land.<ref>UiO, Det Teologiske Fakultet, "Utviklingen av studietilbudet ved Det teologiske fakultet" l</ref> Kunstverket, som ble fullført i 2000, fungerer som en konsolidering av denne utviklingen, og skaper en collage av flerkulturelle referanser og symboler med et konfliktfylt budskap. Stykket har blitt et merkevare for fakultetet selv og verdiene det står for. På det offisielle nettstedet for fakultetet bruker bacheloren til teologi og samfunn et bilde av verket som bilde, og imøtekommer studenter i det digitale mediet så vel som det fysiske.<ref>UiO, Det Teologiske Fakultet, "Studieprogrammer"  <nowiki>https://www.tf.uio.no/studier/programmer/#bachelor</nowiki></ref> Muren oppnår sitt formål, da Lislerud sier om sine arkitektoniske prosjekter at han "vil at kunsten skal gi en slags identitet til bygningen og til de som jobber der".<ref>Olga Schmedling, «Æ»</ref>
 +
 
 +
== Litteratur ==
 +
 
 +
Gaustan, Randi. “Ole Lislrerud” ''Galleri Nobel.'' (Gallery website) Hentet 15/09/2019 https://www.gallerinobel.com/ole-lislerud/
 +
 
 +
Moen, Elisabeth. “Ole Lislerud : Billedkunst På Porselenstavler”, Masteroppgave, Universitetet i Oslo 2010.
 +
 
 +
Olesen, Jacob ”farvesymbolik” Rød symbolik. 12.09.2019. https://www.farvesymbolik.dk/roed/
 +
 
 +
Schmedling, Olga. « «Æ» - nye malerier av Ole Lislerud» Galleri Nobel. (Gallery websidte) https://www.gallerinobel.com/ole-lislerud/ 
 +
 
 +
Starr Sered, Susan. 1992. ''Women as ritual experts''. New York: Oxford University Press
 +
 
 +
Store norske leksikon, "Amharisk". 30.09.2015. https://snl.no/amharisk.
 +
 
 +
Tate.org.uk, "Just what is it that makes yesterday's homes so different, so appealing?(upgrade)". 3.11.2019. https://www.tate.org.uk/art/artworks/hamilton-just-what-was-it-that-made-yesterdays-homes-so-different-so-appealing-upgrade-p20271
  
Marilyn Monroe som motiv står i motsetning til de fleste andre motivene i verket som kan knyttes til religion. Som 60-tallets sex-ikon representerer hun kvinnen som en fristerinne uten fromhet, og er en kontrast til den konservative kvinnerollen i religiøs lære. Bruken av en kvinne som minner om Jesus på korset, skaper assosiasjoner til kvinnen som et offer og til lidelsene kvinner har blitt påført gjennom historien. Kvinnen har udekkede bryster, noe som motstrider religiøse tradisjoner som har markert kvinnens kropp som uren og forførende, og som noe som må dekkes til. Hun har også kort hår, som ofte er forbundet med lesbiske kvinner. På samme flis står det: ”jesus is my girlfriend” og budskapet er en klar utfordring til homofili i religion.
+
Uberg, Ulla. «Gud er kvinne,» Universitet i Oslo. 5.5-10 / 23.19-18. https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/utsmykninger/lislerud-theologica.html
  
Lislerud bruker skrift på amharisk, et semittisk språk brukt av etiopiske jøder. Østafrikanske jøder er en utsatt gruppe i Israel og flere ashkinazi, sefardi og misrahi-jøder ser ikke på dem som en del av det jødiske fellesskapet (Sered 1992). Bruken av dette språket er en subtil måte å belyse den store religiøse tradisjonens undertrykking av de små tradisjonene. Fotografiene av den unge svarte mannen og ordene ”god is black” er også med på å skape det politiske uttrykket til kunstverket. Ideen om at Gud ikke er en hvit mann (hvis han blir antropomorfisk beskrevet eller avbildet) er kontroversielt og et oppgjør med den vestlige oppfatningen av kristendommen.
+
UiO, Det Teologiske Fakultet, "Utviklingen av studietilbudet ved Det teologiske fakultet" 26. nov. 2012  https://www.tf.uio.no/om/historie/utviklingen-av-studietilbudet.html
På flisene der øynene under en niqab vises, er arabisk skrift den mest dominerende. Dette gir klare assosiasjoner til islam. Om denne fremstillingen er ment for å belyse mangfold i religion og Islam sin plass i Vesten, eller om den skal være kritisk til kvinnens plass i Islam er uklart, men det setter i hvert fall i gang tanker rundt Islam sin rolle i dagens samfunn og i mediene.
+
= Referanser =
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]  
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]  
 
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Blandet teknikk]]
 
[[Kategori:Blandet teknikk]]
 +
<references />

Nåværende revisjon fra 5. nov. 2019 kl. 13:12

Ole Lislerud, Gud er en kvinne / © O. Lislerud 2010
Verket Gud er kvinne er lagd av norsk kunstner og håndverker Ole Lislerud i året 2000. Verket er en bestilling av Det teologiske fakultetet og er plassert i inngangspartiet på Domus Theologica på Universitet i Oslo. Ole Lislerud var født i Sør-Afrika i 1950 og reiste mye rundt med sin biskopfar. Kunstneren jobber stort sett med verket i offentlig rom og er kjent for sinne sterke og følelsesvekkende verk.[1]

Gud er kvinne er en integrert verk som består av porselenfliser, hvor motivet er overført ved hjelp av airbrusj-teknikk og silketrykk. Verkets store dimensjoner gjør verket nesten usynlig og fult integrert i interiøret.[2] Gud er kvinne reflekterer livet til studenter på Det teologiske fakultetet. Studenter er daglig preget av spørsmål og kritikk og det gjenspeiles i verket. Religion er i stadig forandring, hvor det finnes plass for alle. Alle har forskjellige meninger, bakgrunn og religiøse synspunkter, men alle kan finne seg en plass på Det teologiske fakultetet.

Motivbeskrivelse

Ole Lisleruds Gud er kvinne strekker seg over to av de fire veggene av inngangspartiet i det teologiske fakultet. Verket er motivmessig en collage med utallige figurative trykk, bilder, tekster og ord i graffiti. Ikoner som Jesus og Andy Warhols Marilyn Monroe er tydelige som de største bildene, samtidig som trykket av Jesus går igjen i verket som mindre bilder på baksiden av skateboard.

Utklipp av tekster på ulike språk som eksempelvis amharisk knyttet til mange ulike religioner repeteres i verket.[3] Trafikkskilt i varierende størrelse går også igjen i verket. En kvinne stående oppreist med armene utstrakt til hver side av kroppen gjentas også flere steder og gir betrakteren assosiasjoner til Jesus' korsfestelse.

Over inngangen til kantinene er de svarte flisene bakgrunnen for øynene til en kvinne iført niqab, samtidig som de danner en slags portal som rammer inn inngangspartiet til kantinen og kontorene lenger inn i bygget. Overlappende og dominerende for mange av motivene under er setningene og symbolene i graffiti. Setningene "Gud er kvinne", "Alle vil til himmelen men ingen vil dø" og "Live until you die" er muligens de mest fremtredende og synlige, mens annen graffiti også er med på å dekke og kontrastere store deler av bakgrunnen.

Formalanalyse

Gud er kvinne har en abstrakt komposisjon. Verket kan ved første øjekast virke kaotisk. Graffititekst med blokbokstaver, som dominerer store deler av verket, står usorteret i verket i de forskjellige linjers retning. Den fete graffititeksten står meget klart for tilskueren, mens den mindre skriften står mer uklar idet skriften blir overlappet av annet materiale. Gud er kvinne er et meget åpent verk, som inneholder mange one-liners. Silketrykkene av skrifttegnene og portrettene, som er laget av airbrush, er lagt i forskjellige lag. Lisleruds bruk av airbrush gjør, at man kan få flere lag som overlapper hverandre og dette skaper dybde i verket. Teksten og skrifttegnene dominerer også store deler av verket. Det naturlige lyset faller automatisk inn på de lyse delene av verket, hvor skriften av silketrykk er plassert. Derimot faller det kunstige lyset øverst på verket. Det er særlig øverst, hvor det forekommer lyse felter. Det kunstige lyset skaper rom i verket, hvor man finner enda en one-liner. Verket virker mørkt og en anelse hemmelighetsfullt, da man ikke spotter de gjemte motiver med det samme. Verket er disharmonisk med meget horisontal linjedominans. De diagonale linjer forekommer også i verket noe som ses ved plasseringen av portrettet av Marilyn Monroe, som utgjør en diagonal linje gjennom verket.

I verket ser man meget aggressive, klare og buede linjer. De er litt uklare, men det forekommer både tykke og tynne linjer. Det er mange bevegelses linjer. Disharmonien som forekommer i verket gjør, at tilskueren føler seg splittet. Det forekommer mange one-liners og gir tilskueren stoff til ettertanke.I verket forekommer farger i deres forskjellige tonearter. Det er fargene sort og hvit, som dominerer verket. Utover dette ser man også, at fargen rød dominerer deler av utsmykningen. De nevnte fargene er symbolske farger. Sort og hvit er hverandres farge motsetninger. De kan symbolisere det onde og det gode. Dessuten forekommer fargen rød, øverst i høyre hjørne av verket. Fargen rød kan symbolisere blod, opphisselse og aggresjon.[4] Rommet hvor utsmykningen er plassert er meget åpent rom.

Innholdsanalyse

Innholdet og budskapet i Gud er kvinne er politisk og feministisk, og har utvilsomt til hensikt å provosere. Tittelen i seg selv er kontroversiell og går imot en lang androsentrisk tradisjon der Gud er mann. Tittelen er et opprør med konservativ religionsforståelse og en kritikk av teologi og motivene som inngår i verket fremhever kvinner og svarte sin underordnede sosiale status, og får tilskueren til å reflektere over makt og dominans i religiøs teologi og praksis (spesielt i vesten). Lislerud har tatt i bruk symboler og ikoner for visuelt å skildre dette meningsinnholdet.

Marilyn Monroe som motiv står i motsetning til de fleste andre motivene i verket som kan knyttes til religion. Som 60-tallets sex-ikon representerer hun kvinnen som en fristerinne uten fromhet, og er en kontrast til den konservative kvinnerollen i religiøs lære. Bruken av en kvinne som minner om Jesus på korset, skaper assosiasjoner til kvinnen som et offer og til lidelsene kvinner har blitt påført gjennom historien. Kvinnen har udekkede bryster, noe som motstrider religiøse tradisjoner som har markert kvinnens kropp som uren og forførende, og som noe som må dekkes til. Kvinnen har også kort hår, noe som er assosiert med lesbiske kvinner. På samme flis står det: ”Jesus is my girlfriend” og budskapet er en klar utfordring til homofili sin plass i religion.

Lislerud bruker skrift på amharisk, et semittisk språk brukt av etiopiske jøder. Østafrikanske jøder er en utsatt gruppe i Israel og flere ashkinazi, sefardi og misrahi-jøder ser ikke på dem som en del av det jødiske fellesskapet.[5] Bruken av dette språket er en subtil måte å belyse den store religiøse tradisjonens undertrykking av de små tradisjonene. Fotografiene av den unge svarte mannen og ordene ”god is black” er også med på å skape det politiske uttrykket til kunstverket. Ideen om at Gud ikke er en hvit mann (hvis han blir antropomorfisk beskrevet eller avbildet) er kontroversielt og et oppgjør med den vestlige oppfatningen av kristendommen spesielt.

På flisene der øynene under en niqab vises, er arabisk skrift den mest dominerende. Dette gir klare assosiasjoner til Islam. Om denne fremstillingen er ment for å belyse mangfold i religion og Islam sin plass i Vesten, eller om den skal være kritisk til kvinnens plass i Islam er uklart, men det setter i hvert fall i gang tanker rundt Islam sin rolle i dagens samfunn og i mediene.

Kontekstualisering

Det monumentale verket kan ut fra det kontekstuelle først og fremst plasseres innenfor en fysisk og funksjonell kontekst som utsmykning ved Det Teologiske Fakultet. Ved siden av å være et rent estetisk uttrykk, får verket nettopp gjennom sin fysiske kontekst er naturlig plass innenfor en system- og samfunnskritisk kontekst. Dets provoserende natur og mangfoldige elementer tar opp sentrale momenter i religiøse, sosiale, politiske og kulturelle kontekster og er med dette i tråd med oppdragsgivers ønske. Som overordnet premiss for utsmykning ble det gitt uttrykk for tanken om at det skulle gjenspeile den liberale utviklingen ved studiet, samt gi mulighet for at studenter som ikke identifiserer seg med den konvensjonelle tolkningen skal kunne føle tilhørighet.

I henhold til kunstnerens tidligere verk er det svært karakteristisk og beskrivende gjennom at mange av Lisleruds verker inneholder tydelige elementer fra pop-art, graffiti-kunst og gjerne i form av collage. Lisleruds kunst viderefører gjennom sine pop-art elementer tradisjonen for samfunnskritikk og refleksjon av samtiden som man finner innenfor retningen. I sin kunsthistoriske kontekst finner man at Lislerud benytter de samme virkemidlene for å provosere og vekke oppmerksomhet som man finner i blant annet Richard Hamilton og John McHales "Just what is it that makes today's homes so different, so appealing?"(1956).[6] Momenter og ikoner fra popkultur benyttes for å vekke oppmerksomhet og spiller på betrakterens egne referansepunkter for å fremme en samfunnskritikk og problematisering av samtid. Dette bærer også over i utsmykningens graffiti-elementer der Lislerud med sine hentydninger til gatekunst og noe som ofte blir ansett som hærverk, plasserer kunsten i en kontekst hvor man kan stille spørsmål ved tradisjonelle tolkninger rundt kunst og formale teknikker. "Gud er kvinne" fungerer dermed gjennom sine mange referansepunkter og elementer i aller høyeste grad som en refleksjon av samfunnsutviklingen og ikke minst den utviklingen som har forekommet vedrørende religion, religionskritikk og det liberale og mangfoldige.

Historien til fakultetet og utsmykningsoppdraget

Kunstverket ble bestilt som et dekorativt stykke for lobbyen til Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, med hensikten å gi et sted for de mer liberale teologistudentene på campus.[7] Allerede fra tittelen “Gud er kvinne” kan man utlede at kunstneren forsøker å skildre en mere mangfoldig representasjon av religion, og bringe fram de minoritetene som lenge har blitt satt til side av kirken og media. Muralen har som mål å være provoserende og skape debatt, og det er en refleksjon av studentorganet og kursene som tilbys av fakultetet. Lisleruds utsmykningsoppdrag har som felles mål å underordne seg og samhandle med arkitekturen, samtidig som de tar et selvstendig synspunkt i måten de fremhever og gir et visuelt uttrykk for bygningens funksjon.[8]

Siden 1990-tallet utviklet det teologiske fakultet seg fra tradisjonelle teologiske studier om kristendom til et mer interreligiøst program, med fokus på interreligiøse studier og religionsdialog. Etableringen av Master in Intercontextual Theology i 1998, introduserte et mer internasjonalt og mangfoldig miljø med studenter hovedsakelig fra afrikanske og asiatiske land.[9] Kunstverket, som ble fullført i 2000, fungerer som en konsolidering av denne utviklingen, og skaper en collage av flerkulturelle referanser og symboler med et konfliktfylt budskap. Stykket har blitt et merkevare for fakultetet selv og verdiene det står for. På det offisielle nettstedet for fakultetet bruker bacheloren til teologi og samfunn et bilde av verket som bilde, og imøtekommer studenter i det digitale mediet så vel som det fysiske.[10] Muren oppnår sitt formål, da Lislerud sier om sine arkitektoniske prosjekter at han "vil at kunsten skal gi en slags identitet til bygningen og til de som jobber der".[11]

Litteratur

Gaustan, Randi. “Ole Lislrerud” Galleri Nobel. (Gallery website) Hentet 15/09/2019 https://www.gallerinobel.com/ole-lislerud/

Moen, Elisabeth. “Ole Lislerud : Billedkunst På Porselenstavler”, Masteroppgave, Universitetet i Oslo 2010.

Olesen, Jacob ”farvesymbolik” Rød symbolik. 12.09.2019. https://www.farvesymbolik.dk/roed/

Schmedling, Olga. « «Æ» - nye malerier av Ole Lislerud» Galleri Nobel. (Gallery websidte) https://www.gallerinobel.com/ole-lislerud/

Starr Sered, Susan. 1992. Women as ritual experts. New York: Oxford University Press

Store norske leksikon, "Amharisk". 30.09.2015. https://snl.no/amharisk.

Tate.org.uk, "Just what is it that makes yesterday's homes so different, so appealing?(upgrade)". 3.11.2019. https://www.tate.org.uk/art/artworks/hamilton-just-what-was-it-that-made-yesterdays-homes-so-different-so-appealing-upgrade-p20271

Uberg, Ulla. «Gud er kvinne,» Universitet i Oslo. 5.5-10 / 23.19-18. https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/utsmykninger/lislerud-theologica.html

UiO, Det Teologiske Fakultet, "Utviklingen av studietilbudet ved Det teologiske fakultet" 26. nov. 2012 https://www.tf.uio.no/om/historie/utviklingen-av-studietilbudet.html

Referanser

  1. Olga Schmedling, «Æ»
  2. Uberg, «Gud er kvinne»
  3. Store norske leksikon, "Amharisk."
  4. Jacob, "farvesymbolik"
  5. 3 Starr Sered, Susan. 1992. Women as ritual experts. New York: Oxford University Press
  6. Tate modern, "Just what is it that makes today's homes so appealing, so different?"
  7. Moen, Elisabeth. “Ole Lislerud : Billedkunst På Porselenstavler”
  8. Gaustan, Randi. “Ole Lislrerud” Galleri Nobel
  9. UiO, Det Teologiske Fakultet, "Utviklingen av studietilbudet ved Det teologiske fakultet" l
  10. UiO, Det Teologiske Fakultet, "Studieprogrammer" https://www.tf.uio.no/studier/programmer/#bachelor
  11. Olga Schmedling, «Æ»