Forskjell mellom versjoner av «Gud er en kvinne»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Innledning)
Linje 6: Linje 6:
 
Marilyn Monroe som motiv står i motsetning til de fleste andre motivene i verket som kan knyttes til religion. Som 60-tallets sex-ikon representerer hun kvinnen som en fristerinne uten fromhet, og er en kontrast til den konservative kvinnerollen i religiøs lære. Bruken av en kvinne som minner om Jesus på korset, skaper assosiasjoner til kvinnen som et offer og til lidelsene kvinner har blitt påført gjennom historien. Kvinnen har udekkede bryster, noe som motstrider religiøse tradisjoner som har markert kvinnens kropp som uren og forførende, og som noe som må dekkes til. Kvinnen har også kort hår, noe som er assosiert med lesbiske kvinner. På samme flis står det: ”jesus is my girlfriend” og budskapet er en klar utfordring til homofili sin plass i religion.
 
Marilyn Monroe som motiv står i motsetning til de fleste andre motivene i verket som kan knyttes til religion. Som 60-tallets sex-ikon representerer hun kvinnen som en fristerinne uten fromhet, og er en kontrast til den konservative kvinnerollen i religiøs lære. Bruken av en kvinne som minner om Jesus på korset, skaper assosiasjoner til kvinnen som et offer og til lidelsene kvinner har blitt påført gjennom historien. Kvinnen har udekkede bryster, noe som motstrider religiøse tradisjoner som har markert kvinnens kropp som uren og forførende, og som noe som må dekkes til. Kvinnen har også kort hår, noe som er assosiert med lesbiske kvinner. På samme flis står det: ”jesus is my girlfriend” og budskapet er en klar utfordring til homofili sin plass i religion.
  
Lislerud bruker skrift på amharisk, et semittisk språk brukt av etiopiske jøder. Østafrikanske jøder er en utsatt gruppe i Israel og flere ashkinazi, sefardi og misrahi-jøder ser ikke på dem som en del av det jødiske fellesskapet (Sered 1992). Bruken av dette språket er en subtil måte å belyse den store religiøse tradisjonens undertrykking av de små tradisjonene. Fotografiene av den unge svarte mannen og ordene ”god is black” er også med på å skape det politiske uttrykket til kunstverket. Ideen om at Gud ikke er en hvit mann (hvis han blir antropomorfisk beskrevet eller avbildet) er kontroversielt og et oppgjør med den vestlige oppfatningen av kristendommen spesielt.  
+
Lislerud bruker skrift på amharisk, et semittisk språk brukt av etiopiske jøder. Østafrikanske jøder er en utsatt gruppe i Israel og flere ashkinazi, sefardi og misrahi-jøder ser ikke på dem som en del av det jødiske fellesskapet (kilde). Bruken av dette språket er en subtil måte å belyse den store religiøse tradisjonens undertrykking av de små tradisjonene. Fotografiene av den unge svarte mannen og ordene ”god is black” er også med på å skape det politiske uttrykket til kunstverket. Ideen om at Gud ikke er en hvit mann (hvis han blir antropomorfisk beskrevet eller avbildet) er kontroversielt og et oppgjør med den vestlige oppfatningen av kristendommen spesielt.  
  
 
På flisene der øynene under en niqab vises, er arabisk skrift den mest dominerende. Dette gir klare assosiasjoner til Islam. Om denne fremstillingen er ment for å belyse mangfold i religion og Islam sin plass i Vesten, eller om den skal være kritisk til kvinnens plass i Islam er uklart, men det setter i hvert fall i gang tanker rundt Islam sin rolle i dagens samfunn og i mediene.
 
På flisene der øynene under en niqab vises, er arabisk skrift den mest dominerende. Dette gir klare assosiasjoner til Islam. Om denne fremstillingen er ment for å belyse mangfold i religion og Islam sin plass i Vesten, eller om den skal være kritisk til kvinnens plass i Islam er uklart, men det setter i hvert fall i gang tanker rundt Islam sin rolle i dagens samfunn og i mediene.

Revisjonen fra 28. okt. 2019 kl. 12:26

Verket "Gud er kvinne" er lagd av norsk kunstner og håndverker Ole Lislerud i året 2000. Verket er en bestilling av Det teologiske fakultetet og er plassert i inngangspartiet på Domus Theologica på Universitet i Oslo. Ole Lislerud var født i Sør-Afrika i 1950 og reiste mye rundt med sin biskopfar. Kunstneren jobber stort sett med verket i offentlig rom og er kjent for sinne sterke og følelsesvekkende verk. "Gud er kvinne" er en integrert verk som består av porselenfliser, hvor motivet er overført ved hjelp av airbrusj-teknikk og silketrykk. Verkets store dimensjoner gjør verket nesten usynlig og fult integrert i interiøret. "Gud er kvinne" reflekterer livet til studenter på Det teologiske fakultetet. Studenter er daglig preget av spørsmål og kritikk og dett gjenspeiles i verket. Religion er i stadig forandring, hvor det finnes plass for alle. Alle har forskjellige meninger, bakgrunn og religiøse synspunkter, men alle kan finne seg en plass på Det teologiske fakultetet.
Ole Lislerud, Gud er en kvinne / © O. Lislerud 2010

Innholdsanalyse

Innholdet og budskapet i Gud er kvinne er politisk og feministisk, og har utvilsomt til hensikt å provosere. Tittelen i seg selv er kontroversiell og går imot en lang androsentrisk tradisjon der Gud er mann. Tittelen er et opprør med konservativ religionsforståelse og en kritikk av teologi og motivene som inngår i verket fremhever kvinner og svarte sin underordnede sosiale status, og får tilskueren til å reflektere over makt og dominans i religiøs teologi og praksis (spesielt i vesten). Lislerud har tatt i bruk symboler og ikoner for visuelt å skildre dette meningsinnholdet.

Marilyn Monroe som motiv står i motsetning til de fleste andre motivene i verket som kan knyttes til religion. Som 60-tallets sex-ikon representerer hun kvinnen som en fristerinne uten fromhet, og er en kontrast til den konservative kvinnerollen i religiøs lære. Bruken av en kvinne som minner om Jesus på korset, skaper assosiasjoner til kvinnen som et offer og til lidelsene kvinner har blitt påført gjennom historien. Kvinnen har udekkede bryster, noe som motstrider religiøse tradisjoner som har markert kvinnens kropp som uren og forførende, og som noe som må dekkes til. Kvinnen har også kort hår, noe som er assosiert med lesbiske kvinner. På samme flis står det: ”jesus is my girlfriend” og budskapet er en klar utfordring til homofili sin plass i religion.

Lislerud bruker skrift på amharisk, et semittisk språk brukt av etiopiske jøder. Østafrikanske jøder er en utsatt gruppe i Israel og flere ashkinazi, sefardi og misrahi-jøder ser ikke på dem som en del av det jødiske fellesskapet (kilde). Bruken av dette språket er en subtil måte å belyse den store religiøse tradisjonens undertrykking av de små tradisjonene. Fotografiene av den unge svarte mannen og ordene ”god is black” er også med på å skape det politiske uttrykket til kunstverket. Ideen om at Gud ikke er en hvit mann (hvis han blir antropomorfisk beskrevet eller avbildet) er kontroversielt og et oppgjør med den vestlige oppfatningen av kristendommen spesielt.

På flisene der øynene under en niqab vises, er arabisk skrift den mest dominerende. Dette gir klare assosiasjoner til Islam. Om denne fremstillingen er ment for å belyse mangfold i religion og Islam sin plass i Vesten, eller om den skal være kritisk til kvinnens plass i Islam er uklart, men det setter i hvert fall i gang tanker rundt Islam sin rolle i dagens samfunn og i mediene.