Gud er en kvinne

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 1. nov. 2019 kl. 11:15 av Hmlanest@uio.no (diskusjon | bidrag) (motivbeskrivelse)

Hopp til: navigasjon, søk
Ole Lislerud, Gud er en kvinne / © O. Lislerud 2010
Verket Gud er kvinne er lagd av norsk kunstner og håndverker Ole Lislerud i året 2000. Verket er en bestilling av Det teologiske fakultetet og er plassert i inngangspartiet på Domus Theologica på Universitet i Oslo. Ole Lislerud var født i Sør-Afrika i 1952 og reiste mye rundt med sin biskopfar. Kunstneren jobber stort sett med verket i offentlig rom og er kjent for sinne sterke og følelsesvekkende verk. "Gud er kvinne" er en integrert verk som består av porselenfliser, hvor motivet er overført ved hjelp av airbrusj-teknikk og silketrykk. Verkets store dimensjoner gjør verket nesten usynlig og fult integrert i interiøret. "Gud er kvinne" reflekterer livet til studenter på Det teologiske fakultetet. Studenter er daglig preget av spørsmål og kritikk og dett gjenspeiles i verket. Religion er i stadig forandring, hvor det finnes plass for alle. Alle har forskjellige meninger, bakgrunn og religiøse synspunkter, men alle kan finne seg en plass på Det teologiske fakultetet.

Motivbeskrivelse

"Gud er kvinne" strekker seg over to av de fire veggene av inngangspartiet i det teologiske fakultet. Verket er motivmessig en collage med utallige figurative trykk, bilder, tekster og ord i graffiti. Ikoner som Jesus og Andy Warhols Marilyn Monroe er tydelige som de største bildene, samtidig som trykket av Jesus går igjen i verket som mindre bilder på baksiden av skateboard. Utklipp av tekster på ulike språk som eksempelvis amharisk knyttet til mange ulike religioner repeteres i verket[1]. Trafikkskilt i varierende størrelse går også igjen i verket. En kvinne stående oppreist med armene utstrakt til hver side av kroppen gjentas også flere steder og gir betrakteren assosiasjoner til Jesus' korsfestelse. Over inngangen til kantinene er de svarte flisene bakgrunnen for øynene til en kvinne iført niqab, samtidig som de danner en slags portal som rammer inn inngangspartiet til kantinen og kontorene lenger inn i bygget. Overlappende og dominerende for mange av motivene under er setningene og symbolene i graffiti. Setningene "Gud er kvinne," "Alle vil til himmelen men ingen vil dø" og "Live until you die" er muligens de mest fremtredende og synlige, mens annen graffiti også er med på å dekke og kontrastere store deler av bakgrunnen.

Formalanalyse

Ole Lisleruds Gud er kvinne har en abstrakt komposisjon. Verket kan ved første øyekast virke kaotisk. Graffititekst med blokbokstaver, som dominerer store deler av verket, står usorteret i verket i de forskjellige linjers retning. Den fete graffititeksten står meget klart for beskueren, mens den mindre skriften står mer uklar idet skriften blir overlappet av annet materiale. Gud er kvinne er et meget åpent verk, som inneholder mange one-liners. Silketrykkene av skrifttegnene og portrettene, som er laget av airbrush, er lagt i forskjellige lag. Lisleruds bruk av airbrush gjør, at man kan få flere lag som overlapper hverandre og dette skaper dybde i verket. Teksten, skriftegnene og dominerer også store deler av verket. Det naturlige lyset falder automatisk inn på de lyse delene av verket, hvor skriften av silketrykk er plassert. Derimot falder det kunstige lyset øverst på verket. Det er særlig øverst, hvor det forekommer lyse felter. Det kunstige lyset skaper rom i verket, hvor man finner enda en one-liner. Verket virker mørkt og en anelse hemmelighetsfullt, da man ikke spotter de gjemte motiver med det samme. Verket er disharmonisk. Det er meget horisontal linjedominans. De diagonale linjer forekommer også i verket noe som ses ved plasseringen av portrettet av Marilyn Monroe, som utgjør en diagonal linje gjennom verket.

I verket ser man meget aggressive, klare og buede linjer. De er litt uklare, men det forekommer både tykke og tynne linjer. Det er mange bevegelseslinjer. Disharmonien som forekommer i verket gjør, at beskueren føler seg splittet. Det forekommer mange one-liners og gir beskueren stoff til ettertanke. I verket forekommer farger i deres forskellige tonearter. Det er fargene sort og hvit, som dominerer verket. Utover dette ser man også, at fargen rød dominerer deler av utsmykningen. De nevnte farger er symbolske farger. Sort og hvit er hverandres fargemotsetninger. De kan symbolisere det onde og det gode. Dessuten forekommer fargen rød, øverst i høyre hjørne av verket. Fargen rød kan symbolisere blod, opphisselse og aggresjon. Rommet hvor utsmykningen er plassert er et meget åpent rom.

Innholdsanalyse

Innholdet og budskapet i Gud er kvinne er politisk og feministisk, og har utvilsomt til hensikt å provosere. Tittelen i seg selv er kontroversiell og går imot en lang androsentrisk tradisjon der Gud er mann. Tittelen er et opprør med konservativ religionsforståelse og en kritikk av teologi og motivene som inngår i verket fremhever kvinner og svarte sin underordnede sosiale status, og får tilskueren til å reflektere over makt og dominans i religiøs teologi og praksis (spesielt i vesten). Lislerud har tatt i bruk symboler og ikoner for visuelt å skildre dette meningsinnholdet.

Marilyn Monroe som motiv står i motsetning til de fleste andre motivene i verket som kan knyttes til religion. Som 60-tallets sex-ikon representerer hun kvinnen som en fristerinne uten fromhet, og er en kontrast til den konservative kvinnerollen i religiøs lære. Bruken av en kvinne som minner om Jesus på korset, skaper assosiasjoner til kvinnen som et offer og til lidelsene kvinner har blitt påført gjennom historien. Kvinnen har udekkede bryster, noe som motstrider religiøse tradisjoner som har markert kvinnens kropp som uren og forførende, og som noe som må dekkes til. Kvinnen har også kort hår, noe som er assosiert med lesbiske kvinner. På samme flis står det: ”jesus is my girlfriend” og budskapet er en klar utfordring til homofili sin plass i religion.

Lislerud bruker skrift på amharisk, et semittisk språk brukt av etiopiske jøder. Østafrikanske jøder er en utsatt gruppe i Israel og flere ashkinazi, sefardi og misrahi-jøder ser ikke på dem som en del av det jødiske fellesskapet (kilde). Bruken av dette språket er en subtil måte å belyse den store religiøse tradisjonens undertrykking av de små tradisjonene. Fotografiene av den unge svarte mannen og ordene ”god is black” er også med på å skape det politiske uttrykket til kunstverket. Ideen om at Gud ikke er en hvit mann (hvis han blir antropomorfisk beskrevet eller avbildet) er kontroversielt og et oppgjør med den vestlige oppfatningen av kristendommen spesielt.

På flisene der øynene under en niqab vises, er arabisk skrift den mest dominerende. Dette gir klare assosiasjoner til Islam. Om denne fremstillingen er ment for å belyse mangfold i religion og Islam sin plass i Vesten, eller om den skal være kritisk til kvinnens plass i Islam er uklart, men det setter i hvert fall i gang tanker rundt Islam sin rolle i dagens samfunn og i mediene.

Kontekstualisering

Det monumentale verket kan ut fra det kontekstuelle først og fremst plasseres innenfor en fysisk og funksjonell kontekst som utsmykning ved Det Teologiske Fakultet. Ved siden av å være et rent estetisk uttrykk får verket nettopp gjennom sin fysiske kontekst er naturlig plass innenfor en system- og samfunnskritisk kontekst. Dets provoserende natur og mangfoldige elementer tar opp sentrale momenter i religiøse, sosiale, politiske og kulturelle kontekster og er med dette i tråd med oppdragsgivers ønske. Som overordnet premiss for utsmykning ble det gitt uttrykk for tanken om at det skulle gjenspeile den liberale utviklingen ved studiet, samt gi mulighet for at studenter som ikke identifiserer seg med den konvensjonelle tolkningen skal kunne føle tilhørighet. I henhold til kunstnerens tidligere er verk er det svært karakteristisk og beskrivende gjennom at mange av hans verker inneholder tydelige elementer fra pop-art, graffiti-kunst og gjerne i form av collage. Lisleruds kunst viderefører gjennom sine pop-art elementer tradisjonen for samfunnskritikk og refleksjon som man finner innenfor retningen. I sin kunsthistoriske kontekst finner man at Lislerud benytter de samme virkemidlene for å provosere og vekke oppmerksomhet som man finner i blant annet Richard Hamilton og John McHales "Just what is it that makes today's homes so different, so appealing?"(1956). Momenter og ikoner fra popkultur benyttes for å vekke oppmerksomhet og spiller på betrakterens egne referansepunkter for å skape en samfunnskritikk og problematisering av samtid. Dette bærer også over i utsmykningens graffiti-elementer der Lislerud med sine hentydninger til gatekunst og noe som ofte blir ansett som hærverk, plassere kunsten i en kontekst hvor kan stille spørsmål ved tradisjonelle tolkninger rundt kunst og formale teknikker. "Gud er kvinne" fungerer dermed gjennom sine mange referansepunkter og inntrykk i aller høyeste grad som en refleksjon av samfunnsutviklingen og ikke minst den utviklingen som har forekommer vedrørende religion, religionskritikk og det liberale og mangfoldige.

Litteratur

Referanser

  1. Store norske leksikon, "Amharisk."