Forskjell mellom versjoner av «Gult bilde»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(47 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''''<span lang="NO-BOK">Gult bilde</span>'''''<span lang="NO-BOK"> er et abstrakt oljemaleri av den
+
''Gult bilde'' er et abstrakt oljemaleri av den norske maleren [[Arne Malmedal]].
norske nymodernisten [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Arne_Malmedal Arne Malmedal.] </span>
 
  
''<span lang="NO-BOK">Gult bilde</span>''<span lang="NO-BOK"> ble malt i 1968, i forbindelse med en
+
Arne Malmedals ''Gult bilde'' ble malt i 1968, i forbindelse med utstillingene han hadde på Kunstnernes Hus og i Bergen Kunstforening høsten 1969. Her stilte han ut både figurative og non-figurative bilder. Malmedal har hatt en lang kunstkarriere, og arbeidet med kunstneriske problemer i form av tegning, grafikk og maleri i en rekke tiår. Bildet er 195 cm høyt og 245 cm bredt, og er malt med olje lerret. Maleriet er dominert av gult, med innspill av blått, oransje og hvitt. ''Gult bilde'' er et av Malmedals bilder som viser hans dedikasjon til det abstrakte og hans måte å trekke inn ulike modernistiske tendenser.    
utstilling ved Kunstnernes hus året etter. Dette var helt i starten av Malmedals kunstnerskap. I dag henger bildet en stor mursteinsgang i Eilert Sundt hus, en bygning ved universitetet i Oslo. ''Gult bilde'' er et monokramt maleri, et bilde som utforsker én farge.
 
  
[[Image:2011 vår malmedalgultbilde.jpg|thumb|380px|Arne Malmedal, ''Gult bilde,'' Olje på lerret, 195 x 245 cm,'' ''1968.]]
+
[[Image:2011 vår malmedalgultbilde.jpg|thumb|380px|Arne Malmedal, ''Gult bilde,'' Olje på lerret, 195 x 245 cm,1968. Foto: Arthur Sand]]
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
''Gult bilde'' er malt med olje på lerret. Maleriet er 195 x 245 cm og fremstår som tittelen sier meget gult ved første inntrykk.<ref>Øyvind Storm Bjerke, ''Arne Malmedal'', i Kunst fra 100 rom</ref> ''Gult bilde'' er et abstrakt nonfigurativt maleri. Det er farge, flate og linje som opptar Malmedal i dette verket. Bildeflaten består av linjer og flater som er malt over hverandre i flere lag. Verket er delt inn i to markerte vertikale flater med to lysere hvite, eggeskallfargede vertikale striper som deler opp det gule. I det gule er det 4 markerte orange striper som og strekker seg vertikalt ned over flaten. Lyset i bildet er stemningsskapende. Malmedal sine maleriske strøk bygger opp bildets struktur. Linjene gir en virkning av at vi ser et landskap. Bildeflaten og fargebruken røper en naturerfaring.  
+
''Gult bilde'' er et oljemaleri, og fremstår som tittelen sier meget gult ved første inntrykk.<ref>Bjerke, ''Kunst i fra 100 rom'', 46.</ref> ''Gult bilde'' er et abstrakt nonfigurativt maleri. Det er farge, flate og linje som opptar Malmedal i dette verket. Bildeflaten består av linjer og flater som er malt over hverandre i flere lag. Verket er delt inn i to markerte vertikale flater med to lysere hvite, eggeskallfargede vertikale striper som deler opp det gule. I de gule flatene er det fire markerte oransje striper som også strekker seg vertikalt ned over flaten. I mellom de gule feltene er det en lys blå vertikal linje fra topp til bunn i likhet med de gjentakende oransje. Komplementærkontrasten gjør de oransje linjene mer fremtredende, og skaper en balansert komposisjon. De fire tynne vertikale oransje, nesten opake strøkene deler bildet inn i fire flater, som på hver sin måte uttrykker en symmetri.
  
== <br>Plassering ==
+
Bak den transperente forgrunnen, skimtes et sjikt av flater og linjer. Som en kontrast til den vertikale linjeføringen i forgrunnen, består bakgrunnen av horisontale linjer. Denne forskjellen i forgrunn og bakgrunn skaper dybde og bevegelse i maleriet. Bakgrunnen består av et tydlig mørkere fargespekter, her finnes toner i mørke grønn og blå, rødt, oransje og brunt. De kontrasterende fargeinnslagene i forgrunn og bakgrunn forsterker dybdefølelsen. Linjene gir en virkning av at vi ser et landskap. Bildeflaten og fargebruken røper en naturerfaring. 
''Gult bilde'' ble kjøpt inn av Universitetet i Oslo i 1978. Bildet hang opprinnelig i PO-bygningen, Georg Morgenstiernens Hus. Verket henger i dag i vestibylen i Eilert Sundts Hus sammen med to andre markante verk; ''[[God dag, Død]]'' (1972) av [[Ole Sjølie]] og ''[[Morgengry]]'' (1972) av [[Per Kleiva]].  
+
 
 +
Bildets breddeformat fungerer i balanse med Malmedals vertikale uttrykk. Malmedal sine maleriske strøk bygger opp bildets struktur. Han maleri røffe pensel strøk, veksler mellom harde og lette, tykke og tynne linjer. Strekene er organinske selvom de forholder seg til retningene. Variasjon mellom opake og transparente flater er spenningskapende. Malmedal inviterer betrakteren til å se en abstrakssjon og et inntrykk av et landskap som strekker seg ut til en horisont i det fjerne, oppslukt av stemningsskapende, varmt lys.  
  
 
== Kontekst ==
 
== Kontekst ==
Malmedal representerer den abstrakte modernismen som fikk sitt gjennombrudd i etterkrigstiden, nærmere bestemt på 50-tallet. Han tilhører en generasjon kunstnere som var inspirert av både kunsten til den lenge enerådende Pariserskolen, og som fikk impulser fra den gryende abstrakte ekspresjonismen i Amerika. Parisskolen er en samlebetegnelse på moderne kunstretninger med kulturelt senter i Paris, som vektla blant annet konstruksjon og balansert koloritt. Det var derfor mange som oppfattet kunstnerne innen denne retningen, også Malmedal, som spenningsløse. Av datidens kritikere ble deres kunst ansett som anvendbar ornamentikk og dekorasjon. På den andre siden blir Malmedal anerkjent for sin kunst, og han blir blant annet beskrevet som en kunstner opptatt av presisjon og konstruksjon.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 437.</ref> Den abstakte ekspesjonismen bryter med pariserskolen, og de vektlegger heller de formale kvalitetene og ønsker en mer subjektiv søkende kunst. Begrepet omfatter også det vi kaller color-fields, en retning som karakteriseres av store solide flater med ekle, rene former og farger uten tonale kontraster, der motiv og grunn har samme verdi.<ref>https://snl.no/color-field_painting</ref> En kan se likheter mellom denne retningen og ''Gult bilde ''da de begge har form og formale kvaliteter i fokus.     
+
Malmedal representerer den abstrakte modernismen som fikk sitt gjennombrudd i etterkrigstiden, nærmere bestemt på 50-tallet. Han tilhører en generasjon kunstnere som var inspirert av kunsten til den lenge enerådende Pariserskolen, og som fikk impulser fra den gryende abstrakte ekspresjonismen i Amerika.<ref>Bjerke, ''Kunst i fra 100 rom, ''46.</ref> Parisskolen er en samlebetegnelse på moderne kunstretninger med kulturelt senter i Paris, som vektla blant annet konstruksjon og balansert koloritt.<ref>Thune, "Pariserskolen".</ref> Det var derfor mange som oppfattet kunstnerne innen denne retningen, også Malmedal, som spenningsløse.<ref>Bjerke, ''Kunst i fra 100 rom,'' 44.</ref> Av datidens kritikere ble deres kunst ansett som anvendbar ornamentikk og dekorasjon. På den andre siden blir Malmedal anerkjent, og han blir blant annet beskrevet som en kunstner opptatt av presisjon og konstruksjon.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 437.</ref> Den abstakte ekspesjonismen bryter med pariserskolen og ønsker heller en mer subjektiv søkende kunst.<ref>Store Norske Leksikon, ''Abstrakt ekspresjonisme.''</ref> Begrepet omfatter en rekke ulike retninger, deriblant det vi kaller ''color-fields'', som karakteriseres av store solide flater med enkle, rene former og farger, der motiv og grunn har samme verdi.<ref>Store Norske Leksikon, ''Color-field painting.''</ref> En kan se likheter mellom denne retningen og ''Gult bilde ''da de begge har form og formale kvaliteter i fokus.     
 +
 
 +
Det abstrakte utrykket kan deles inn i to fraksjoner, en der verket har en forankring i den sansbare verden og, en der den konkrete formen står i fokus. Begge retningene ble godt mottatt i Norge, og det var særlig kunsten med utgangspunkt i naturinntrykk som skulle vinne frem, såkalt lyrisk abstraksjon.<ref>http://www.telemarkkunstsenter.no/uploads/9/4/7/1/9471818/n.a_utkast_4_.pdf</ref> I det fullstendige verket har Malmedal her forenklet og abstrahert naturen til den grad den nesten er borte, og det kun er opplevelsen av farge som er igjen. Fra slutten av 60-tallet og fram til de siste årene av 80-tallet begynner den lyriske abstraksjonen å få mindre offentlig oppmerksomhet, fokuset blir skiftet til kunst med et mer utpreget politisk budskap. I motsetning til sine samtidskunstnere har Malmedal holdt sin produksjon og sitt virke uavhengig av tidens politiske diskusjoner. Han fokuserer heller på at maleriet ikke skal gi noe annet utrykk enn det betrakteren ser på lerretet. De bygger i stor grad på seg selv som fenomen.<ref>Malmedal og Thorkildsen, ''Arne Malmedal: malerier 1990-94'', 7-9.</ref> Han velger for eksempel sjeldent å gi titler til sine verk, da han ikke ønsker å lede inn på en spesifikk tankegang eller tolkning.
  
Det abstrakte utrykket på denne tiden kan deles inn i to fraksjoner, en der verket har en forankring i den sansbare verden og en der den konkrete formen sto i fokus. Begge retningene ble godt mottatt i Norge, og det var særlig fremst kunsten med utgangspunkt i naturinntrykk som skulle vinne frem, såkalt lyrisk abstraksjon.<ref>http://www.telemarkkunstsenter.no/uploads/9/4/7/1/9471818/n.a_utkast_4_.pdf</ref> Fra slutten av 60-tallet og fram til de siste årene av 80-tallet begynner den abstrakte kunstformen å få en mindre offentlig oppmerksomhet en før, fokuset blir skiftet til kunst med et mer utpreget politisk budskap. På den andre siden Malmedal har holdt sin produksjon og sitt virke uavhengig av tidens diskusjoner. Han fokuserer heller på at maleriet ikke skal gi noe annet utrykk enn det betrakteren ser på lerretet. Han velger for eksempel sjeldent å gi titler til sine verker da han ikke ønsker å lede til dem inn på en spesifikk tankegang og tolkning.
+
Malmedal har holdt fast ved sin tilnærming til den abstrakte og stiliserte kunsten, som fører til at han blir en kunstner som ikke pryder den offisielle fasaden, og blir kalt en kunstnerens kunstner. Som følge av dette har han ikke oppnådd den store berømmelsen og blir ofte omtalt som en ensom forsker på det monokrome maleri. Han er enten beundret eller ignorert, og appellerer kun til en smal gruppe samlere.<ref>Malmedal og Thorkildsen, ''Arne Malmedal: maleri 1990-94'', 8.</ref>
  
Men Malmedal har holdt fast ved sin tilnærming til den abstrakte og stiliserte kunsten, som fører til at han ikke blir en kunstner som pryder den offisielle fasaden, og blir kalde en kunstnerens kunstner. Som følge av dette har han ikke oppnådd den store berømmelse og blir ofte omtales som en ensom forsker på det monokrome maleri. Han er enten beundret eller ignorert, og appellerer kun til en smal gruppe samlere.<ref>Arne Malmedal og Åsmund Thorkildsen, Arne Malmedal: maleri 1990-94, bind nr 552. (Oslo: Kunstnernes hus, 1994)</ref>
+
''Gult bilde'' er et av bildene som viser Malmedals dedikasjon til det abstrakte og hans måte å trekke inn ulike modernistiske tendenser, samtidig som han i stor grad skiller seg fra sine samtidskunstnere.
  
 +
== Galleri ==
 
<gallery>
 
<gallery>
 
Fil:Gult Bilde.jpg
 
Fil:Gult Bilde.jpg
 +
Fil:Gult Bilde 6.jpg
 
Fil:Gult Bilde 1.jpg
 
Fil:Gult Bilde 1.jpg
 
Fil:Gult bilde 2.jpg
 
Fil:Gult bilde 2.jpg
 
Fil:Gult Bilde 3.jpg
 
Fil:Gult Bilde 3.jpg
 
Fil:Gult Bilde 4.jpg
 
Fil:Gult Bilde 4.jpg
</gallery>
+
Fil:Gult Bilde 5.jpg
== Eksterne lenker  ==
+
</gallery><blockquote></blockquote>Foto: Christine Pramm, Julie Martine Paulsen,  Gudmund Sand
 +
 
 +
== Bibliografi ==
 +
Bjerke, Øivind Storm, "Arne Malmedal" ''Kunst i fra 100 rom: verk fra Universitetet i Oslos Kunstsamling'', redigert av Øivind Bjerke, Eirik Mørstad og Ulla Uberg. Oslo: Universitetet i Oslo, 2008.
 +
 
 +
Danbolt, Gunnar, ''Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 2009
 +
 
 +
Thorkildsen, Åsmund. ''Arne Malmedal: Maleri 1990-94'', bind nr. 552. Oslo: kunstnernes hus, 1994.
 +
 
 +
Store Norske Leksikon. S.v. "Abstrakt ekspresjonisme". https://snl.no/abstrakt_ekspresjonisme (12.09.16)
 +
 
 +
Store Norske Leksikon. S.v. "Color-field painting". https://snl.no/color-field_painting (24.10.16)
  
== Bibliografi  ==
+
Thune, Nina Aldin. Fagwiki. "Pariserskolen". http://kunsthistorie.com/fagwiki/Pariserskolen (13.09.16)
  
 +
http://www.telemarkkunstsenter.no/uploads/9/4/7/1/9471818/n.a_utkast_4_.pdf
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==
 
+
<references />
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Maleri]]
+
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]  
 +
[[Category:Maleri]]
 +
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]

Nåværende revisjon fra 10. aug. 2019 kl. 14:48

Gult bilde er et abstrakt oljemaleri av den norske maleren Arne Malmedal.

Arne Malmedals Gult bilde ble malt i 1968, i forbindelse med utstillingene han hadde på Kunstnernes Hus og i Bergen Kunstforening høsten 1969. Her stilte han ut både figurative og non-figurative bilder. Malmedal har hatt en lang kunstkarriere, og arbeidet med kunstneriske problemer i form av tegning, grafikk og maleri i en rekke tiår. Bildet er 195 cm høyt og 245 cm bredt, og er malt med olje på lerret. Maleriet er dominert av gult, med innspill av blått, oransje og hvitt. Gult bilde er et av Malmedals bilder som viser hans dedikasjon til det abstrakte og hans måte å trekke inn ulike modernistiske tendenser.

Arne Malmedal, Gult bilde, Olje på lerret, 195 x 245 cm,1968. Foto: Arthur Sand

Motivbeskrivelse

Gult bilde er et oljemaleri, og fremstår som tittelen sier meget gult ved første inntrykk.[1] Gult bilde er et abstrakt nonfigurativt maleri. Det er farge, flate og linje som opptar Malmedal i dette verket. Bildeflaten består av linjer og flater som er malt over hverandre i flere lag. Verket er delt inn i to markerte vertikale flater med to lysere hvite, eggeskallfargede vertikale striper som deler opp det gule. I de gule flatene er det fire markerte oransje striper som også strekker seg vertikalt ned over flaten. I mellom de gule feltene er det en lys blå vertikal linje fra topp til bunn i likhet med de gjentakende oransje. Komplementærkontrasten gjør de oransje linjene mer fremtredende, og skaper en balansert komposisjon. De fire tynne vertikale oransje, nesten opake strøkene deler bildet inn i fire flater, som på hver sin måte uttrykker en symmetri.

Bak den transperente forgrunnen, skimtes et sjikt av flater og linjer. Som en kontrast til den vertikale linjeføringen i forgrunnen, består bakgrunnen av horisontale linjer. Denne forskjellen i forgrunn og bakgrunn skaper dybde og bevegelse i maleriet. Bakgrunnen består av et tydlig mørkere fargespekter, her finnes toner i mørke grønn og blå, rødt, oransje og brunt. De kontrasterende fargeinnslagene i forgrunn og bakgrunn forsterker dybdefølelsen. Linjene gir en virkning av at vi ser et landskap. Bildeflaten og fargebruken røper en naturerfaring.

Bildets breddeformat fungerer i balanse med Malmedals vertikale uttrykk. Malmedal sine maleriske strøk bygger opp bildets struktur. Han maleri røffe pensel strøk, veksler mellom harde og lette, tykke og tynne linjer. Strekene er organinske selvom de forholder seg til retningene. Variasjon mellom opake og transparente flater er spenningskapende. Malmedal inviterer betrakteren til å se en abstrakssjon og et inntrykk av et landskap som strekker seg ut til en horisont i det fjerne, oppslukt av stemningsskapende, varmt lys.

Kontekst

Malmedal representerer den abstrakte modernismen som fikk sitt gjennombrudd i etterkrigstiden, nærmere bestemt på 50-tallet. Han tilhører en generasjon kunstnere som var inspirert av kunsten til den lenge enerådende Pariserskolen, og som fikk impulser fra den gryende abstrakte ekspresjonismen i Amerika.[2] Parisskolen er en samlebetegnelse på moderne kunstretninger med kulturelt senter i Paris, som vektla blant annet konstruksjon og balansert koloritt.[3] Det var derfor mange som oppfattet kunstnerne innen denne retningen, også Malmedal, som spenningsløse.[4] Av datidens kritikere ble deres kunst ansett som anvendbar ornamentikk og dekorasjon. På den andre siden blir Malmedal anerkjent, og han blir blant annet beskrevet som en kunstner opptatt av presisjon og konstruksjon.[5] Den abstakte ekspesjonismen bryter med pariserskolen og ønsker heller en mer subjektiv søkende kunst.[6] Begrepet omfatter en rekke ulike retninger, deriblant det vi kaller color-fields, som karakteriseres av store solide flater med enkle, rene former og farger, der motiv og grunn har samme verdi.[7] En kan se likheter mellom denne retningen og Gult bilde da de begge har form og formale kvaliteter i fokus.

Det abstrakte utrykket kan deles inn i to fraksjoner, en der verket har en forankring i den sansbare verden og, en der den konkrete formen står i fokus. Begge retningene ble godt mottatt i Norge, og det var særlig kunsten med utgangspunkt i naturinntrykk som skulle vinne frem, såkalt lyrisk abstraksjon.[8] I det fullstendige verket har Malmedal her forenklet og abstrahert naturen til den grad den nesten er borte, og det kun er opplevelsen av farge som er igjen. Fra slutten av 60-tallet og fram til de siste årene av 80-tallet begynner den lyriske abstraksjonen å få mindre offentlig oppmerksomhet, fokuset blir skiftet til kunst med et mer utpreget politisk budskap. I motsetning til sine samtidskunstnere har Malmedal holdt sin produksjon og sitt virke uavhengig av tidens politiske diskusjoner. Han fokuserer heller på at maleriet ikke skal gi noe annet utrykk enn det betrakteren ser på lerretet. De bygger i stor grad på seg selv som fenomen.[9] Han velger for eksempel sjeldent å gi titler til sine verk, da han ikke ønsker å lede inn på en spesifikk tankegang eller tolkning.

Malmedal har holdt fast ved sin tilnærming til den abstrakte og stiliserte kunsten, som fører til at han blir en kunstner som ikke pryder den offisielle fasaden, og blir kalt en kunstnerens kunstner. Som følge av dette har han ikke oppnådd den store berømmelsen og blir ofte omtalt som en ensom forsker på det monokrome maleri. Han er enten beundret eller ignorert, og appellerer kun til en smal gruppe samlere.[10]

Gult bilde er et av bildene som viser Malmedals dedikasjon til det abstrakte og hans måte å trekke inn ulike modernistiske tendenser, samtidig som han i stor grad skiller seg fra sine samtidskunstnere.

Galleri

Foto: Christine Pramm, Julie Martine Paulsen, Gudmund Sand

Bibliografi

Bjerke, Øivind Storm, "Arne Malmedal" Kunst i fra 100 rom: verk fra Universitetet i Oslos Kunstsamling, redigert av Øivind Bjerke, Eirik Mørstad og Ulla Uberg. Oslo: Universitetet i Oslo, 2008.

Danbolt, Gunnar, Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009

Thorkildsen, Åsmund. Arne Malmedal: Maleri 1990-94, bind nr. 552. Oslo: kunstnernes hus, 1994.

Store Norske Leksikon. S.v. "Abstrakt ekspresjonisme". https://snl.no/abstrakt_ekspresjonisme (12.09.16)

Store Norske Leksikon. S.v. "Color-field painting". https://snl.no/color-field_painting (24.10.16)

Thune, Nina Aldin. Fagwiki. "Pariserskolen". http://kunsthistorie.com/fagwiki/Pariserskolen (13.09.16)

http://www.telemarkkunstsenter.no/uploads/9/4/7/1/9471818/n.a_utkast_4_.pdf

Referanser

  1. Bjerke, Kunst i fra 100 rom, 46.
  2. Bjerke, Kunst i fra 100 rom, 46.
  3. Thune, "Pariserskolen".
  4. Bjerke, Kunst i fra 100 rom, 44.
  5. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 437.
  6. Store Norske Leksikon, Abstrakt ekspresjonisme.
  7. Store Norske Leksikon, Color-field painting.
  8. http://www.telemarkkunstsenter.no/uploads/9/4/7/1/9471818/n.a_utkast_4_.pdf
  9. Malmedal og Thorkildsen, Arne Malmedal: malerier 1990-94, 7-9.
  10. Malmedal og Thorkildsen, Arne Malmedal: maleri 1990-94, 8.