Forskjell mellom versjoner av «Gult bilde»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 29: Linje 29:
 
Fil:Gult Bilde 1.jpg
 
Fil:Gult Bilde 1.jpg
 
Fil:Gult bilde 2.jpg
 
Fil:Gult bilde 2.jpg
 +
Fil:Gult Bilde 6.jpg
 
Fil:Gult Bilde 3.jpg
 
Fil:Gult Bilde 3.jpg
 
Fil:Gult Bilde 4.jpg
 
Fil:Gult Bilde 4.jpg
 
Fil:Gult Bilde 5.jpg
 
Fil:Gult Bilde 5.jpg
Fil:Gult Bilde 6.jpg
 
 
</gallery><blockquote></blockquote>Foto: Christine Pramm, Julie Martine Paulsen,  Gudmund Sand
 
</gallery><blockquote></blockquote>Foto: Christine Pramm, Julie Martine Paulsen,  Gudmund Sand
  

Revisjonen fra 24. okt. 2016 kl. 14:52

Gult bilde er et abstrakt oljemaleri av den norske maleren Arne Malmedal.

Arne Malmedal Gult bilde ble malt i 1968, i forbindelse med utstillingene han hadde på Kunstnernes Hus og i Bergen Kunstforening høsten 1969. Her stilte han ut både figurative og non-figurative bilder. Malmedal har hatt en lang kunstkarriere og arbeidet med kunstneriske problemer i form av tegning, grafikk og maleri i en rekke tiår. Gult bilde henger i vestibylen på Eilert Sundt Hus, ved Universitetet i Oslo. Bildet er 195 cm høyt og 245 cm bredt og er malt med olje på lerret. Maleriet er dominert av gult, med innspill av blått, oransje og hvitt. Gult bilde er et av bildene til Malmedal som viser hans dedikasjon til det abstrakte og hans måte å trekke inn unike modernistiske tendenser.

Arne Malmedal, Gult bilde, Olje på lerret, 195 x 245 cm, 1968. Foto: Arthur Sand

Motivbeskrivelse

Gult bilde er oljemaleri, og fremstår som tittelen sier meget gult ved første inntrykk.[1] Gult bilde er et abstrakt nonfigurativt maleri. Det er farge, flate og linje som opptar Malmedal i dette verket. Bildeflaten består av linjer og flater som er malt over hverandre i flere lag. Verket er delt inn i to markerte vertikale flater med to lysere hvite, eggeskallfargede vertikale striper som deler opp det gule. I det gule er det fire markerte oransje striper som og strekker seg vertikalt ned over flaten. I mellom de gule feltene er det en lys blå vertikal linje som strekker seg fra topp til bunn i likhet med de gjentakende oransje.

Komplementærkontrasten gjør de oransje linjene mer fremtredende, og skaper en balansert komposisjon. Som en kontrast til den vertikale linjeføringen i forgrunnen, består bakgrunnen av horisontale linjer. Denne forskjellen i forgrunn og bakgrunn skaper dybde og bevegelse i maleriet. Bildets breddeformat fungerer i balanse med Malmedals vertikale uttrykk. De fire tynne vertikale oransje, nesten opake strøk deler bildet inn i fire flater, som på hver sin måte uttrykker en symmetri. Malmedal inviterer betrakteren til å se en abstraksjon og et inntrykk av et landskap som strekker seg ut til en horisont i det fjerne, oppslukt av et gult lys.

Lyset i bildet er stemningsskapende. Malmedal sine maleriske strøk bygger opp bildets struktur. Linjene gir en virkning av at vi ser et landskap. Bildeflaten og fargebruken røper en naturerfaring.


Plassering

Gult bilde ble kjøpt inn av Universitetet i Oslo i 1978. Bildet hang opprinnelig i Georg Morgenstiernens Hus. Verket henger i dag i vestibylen i Eilert Sundts Hus sammen med to andre markante verk; God dag, død (1972) av Ole Sjølie og Morgongry (1972) av Per Kleiva. Slik er tre viktige kunstnere fra andre halvdel av 1900-tallet samlet i samme rom og med tre ulike tilnærminger til det abstrakte maleriet som uttrykk. Verket Gult bilde er plassert i et rom dominert av mørke farger og naturmaterialer. Rommet er lyst, men sollyset kommer ikke direkte inn på maleriet. Bildet henger på en rød teglsteinvegg, på motsatt side av en rekke store vinduer, som gjør at man kan betrakte verket fra utsiden.

Kontekst

Malmedal representerer den abstrakte modernismen som fikk sitt gjennombrudd i etterkrigstiden, nærmere bestemt på 50-tallet. Han tilhører en generasjon kunstnere som var inspirert av kunsten til den lenge enerådende Pariserskolen, og som fikk impulser fra den gryende abstrakte ekspresjonismen i Amerika.[2] Parisskolen er en samlebetegnelse på moderne kunstretninger med kulturelt senter i Paris, som vektla blant annet konstruksjon og balansert koloritt.[3] Det var derfor mange som oppfattet kunstnerne innen denne retningen, også Malmedal, som spenningsløse.[4] Av datidens kritikere ble deres kunst ansett som anvendbar ornamentikk og dekorasjon. På den andre siden blir Malmedal anerkjent, og han blir blant annet beskrevet som en kunstner opptatt av presisjon og konstruksjon.[5] Den abstakte ekspesjonismen bryter med pariserskolen og ønsker heller en mer subjektiv søkende kunst.[6] Begrepet omfatter en rekke ulike retninger, deriblant det vi kaller color-fields, som karakteriseres av store solide flater med ekle, rene former og farger, der motiv og grunn har samme verdi.[7] En kan se likheter mellom denne retningen og Gult bilde da de begge har form og formale kvaliteter i fokus.

Det abstrakte utrykket kan deles inn i to fraksjoner, en der verket har en forankring i den sansbare verden og en der den konkrete formen sto i fokus. Begge retningene ble godt mottatt i Norge, og det var særlig kunsten med utgangspunkt i naturinntrykk som skulle vinne frem, såkalt lyrisk abstraksjon.[8] I det fulstendige verket har Malmedal her forenklet og abstrahert naturen til den grad den nesten er borte og det kun er opplevelsen av farge som er igjen. Fra slutten av 60-tallet og fram til de siste årene av 80-tallet begynner den lyriske abstraksjonen å få mindre offentlig oppmerksomhet, fokuset blir skiftet til kunst med et mer utpreget politisk budskap. I motsetning til sine samtidskunstnere har Malmedal holdt sin produksjon og sitt virke uavhengig av tidens politiske diskusjoner. Han fokuserer heller på at maleriet ikke skal gi noe annet utrykk enn det betrakteren ser på lerretet. De bygger i stor grad på seg selv som fenomen.[9] Han velger for eksempel sjeldent å gi titler til sine verker, da han ikke ønsker å lede inn på en spesifikk tankegang eller tolkning.

Malmedal har holdt fast ved sin tilnærming til den abstrakte og stiliserte kunsten, som fører til at han blir en kunstner som ikke pryder den offisielle fasaden, og blir kalt en kunstnerens kunstner. Som følge av dette har han ikke oppnådd den store berømmelsen og blir ofte omtalt som en ensom forsker på det monokrome maleri. Han er enten beundret eller ignorert, og appellerer kun til en smal gruppe samlere.[10]

Gult bilde er et av bildene som viser Malmedals dedikasjon til det abstrakte og hans måte å trekke inn ulike modernistiske tendenser, samtidig som han i stor grad skiller seg fra sine samtidskunstnere.

Galleri

Foto: Christine Pramm, Julie Martine Paulsen, Gudmund Sand

Eksterne lenker

Bibliografi

Bjerke, Øivind Storm, "Arne Malmedal" i Kunst fra 100 rom: verk fra Universitetet i Oslos Kunstsamling, redigert av Øivind Bjerke, Eirik Mørstad og Ulla Uberg. Oslo: Universitetet i Oslo, 2008.

Danbolt, Gunnar, Norsk Kunsthistorie, Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Thorkildsen, Åsmund. Arne Malmedal: Maleri 1990-94, bind nr. 552. Oslo: kunstnernes hus, 1994.

Referanser

  1. Bjerke, Kunst i fra 100 rom, 46.
  2. Bjerke, Kunst i fra 100 rom, 46.
  3. Thune, "Pariserskolen".
  4. Bjerke, Kunst i fra 100 rom, 44.
  5. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 437.
  6. Store Norske Leksikon, Abstrakt ekspresjonisme.
  7. Store Norske Leksikon, Color-field painting.
  8. http://www.telemarkkunstsenter.no/uploads/9/4/7/1/9471818/n.a_utkast_4_.pdf
  9. Malmedal og Thorkildsen, Arne Malmedal: malerier 1990-94, 7-9.
  10. Malmedal og Thorkildsen, Arne Malmedal: maleri 1990-94, 8.