Gult bilde

Gult bilde er et abstrakt oljemaleri av den norske nymodernisten Arne Malmedal.

Arne Malmedals Gult bilde ble malt i 1968, i forbindelse med en utstilling han hadde ved Kunstnernes hus året etter. Her stillte han ut både figurative og non-figurative bilder. Dette var helt i starten av Malmedals kunstnerskap, og etterhvert beveget fokuset hans på seg til det non-figurative. Gult bilde henger i dag på en stor mursteinsgang i Eilert Sundt hus, en bygning ved universitetet i Oslo. Dimensjonene er 190 cm høyt og 246 cm bredt, og er malt med olje på lerret. Maleriet er dominert av gult, med innspill av blått, orange og hvitt. Gult bilde er et monokramt maleri, et bilde som utforsker én farge.

Arne Malmedal, Gult bilde, Olje på lerret, 195 x 245 cm, 1968.

Motivbeskrivelse

Gult bilde er malt med olje på lerret. Maleriet er 195 x 245 cm og fremstår som tittelen sier meget gult ved første inntrykk. Gult bilde er et abstrakt nonfigurativt maleri. Det er farge, flate og linje som opptar Malmedal i dette verket. Bildeflaten består av linjer og flater som er malt over hverandre i flere lag. Verket er delt inn i to markerte vertikale flater med to lysere hvite, eggeskallfargede vertikale striper som deler opp det gule. I det gule er det 4 markerte oransje striper som og strekker seg vertikalt ned over flaten. i mellom de gule feltene er det en lys blå vertikal linje som strekker seg fra topp til bunn i likhet med de gjentakende oransje.

Komplementærkontrasten gjør de oransje linjene mer fremtredende, og skaper en balansert komposisjon. Som en kontrast til den vertikale linjeføringen i forgrunnen, består bakgrunnen av horisontale linjer. Denne forskjellen i forgrunn og bakgrunn skaper dybde og bevegelse i maleriet. Lyset i bildet er stemningsskapende. Malmedal sine maleriske strøk bygger opp bildets struktur. Linjene gir en virkning av at vi ser et landskap. Bildeflaten og fargebruken røper en naturerfaring.

Plassering

Gult bilde ble kjøpt inn av Universitetet i Oslo i 1978. Bildet hang opprinnelig i PO-bygningen, Georg Morgenstiernens Hus. Verket henger i dag i vestibylen i Eilert Sundts Hus sammen med to andre markante verk; God dag, død (1972) av Ole Sjølie og Morgengry (1972) av Per Kleiva. Slik er tre viktige kunstnere fra andre halvdel av 1900-tallet samlet i samme rom og med 3 ulike tilnærminger til det abstrakte maleriet som uttrykk.

Kontekst

Malmedal representerer den abstrakte modernismen som fikk sitt gjennombrudd i etterkrigstiden, nærmere bestemt på 50-tallet. Han tilhører en generasjon kunstnere som var inspirert av både kunsten til den lenge enerådende Pariserskolen, og som fikk impulser fra den gryende abstrakte ekspresjonismen i Amerika. Parisskolen er en samlebetegnelse på moderne kunstretninger med kulturelt senter i Paris, som vektla blant annet konstruksjon og balansert koloritt. Det var derfor mange som oppfattet kunstnerne innen denne retningen, også Malmedal, som spenningsløse. Av datidens kritikere ble deres kunst ansett som anvendbar ornamentikk og dekorasjon. På den andre siden blir Malmedal anerkjent, og han blir blant annet beskrevet som en kunstner opptatt av presisjon og konstruksjon. Den abstakte ekspesjonismen bryter med pariserskolen, de vektlegger heller de formale kvalitetene og ønsker en mer subjektiv søkende kunst. Begrepet omfatter også det vi kaller color-fields, en retning som karakteriseres av store solide flater med ekle, rene former og farger, der motiv og grunn har samme verdi. En kan se likheter mellom denne retningen og Gult bilde da de begge har form og formale kvaliteter i fokus.

Det abstrakte utrykket kan deles inn i to fraksjoner, en der verket har en forankring i den sansbare verden og en der den konkrete formen sto i fokus. Begge retningene ble godt mottatt i Norge, og det var særlig fremst kunsten med utgangspunkt i naturinntrykk som skulle vinne frem, såkalt lyrisk abstraksjon. Fra slutten av 60-tallet og fram til de siste årene av 80-tallet begynner den abstrakte kunstformen å få en mindre offentlig oppmerksomhet en før, fokuset blir skiftet til kunst med et mer utpreget politisk budskap. I motsetning til sine samtidskunstnere har Malmedal holdt sin produksjon og sitt virke uavhengig av tidens diskusjoner. Han fokuserer heller på at maleriet ikke skal gi noe annet utrykk enn det betrakteren ser på lerretet. Han velger for eksempel sjeldent å gi titler til sine verker da han ikke ønsker å lede til dem inn på en spesifikk tankegang og tolkning.

Men Malmedal har holdt fast ved sin tilnærming til den abstrakte og stiliserte kunsten, som fører til at han ikke blir en kunstner som pryder den offisielle fasaden, og blir kalde en kunstnerens kunstner. Som følge av dette har han ikke oppnådd den store berømmelse og blir ofte omtales som en ensom forsker på det monokrome maleri. Han er enten beundret eller ignorert, og appellerer kun til en smal gruppe samlere.

Galleri

• 
• 
• 
• 
• 
•