Forskjell mellom versjoner av «Gustav Vigeland»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Erstatter siden med «== Referansar == <references /> == Bibliografi == Wikborg, Tone. ''Gustav Vigeland: En biografi''. Oslo: Gyldendal, 2001 Category:Nasjonalmuseet<br/>Category:K...»)
Linje 1: Linje 1:
Gustav Vigeland, fødd Adolf Gustav Thorsen, 11. april 1869 utanfor Mandals dåverande bygrenser. Far var møbelsnikker og hadde verkstad i familiens kjellar der Gustav, som guten oftast blei kalla, byrja med treskjæring.
 
 
Gjennom barndomen var det teikning og treskjæring som opptok han, og i 1884 blei han teken inn i lære hjå treskjærar Torsten Fladmoe i Kristiania. Vigelands talent blei verdet og han mottok stadig meir avanserte oppgåver. Samstundes tok han kveldskurs hjå Den Kongelige Tegneskole. Fladmoe blei med tida sjuk og Vigeland tok på seg å halde verkstaden gåande. C. A. Sandberg fikk overtyda guten til å byrje hjå seg, og samstundes Fladmoes kundegruppe til å følgje med Vigeland. Snart viste det seg at der ikkje var plass eller arbeide til Vigeland som reiste attende til foreldra.
 
 
I heimen hadde Vigelands far byrja ølstove. Med tida flytte familien til Vigelands no avdøde morfars gard på øvre Vigeland då far han, Eliseus, blei sengjeliggjande med tuberkolose etter lang tids sjukdom og alkoholproblem. Då faren døde held mor og eldste bror garden, møbelverkstad blei oppretta og Vigeland fikk hjelpe til med treskjæring.
 
 
Gustav Vigeland reiste attende til Kristiania. Han fikk ein vanskeleg start på opphaldet, utan arbeid og husvære. Bilethoggar Bergslien fekk sjå Vigelands skisser, og etter å ha vist desse til Universitetets professor Lorentz Dietrichson blei det stelt istand ei privat støtteordning for at Vigeland skulle få den utdanninga han hadde talent for. han fikk byrje i lære som bilethoggar. Bergslien foreslo at Gustav skulle bruke Vigeland framfor Thorsen, som Vigeland gjekk med på.
 
 
Han første utstilde verk var Hagar og Ismael hausten 1889, 20 år gamal. Han byrja i modell- og aktklasser hjå Tegneskolen og reiste på nyåret 1891 til Københamn ved hjelp av professor Dietrichson og stipend frå Haandverkerforeningen i Mandal. Etter anbefalingsbrev frå Dietrichson blei han teken inn av bilethoggar Vilhelm Bissen.
 
 
I København kunne Vigeland studere utstillingar i museer og arbeide. Han jobba i hovudsak på gruppa ''Forbandet'' som i 1892 etter hans attkomst til Kristiania fikk stor merksemd på ei utstilling. Pressa heidra verket og kunstnaren som ein med mykje lovande talent. Vigeland arbeidde ei tid i Kristiania, og mottok enno eit stipend. Denne gangen tok han eit kortare&nbsp; opphald i København for å lære fransk og sette kursen mot Paris.
 
 
Vel framme i Paris fikk Vigeland hjelp til å finne atelie og husrom. Han omgjekk andre nordmenn i byen, og gjennom Fritz Thaulow møtte han den kjende franske bilethoggar Auguste Rodin. Vigeland var ikkje så oppteken av Rodins form som hans tema, særskilt framstillinga av erotikk.
 
 
Etter Paris arbeidde Vigeland med i hovudsak to tema, Mann og kvinne og Døden og helvete. Med inspirasjon tok relieffet ''Helvede'' form. i denne perioden innleiia han eit forhold til ei av sine modellar, syerska Laura Andersen. Hans arbeid fekk eit sjølvbiografisk element, med fortsatt mann og kvinne men óg nokre med spedbarn.
 
 
20. oktober til 4. november 1894 held Vigeland separatutstilling i Kunstforeningens lokaler. 51 små og store verk blei utstilde mellom anna ''Helvede''. Pressa omtalte det i positive ord. Vigelands vener Thiis og Dietrichson skreiv begge om utstillinga. Diterichson spurte seg om Vigeland var på veg mot å "[...] blive en sand kunstner eller en interessant Manierist?"<ref>Wikborg. Gustav Vigeland, 86</ref> Tonen han og Vigeland imellom blei for ei tid noko anstrengd.
 
 
Vigeland mottok nok ein gang stipend og reiste denne gangen til Berlin og Firenze. I Berlin hadde han rom vegg i vegg med Edward Munch.
 
 
 
== Referansar ==
 
== Referansar ==
  

Revisjonen fra 27. okt. 2014 kl. 15:17

Referansar



Bibliografi

Wikborg, Tone. Gustav Vigeland: En biografi. Oslo: Gyldendal, 2001