Forskjell mellom versjoner av «Gustav Vigeland»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(5 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Gustav Vigeland, fødd Adolf Gustav Thorsen, 11. april 1869 utanfor Mandals dåverande bygrenser. Far var møbelsnikker og hadde verkstad i familiens kjellar der Gustav, som guten oftast blei kalla, byrja med treskjæring.
+
== Utvalgte verk ==
  
Gjennom barndomen var det teikning og treskjæring som opptok han, og i 1884 blei han teken inn i lære hjå treskjærar Torsten Fladmoe i Kristiania. Vigelands talent blei verdet og han mottok stadig meir avanserte oppgåver. Samstundes tok han kveldskurs hjå Den Kongelige Tegneskole. Fladmoe blei med tida sjuk og Vigeland tok på seg å halde verkstaden gåande. C. A. Sandberg fikk overtyda guten til å byrje hjå seg, og samstundes Fladmoes kundegruppe til å følgje med Vigeland. Snart viste det seg at der ikkje var plass eller arbeide til Vigeland som reiste attende til foreldra.
+
[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Mann_og_kvinne Mann og kvinne]
 
 
I heimen hadde Vigelands far byrja ølstove. Med tida flytte familien til Vigelands no avdøde morfars gard på øvre Vigeland då far han, Eliseus, blei sengjeliggjande med tuberkolose etter lang tids sjukdom og alkoholproblem. Då faren døde held mor og eldste bror garden, møbelverkstad blei oppretta og Vigeland fikk hjelpe til med treskjæring.
 
 
 
Gustav Vigeland reiste attende til Kristiania. Han fikk ein vanskeleg start på opphaldet, utan arbeid og husvære. Bilethoggar Bergslien fekk sjå Vigelands skisser, og etter å ha vist desse til Universitetets professor Lorentz Dietrichson blei det stelt istand ei privat støtteordning for at Vigeland skulle få den utdanninga han hadde talent for. han fikk byrje i lære som bilethoggar. Bergslien foreslo at Gustav skulle bruke Vigeland framfor Thorsen, som Vigeland gjekk med på.
 
 
 
Han første utstilde verk var Hagar og Ismael hausten 1889, 20 år gamal. Han byrja i modell- og aktklasser hjå Tegneskolen og reiste på nyåret 1891 til Københamn ved hjelp av professor Dietrichson og stipend frå Haandverkerforeningen i Mandal. Etter anbefalingsbrev frå Dietrichson blei han teken inn av bilethoggar Vilhelm Bissen.
 
 
 
I København kunne Vigeland studere utstillingar i museer og arbeide. Han jobba i hovudsak på gruppa ''Forbandet'' som i 1892 etter hans attkomst til Kristiania fikk stor merksemd på ei utstilling. Pressa heidra verket og kunstnaren som ein med mykje lovande talent. Vigeland arbeidde ei tid i Kristiania, og mottok enno eit stipend. Denne gangen tok han eit kortare  opphald i København for å lære fransk og sette kursen mot Paris.
 
 
 
Vel framme i Paris fikk Vigeland hjelp til å finne atelie og husrom. Han omgjekk andre nordmenn i byen, og gjennom Fritz Thaulow møtte han den kjende franske bilethoggar Auguste Rodin. Vigeland var ikkje så oppteken av Rodins form som hans tema, særskilt framstillinga av erotikk.
 
 
 
Etter Paris arbeidde Vigeland med i hovudsak to tema, Mann og kvinne og Døden og helvete. Med inspirasjon tok relieffet ''Helvede'' form. i denne perioden innleiia han eit forhold til ei av sine modellar, syerska Laura Andersen. Hans arbeid fekk eit sjølvbiografisk element, med fortsatt mann og kvinne men óg nokre med spedbarn.
 
 
 
20. oktober til 4. november 1894 held Vigeland separatutstilling i Kunstforeningens lokaler. 51 små og store verk blei utstilde mellom anna ''Helvede''. Pressa omtalte det i positive ord. Vigelands vener Thiis og Dietrichson skreiv begge om utstillinga. Diterichson spurte seg om Vigeland var på veg mot å "[...] blive en sand kunstner eller en interessant Manierist?"<ref>Wikborg. Gustav Vigeland, 86</ref> Tonen han og Vigeland imellom blei for ei tid noko anstrengd.
 
 
 
Vigeland mottok nok ein gang stipend og reiste denne gangen til Berlin og Firenze. I Berlin hadde han rom vegg i vegg med Edward Munch.
 
 
 
== Referansar ==
 
 
 
<references />
 
  
 +
== Barndom og tidlege arbeidsår 1869 - 1894 ==
 +
<p style="text-align: justify;">Gustav Vigeland, fødd Adolf Gustav Thorsen, 11. april 1869 utanfor Mandals dåverande bygrenser, ein av Noregs store kunstnarar.<br/><br/>Far var møbelsnikker og hadde verkstad i familiens kjellar der Gustav, som guten oftast blei kalla, byrja med treskjæring. Mor gav også guten saks og papir og tilgang til bøker gav mykje glede. Å teikne etter illustrasjonar i desse skulle danne grunnlag for gode teikneevner.<br/><br/>Gustavs talent for teikning og treskjæring var tydelege. Morfar til guten sørga for at bygda sin beste skjærar lånte han utstyr slik at desse kunne dyrkast fram best råd. Snart blei Vigeland&nbsp; sendt til Kristiania for å gå i lære hjå Torsten Fladmoe i Grubbegata. Etter ei tid blei hans oppgåver stadig meir avanserte, men då det ikkje var arbeid nok til alle handverkarane hjå bedriften blei Vigeland som ferskaste tilsette oppsagt og reiste attende til Mandal.<br/><br/>Faren døde etter lang tids tuberkolose og alkoholmisbruk og mor og eldste bror til Gustav held morfarens gard på Øvre Vigeland dit familien hadde flytta. Her fekk Gustav ta del i storebrorens vidareføring av deira fars møbelverkstad som treskjærar. Gustav reiste snart nok ein gang til Kristiania.<br/><br/>I byen var første tida vanskeleg, og ein arbeids- og huslaus Gustav Vigeland søkte seg til bilethoggar Bergslien. Skissene hans blei godt mottekne og saman med professor Lorentz Dietrichson blei det sett i stand ei privat pengestøtteordning for Vigelands utdanning til bilethoggar. Bergslien foreslo namneendring frå Thorsen til Vigeland, som Gustav hadde nytta om kvarandre ei tid.<br/><br/>Første utstilde verk var skulpturen ''Hagar og Ismael'' i 1889 når Vigeland var 20 år gamal. han byrja modell- og aktklasser hjå Tegneskolen og arbeidde flittig. På nyåret 1891 reiste Vigeland med økonomisk hjelp frå Dietrichson og stipend frå haandverkerlaget i Mandal på si første utanladsreise til København for å studere skulptur og lære meir, han mottok etter litt statsstipend.<br/><br/>Etter Københavsopphaldet blei Vigelands gruppe ''Forbandet'' utstild i Kristiania dit han returnerte i 1892 og fekk mykje merksemd og skryt.<br/><br/>Vigeland mottok nok ein gang stipend og reiste no til Paris etter eit kort opphald i København for å lære fransk. I Paris blei han introdusert for den franske bilethoggaren Auguste Rodin som inspirerte Vigeland, ikkje med si form men med sine tema og då særskilt framstillinga av erotikken. Rodin gav inspirasjon også til Vigelands relieff ''Helvede'' som hausta god kritikk under hans utstilling av 51 små og store verk 20. oktober til 4. november 1894.<br/><br/>Temaet helvete så vel som [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Mann_og_kvinne mann og kvinne] skulle bli del av hans kunstnergjerning.</p>
 +
==  ==
  
 +
==  ==
  
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==

Revisjonen fra 19. des. 2014 kl. 15:34

Utvalgte verk

Mann og kvinne

Barndom og tidlege arbeidsår 1869 - 1894

Gustav Vigeland, fødd Adolf Gustav Thorsen, 11. april 1869 utanfor Mandals dåverande bygrenser, ein av Noregs store kunstnarar.

Far var møbelsnikker og hadde verkstad i familiens kjellar der Gustav, som guten oftast blei kalla, byrja med treskjæring. Mor gav også guten saks og papir og tilgang til bøker gav mykje glede. Å teikne etter illustrasjonar i desse skulle danne grunnlag for gode teikneevner.

Gustavs talent for teikning og treskjæring var tydelege. Morfar til guten sørga for at bygda sin beste skjærar lånte han utstyr slik at desse kunne dyrkast fram best råd. Snart blei Vigeland  sendt til Kristiania for å gå i lære hjå Torsten Fladmoe i Grubbegata. Etter ei tid blei hans oppgåver stadig meir avanserte, men då det ikkje var arbeid nok til alle handverkarane hjå bedriften blei Vigeland som ferskaste tilsette oppsagt og reiste attende til Mandal.

Faren døde etter lang tids tuberkolose og alkoholmisbruk og mor og eldste bror til Gustav held morfarens gard på Øvre Vigeland dit familien hadde flytta. Her fekk Gustav ta del i storebrorens vidareføring av deira fars møbelverkstad som treskjærar. Gustav reiste snart nok ein gang til Kristiania.

I byen var første tida vanskeleg, og ein arbeids- og huslaus Gustav Vigeland søkte seg til bilethoggar Bergslien. Skissene hans blei godt mottekne og saman med professor Lorentz Dietrichson blei det sett i stand ei privat pengestøtteordning for Vigelands utdanning til bilethoggar. Bergslien foreslo namneendring frå Thorsen til Vigeland, som Gustav hadde nytta om kvarandre ei tid.

Første utstilde verk var skulpturen Hagar og Ismael i 1889 når Vigeland var 20 år gamal. han byrja modell- og aktklasser hjå Tegneskolen og arbeidde flittig. På nyåret 1891 reiste Vigeland med økonomisk hjelp frå Dietrichson og stipend frå haandverkerlaget i Mandal på si første utanladsreise til København for å studere skulptur og lære meir, han mottok etter litt statsstipend.

Etter Københavsopphaldet blei Vigelands gruppe Forbandet utstild i Kristiania dit han returnerte i 1892 og fekk mykje merksemd og skryt.

Vigeland mottok nok ein gang stipend og reiste no til Paris etter eit kort opphald i København for å lære fransk. I Paris blei han introdusert for den franske bilethoggaren Auguste Rodin som inspirerte Vigeland, ikkje med si form men med sine tema og då særskilt framstillinga av erotikken. Rodin gav inspirasjon også til Vigelands relieff Helvede som hausta god kritikk under hans utstilling av 51 små og store verk 20. oktober til 4. november 1894.

Temaet helvete så vel som mann og kvinne skulle bli del av hans kunstnergjerning.

Bibliografi

Wikborg, Tone. Gustav Vigeland: En biografi. Oslo: Gyldendal, 2001