Håkon Bleken
Håkon Bleken, født 9. januar 1929 i Trondheim, er en norsk maler. Han er i dag bosatt i hjembyen, og regnes som en av Norges ledende samtidskunstnere.
Bleken var elev under Oddvar Alstad ved Kunstskolen i Trondheim i 1948-49, ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Chrix Dahl, og deretter elev under Jean Heiberg ved Kunstakademiet i Oslo i 1950-53.[1]
Han var ansatt ved Institutt for form og farge ved arkitektavdelingen ved tidligere Norges tekniske høgskole i Trondheim (nå NTNU) fra 1960-72, og fra 1966 som førsteamanuensis.[2] Han har mottatt en rekke stipend og priser for sitt kunstneriske arbeid og reist på studieturer i flere europeiske land og ved lengre studieopphold i Italia, England og Nederland.[3] I 1999 ble Bleken utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 2009 forfremmet til kommandør av St. Olavs Orden "for hans allsidige virke som billedkunstner" av Det Kongelige Hoff.[4]
Blekens kunst spenner fra abstrakt oljemaleri, akvareller og kulltegninger til kombinasjoner av fotografiske collager. Han har hatt flere galleriutstillinger i Norge og i utlandet, og han har også gjort flere offentlige utsmykninger.[5] Han fikk sitt definitive gjennombrudd som selvstendig kunstner ved utstillingen Fragmenter av et diktatur som ble vist for første gang i 1970.[6]
Bleken ble en del av kunstnerfelleskapet Gruppe 5, bestående av Ramon Isern, Halvdan Ljøsne, Lars Tiller og Roald Wold, som alle var lærere på arkitekturavdelingen ved NTH. Gruppen eksisterte i perioden 1961-1970, og hadde et modernistisk og abstrakt uttrykk som var typisk for tiden,[7] men Blekens uttrykk tenderte derimot allerede her i retning av det figurative.[8]
Referanser
- ↑ Norsk kunstnerleksikon online, "Håkon Bleken".
- ↑ Store norske leksikon online, "Håkon Bleken".
- ↑ Norsk kunstnerleksikon online, "Håkon Bleken".
- ↑ Det Norske Kongehus, Utnevnelse til St. Olavs Orden.
- ↑ Norsk kunstnerleksikon online, "Håkon Bleken".
- ↑ Hansen, Kulltegninger, 51.
- ↑ Hansen, Kulltegninger, 17, 27.
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 418.