Håndtlanger

Den norske billedhuggeren Per Palle Storms Håndtlanger er en av seks bronseskulpturer som viser yrkesutøverne som reiste Rådhuset i Oslo. Skulpturen, medregnet bronsesplinten er omkring 240 cm høy, og plassert på kubiske kalkesteinsokler på 90 x 90 cm. Den befinner seg i dag på trappen utenfor faseden mot sjøsiden. Siden den ble formet som en del av utsmykkningsarbeidet ved Rådhuser på 1950-tallet, er den radierende patinabelagte skulpturen forsatt et verdig minnesmerke for fremgangen i vår nasjon under etterkrigstiden.

Per Palle Storm, Håndtlanger / BONO 2009 Foto: B.Stolpmann ©

Motivbeskrivelse

Håndtlangeren fremstiller en arbeider som bærer en stor kasse på skulderen. Han er i bevegelse, og står fremoverbøyd, med tyngden på høyre side av kroppen. Arbeideren er iført arbeidsbukser og støvler, med bar overkropp. Kroppen er muskuløs og sterk. Håndtlangeren synes konsentrert om arbeidet slik at den betraktelig stenger omgivelsene ute. Han kommuniserer ikke med betrakterne, og utrykker heller ikke følelser.

Formale virkemidler

Skulpturen preges av dominerende formbeskrivende linjer med vertikal linjedominans. Den har en naturlig materialfarge. Lys og skygge er ikke meningsbærende for innholdet og dette skaper illusjon at mannen er en del av folkemassen. I tillegg er hver del av skulpturen veldig detaljert, og dette sammen med romperspektivet, gir en ekspressiv og dynamisk fremstilling av arbeideren som igjen er veldig naturalistisk.

Kontekst

Håndtlanger ble laget etter andre verdenskrig hvor sosialdemokratisk ideologi fikk gjennomslag. Med dette som bakteppe kan man lett forestille seg verket som et symbol på gjennoppreisningen av landet. Den økonomiske veksten etter krigen gikk raskere enn forventet. Dette førte til at ånden i tiden var preget av optimisme, fremtidsrettethet og samarbeid. Disse verdiene gjenspeiles i Håndtlangeren og de fem ytterlige statuene som omfavner tilsvarende tematikk. Verket gjenspeiler sin samtid gjennom å avbilde typiske arbeidere og håndverkere fra denne tiden. Arbeiderne var også en viktig del av samfunnet. Gjennom å lage skulpturer dedikert til dem og i tillegg ved å plassere disse i Rådhuset, viste man at arbeidere også var inkludert i det politiske livet. Samtidig kan verket også betraktes som en hyllest til arbeidere som bygde selve Rådhuset. I dag ville man kanskje laget en skulptur med helt annet tema. En vanlig borger i vår tid ville heller ikke vært en arbeider.

På grunn av idealiseringen av kroppen, kan det trekkes linjer til de klassiske skulpturene fra antikken. Man kan også se likheten mellom dem, selvom uttrykket er litt anderledes, med tanke på tidsalderen og materiale de er laget i. Palle Storms skulpturer er ikke akt, og de er laget i bronse, ikke uthugget i marmor som de tidlige greske antikkens statuer var. Dette gjør at Storms figur er sterkere, og trenger ikke en støtte bak statuen, slik man trengte på marmorskulpturene. Et eksempel på dette er de romerske kopiene av antikkens Diskoskasteren og Spydbæreren, laget i år 450-440 f.kr Likheten er likevel slående, med det tomme fraværende blikket og lite utrykte følelser i ansiktet, spesielt når man sammenligner Diskoskasteren og Håndtlangeren.

Bibliografi

Aamold, Svein. ”Per Palle Storms skulpturer: et tolkningsforsøk”. I Per Palle Storm (1910-1994): gips, terracotta, tegninger fra kunstnerens atelier. Oslo: Kunstnernes hus, 10.juni-31.juli 1995.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utgave. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Eckhoff, Audun. Fokus 1950: Norsk billedkunst i etterkrigstiden. Oslo: Spartacus forlag AS, 1998.

Stockstad, Marilyn. Art: A brief history. 3.utgave. New Jersey: Pearson Education Inc, 2007.