Forskjell mellom versjoner av «Hår»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(10 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
== Beskrivelse   ==
 
== Beskrivelse   ==
  
Gunnar Torvund (1948-) laget skulpturen ''Hår'' i 1997 (stilt ut i Kunstnerforbundet samme år). Den er plassert i Glassgaten som fører mot nord i det nye Rikshospitalet. Den er 300x70 cm og er laget av gran med innslag av pleksiglass. ''Hår'', i likhet med de andre kunstverkene i den nordlige delen av Glassgaten, er i hovedsak laget av naturmaterialer. Dette var etter arkitektens ønske om å integrere naturen i bygningen. <ref>Toril Maria Smit, Glassgate mot nord, 28</ref><br>
+
Hår (1996) er en skulptur laget av den norske maleren og billedhogger Gunnar Torvund (1948 -), og er plassert ved inngangen til poliklinikkene i Rikshospitalet. Skulpturen består av furu, pleksiglass og fjær og måler 80 x 300 cm.<ref>Flor, Harald og Kjartan Fløgstad. Gunnar Torvund. (Oslo: Labyrinth Press, 1998), 107</ref>&nbsp;Hår ble plassert i Rikshospitalet i forbindelse med utsmykningen av det nye Rikshospitalet, hvor grunnfilosofien var det «humanistiske sykehuset» med fokus på medmenneskelighet som også skulle gjenspeiles i kunsten.<ref>Bergersen, Svein H et al. Rikets kunst : en guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. (Oslo: Forlaget Geelmuyden.Kiese Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, 2000), 7</ref>&nbsp;''Hår'', i likhet med de andre kunstverkene i den nordlige delen av Glassgaten, er i hovedsak laget av naturmaterialer. Dette var etter arkitektens ønske om å integrere naturen i bygningen. <ref>Toril Maria Smit, Glassgate mot nord, 28</ref><br>  
  
[[Image:2010 høst Torvund,hår.jpg|thumb|right|278px|Gunnar Torvund, Hår. Foto:
+
[[Image:2010 høst Torvund,hår.jpg|thumb|right|278px|Gunnar Torvund, Hår. Foto:  Brigitte Stolpmann]]  
  Brigitte Stolpmann]]
 
  
 +
<br> Skulpturen har en tredelt form med to uregelmessige ellipsoide-formede avsnitt og et lite endestykke hvor ellipsoide-formen brått avsluttes i en rett avskåret flate. ''Hår ''er malt i en dyp blå farge med innslag av svarte linjer. På den øverste delen ligger linjene tilnærmet parallelt, mens det på resten av verket er malt kryssende linjer som danner et uregelmessig rutenett. I tillegg til blått og svart, er et også innslag av rødt, og områder hvor malingen er slipt av slik at man kan se treverket under. Den sterke blåfargen står i sterk kontrast til nyansene i hvitt og brunt og metall som ellers preger sykehuskorridoren. Blåfargen gjenspeiles allikevel i veggen ved inngangen til poliklinikken som ligger like ved, noe som gjør overgangen mykere. Skulpturen holdes oppe av tre bein laget av rustfritt stål som gir det en flytende form. Dette, i samspill med figurens myke linjer, gir den et behagelig og rolig helhetsinntykk.&nbsp;Omtrent på midten av det øverste stykket er det innkapslet påfuglfjær under et rektangulært pleksiglass, hvor deler av et dikt er trykt inn i speilvendte bokstaver. Skulpturen er plassert på siden av gangen og blir belyst av naturlig dagslys ettersom den står under et glasstak.<br>
  
Skulpturen har en tredelt form med to uregelmessige ellipsoide-formede avsnitt og et lite endestykke hvor ellipsoide-formen brått avsluttes i en rett avskåret flate. ''Hår ''er malt i en dyp blå farge med innslag av svarte linjer. På den øverste delen ligger linjene tilnærmet parallelt, mens det på resten av verket er malt kryssende linjer som danner et uregelmessig rutenett. I tillegg til blått og svart, er et også innslag av rødt, og områder hvor malingen er slip
+
<br>  
 
 
t av slik at man kan se treverket under. Den sterke blåfargen står i sterk kontrast til nyansene i hvitt og brunt og metall som ellers preger sykehuskorridoren. Blåfargen gjenspeiles allikevel i veggen ved inngangen til poliklinikken som ligger like ved, noe som gjør overgangen mykere. Skulpturen holdes oppe av tre bein laget av rustfritt stål som gir det en flytende form. Dette, i samspill med figurens myke linjer, gir den et behagelig og rolig helhetsinntykk.<br>  
 
  
Skulpturen står under et glasstak som gir den er godt og naturlig lyst.&nbsp;
+
Måten disse svarte linjene beveger seg på i samspill med de ulike delene av figuren, kan gi assosiasjoner til at det er en flette vi ser på, med bakhode og flettemønster. Denne oppfatningen vil også passe godt med tittelen Hår, som ved første øyekast ser ut til å være urelevant for skulpturen. Det rektangulære pleksiglasset er også med på å bryte opp den organiske komposisjonen, og trekker derfor til seg mye oppmerksomhet.<br>
  
 
<br>  
 
<br>  
Linje 19: Linje 17:
 
Gunnar Torvund var en av 44 kunstnere som ble valgt ut til å utsmykke det nye Rikshospitalet. Den utnevnte Utsmykningskomiteen fulgte en rekke retningslinjer, bl.a. at kunsten skulle gjenspeile tanken om det humanistiske sykehus. Ved å ha en beroligende effekt ønsket komiteen at verkene skulle bidra til å ta bort de skarpe kantene på det kliniske og teknologiske uttrykket et sykehus kan ha. Torvunds ''Hår'' passer godt inn i dette fordi verket er harmonisk og har myke linjer.  
 
Gunnar Torvund var en av 44 kunstnere som ble valgt ut til å utsmykke det nye Rikshospitalet. Den utnevnte Utsmykningskomiteen fulgte en rekke retningslinjer, bl.a. at kunsten skulle gjenspeile tanken om det humanistiske sykehus. Ved å ha en beroligende effekt ønsket komiteen at verkene skulle bidra til å ta bort de skarpe kantene på det kliniske og teknologiske uttrykket et sykehus kan ha. Torvunds ''Hår'' passer godt inn i dette fordi verket er harmonisk og har myke linjer.  
  
Torvund sier selv at ha[[Image:2010 høst Torvund,hår1.jpg|thumb|left|278px|Gunnar Torvund, Hår
+
I tillegg til å ha en beroligende effekt på sykehusmiljøet, oppfyller ''Hår'' også andre kriterier som stilles til skulpturen i den gitte konteksten. Den klare blåfargen som står som en kontrast fra de ellers nøytrale og kliniske fargene som preger sykehusgangen, gjør at ''Hår ''skiller seg ut fra omgivelsene og fungerer som et lett gjenkjennelig knutepunkt.&nbsp;Måten skulpturen er plassert i gangen har også mye å si for dens funksjon. Den står diagonalt foran inngangen til poliklinikkene, med den hevede hodeformen ytterst. Den myke formen i figuren glir dermed ned mot bakken og inn mot poliklinikkene, noe som gjør at figuren både kan fungere som et veiskilt og minne om en utstrakt arm som ønsker velkommen og viser vei.
(utsnitt). Foto: Brigitte Stolpmann]]n blant annet har hentet inspirasjon til verket i tegningene til den amerikanske popart kunstneren Jime Dine og den norske kunstneren Gunnar Aune. Aunes ''Flette'' kan ha vært tanken bak ''Hårs'' mønster og form, den het selv opprinnelig ''Flette''. I den største delen av skulpturen er det et vindu dekket av pleksiglass hvor det er nedlagt påfuglfjær og et dikt skrevet av Torvunds bror, Helge Torvund. Påfuglfjær har i kristen tradisjon vært et symbol på udødelighet og gjenoppstandelse. Hvis man ser på dette i samspill med skulpturens plassering i et sykehus, et sted hvor alle følelser fra glede til sorg og håpløshet hører hjemme, kan man tenkte seg at Torvund mente fjærene som et symbol håp.  
+
 
 +
<br>[[Image:2010 høst Torvund,hår1.jpg|thumb|left|278px|Gunnar Torvund, Hår   (utsnitt). Foto: Brigitte Stolpmann]]Fra lang avstand ser verket prikkfritt og helt nytt ut, men når vi beveger oss nærmere og studerer verket fra ulike vinkler ser vi at det er herdet og at det synlig er stilt ut for offentlige øyne. Verket blir også mye mer personlig når vi ser det på nært hold på grunn av alle detaljene og fargespekterne man ikke kan se på avstand. Også ved at Kunstneren har lagt ned påfuglfjær i treverket beskyttet av pleksiglass, der det også er nedskrevet et dikt, skrevet av hans bror, Helge Torvund, er med på å gjøre verket mer personlig. <br>
  
 
<br>  
 
<br>  
Linje 30: Linje 29:
 
Her står eg då på ny"  
 
Her står eg då på ny"  
  
- Helge Torvund  
+
- Helge Torvund<br>
 +
 
 +
<br>
 +
 
 +
Påfuglfjærene inne i pleksiglasset er en detalj som Torvund bruker mye i sine verker. Fra kristen tro var dette et symbol på udødelighet og gjenoppstandelse.<ref>Gunnar Torvund og Gunnar Danbolt, Gunnar Torvund. (Bergen: Bergen kunstforening 1987), 7.</ref> Når vi ser på dette i samspill med skulpturens plassering på et sykehus, kan vi tenke oss at Torvund hadde en baktanke med dette fordi på et sykehus er det nettopp håp om udødelighet som står i sentrum. Diktet til Helge Torvund har også i likhet med påfuglfjærene et symbol om udødelighet og gjenoppstandelse i seg.&nbsp;I den sammenheng kan vi tenke oss diktet ytterligere understreker skulpturens symbolikk.
 +
 
 +
<br>
 +
 
 +
«Torvunds skulpturer spenner fra slik pessimisme til optimisme – fra en fortvilelse over de kår vi gir hverandre her på jorden til et stille håp om et lys i mørket»<ref>Torvund, Gunnar og Gunnar Danbolt, Gunnar Torvund. (Bergen: Bergen kunstforening, 1987), 7</ref>
 +
 
 +
<br>
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==
Linje 38: Linje 47:
 
<br>  
 
<br>  
  
== Bibliografi ==
+
== Bibliografi<br> ==
 +
 
 +
Torvund, Gunnar og Gunnar Danbolt. ''Gunnar Torvund''. Bergen: Bergen kunstforening, 1987.
  
 
Nickelsen, Trine. "Kunstnerisk rikdom i det nye Rikshospitalet". ''Uniforum'', 19. august 1999. http://www.uniforum.uio.no/nyheter/1999/uniforum11-99/09.html  
 
Nickelsen, Trine. "Kunstnerisk rikdom i det nye Rikshospitalet". ''Uniforum'', 19. august 1999. http://www.uniforum.uio.no/nyheter/1999/uniforum11-99/09.html  
Linje 46: Linje 57:
 
Store Norske Leksikon, s.v. Påfugl, http://www.snl.no/p%C3%A5fugler  
 
Store Norske Leksikon, s.v. Påfugl, http://www.snl.no/p%C3%A5fugler  
  
== Eksterne lenker ==
+
== Eksterne lenker ==
 +
 
 +
[[Category:Rikshospitalet]] [[Category:Glassgaten_mot_nord]]

Revisjonen fra 27. okt. 2011 kl. 12:36

Beskrivelse 

Hår (1996) er en skulptur laget av den norske maleren og billedhogger Gunnar Torvund (1948 -), og er plassert ved inngangen til poliklinikkene i Rikshospitalet. Skulpturen består av furu, pleksiglass og fjær og måler 80 x 300 cm.[1] Hår ble plassert i Rikshospitalet i forbindelse med utsmykningen av det nye Rikshospitalet, hvor grunnfilosofien var det «humanistiske sykehuset» med fokus på medmenneskelighet som også skulle gjenspeiles i kunsten.[2] Hår, i likhet med de andre kunstverkene i den nordlige delen av Glassgaten, er i hovedsak laget av naturmaterialer. Dette var etter arkitektens ønske om å integrere naturen i bygningen. [3]

Gunnar Torvund, Hår. Foto: Brigitte Stolpmann


Skulpturen har en tredelt form med to uregelmessige ellipsoide-formede avsnitt og et lite endestykke hvor ellipsoide-formen brått avsluttes i en rett avskåret flate. Hår er malt i en dyp blå farge med innslag av svarte linjer. På den øverste delen ligger linjene tilnærmet parallelt, mens det på resten av verket er malt kryssende linjer som danner et uregelmessig rutenett. I tillegg til blått og svart, er et også innslag av rødt, og områder hvor malingen er slipt av slik at man kan se treverket under. Den sterke blåfargen står i sterk kontrast til nyansene i hvitt og brunt og metall som ellers preger sykehuskorridoren. Blåfargen gjenspeiles allikevel i veggen ved inngangen til poliklinikken som ligger like ved, noe som gjør overgangen mykere. Skulpturen holdes oppe av tre bein laget av rustfritt stål som gir det en flytende form. Dette, i samspill med figurens myke linjer, gir den et behagelig og rolig helhetsinntykk. Omtrent på midten av det øverste stykket er det innkapslet påfuglfjær under et rektangulært pleksiglass, hvor deler av et dikt er trykt inn i speilvendte bokstaver. Skulpturen er plassert på siden av gangen og blir belyst av naturlig dagslys ettersom den står under et glasstak.


Måten disse svarte linjene beveger seg på i samspill med de ulike delene av figuren, kan gi assosiasjoner til at det er en flette vi ser på, med bakhode og flettemønster. Denne oppfatningen vil også passe godt med tittelen Hår, som ved første øyekast ser ut til å være urelevant for skulpturen. Det rektangulære pleksiglasset er også med på å bryte opp den organiske komposisjonen, og trekker derfor til seg mye oppmerksomhet.


Kontekst

Gunnar Torvund var en av 44 kunstnere som ble valgt ut til å utsmykke det nye Rikshospitalet. Den utnevnte Utsmykningskomiteen fulgte en rekke retningslinjer, bl.a. at kunsten skulle gjenspeile tanken om det humanistiske sykehus. Ved å ha en beroligende effekt ønsket komiteen at verkene skulle bidra til å ta bort de skarpe kantene på det kliniske og teknologiske uttrykket et sykehus kan ha. Torvunds Hår passer godt inn i dette fordi verket er harmonisk og har myke linjer.

I tillegg til å ha en beroligende effekt på sykehusmiljøet, oppfyller Hår også andre kriterier som stilles til skulpturen i den gitte konteksten. Den klare blåfargen som står som en kontrast fra de ellers nøytrale og kliniske fargene som preger sykehusgangen, gjør at Hår skiller seg ut fra omgivelsene og fungerer som et lett gjenkjennelig knutepunkt. Måten skulpturen er plassert i gangen har også mye å si for dens funksjon. Den står diagonalt foran inngangen til poliklinikkene, med den hevede hodeformen ytterst. Den myke formen i figuren glir dermed ned mot bakken og inn mot poliklinikkene, noe som gjør at figuren både kan fungere som et veiskilt og minne om en utstrakt arm som ønsker velkommen og viser vei.


Gunnar Torvund, Hår (utsnitt). Foto: Brigitte Stolpmann
Fra lang avstand ser verket prikkfritt og helt nytt ut, men når vi beveger oss nærmere og studerer verket fra ulike vinkler ser vi at det er herdet og at det synlig er stilt ut for offentlige øyne. Verket blir også mye mer personlig når vi ser det på nært hold på grunn av alle detaljene og fargespekterne man ikke kan se på avstand. Også ved at Kunstneren har lagt ned påfuglfjær i treverket beskyttet av pleksiglass, der det også er nedskrevet et dikt, skrevet av hans bror, Helge Torvund, er med på å gjøre verket mer personlig.


"Havet kaster sine kniplingar i land

Skyene rir vekk på magre dyr

Her står eg då på ny"

- Helge Torvund


Påfuglfjærene inne i pleksiglasset er en detalj som Torvund bruker mye i sine verker. Fra kristen tro var dette et symbol på udødelighet og gjenoppstandelse.[4] Når vi ser på dette i samspill med skulpturens plassering på et sykehus, kan vi tenke oss at Torvund hadde en baktanke med dette fordi på et sykehus er det nettopp håp om udødelighet som står i sentrum. Diktet til Helge Torvund har også i likhet med påfuglfjærene et symbol om udødelighet og gjenoppstandelse i seg. I den sammenheng kan vi tenke oss diktet ytterligere understreker skulpturens symbolikk.


«Torvunds skulpturer spenner fra slik pessimisme til optimisme – fra en fortvilelse over de kår vi gir hverandre her på jorden til et stille håp om et lys i mørket»[5]


Referanser

  1. Flor, Harald og Kjartan Fløgstad. Gunnar Torvund. (Oslo: Labyrinth Press, 1998), 107
  2. Bergersen, Svein H et al. Rikets kunst : en guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. (Oslo: Forlaget Geelmuyden.Kiese Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, 2000), 7
  3. Toril Maria Smit, Glassgate mot nord, 28
  4. Gunnar Torvund og Gunnar Danbolt, Gunnar Torvund. (Bergen: Bergen kunstforening 1987), 7.
  5. Torvund, Gunnar og Gunnar Danbolt, Gunnar Torvund. (Bergen: Bergen kunstforening, 1987), 7


Bibliografi

Torvund, Gunnar og Gunnar Danbolt. Gunnar Torvund. Bergen: Bergen kunstforening, 1987.

Nickelsen, Trine. "Kunstnerisk rikdom i det nye Rikshospitalet". Uniforum, 19. august 1999. http://www.uniforum.uio.no/nyheter/1999/uniforum11-99/09.html

Smit, Toril Maria, “Glassgate mot nord”. I Bergersen, Svei H. et al. (red.). Rikets Kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. Oslo: Geelmuyden.Kiese, 2000.

Store Norske Leksikon, s.v. Påfugl, http://www.snl.no/p%C3%A5fugler

Eksterne lenker