Forskjell mellom versjoner av «Hannah Ryggen»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Litteratur)
 
Linje 20: Linje 20:
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
Gjelsvik Tore, Magni Moksnes Gjelsvik. ''The tapestries of Hannah Ryggen.'' Trondheim: 1999.
+
Gjelsvik Tore, Magni Moksnes Gjelsvik. ''The tapestries of Hannah Ryggen.'' Trondheim: Lyng Bokhandel  A/S, 1999.
  
 
Lium, Randi Nygaard, Else Marie Jakobsen, Magni Moksnes Gjelsvik, Anne Rønning, Inga E. Næss, Pia Widell. ''Jubileumsboken Hannah Ryggen 100 år''. Trondheim: Tapir Forlag, 1996.
 
Lium, Randi Nygaard, Else Marie Jakobsen, Magni Moksnes Gjelsvik, Anne Rønning, Inga E. Næss, Pia Widell. ''Jubileumsboken Hannah Ryggen 100 år''. Trondheim: Tapir Forlag, 1996.

Nåværende revisjon fra 5. nov. 2019 kl. 13:12

Hannah Ryggen (født Hannah Jöhnsson), var født i Malmø 21. mars 1894. Hun er utdannet lærer, men kjente etterhvert behovet for å utfolde seg i en mer kreativ retning. Etter tre år som lærer, deltok hun i kveldundervisning i kunst i Lund under den danske kunstneren Frederik Krebs[1]. Han tok inn studenter på fritiden og introduserte elevene på akademisk vis innen form, farge og komposisjon. Dette gjorde at ryggen fikk kjennskap til kjente kunstnere og deres verker[1]. Ryggen lærte aldri noe om veving, men kunnskapen hun fikk fra Krebs skulle vise seg å hjelpe henne i billedvevingen[2].

I 1922 fikk hun et stipend for å studere kunst i utlandet[1] og dro til Dresden i Tyskland. Ettersom hun ikke hadde råd til å være med på undervisningen, gikk hun i stedet rundt på kunstmuseer og utstillinger. I Dresden møtte hun den norske kunstneren Hans Ryggen, som hun giftet seg med i 1923. I mars 1924, flyttet Ryggen fra Malmø til Ørlandet og inn i et lite hus Hans hadde restaurert og som de kalte for "Stugan"[3].Da hun flyttet til Ørlandet, hadde hun bare med en liten vev, så Hans konstruerte og bygget en stor vev til henne, som hun kalte for sin harpe[2]. I mai 1924 fikk de datteren Mona[4]

Hennes særegne teknikk ved å jobbe fritt uten noen bestemt mat å følge og hennes mange politiske budskap, har gjort henne til en av de mest fremragende vevekunstnerne i Norge. Blant hennes mest kjente politiske verker finner vi "Jul Kvale", "Spania", "Lise Lotte Hermann Halshuggen" ,"Drømmedød" og "Etiopia" som alle tar et oppgjør mot politiske styresmakter, ideologi eller en spesifikk hendelse[5].

Hun døde 2. februar 1970 i Trondheim.

Verket "Vi lever på en stjerne" fra 1958, hang i regjeringsbygget og ble rammet av terrorangrepet 22. juli 2011.

Les om Hannah Ryggens verk

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Gjelsvik, Gjelsvik, The tapestries of Hannah Ryggen, 11.
  2. 2,0 2,1 Gjelsvik, Hannah og hennes liv med Hans, 25.
  3. Gjelsvik, Gjelsvik, The Tapestries of Hannah Ryggen, 14.
  4. Gjelsvik, Gjelsvik, The Tapestries of Hannah Ryggen, 16.
  5. Gjelsvik, Gjelsvik, The Tapestries of Hannah Ryggen

Litteratur

Gjelsvik Tore, Magni Moksnes Gjelsvik. The tapestries of Hannah Ryggen. Trondheim: Lyng Bokhandel A/S, 1999.

Lium, Randi Nygaard, Else Marie Jakobsen, Magni Moksnes Gjelsvik, Anne Rønning, Inga E. Næss, Pia Widell. Jubileumsboken Hannah Ryggen 100 år. Trondheim: Tapir Forlag, 1996.