Forskjell mellom versjoner av «Harald Sohlberg»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 28: Linje 28:
 
</div><div id="ftn7">
 
</div><div id="ftn7">
 
[[#_ftnref7|11]] Bjerke, ''Harald Sohlberg: Ensomhetens maler, ''50.
 
[[#_ftnref7|11]] Bjerke, ''Harald Sohlberg: Ensomhetens maler, ''50.
</div></div>
 
==  ==
 
 
==  ==
 

Revisjonen fra 28. okt. 2014 kl. 15:11

Utvalgte verk

Sommernatt, 1988

Introduksjon

Harald Sohlberg ønsket å fremstille seg selv som noe isolert i sitt kunstnerskap og i det private. Han så på seg selv som en person som så verden fra utsiden. Noen av hans kollegaer og andre i miljøet kunne kanskje oppfatte han som snobbete, men det sies også, at han var en person som satte familien høyt, at han var varm og kjær mot dem, og at han liket å le.5

Sohlberg var en mann av sin tid. Han hadde sin grunnutdanning fra design, han fikk blant annet sin korrektur av Eilif Peterssen og Erik Werenskiold. Han hadde et kortere opphold i København hos Kristian Zahrtmann og var innom malerskolen til Harriet Backer.6

Gjennom Werenskiold og Peterssen linkes gjerne Sohlberg opp til Fleskum-malerne. Dette var en gruppe malere som sommeren 1886 hold til på gården Fleskum i Bærum. Det sies at samlingen lagde grunnlaget for retningen vi i dag kaller nyromatikken. Friluftsmaleriet, med fokus på sollys og sterke farger, var noe av det som fikk sitt utspring denne sommeren. De ny-romatikke stemningsmaleriene preget Sohlberg kunstnerskap.7 Vinteren 1891-1892, under sitt opphold i København, ble Sohlberg introdusert til symbolismen, også den ble viktig. 8 Det sies om Sohlberg at han hadde en 1890-talls ”... spiritualistisk forestilling om enhet mellom menneskets sjeleliv og stemningene i naturen som grunnleggende (...) landskapssymbolisme..”. Han var en del av og regnes som en bevist symbolist.9

Vi ser i dag på Sohlberg som en av de mest betydningsfulle norske malerne fra denne tiden. I sin samtid var han også aktuell. Allerede da han debuterte på Statens Kunstutstilling i 1894 med maleriet Natteglød vakte han oppsikt. 10 Dagbladet satt opp en notis om at Sommernatt av ”Soelberg” allerede var solgt. Kunstneren forklarte til Dagbladet at Nasjonalgalleriet, om styret ville, kunne få benytte seg av forkjøpsrett. Det var Eilif Peterssen sitt bilde Sommernatt som var solgt. Saken ble fulgt opp og Sohlberg fikk sin posisjon.11



5 Bjerke, Edvard Munch. Harald Sohlberg: Landscapes of the Mind, 51.

6 Berg, Messel og Lange, Norges Kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst, 254.

7 Berg, Messel og Lange, Norges Kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst, 210.

8 Bjerke, Edvard Munch. Harald Sohlberg: Landscapes of the Mind, 52.

9 Bjerke, Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundreskiftet, 100.

10 Bjerke, Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundreskiftet, 104-105.

11 Bjerke, Harald Sohlberg: Ensomhetens maler, 50.