Forskjell mellom versjoner av «Haugianerne»
(→Formale virkemidler) |
(→Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt == | == Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt == | ||
| − | Tidemand var elev ved Kunstakademie Düsseldorf da han i 1848 fullfører Haugianerne. Det ble utstilt i Düsseldorf samme år<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193</ref>, og deretter i Berlin hvor det får særdeles gode kritikker<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 327</ref>. Det er Städtische Galerie i Düsseldorf som kjøper bildet, og i dag er det Düsseldorfs kunstmuseum Museum Kunstpalast som eier det. Året etter den første utstillingen i Berlin, ble Tidemand tatt opp som medlem og mottar den store gullmedaljen i Berlinerakademiet<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 327</ref>. I 1852 bestilte Nasjonalgalleriet sin utgave, som er undermalt av Tidemands svenske elev Bengt Nordenberg. Denne versjonen av verket ble vist på Verdensutstillingen i Paris i 1855<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193</ref>. Samme år blir Tidemand tildelt æreslegionen og en medalje av første klasse. I 2001 ble enda en utgave som var malt i 1848, testamentert til Nasjonalgalleriet. Det finnes også en versjon fra 1865. Maleriet var også med på Verdensutstillingen i London i 1862<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193</ref>. Tidemands Haugianerne er et verk som var viktig i dets samtid. Det inspirerte andre folkelivsskildrere og hadde en positiv innvirkning på både bondestanden og den norske nasjonens identitet. I dag står det som et viktig nasjonalromantisk verk, og som et av de fremste blant de norske folkelivsmaleriene. | + | Tidemand var elev ved Kunstakademie Düsseldorf da han i 1848 fullfører Haugianerne. Det ble utstilt i Düsseldorf samme år<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193</ref>, og deretter i Berlin hvor det får særdeles gode kritikker<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 327</ref>. Det er Städtische Galerie i Düsseldorf som kjøper bildet, og i dag er det Düsseldorfs kunstmuseum Museum Kunstpalast som eier det. Året etter den første utstillingen i Berlin, ble Tidemand tatt opp som medlem og mottar den store gullmedaljen i Berlinerakademiet<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 327</ref>. I 1852 bestilte Nasjonalgalleriet sin utgave, som er undermalt av Tidemands svenske elev Bengt Nordenberg. Denne versjonen av verket ble vist på Verdensutstillingen i Paris i 1855<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193</ref>. Samme år blir Tidemand tildelt æreslegionen og en medalje av første klasse. I 2001 ble enda en utgave som var malt i 1848, testamentert til Nasjonalgalleriet. Det finnes også en versjon fra 1865. Maleriet var også med på Verdensutstillingen i London i 1862<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193</ref>. Tidemands Haugianerne er et verk som var viktig i dets samtid. Det inspirerte andre folkelivsskildrere og hadde en positiv innvirkning på både bondestanden og den norske nasjonens identitet. I dag står det som et viktig nasjonalromantisk verk, og som et av de fremste blant de norske folkelivsmaleriene. |
== Referanser == | == Referanser == | ||
Revisjonen fra 27. nov. 2013 kl. 15:57
Haugianerne (1852), Adolph Tidemand (1814-1876). Olje på lerret, 147x183 cm. Replikk av maleriet i Düsseldorf Kunstmuseum fra 1848. Eier: Nasjonalmuseet - Nasjonalgalleriet, Oslo.
Innhold
Motivbeskrivelse
Motivet i Haugianerne viser en forsamling av kvinner og menn, noen unge og noen er gamle. Et lite barn har også fått plass i forsamlingen. De er samlet til andakt i en røykstue. De er alle kledt i norske folkedrakter. Den omreisende lekpredikanten står på en krakk med bibelen i hendene. Hans sekk og vandrestav ligger i hjørnet, sammen med et par sko. I en seng til høyre i mellomgrunnen sitter, halvt ligger en gammel mann. Han er plassert med ryggen til betrakteren. Sentralt i bakgrunnen ser vi en åpen dør som er delvis skjult bak forsamlingen. I midten av røykstua er det mellom gulvplankene en bred flate av steingulv som leder til det åpne ildstedet. Det er høyt under skråtaket og lys kommer inn ovenfra gjennom ljoren. Til høyre i bildet ser vi en ung bunadskledd pike med håret flettet til en krans rundt hodet. Hun sitter fremoverbøyd, og legger hodet i hendene som er foldede. Ved siden av piken sitter det en voksen kvinne med et ettertenksomt og innadvendt uttrykk. Det hvite hodetørklet antyder at hun er gift, kanskje er det pikens mor. En liten gutt lener seg inn til henne mens han sover. Sentralt i maleriet ser vi en alvorstynget, gammel mann i rød, strikket ullvest. Bak ham står det en ung gutt med et våkent og frimodig blikk. Tidemand illustrerer de forskjellige stemninger og livsfaser gjennom disse ansiktsuttrykkene, og bondestanden skildres som verdige og sterke individer.
Formale virkemidler
Bildet er bygget opp i en klassisk trekantkomposisjon, hvor lyset fra ljoren i taket fremhever predikantens plassering litt til høyre for midtaksen. En lineær og klar fremstilling av et alvorstynget øyeblikk fra det norske bondesamfunnet. Bildet har en dybde som gir oss følelsen av å kunne se innover i rommet. Tidemand får fram sterke psykologiske karakteristikker i dette kunstverket. Ansiktsuttrykene viser forskjellige reaksjoner på lekpredikantens andakt. Personene er plassert strategisk opp mot hverandre, som gammel mot ung og kvinne mot mann. Dette skaper en form for dynamikk. Lysvirkningen i Haugianerne gir en guddommelig stemning. Dette fremheves ved hjelp av de mørke ytterkantene i rommet, ikke ulikt effekten i malerier av barokkmalere som Caravaggio (1573-1610)[1]. Tidemand forener i sitt bilde det hverdagslige i genremaleriet med det opphøyde i historiemaleriet.[2] Bildets format bidrar også til at vi her får en blanding av en folkeskildring, genremaleri og historiemaleri som historisk har hatt høyere rang i kunstakademiene.
Kontekst
Verkets tittel Haugianerne viser til den pietistiske, antiklerialske legmannsbevegelsen fra begynnelsen av 1800-tallet som var ledet av Hans Nilsen Hauge (1771-1824),[3] en kamp som ikke kun handlet om religion, men også om bøndenes økonomiske situasjon.[4] Tross konventikkelplakatens forbud, ble religiøse forsamlinger holdt i private hjem og legpredikanter talte om skriftens ord. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 og en kan derfor ikke se Tidemands verk som en del av et politisk innlegg i en religiøs debatt, men mer som et historisk folkelivsbilde.[5] Selv om haugianerbevegelsen var pietistisk var den også på mange måter frigjørende for bondesamfunnet. Landbruket utviklet seg og flere lærte å lese og skrive. Mange ble politisk interessert og fikk være med å ta avgjørelser gjennom bondepolitikerne på Stortinget og allerede i 1815 ble ikke lenger haugianerforskynnelsen betraktet som farlig.[6]
Tidemand brukte ofte venner og andre kunstnere som modeller når han malte, noe vi også ser i Haugianerne, hvor en tysk kollega og venn sto modell for predikanten.[7] I 1846 malte Tidemand Sittende bonde, 51x42 cm, som et studie til Haugianerne.[8] Han som satt modell var Bård Olafson Mo, lensmann i Vikøy og en ivrig haugianer, noe som er med på å sette verket i en enda tydligere kontekst og trekke det nærmere virkeligheten.
Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt
Tidemand var elev ved Kunstakademie Düsseldorf da han i 1848 fullfører Haugianerne. Det ble utstilt i Düsseldorf samme år[9], og deretter i Berlin hvor det får særdeles gode kritikker[10]. Det er Städtische Galerie i Düsseldorf som kjøper bildet, og i dag er det Düsseldorfs kunstmuseum Museum Kunstpalast som eier det. Året etter den første utstillingen i Berlin, ble Tidemand tatt opp som medlem og mottar den store gullmedaljen i Berlinerakademiet[11]. I 1852 bestilte Nasjonalgalleriet sin utgave, som er undermalt av Tidemands svenske elev Bengt Nordenberg. Denne versjonen av verket ble vist på Verdensutstillingen i Paris i 1855[12]. Samme år blir Tidemand tildelt æreslegionen og en medalje av første klasse. I 2001 ble enda en utgave som var malt i 1848, testamentert til Nasjonalgalleriet. Det finnes også en versjon fra 1865. Maleriet var også med på Verdensutstillingen i London i 1862[13]. Tidemands Haugianerne er et verk som var viktig i dets samtid. Det inspirerte andre folkelivsskildrere og hadde en positiv innvirkning på både bondestanden og den norske nasjonens identitet. I dag står det som et viktig nasjonalromantisk verk, og som et av de fremste blant de norske folkelivsmaleriene.
Referanser
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingetida til i dag, 180.
- ↑ Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 194-195.
- ↑ Lange, Katalogbeskrivelse i Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande…, 99.
- ↑ Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 194.
- ↑ Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 195.
- ↑ Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 195.
- ↑ Cappelen Damm, Haugianerne.
- ↑ Arkivverket, Adolph Tidemand og Vikøy, 6.
- ↑ Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 193
- ↑ Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 327
- ↑ Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 327
- ↑ Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 193
- ↑ Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 193
Bibliografi
Arkivverket, Riksarkivet og Statsarkivene: Adolph Tidemand og Vikøy,
Askeland, Jan. Adolph Tidemand og hans tid. Aschehoug, 1991.
Cappelen Damm, ”Spenn2. Norsk for studieforbedrende utdanning.” Haugianerne, (September 2007)
http://spenn2.cappelendamm.no/artikkel/vis.html?tid=266564
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Det Norske Samlaget, 2009.
Dietrichson, Lorentz. Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker. Chr. Tønsbergs Forlag, 1878-79.
Noss, Aagot. Adolph Tidemand og folk han møtte. Universitetsforlaget, 1981.
Røvig Håberg, Kirsten. Kunst- og kulturhistorie. Yrkesopplæring ans, 1994.
