Forskjell mellom versjoner av «Haugianerne»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Kontekst)
(Kontekst)
Linje 13: Linje 13:
 
== Kontekst  ==
 
== Kontekst  ==
  
Verkets tittel&nbsp;''Haugianerne''&nbsp;viser til den puritansk og alvorstynget&nbsp;legmannsbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet som var ledet av Hans Nilsen Hauge (1771-1824),<ref>Lange, Katalogbeskrivelse i ''Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande…'', 99.</ref>&nbsp;en bevegelse som ikke kun handlet om religion, men også om bøndenes økonomiske situasjon.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 194.</ref> Tross konventikkelplakaten av 1741, som forbød legmenn å arrangere religiøse møter uten sogneprestens samtykke, ble religiøse forsamlinger holdt i private hjem og legpredikanter talte om skriftens ord. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 og en kan derfor ikke se Tidemands verk som en del av et politisk innlegg i en religiøs debatt, men mer som et historisk folkelivsbilde.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;Selv om haugianerbevegelsen var pietistisk var den også på mange måter frigjørende for bondesamfunnet. Landbruket utviklet seg og flere lærte å lese og skrive. Mange ble politisk interessert og fikk være med å ta avgjørelser gjennom bondepolitikerne på Stortinget og allerede i 1815 ble ikke lenger haugianerforskynnelsen betraktet som farlig.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;<br>Tidemand brukte ofte venner og andre kunstnere som modeller når han malte, noe vi også ser i ''Haugianerne'', hvor en tysk kollega og venn sto modell for predikanten.<ref>Cappelen Damm, ''Haugianerne''.</ref> I 1846 malte Tidemand ''Sittende bonde'', 51x42 cm, som et studie til ''Haugianerne''.<ref>Arkivverket, ''Adolph Tidemand og Vikøy'', 6.</ref> Han som satt modell var Bård Olafson Mo, lensmann i Vikøy og en ivrig haugianer, noe som er med på å sette verket i en enda tydligere kontekst og trekke det nærmere virkeligheten.&nbsp;
+
Verkets tittel&nbsp;''Haugianerne''&nbsp;viser til den puritanske og alvorstyngede&nbsp;legmannsbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet som var ledet av Hans Nilsen Hauge (1771-1824),<ref>Lange, Katalogbeskrivelse i ''Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande…'', 99.</ref>&nbsp;en bevegelse som ikke kun handlet om religion, men også om bøndenes økonomiske situasjon.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 194.</ref> Tross konventikkelplakaten av 1741, som forbød legmenn å arrangere religiøse møter uten sogneprestens samtykke, ble religiøse forsamlinger holdt i private hjem og legpredikanter talte om skriftens ord. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 og en kan derfor ikke se Tidemands verk som en del av et politisk innlegg i en religiøs debatt, men mer som et historisk folkelivsbilde.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;Selv om haugianerbevegelsen var pietistisk var den også på mange måter frigjørende for bondesamfunnet. Landbruket utviklet seg og flere lærte å lese og skrive. Mange ble politisk interessert og fikk være med å ta avgjørelser gjennom bondepolitikerne på Stortinget og allerede i 1815 ble ikke lenger haugianerforskynnelsen betraktet som farlig.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 195.</ref>&nbsp;<br>Tidemand brukte ofte venner og andre kunstnere som modeller når han malte, noe vi også ser i ''Haugianerne'', hvor en tysk kollega og venn sto modell for predikanten.<ref>Cappelen Damm, ''Haugianerne''.</ref> I 1846 malte Tidemand ''Sittende bonde'', 51x42 cm, som et studie til ''Haugianerne''.<ref>Arkivverket, ''Adolph Tidemand og Vikøy'', 6.</ref> Han som satt modell var Bård Olafson Mo, lensmann i Vikøy og en ivrig haugianer, noe som er med på å sette verket i en enda tydligere kontekst og trekke det nærmere virkeligheten.&nbsp;
  
 
== Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt  ==
 
== Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt  ==

Revisjonen fra 2. jan. 2014 kl. 08:49

Haugianerne (1852), Adolph Tidemand (1814-1876).
 Olje på lerret, 147x183 cm.
 Replikk av maleriet i Düsseldorf Kunstmuseum fra 1848. Eier: Nasjonalmuseet - Nasjonalgalleriet, Oslo.

Adolph Tidemand, Haugianerne, 1852. Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Motivet i Haugianerne viser en forsamling av kvinner og menn, noen unge og noen er gamle. Et lite barn har også fått plass i forsamlingen. De er samlet til andakt i en røykstue. De er alle kledt i norske folkedrakter. Den omreisende lekpredikanten står på en krakk med bibelen i hendene. Hans sekk og vandrestav ligger til høyre i forgrunnen, sammen med et par sko. I en seng til høyre i mellomgrunnen sitter, halvt ligger en gammel mann. Han er plassert med ryggen til betrakteren. Sentralt i bakgrunnen ser vi en åpen dør som er delvis skjult bak forsamlingen. I midten av røykstua er det mellom gulvplankene en bred flate av steingulv som leder til det åpne ildstedet. Det er høyt under skråtaket og lys kommer inn ovenfra gjennom ljoren. Til høyre i bildet ser vi en ung bunadskledd pike med håret flettet til en krans rundt hodet. Hun sitter fremoverbøyd, og legger hodet i hendene som er foldede. Ved siden av piken sitter det en voksen kvinne med et ettertenksomt og innadvendt uttrykk. Det hvite hodetørklet antyder at hun er gift, kanskje er det pikens mor. En liten gutt lener seg inn til henne mens han sover. Sentralt i maleriet ser vi en alvorstynget, gammel mann i rød, strikket ullvest. Bak ham står det en ung gutt med et våkent og frimodig blikk. Tidemand illustrerer de forskjellige stemninger og livsfaser gjennom disse ansiktsuttrykkene, og bondestanden skildres som verdige og sterke individer.

Formale virkemidler

Bildet er bygget opp i en klassisk trekantkomposisjon, hvor lyset fra ljoren i taket fremhever predikantens plassering litt til høyre for midtaksen. En lineær og klar fremstilling av et alvorstynget øyeblikk fra det norske bondesamfunnet. Bildet har en dybde som gir oss følelsen av å kunne se innover i rommet. Tidemand får fram sterke psykologiske karakteristikker i dette kunstverket. Ansiktsuttrykene viser forskjellige reaksjoner på lekpredikantens andakt. Personene er plassert strategisk opp mot hverandre, som gammel mot ung og kvinne mot mann. Dette skaper en form for dynamikk. Lysvirkningen i Haugianerne gir en guddommelig stemning. Dette fremheves ved hjelp av de mørke ytterkantene i rommet, ikke ulikt effekten i malerier av barokkmalere som Caravaggio (1573-1610)[1]. Tidemand forener i sitt bilde det hverdagslige i genremaleriet med det opphøyde i historiemaleriet.[2] Bildets format bidrar også til at vi her får en blanding av en folkeskildring, genremaleri og historiemaleri som historisk har hatt høyere rang i kunstakademiene.

Kontekst

Verkets tittel Haugianerne viser til den puritanske og alvorstyngede legmannsbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet som var ledet av Hans Nilsen Hauge (1771-1824),[3] en bevegelse som ikke kun handlet om religion, men også om bøndenes økonomiske situasjon.[4] Tross konventikkelplakaten av 1741, som forbød legmenn å arrangere religiøse møter uten sogneprestens samtykke, ble religiøse forsamlinger holdt i private hjem og legpredikanter talte om skriftens ord. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 og en kan derfor ikke se Tidemands verk som en del av et politisk innlegg i en religiøs debatt, men mer som et historisk folkelivsbilde.[5] Selv om haugianerbevegelsen var pietistisk var den også på mange måter frigjørende for bondesamfunnet. Landbruket utviklet seg og flere lærte å lese og skrive. Mange ble politisk interessert og fikk være med å ta avgjørelser gjennom bondepolitikerne på Stortinget og allerede i 1815 ble ikke lenger haugianerforskynnelsen betraktet som farlig.[6] 
Tidemand brukte ofte venner og andre kunstnere som modeller når han malte, noe vi også ser i Haugianerne, hvor en tysk kollega og venn sto modell for predikanten.[7] I 1846 malte Tidemand Sittende bonde, 51x42 cm, som et studie til Haugianerne.[8] Han som satt modell var Bård Olafson Mo, lensmann i Vikøy og en ivrig haugianer, noe som er med på å sette verket i en enda tydligere kontekst og trekke det nærmere virkeligheten. 

Verkets betydning nasjonalt og internasjonalt

Tidemand var elev ved Kunstakademie Düsseldorf da han i 1848 fullførte Haugianerne. Det ble utstilt i Düsseldorf samme år[9], og deretter i Berlin hvor det fikk særdeles gode kritikker[10]. Maleriet var også med på Verdensutstillingen i London i 1862. Städtische Galerie i Düsseldorf kjøpte bildet, og i dag er det Düsseldorfs kunstmuseum Museum Kunstpalast som eier det. Året etter den første utstillingen i Berlin, ble Tidemand tatt opp som medlem og mottar den store gullmedaljen i Berlinerakademiet. I 1852 bestilte Nasjonalgalleriet sin utgave, som er undermalt av Tidemands svenske elev Bengt Nordenberg.[11] Denne versjonen av verket ble vist på Verdensutstillingen i Paris i 1855[12]. Samme år blir Tidemand tildelt æreslegionen og en medalje av første klasse. I 2001 ble enda en utgave som var malt i 1848, testamentert til Nasjonalgalleriet. Det finnes også en versjon fra 1865.  Tidemands Haugianerne er et verk som var viktig i dets samtid. Det inspirerte andre folkelivsskildrere og hadde en positiv innvirkning på både bondestanden og den norske nasjonens identitet. I dag står det som et viktig nasjonalromantisk verk, og som et av de fremste blant de norske folkelivsmaleriene.

Referanser

  1. Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingetida til i dag, 180.
  2. Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 194-195.
  3. Lange, Katalogbeskrivelse i Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande…, 99.
  4. Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 194.
  5. Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 195.
  6. Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 195.
  7. Cappelen Damm, Haugianerne.
  8. Arkivverket, Adolph Tidemand og Vikøy, 6.
  9. Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 193
  10. Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 327
  11. Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 327
  12. Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 193

Bibliografi

Arkivverket, Riksarkivet og Statsarkivene: Adolph Tidemand og Vikøy,

    http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Biblioteket-i-Vikoey/Adolph-Tidemand-og-Vikoey

Askeland, Jan. Adolph Tidemand og hans tid. Aschehoug, 1991.

Cappelen Damm, ”Spenn2. Norsk for studieforbedrende utdanning.” Haugianerne, (September 2007)

    http://spenn2.cappelendamm.no/artikkel/vis.html?tid=266564

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Det Norske Samlaget, 2009.

Dietrichson, Lorentz. Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker. Chr. Tønsbergs Forlag, 1878-79.

Lange, Marit Ingeborg. Katalogbeskrivelse i Der aander en tidrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande…   Nasjonalgalleriet utstillingskatalog Tidemand & Gude. Oslo: Nasjonalgalleriet, 2003

Noss, Aagot. Adolph Tidemand og folk han møtte. Universitetsforlaget, 1981.

Røvig Håberg, Kirsten. Kunst- og kulturhistorie. Yrkesopplæring ans, 1994.

Eksterne lenker

http://www.nasjonalmuseet.no

http://www.smkp.de/en